Dette selskapet vokser raskest i Teknologi-Norge

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er på After Tech i Drammen, en live-innspilling. Og her skal vi snakke om et par strålende temaer. Et av dem er veldig, veldig spennende og viktig teknologi. Og jeg har fått med meg administrerende direktør i teknologiselskapet Pixi AS. Velkommen, Kenneth. Takk skal du ha. Jeg må jo først nevne at en av grunnene til at du står her er fordi at dere har blitt kåret til det raskest voksende teknologiselskapet i Norge. Fantastisk. Det er jo det vi lengter etter. Du hører på alle politikere og alt mulig. Det er det vi vil ha. Du må fortelle kort om hvordan dere endte opp der. Jo, det er en ganske kort reise, en femårig reise. Vi startet Pixi i 2018, egentlig som en spin-off fra Eltec-miljøen, etter at Eltec ble solgt til Delta Elektronisk. Vi startet med i underkant av 20 mennesker, et utviklingsmiljø i Kristiansand, og med noen personer her fra Drammen, Oslo. med mål om å lage verdens beste energilageringssystemer. Så det var utgangspunktet, og vi hadde stor fokus på at vi skulle gå internasjonalt, vi skulle lage de beste produktene, og startet veldig tidlig med internasjonaliseringen med fokus på eksport, så det var ikke et selskap som ble satt opp for å ta det norske markedet. Det var et veldig sterk fokus på at vi skulle ut i verden og lykkes med en god teknologi og gode folk som kan det å utvikle business. Dere hadde med dere gode ressurser som kunne dette dere holdt på med, men det er viktig for meg å avklare energilagring. Jeg tenker på batterier, men dere er jo ikke et batteriselskap. Nei, vi er ikke et batteriselskap, men vi benytter Batterier gir løsningen vår, så vi lager egentlig strømålformer som er bidireksjonelle strømålformer som kan sende energi begge veier fra nettet eller griddet til batterier og fra batterier tilbake til nettet som løser en rekke problemer når vi går fra tradisjonell energiproduksjon til fornybar energiproduksjon. Ja, for dette er jo et sånt tema som vi i hvert fall i TU får mye spørsmål om og sånn. Altså, batterier er jo greit, men hvorfor er det så vanskelig å koble de til strømnettet? Ikke sant? Det er jo bare å ha solceller på tak og batterier i kjelleren, og så er vi i gang. Ja, og det er nok bare en av de applikasjonene som energilagring kan nyttegjøres til. Altså, det er en rekke utfordringer i forhold til hastigheter, frekkensivhet, frekvensstøtte, det som du kaller peak shaving, eller skifte av tiden fra når du produserer energi til når du forbruker energi. Mens energilagring har en rekke sånne bruksområder som løser problemer, og det var det også en annen ting vi fokuserte veldig på, at vi skulle bygge en teknologi og løsninger som faktisk løste problemer og skapte økonomi for våre kunder. Og det har vært større suksessfaktoren i det vi har oppnådd frem til i dag, og hvor vi fortsetter å investere og vokse selskapet på. Men nå er jo foruten å vokse raskt, så er dere også et lønnsomt selskap. Det er vi stolte av å si, ja. Ja, det er absolutt verdt å feire, for det er jo ikke alle disse vekstselskapene som er det. Nei. Men... Jeg er litt redd for hva som skal skje nå. Det er en blanding av ting. Det går to kriger i Europa. I dag kom det melding om at Rek Solar legger ned. Norsk selskap, det er 100 ansatte som må gå. Batterisatsingen i Norge står på spill. Vi leser om freier og litt finansakrobatikk og litt realiteter. IRA i USA som er en støvsuger mot Europa sluker alt over. Klimavålene virker veldig vanskelig å nå. Her hjemme leter vi etter nye oljefelt. Vi har ikke stoppet med det. Industrien flytter ut, og vi har ikke strøm nok til å bygge ny industri hjemme. Ikke får vi fart