Norges «ukjente» sol-gigant åpner giga-prosjekt i Egypt
Podkasten Teknisk Sett tar for seg Scatec, det norske selskapet som er markedsledende på solkraft i Egypt og Sør-Afrika. Konserndirektør Anja Sæteren forteller om giga-prosjekter som Obelisk og Energy Valley, batterilagring, grønn ammoniakk og kritikk av EUs krav om europeisk innhold i solcelleprosjekter.
00:19
Skatec leder an innen solenergi med stor vekst på fem kontinenter, spesielt i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
06:29
I denne episoden diskuteres betydningen av store sol- og batteriprosjekter i Egypt for avkarbonisering og eksport til Europa.
15:08
Vi må utnytte vår konkurransekraft i fornybar energi for å unngå å miste markedsposisjon til Kina.
Transkript
Nævnt i episoden
Scatec
Norsk multitech-energiselskap, tidligere Scatec Solar, markedsledende på solkraft i Egypt og Sør-Afrika. Hovedtema i episoden.
Anja Sæteren
Konserndirektør for myndighetskontakt og finans i Scatec, gjest i episoden.
Egypt
Nøkkelmarked for Scatec, med store prosjekter som Obelisk og Energy Valley og kunder som Egypt Alum.
Obelisk
Scatecs største hybridanlegg i Egypt: 1,1 GW sol og 200 MW batteri, kostnad 590 millioner dollar.
Energy Valley
Flaggskipprosjekt i Egypt med 1,9 GW sol og 3,9 GW batterier, leverer strøm døgnet rundt.
Sør-Afrika
Fokusmarked der Scatec er markedsledende og tester ren batterilagring.
Alf Bjørseth
Gründeren av Scatec, omtalt som solenergi- og rekke-grunder.
EU
Kritiseres for krav om europeisk innhold i fornybare prosjekter, som anses å skade europeisk konkurransekraft.
Kina
Oversvømte markedet med billige solpaneler; risiko for at nye markeder blir avhengige av kinesisk teknologi.
Norad
Norsk utviklingsbyrå som samarbeider med Scatec om risikoreduksjon i prosjekter.
Norfund
Norsk investeringsfond for utviklingsland, partner i Scatecs prosjekter.
Egypt Alum
Egypts største strømforbruker og aluminiumsprodusent, kunde av Scatec for dekarbonisering.
Eskom
Den statlige strømkjøperen i Sør-Afrika.
REC
Norsk solcelleprodusent som gikk konkurs etter kinesisk konkurranse.
Delta
Fagforening, sponsor i starten av episoden.
Brasil
Nytt fokusmarked for Scatec, særlig batterilagring.
Filippinene
Nytt fokusmarked for Scatec, særlig batterilagring.
Romania
Nytt europeisk marked Scatec har gått inn i med differansekontrakter.
Teknisk Ukeblad Media
Utgiver av podkasten Teknisk Sett.
Fertiglobe
Gjødselprodusent i Egypt med strømavtale med Scatec.
Deltagere
host
Ellen Wiseth
guest
Anja Sæteren
Sponsorer
Delta
Point
Obelisk-anlegget bidrar med dobbelt så mye klimaeffekt som elektrifiseringen av Melkøya, til halvparten av prisen.
Slående sammenligning som setter internasjonal solskala opp mot norsk industripolitikk.
EU har sovet i timen i mange år, mens Kina har jobbet med å ta markedsandelene.
Kritisk vurdering av europeisk industripolitikk fra en norsk bransjeleder.
Det er mer effektivt å bruke bistandsmidler tidlig i prosjektutviklingsfasen når risikoen er høyest, fordi det utløser store private investeringer.
Argument for hvordan Norad og Norfund kan fungere som katalysator for kommersielle prosjekter.
Fornybar energi er et bedre valg fra et energisikkerhetsperspektiv fordi det er mindre sårbart for geopolitiske og prissjokk.
Møter det norske narrativet om at energisikkerhet betyr mer fossil utbygging.
Vi kan bygge båten mens du seiler den – utvikle og bygge prosjekter parallelt.
