8/23/2018

Episode 138 - Zivid lager øyne til robotene

Teknisk sett-podcasten fokuserer på selskapet Zivid som lager 3D-kameraer for roboter. Selskapet er basert på Sintefs forskning og tilbyr syn til roboter, noe som gjør dem mer fleksible og effektive. Zivid har et unikt produkt som er raskt, nøyaktig og tilbyr farger, og de er i ferd med å bli en stor aktør i robotmarkedet. De har allerede kunder i Europa og USA og planlegger å selge 100 kameraer i år.

00:00

I denne podcasten diskuteres innovasjon innen robotteknologi, inkludert et nytt 3D-kamera for samarbeidende roboter.

09:56

Selskapet fokuserer på innovasjon innen robotteknologi og kunstig intelligens, med betydelig vekst og økende etterspørsel i Europa og USA.

Transkript

Teknisk sett

Ja, det er det. Vi får kanskje litt indien sommer da. Det er jo fortsatt bra. Jeg har jo egentlig fått min dose med termisk opplevelse i år. Ja, du har det? Ja, det ble mye svettig. Fikk vannet i Oslofjorden oppleve deg? Det gjorde det, absolutt. Det var jo fantastisk. Det er jo fint å komme med seg nå. Ved utløpet av glomma for seg. Der ja. Men...

En av kjennetegnene når sommeren er på hell og vi går inn mot høst, er jo denne vindlige Arndalsuka. Ja, ja.

Der var jeg et par dager. Der var du. Jeg satt hjemme og skrev om den. Ja, du gjorde det. Men jeg må jo si at det er spennende. Det er mye teknologi der. Ja, det er det. Blant alle de andre overtone. Veldig mye spennende for oss der, og det kommer vi tilbake til også faktisk. Men i år var det et bra sammenfall, for du hadde jo identifisert et selskap

som vi skulle snakke med på den podcasten. Ja, det var veldig pussy. Og som det viste seg, fikk altså forskningsrådets innovasjonspris der. Uten at jeg tipset for sistående. Fortell det er fantastisk. Ja, det er altså et selskap som springer ut fra min gamle arbeidsplass for MØS under 21 år siden. Ja. Sintep.

hvor de har hatt fokus på blant annet industrirobotter og maskinsyn i veldig, veldig mange år. Og for tre år siden så sprang selskapet Sibid ut og laget et helt spesielt, ja, skal vi ikke ha det, kunstig øye da, beregnet på robotter. Og det var vel det, det er vel snart tre år siden vi møtte dem først gang. Og nå har de blitt... Nå ble det en innovasjonspris. Nå ble det en innovasjonspris, og de har blitt veldig store.

Det er jo et godt eksempel på at det rører seg i norsk teknologiutvikling og industri, og det er ikke verdt. Ja, jeg synes dette er et veldig godt eksempel, faktisk. Nå har vi allerede gitt mye skryt til denne satsingen. Det må jo glede deg, Aril Ulfeng. Takk for det. Du er teknisk sjef eller leder for produktutvikling i Sivid. Det stemmer. Og, Rikard, vi må bare hive inn før han får snakke mer, at Aril kom jo da fra Tannberg slash Sisko og

videokonferanse siden? Ja, og før det for projektormiljøet i ferie. Nettopp sånn at her har vi jo anestendene til... Du koker den nye suppa på mye av det gamle fantastiske stoffet som har foregått i Industrien Norge.

Men Arild, nå sitter du med dette produktet foran deg, og det ser jo ut som hodet på en hovedfigur i en Spielberg-film. Fortell litt hva dette produktet er og gjør. Dette produktet er jo et 3D-kamera, ment for roboter. Så enkelt forklart tilbyr vi da synet til roboter.

Det vi ser er at det er et stort skift i robotmarkedet i dag. Det er at man går fra industrielle roboter til disse såkalte kollaborative robots. Forskjellen er at fra industrielle roboter er de store, dyre og ikke så fleksible.

Kollaborative robot er mindre, fleksible og billigere. Kollaborativt blir det samarbeidende roboter? Samarbeidende mennesker, ja. Det gjør at det ikke bare er de store bilselskapene som har muligheten for å automatisere. Det er også de små bedriftene som ikke har så mye kapital.