på bygging av vindkraft, hverken på land eller etter havs. Der er det noe å løpe, men det tar lang tid. Verden ser jo ikke så lys ut, og så skal dere midt oppi dette her vokse. Det var mye skremmende ting du nevnte der. Norge har kanskje ikke alle de beste forutsetningene for et selskap som oss, som vokser raskt og med... med gründere og små aksjonærer som en vesentlig del av den ansatte massen. Så vi er kanskje ikke satt opp helt optimalt i Norge for å støtte selskapet som oss. Nettopp derfor vi setter opp kontorer ute. Vi har tre kontorer her i Norge. Vi har kontor i Tyskland, vi har to kontorer i Australia, vi har kontor i Slovakia, Slovakia, og vi er i gang med å sette opp i India, Singapore, og etter hvert også i Nord-Amerika. Men jeg tror vi lever på den misjonen om at vi skal levere løsninger som støtter opp under både det som politisk sett ønskes drevet frem, det som miljøet krever av verden, eller av menneskeheten, og I den sammenhengen så er vi, jeg mye mener at vi er i riktig posisjon til å ta markedet. Til tross for at det er utfordringer for en rekke selskaper, så ser vi faktisk en rekke positive trender innenfor de feltene hvor vi ønsker å levere produkter og løsninger. Men du har jo selv bodd i Asia i mange år, så du kan jo dette markedet, men jeg tenker på når en liten bedrift skal ut og internasjonalisere. Jeg leste meg litt opp her før sendingen at et par år siden dere gikk inn i Australia. Australia, det er ikke Sverige. Var det tilfeldig, eller hva skjedde? Nei, dette har jo litt med historien til gründermiljøet i Pixi. Vi hadde jo et ekstremt godt nettverk med personer som vi hadde tillit til, og som hadde tillit til at det vi gjorde var gjennomførbart. Det er ekstremt viktig, så vi kunne rekruttere personer og få personer ombord i Australia, i andre land, som gjorde at vi tok ned veldig risikoen med å gå inn i landene. Vi fikk veldig rask god feedback på hvilke applikasjoner og produkter som ville være god match for nettopp de applikasjonene som var relevante for de markedene. Og det har på en måte gjort det veldig raskt for oss å komme i profitable business da. Det er kanskje det unike nå. Jeg tenker også på Australia, da tenker jeg på det ligger en by der, og så skal du 50 meter ut av byen, og så er det Outback. Ja. Men at det kanskje ikke er så mye strømkabler og utbygg, har det noen poeng? Er det et poeng der også? Ja, det er et poeng, og også at de har et nett. som er ganske utfordrende i forhold til både dette med bushfires. De ønsker å desentralisere distribusjonen. De ønsker egentlig ikke å ha kabler som går. Det er dyrt å vilikeholde, og det er risiko for brann. Så veldig mye av tingene. De ønsker å bygge mikrogrid veldig nær der forbrukeren sitter, og det er det unike med Pixi. Vi har modulære, skalerbare systemer, så vi bygger ikke dette som du hører veldig... veldig mye om store, sentraliserte energilagringssystemer. Vi bygger ting som kan passe inn langs gata, opp i en telekomast, opp i en strømmast. Så du snakker om et boretslag eller en bedrift på det nivået? Ja, vi skal lede helt fra hjemme, det dere kan ha hjemme i huset, fra typisk 10 kW, men opp til mange megawatt avstyr. men basert på det samme produktet, samme byggekloss, varer mange av dem enten sammen på samme sted, eller distribuert, installert i et større område. Jeg har hørt nys om at nå kommer også en løsning for hjemmebruk. Det er riktig. Altså, vi har jo sett denne et annet selskap som har en sånn Tesla Wall, hvor det er batterier som skal henge på veggen, og dette var jo... Og det er det samme, det er faktisk Pixie Home som vi kaller det da. Det er et konkurrerende produkt til Teslas Powerwall. Vi mener at vi har