Beskriver Skateks integrerte utviklingsmodell.
Påstande
Et av Norges største kraftselskap har ikke et eneste kraftverk i Norge, men er markedsledende på solkraftverk i Egypt og Sør-Afrika.
Om Skatek i podkastens intro.
Skatek har per i dag 6,2 gigawatt i energiproduksjon i drift eller under bygging, og 1,4 gigawatt i energilagringskapasitet i drift eller under bygging på tvers av fem kontinenter.
Oppgitt av Anja Sæteren.
Med backlog vil Skateks portefølje vokse til 12,3 gigawatt i energiproduksjon og 6,8 gigawatt i energilagring.
Energilagring utgjør en femdobling av dagens nivå.
Et stort norsk vannkraftverk er kanskje på 0,8 gigawatt.
Referanse for sammenligning.
Skatek ble grunnlagt av Alf Bjørseth.
Solenergigründer; selskapet er i dag til stede på fire kontinenter.
Skatek har fire fokusmarkeder: Egypt, Sør-Afrika, Filippinene og Brasil.
Selskapet er markedsledende i Egypt og Sør-Afrika.
Obelisk-prosjektet i Egypt er Skateks største hybridanlegg hittil: 1,1 gigawatt sol og 200 megawatt batterier, med levering i 16,5 timer i døgnet gjennom en 25-årig PPA.
Kostnad: 590 millioner dollar.
Obelisk skal redusere CO2-utslipp med 1,4 millioner tonn årlig.
Oppgitt i pressemelding/prosjektbeskrivelse.
Energy Valley-prosjektet i Egypt består av 1,9 gigawatt sol og 3,9 gigawatt batterier og skal redusere Egypts utgifter på elektrisitet med rundt 150 millioner dollar hvert år.
Leverer strøm 24 timer i døgnet.
Egypt Alam er den største brukeren av elektrisitet i Egypt og produserer aluminium.
Skatek har direkte avtaler for å avkarbonisere produksjonen.
Skatek bygde sitt første hybride sol- og batterianlegg i Sør-Afrika i 2023, det største i Afrika på den tiden.
Modellen ble standardisert og replisert i senere prosjekter.
Obelisk ble bygget på 23 måneder fra start til slutt.
Beskrevet som rekordtid.
Det største solkraftverket i Norge er 7,7 megawatt stort.
Brukt som skala-sammenligning mot gigawattprosjektene.
Kina oversvømte solmarkedet med billige paneler, og REC og andre norske solcelleprodusenter gikk konkurs.
Samtidig gikk det bra for Skatek som innkjøper av panel.
EU kommer med krav til bruk av europeisk innhold på tvers av fornybar energiteknologier, inkludert i prosjekter utenfor Europa med europeisk finansiering.
Skatek uttrykker bekymring for at dette reduserer europeisk konkurranseevne i vekstmarkeder.
Egypt har opplevd loadshedding for første gang, altså perioder uten tilgang på strøm, knyttet til energikrise i Europa og fossilimport.
Sammenlignes med den kjente loadsheddingen i Sør-Afrika.
Skatek eksporterer grønn ammoniakk fra Egypt til Tyskland.
For å bistå Tyskland i energiomstillingen.
Skatek har gått inn i Romania med en miks av differansekontrakter, EU-finansiering, strømnettjenester og handel.
Eksempel på mer komplekse salgsstrukturer i liberaliserte markeder.
Verdens største produsent av solcelle-wafer lå i Glomfjord, og da kongeparret besøkte Glomfjord i 2008 var REC Wafer verdt rundt 100 milliarder.
Oppsummering av podkastens avsluttende historie.
Loader
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg.
Et av Norges største kraftselskap har ikke et eneste kraftverk i Norge. Deremot er Skatec markedsledende på solkraftverk i både Egypt og Sør-Afrika. Nå kjemper de for å få fortsatt å bruke kinesiske solcellepaneler.
Velkommen til Teknisk Sett. I dag skal det handle om solenergi ute i den store verden. Som energijournalist mottar vi pressemeldinger hver gang det bygges ut nye store kraftprosjekt. Et av de selskapene vi mottar aller flest sånne meldinger fra er Skatek, tidligere kjent som Skatek Solar.