Og som også har mindre produsjonsserier som trenger hyppigere omstilling. Men det du snakker om av disse store industrirobotene er jo også det dere tidligere har kalt blinde roboter. Og nå tilbyr dere syn til robotene. Ja, det stemmer. Og...

Og Rikard, dette er jo da de store robotene vi har sett med sånn innhegning og warning don't. Ja, ja, de står gjerne i bur. Og kommer de til bur når det går, så ser ikke roboten deg. Nå er det jo ikke derfor dere har utviklet syn til roboten at den skal se mennesker. Nei.

Så roboter trenger også å se, for de gjør operasjoner som plukking av deler og inspisering av deler. For at ting skal gå fort og for at ting skal være nøyaktig, så trenger roboten også syn.

Så det vi tilbyr er et produkt som både er raskt og har god nøyaktighet, i tillegg til farger. Det er ganske unikt i markedet. Så dette er en nyvinning i segmentet? Det er ikke sånn at dere hadde konkurrenter som dere satte dere opp mot? Her er det egentlig en nyutviklet nisje i robotmarkedet?

Det finnes jo konkurrenter selvfølgelig innenfor 3D Vision, men det er ingen som har den kombinasjonen av det å ta hurtige bilder og nøyaktigheten og i tillegg tilby farger. Så det er unikt. Jeg har også skjønt at det vi snakker om her med synsrekkevidde er en type meters avstand.

Dette produktet har fleksibilitet, så den kan ha en avstand fra rundt en halv meter og faktisk helt opp til to og en halv meter. Og Rikard, du har vært ute og besøkt mange bedrifter som kanskje kan ha nytte av dette her. Hvilke eksempler er det egentlig de kan bruke? Veldig mange bedrifter i dag som er automatisert med roboter vil jo ha nytte av dette her.

du innfører en helt ny sans til roboten. Det er ikke bare programmeringen lenger. Kan roboten orientere seg i landskapet? Ja. Den kan håndtere unøyaktighet på en helt annen måte enn før. For du sa at du åpnet markedet utover roboter. Ja, ikke sant? Ned i dette plukk- og sorteressegmentet. Der brukes det jo veldig mye menneskelige operatører i dag, og det gjør jo at norsk

Norske leverantører sliter med høy arbeidskostnaderikset. Og det er jo akkurat de jobbene som er morsomt heller da, å stå og plukke i kasset. Nei, det skjønner jeg jo, men dette er da et... er med på å åpne muligheten for de litt mindre bedriftene til å kunne ta i bruk robotteknikk også. Mindre funksjonsbedrifter og de som plukker fra lager. Senker kostnadene der. For...

- Arjen, det er vel også slik at dette produktet kunne for eksempel også gått inn i produksjonslinja på Tesla Model 3 for å få fart på den? - Ja, absolutt. Det produktet her hadde vært ideelt for å få automatisert prosesser hos Tesla. Absolutt. - Hører du Elon Musk? Bare å komme til Norge. Han må jo få fart på dette hvis det skal gå bra. - Han er jo storrører.

Vi må jo litt inn på hvordan det virker også. Det er jo et veldig spesielt kamera. Det er jo ikke bare å ta et webkamera og limme på roboten. Det er vel to kameraer, er det ikke det? Ja, det er vel egentlig ett kamera, er det ikke det? Ja, dette her er jo basert på en teknologi som heter strukturert lys. Ja.

Det betyr at det er faktisk en projektor, det vi kaller for "optisk engine", som sitter i det her. Og så sitter det et kamera som er vinklet mot "engine". Projektoren produserer et x-antal mønster av forskjellig art. Kamera og projektor er kalibrert til hverandre mot en plan flate.

Når mønstret treffer noe, som man skal ta et 3D-bilde av, vil mønstret avbøyes. Hvor mye det avbøyes vil kameraet kunne se. Utifra det kan man lage en 3D-modell.

Det ser jo ut som et diskotek når du holder på. Ja, det er veldig... Det er jo strobe lights. Det er lys og det blinker, og det er ganske kult på messer. Det fanger ganske mye oppmerksomhet, og det gjør det. Det er veldig gøy. Hva snakker vi om hastighet og oppløsning og sånn her? Dette her har en reaktighet på 0,1 millimeter. Det er jo sånn diameteren på et hårstrå.