en bedre løsning, mer eskalerbar løsning, og en mer integrert løsning som dekker flere av behovene som ligger i huset. Men betyr dette at jeg også kan ha et sånt anlegg hos meg, en Pixie Home, og så kan jeg fylle på batteriene når strømmene er billige, og I Norge, hvis du tar Norge-caset, så er det kanskje ting, men i andre land så er det andre tjenester. Sol er på en måte en øke selvforbruk av sol som du har på taket, men det er også frekvenstjenester du kan delta i. I Sverige, Danmark, så er det et marked for å delta for å stabilisere frekvensen. De har skrudda atomkraft, de har skrudda kullkraftverk, og de har flyttet seg. Nå har de ikke gass heller i alle landene, så da krever det veldig mye tilgjengelig effekt. En forsikring for hvis det er en dipp i energiproduksjonen som påvirker frekvensen. Frekvensen er en målbar enhet på om du har balanse mellom produksjon og forbruk, som må balanseres hele tiden, innenfor millisekunder, og der er vi gode. Så det blir en slags kollektivt ansvar som kollektivet tjener på? Helt riktig. Så Så det kan gå helt fra hjem til community til nettverk. Men altså... Nå er det batterier som gjelder. Er det andre energilagringssystemer dere fordeler at dette kan brukes på, eller er batterier det mest opplagte? Nei, altså batterier er det vi bruker for å lagre mellomlagre-energin, og det er der vår teknologi er best og mest unik. Men vi ser jo på en rekke teknologier innenfor batterier. Det kommer solid state, det kommer sodiumbatterier, det kommer... mer miljøvennlige batterier. Vi har i Norge Beyonder som lager batterier som kan lades og utlades veldig raskt, og nyttiggjøre seg disse teknologiene i forskjellige applikasjoner er veldig viktig. Nå har vi jo en litt sånn batterikris i Norge ut fra at disse batterifabrikkene har brukt mye penger og fått mye offentlig støtte, og så bygges i hvert fall Freier i USA i stedet med Men dette er jo viktig å fortelle lytterne at det er jo ikke et tegn på at man ikke kommer til å trenge batterier. Nei, absolutt ikke. Det er litt krise her hjemme. Nei, nei, nei. Hvordan ser markedet ut? Det er enorm vekst innenfor batteribasert både lagring, men også elektrifisering av transportsektoren. Jeg hadde et møte med et stort lastebil. her tidligere i uka, og de sier at de skal kun selge elektriske lastebiler innen 2035. Så å tro at transportsektoren ikke kommer til å gå elektrisk, da er det ganske naivt, tror jeg. Ja, så de tunge kjøretøyene. Ja, så vi har jo flere podcaster i vårt portfølje hvor vi snakker om elektrisk luftfart. Ja, det skjer jo faktisk. Ja. Selv om det styrte ut et fly i Arndalsuka for noen år siden, som var elektrisk, så kommer det til å skje. Jeg må jo spørre deg da, med denne veksten dere opplever, hva er det dere har lykkes spesielt godt med, tenker du, i å få et selskap som topper vekstlistene i et lite land som Norge? Hva er kjernen i det? Jeg tror som jeg sa tidligere at vi begynte med et team som hadde både en historie sammen, altså en kollektiv erfaring på mange ti år innen Povre Elektronikk, med utgangspunkt fra Drammen, og tok de pluss et internasjonalt nettverk og satt en strategi som var veldig klar på produktperformance og internasjonalisering eksport. Og så hadde vi i tillegg en ting på supply chain. Vi bygger ikke egne fabrikker. Det er outsourcet til fabrikker som bygger profesjonelt og som kan skalere. Så vi hadde riktig kostbildet og riktig supply chain for skalering fra dag 1. Litt som Apple det da. Litt som Apple. De bruker Foxconn og vi bruker et selskap som heter VTEC for eksempel. Men det gjorde at vi kunne fokusere på det som var vår business. uten risiko for at vi ikke greide å skalere når vi vokste, eller at vi tok