Samtidig så skriver vi ikke så veldig mye om dette selskapet, fordi at de prosjektene foregår veldig langt unna Norge. Men i dag så skal vi dykke ned i det som skjer i solmarkedet, i framvoksende marked, særlig i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Og for å fortelle oss om det så har jeg med meg Anja Sæteren, som er konserndirektør for myndighetskontakt og finans i Skatek. Velkommen, Anja. Tusen takk for det. Aller først så har jeg lyst til at vi skal prøve å beskrive
størrelsen og omfanget av det som Skatek jobber med, for det er ganske stort. Kan du si noe om hvor mye energi er det Skatek produserer nå?
Per i dag har vi 6,2 gigawatt i energiproduksjon som er i drift eller underbygging, og 1,4 gigawatt i energilagringskapasitet som er i drift eller underbygging på tvers av fem kontinenter. Og så har vi en portefølje, hvis du tar med deg det vi har i backlog i dag, som vil vokse til 12,3 gigawatt i energiproduksjon og 6,8.
gigawatt i energilagring. På energilagringssiden snakker vi om en femdobling, hva gjelder det vi har i dag. Det har åpenbart vært en refleksjon av hvor utrolig konkurransedyktig fornybar energi har blitt, ikke minst batterier, veldig kraftig kostnadsfall, både for sol- og batterieløp de siste ti årene, og det
skaper en helt annen rolle for fornybar energi sammen med energilagring i den globale energimiksen, og ikke minst i de markedene hvor skater jobber, hvor det er veldig gode fornybar energiforhold. Og for å sette litt i perspektiv, så et stort norsk vannkraftverk er kanskje på 0,8 gigawatt, og her snakker vi da altså 6 gigawatt med...
I hovedsak sol da? Ja, så vi har jo nå, vi kommer fra sol, det er fortsatt, sol og batteri er jo på en måte hovedsatsningen vår, men så har vi også blitt et multitech-selskap, og vi har vannkreft, vi har vind, og vi har også grønn ammoniak inne i porteføljen vår. Men sol og batteri er jo på en måte det store, som driver veldig mye av den veksten vi ser i porteføljen vår i de årene som kommer.
Skatek er et norsk selskap som ble grunnlagt av solenergigrunder, rekkerunder, Alf Bjørset. Fantastisk mann. Nå er det til stede på fire kontinenter. Kan du si litt om det? Ofte er Norad og Norfunn med inn i disse prosjektene. Driver Skatek med bistånd eller business?
Vi driver med business. Dette er jo veldig lukrative investeringer. Vi snakker om de beste fornybare energiforholdene i verden. Det er på en måte utgangspunktet for det som er både business case, for det skal du ikke gjøre. Og så er det jo klart at det å bygge ut fornybar kraft,
i land med stort behov for å bygge ut mer fornybar energi, stort behov for stabil tilgang til elektrisitet, det er klart at det har en veldig viktig utviklingsdimensjon ved seg. Så både hva gjelder å skape nye arbeidsplasser, hva gjelder å drifte samfunnstjenester, og også være en drivkraft for industriell vekst,
Så det er klart at basert på det fornybar energi skaper og den rollen det har i samfunnet, så er det klart at Norad og Norføn også har en interesse av å få disse prosjektene på plass. Og vi jobber jo veldig godt med det norske virkemiddelapparatet. Jeg vil ofte si at Skattegatet ikke hadde vært der vi var i dag hvis ikke det var for samarbeidet med Norad og Norføn og X-Fendt, fordi det har gjort at vi har kunnet ta ned risiko i prosjektene våre og måne prosjekter opp mot endelig investeringsforslutning. Og dette er jo veldig,
veldig effektiv bruk av norske bistandsmidler, fordi du kan ha en relativt beskjeden støtte til et prosjekt i begynnelsen av prosjektutviklingsfasen når risikoene er høyest, som da på andre siden kan utløse store investeringer med masse klimaeffekt, masse utviklingseffekt, og også masse effekt på, hva skal jeg si, norsk industri fremme da, ute i verden. Og til slutt så skal strømmen selges på kommersielle vilkår. Absolutt, ja.