I tillegg kan vi gjøre dette ti ganger i sekunde, så det har ti 3D punktskyer i sekunde. I tillegg har vi også muligheten for å identifisere forskjell på farger.

- Som jeg har skjønt det, innenfor robotteknologien, i segmentet her, så snakker vi om noen dimensjoner. Det er armen på roboten, det er gripesystemet, og det er kunstig intelligens og syn. I hvert fall noen som ... - Det er utviklingsakser, ja. - Ja. Fordi dette må også ligge nærliggende og koble til kunstig intelligens og stor data bibliotek og den type ting.

Ja, det vi har her i dag er en ekstremt bra sensor og syn. Men for sluttkunden ønsker man en løsning. Det å tilby et verktøysett med tanke på ny funksjonalitet i forhold til vision.

Da tilbyr øynene til roboten i dag, og det å ta et større eierskap til hjernen, og gjøre kameraene mer smartere, det er noe vi satser på. Det er viktig. Det er en retning vi går i. - Det er viktig. Dere jobber i dette markedet som har mange leverandører, og dere er en partner med mange.

Og er det nå sånn at bransjen har begynt å bli oppmerksom på dere? Ikke bare Sintefa-prisutdelingen? Nei, vi har jo begynt å få ganske bra respons i Europa, og nå er det sånn at aktører begynner å komme til oss fordi de hører om oss gjennom andre, og det er ganske gøy.

Så vi har ganske mange kunder i Europa allerede, og så har vi begynt å få bra fotveste i USA også. Og vi snakker ganske om...

globale aktører innen automatisering i industrien og logistikkbransjen. - Jeg synes det er verdt å nevne at det er ikke mer enn tre år siden selskapet ble stiftet av to grunner, og så fikk de med seg Ariel som kom fra Sandberg og følte et projektormiljø i Fredrikstad.

og nå i år blir de ca. 30 stykker. Det er formidabel vekst altså. Det er jo sånne ting vi trenger i Norge. Og de har vel, eller dere har vel til og med vært innom Startup Lab? Det har vi. Vi har satt i Startup Lab i 2,5 år. Ja, det er jo også en av våre hyppige gjester, Odd-Rikard. Og igjen, du var inne på at dette miljøet i Fredriksdag er jo også fascinerende. Ja, veldig fascinerende.

Det har jeg fulgt hele tiden. Det er ikke bare en plankeby. Det er en lysende by. De har laget så mye morsomt på projektors sida. Derfor har ledet selv den virkelig gode utviklingen i verden selv i dag. Og de popper jo opp nye bedrifter hele tiden. Men dette produktet, Ariel, er foreløpig produsert i utlandet?

Ja, det er det vi kaller for sub-assembly i Asia. Så er det produkter satt sammen i Latvia. Men så er det som er en viktig steg i produksjonsprosessen, kalibrering av kamera. Og det gjøres på Nydalen, i Nydalen. Akkurat. Nå har dere flyttet til Nydalen. Dere er i ferd med å bli snart 30 ansatte.

Jeg vet ikke hva du kan fortelle om annet utviklingsmessig, men jeg har skjønt at dere har et mål om å selge 100 av disse kameraene i år, eller sensorene. Det er et mål vi har, og så er vi ganske konfidensige i forhold til potensialet i markedet. Men det vi ser er at ting tar jo tid. Våre kunder skal...

utvikle en totalløsning og kvalifisere produktene. Vi ser at det tar tid, men vi er ganske komfortable på at markedspotensialet er ganske stort. Det er vel en S-kurve dere er inne på. Da er det helt i starten, og da er det hundretals, og så øker det vel på med null eller to, tenker jeg, i løpet av noen år. Ja.

Det er utrolig spennende, og vi får jo bare gratulere med prisen nok en gang, og så ønsker dere lykke til, og så kan vi lovholde Rikard at her skal vi sjekke ut disse sensorene igjen. Kanskje det er en sensor som er kjapp nok og har gått til tallnivå til å se forskjell på deg og meg også.