investeringer som andre har gjort og ikke greide å nyttegjøre seg de investeringene. Så det tror jeg var en vesentlig suksessfaktor for oss. Men det høres jo ut som dere har en slags hemmelig oppskrift Altså har noe beskyttet patenter, eller det gjør noe veldig smart? Ja, vi gjør noe veldig smart. De gutta som utvikler disse produktene, de er utrolig smarte. Vi har ingen patenter, helt bevisst, for å unngå risikoen for å fortelle om hva vi har gjort og hvordan vi har gjort det. Så det har vært en bevisst strategi å ikke ha patenter for å unngå nettopp kopiering. Jeg kan jo ingenting om de boksene dere lager, men jeg har en elbil, og den blir stadig oppdatert med programvare. Hvor stor er programvareandelen i produktet dere har? På utvikling er ca. 50% av personene engasjert, eller mer enn 50% engasjert innenfor softwareutvikling, inni boksen, men også på kontrollsystemet for cloud og alt som på en måte skal integrere mot vårt eget system, eller mot kundenes kontrollsystem. Så må vi komme til det som jeg opptaget, som jeg ikke visste meg innrømme, men jeg googlet det jo. Tesla er jo et selskap som har oppkalt etter et... Et geni, ja. Men det er også pixi? Det er riktig. Så Hippolyte Pixotope heter han som vi fant navnet fra. Og han var en maskiningeniør fra Frankrike som lagde den første AC-generatoren. Han lagde den første AC-generatoren, og det var liksom alle de andre kjente navnene var tatt. Så vi endte opp med Pixi, som er et morsomt og fint navn i den sammen. Jeg fikk et spørsmål inn her fra lytterne som sitter i lokalet her, om hva med gjenbruk av elbilbatterier. Er det noe som går inn i verdikjeden hos dere? Ikke i dag. Det selskapet jeg nevnte i stad laste Lastebilselskapet er en ting de ønsker å utforske sammen med oss. Men per i dag gjør vi ikke det, for vi opererer på en litt annen spenning, 48 volt, kontra disse store bilbatteriene som er 400, 600, 800 volt. Per i dag gjør vi ikke det. Men det er et potensial i det. Men nå sto jeg akkurat på Oslo S i dag og så et av svensk jernvegen som hadde en minivogn med tydeligvis en generator eller en powerpack. Jeg har ikke sett det før. Dere kan også bruke som bor i den type ferietøy. Absolutt. Men per i dag er ikke det et fokusområde? Men vi kunne vært den som ladet en sånn infrastruktur. Når kommer hjemmeløsningen? Vi launcher nå egentlig i desember, men tilgjengelig i markedet i starten av neste år. Australia først, eller? Nei, Sverige er faktisk først. Sverige er først? Sverige er først, ja. Og det er på grunn av det frekvensmarkedet som jeg sier, som er utrolig attraktivt i Sverige og Danmark for øyeblikket. Du, avslutningsvis så må jeg jo stille deg spørsmålet. Jeg begynte kanskje med en litt sånn grim innledning, men hva ser du nå, Kenneth, i krisalkula? Både for... selskapet du leder, og for dette markedet og elektrifiseringen? Markedet, å begynne med det, det ser vi ekstremt stor vekst i, både her her i Europa, men også i andre deler av verden. Så vi er veldig positive til at vi skal kunne fortsette veksten. Vi har mål om å etablere oss i alle disse vitale markedene innenfor disse satsningsområdene som vi har. Det er innenfor elbilading, det er det som vi kaller commercial industrial, det er industribygg med sol for eksempel, og det er også innen dette frekvensmarkedet, og fixiholm for residentialmarkedet. Så vi får la På lang sikt har vi et mål om å kunne ha årlig vekst som overstiger 40 prosent. Ja, det er enestående. Helt avslutningsvis må jeg bare stille deg noe jeg er veldig nysgjerrig på, som ikke egentlig hører hjemme, men har Sindre Finnes forsøkt å kjøpe aksjeselskapet? Ikke enda. Takk til Kenneth Bovald, Pixie, og lykke til videre. Takk for det.