Det vil jeg tro. Nei, men gratulerer igjen, Ariel Ulfeng, og takk for at du kom innom. Takk for det. Så høres vi igjen.

Nævnt i episoden

Zivid

Et norsk selskap som utvikler 3D-kameraer for roboter, basert på Sintefs forskning.

Sintef

Et norsk forskningsinstitutt som har utviklet teknologien bak Zivids 3D-kameraer.

Innovasjonsprisen

En pris som Zivid vant, som viser selskapets innovasjon og potensiale.

industriroboter

Store, dyre og lite fleksible roboter som brukes i industrien.

Kollaborative roboter

Mindre, mer fleksible og billigere roboter som kan samarbeide med mennesker.

Tesla Model 3

En elbilmodell fra Tesla som Zivids teknologi kan brukes på for å automatisere produksjonsprosessen.

Elon Musk

Sjefen for Tesla, som kan ha nytte av Zivids teknologi.

Strukturert lys

En teknologi som brukes i Zivids 3D-kameraer for å lage 3D-bilder.

Startup Lab

En inkubator for startups, der Zivid har vært en del av.

Nydalen

Et område i Oslo hvor Zivid har sitt hovedkontor.

Asia

Et kontinent hvor deler av Zivids produkter blir produsert.

Latvia

Et land hvor Zivids produkter blir satt sammen.

S-kurve

En kurve som viser vekstpotensialet til et produkt eller et selskap.

Fredrikstad

En by i Norge hvor Zivids ansatte har bakgrunn fra.

Tannberg

Et selskap som Zivids tekniske sjef, Arild Ulfeng, tidligere jobbet i.

Sisko

Et selskap som Zivids tekniske sjef, Arild Ulfeng, tidligere jobbet i.

Ferie

Et selskap som Zivids tekniske sjef, Arild Ulfeng, tidligere jobbet i.

Spielberg

En kjent regissør, som Zivids produkt kan minne om en figur fra en film av.

3D Vision

Et marked for 3D-kameraer, der Zivid konkurrerer.

Europa

Et kontinent hvor Zivid har mange kunder.

USA

Et land hvor Zivid har begynt å få fotfeste.

Norske leverandører

Norske selskaper som leverer produkter eller tjenester.

Tesla

Et amerikansk selskap som produserer elbiler.

Arjen

En person som deltar i podcasten.

Odd-Rikard

En person som deltar i podcasten.

Rikard

En person som deltar i podcasten.

Arild Ulfeng

Teknisk sjef eller leder for produktutvikling i Zivid.

Teknisk sett

Podcasten som intervjuet Zivids tekniske sjef.

Deltagere

Host

Odd-Rikard

Guest

Arild Ulfeng

Host

Rikard

Lignende

11/15/2021

Teknisk sett

Episode 395 – Star Wars i laksemerdene

Intervju med John Arne Breivik i Stingray Marine Solutions, som bruker laser for å drepe lakselus.

Se mer

1/13/2022

Teknisk sett

Episode 406 – Årets CES-messe var et tynnere forbrukershow

Vi har vært på teknologi- og elektronikkmessen CES i Las Vegas.

Se mer

11/10/2016

Teknisk sett

Episode 43 - Slik fungerer Odd Richards falkeblikk

Hvordan kan teknologien hjelpe deg å få bedre syn? Mange tar laseroperasjoner, men etter 40-årsalderen kan det være andre metoder som blir mer aktuelle. Da begynner selve linsene å bli for stive til å fokusere skikkelig. For ett år siden tok Odd Richard beslutningen om å bytte ut linsene i øyet sitt, etter å ha kjøpt hundrevis av lesebriller de siste årene. I prinsippet er dette det samme som en grå stær-operasjon, men linsene er mer avanserte. I ukens podcast forteller han om erfaringene etter linsebyttet. Og hvordan ser framtiden ut for synsteknologien, kan også førerhunden bli arbeidsledig?

Se mer

10/19/2017

Teknisk sett

Episode 92 - Norwegian Technology Awards

Årets kandidater til Norwegian Technology Award 2017 spenner fra avansert helseteknologi, grøftefri vannrørkoblinger til laserlys, induksjonslading og autonomi. Jan. M. Moberg, Odd Richard Valmot og Tore Stensvold går gjennom årets finalister i denne spesialepisoden: * Wärtsilä og fem partnere har utviklet systemet for induksjonslading * Stingray Marine Solutions står bak laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus uten å skade fisken * Yara og Kongsberg Maritime er i gang med å lage verdens første autonome, elektriske containerskip * Teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning er utviklet av de tre selskapene Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring * Thermo Fisher bruker bittesmå kuler for å avsløre uløste kreftgåter med elektronikk, kjemi og biologi. Kandidatene er presentert på våre nettsider. Nå kan leserne gi sine råd til juryen og stemme på sin favoritt fram til 31. oktober. Vinneren presenteres 20. november.

Se mer

9/27/2018

Teknisk sett

Episode 147 - Norske robotdroner i luft og vann

Historien om Maritime Robotics er et lite industrieventyr. Fra en sped begynnelse i 2005 har selskapet bygget opp en portefølje av ubemannede farkoster for datainnhenting både i luften og på havet. Nå omsetter de for nesten 25 millioner kroner, og markedet vokser raskt. De ulike plattformene kan bære en rekke ulike sensorer. Noen har elmotor, noen er fossildrevne og noen henter fremdrift og strøm fra bølger og sol. Vi snakker med styreformannen i selskapet, Geir Olav Kjøsnes, som vi traff på Arctic Drone Event i Longyearbyen.

Se mer

11/13/2018

Teknisk sett

Episode 155 - MovieMask klipper hull i maska og tilbyr superbillig AR

To smarte sivilingeniørstudenter fra NTNU fikk en glup idé, og startet bedriften MovieMask. Nå er de seks ansatte i Forskningsparken i Oslo og har solgt 12 000 filmmasker. Den opprinnelige ideen var å lage en maske til mobilen, og la brukerne se innhold på det som via den unike optikken så ut som en 100 tommers TV. Mens andre gikk for VR i 3D, mente de at potensialet i 2D med dagens høyoppløste mobiler ikke var utnyttet. Nå slipper de en ny utgave av masken. Denne gangen med hull i. I tillegg får man noen enkle pappfigurer og en pappterning. Ideen er selvfølgelig å utnytte mobilen til å vise AR. Så enkelt kan det gjøres. Vi sitter i studio og lar oss imponere. En terning foran mobilens kamera og vips er man et hjerte gjengitt som en 3D-representasjon. Vi snakker med medgründer Harald Mannheim og NTNU-student og AR-utvikler Maria Nylund om de nye mulighetene som superbillig AR tilbyr.

Se mer

1/17/2019

Teknisk sett

Episode 172 - Disruptive Technologies

For to år siden hadde selskapet Disruptive Technologies en ferdig utviklet sensorplattform. Mindre, og med mye lenger batterilevetid enn noen andre i verden. Den skulle bare produseres først. I enorme antall. Det var enklere tenkt enn gjort. Etter ytterligere to år kom produksjonen i gang. Det har vært en tøff reise og en særdeles bratt lærekurve. Nå er volumproduksjonen straks klar, og verden skal erobres med et produkt ingen andre kan konkurrere med ennå. I dag snakker vi med gründer i Disruptive Technologies, Erik Fossum Færevåg.

Se mer

1/22/2019

Teknisk sett

Episode 173 - Finner opp hjulet på nytt

Ingen kan si hvor gammelt hjulet er, men Atle Timenes og hans medgründer har funnet opp en ny variant. Det begynte med en ide om hvordan de kunne kombinere ideen om en kulepenn med et behov for å flytte gjenstander. Et lite løft, så kommer det ut et hjul i hvert hjørne på eksempelvis et bord eller en stol. Så skal det bare et lite løft til, så klikker hjulene tilbake. Det er et produkt i dag. Men wheel.me har tenkt videre. De vil gjøre stoler, bord, sykehussenger og vegger autonome og talestyrte. Sykehussenger kan ta seg fram selv og vegger kan dele inn møterom på et blunk. For ikke å snakke om når 500 stoler i et konferanserom skal flyttes. Vi snakker med Atle Timenes i Wheel.me om det nye norske hjulet, og den autonome fremtiden til tingene rundt oss.

Se mer

Loader