Hvor er det dere har mest aktivitet nå? Hvilke land satser dere på? Altså,
Vi har jo fire fokusmarkeder. Det er Egypt, Sør-Afrika, Filippine og Brasil. Så Egypt og Sør-Afrika har vi en markedsledende posisjon som vi fortsetter å bygge. I Egypt er det en multitechtilnærming. I Sør-Afrika ser vi at vi ikke bare selger strøm gjennom Eskom, den statlige strømkjøperen, men også et mer liberalisert marked. Både i Filippine og Brasil er det nye at vi også ser på
større grad av batteri enn det vi har gjort tidligere. Er det det du legger i Multitech? At det både er sol og batteri? Det kan du komme tilbake til det, men det som er veldig spennende i GYPT er at der har vi jo på en måte vi har storskala sol- og batteriprosjekter, og så har vi jo også produksjon av strøm til store energikonsumenter som Egypt Alam, som er den største brukeren av elektritet i GYPT, som også produserer
Aluminium som vi da bidrar til å dekarbonisere som kan eksporteres til Europa. Samme gjelder det vi gjør innenfor grønn ammoniak der vi også bidrar til å avkarbonisere egyptisk industri også for å kunne skape en lukrativ eksportindustri til Europa. Og nå kom det jo i slutten av august en pressemelding om et stort prosjekt i
i Egypt, fortell om det. Ja, det er helt fantastisk. Det heter Obelisk. Det er det største hybridanlegget vi hittil har bygget. 1,1 gigawatt sol, 200 megawatt batteripakke, som gjør at vi kan levere 16,5 timer til det egyptiske strømnettet gjennom en 25-årig PPA. Det vil bidra til å redusere CO2-utslipp med 1,4 millioner tonn årlig til en prislapp på 590 millioner dollar.
Hvis vi sammenligner det med elektrifiseringen av melkeøya, så bidrar vi altså med dobbelt så mye klimaeffekt til halvparten av prisen. Hvordan er energimiksen i Egypt? Her har vi sol og batteri som kommer inn.
som et alternativ til tradisjonelle energikilder, og det er klart at de besparelsene som det skaper for egyptiske myndigheter er jo helt enorme. Et annet prosjekt som vi nå bygger på, hva skal jeg si, ryggen til Obelisk, Energy Valley, som er
1,9 gigawatt sol og 3,9 gigawatt batterier bidrar til å redusere egyptiske utgifter på deres elektriske bil med liksom 150 millioner dollar hvert år. En ting er både konkurransekraften til fornybar energi, men også både den geopolitiske konteksten vi ser at fossil energi er åpenbart mye mer sårbart for prissjokk, men også mye mer politisk sårbart, og det gjør at land som Egypt
posisjonerer seg nå for å finne den type nyindustri. Og det ser vi gjennom disse storskale sol- og batteriprosjektene. Det siste jeg nevnte nå, Energy Valley, er jo at vi leverer strøm 24 timer i døgnet. Så det er jo virkelig, hvis vi snakker om flaggskipprosjekter, så er det flaggskipprosjekt. Og det er klart at de geopetiske myndighetene gjør jo dette, fordi dette kan være med til å bidra til byggeindustri og så lukrative eksport.
industrien til Europa. Og er den da fra før avhengig av fossilimport? Ja, og det har vi jo sett også i økende grad etter hvert som når det har vært energikris i Europa, så har vi jo første gang du har hatt loadshedding i Egypt, at du basically ikke har hatt tilgang på strøm i løpet av visse timer på dagen, sånn som man har erfart i Sør-Afrika mange timer, fordi strømmen har vært for svagt og det har vært mye kull på strømmen etter.
Så der har vi jo på en måte sett effekten av at plutselig har du både gjort deg selv avhengig av fossilimport, og i stedet for å gå den veien, så sier Egypt at vi har fantastiske fornybare energiresurser på sol, på vind, og vi har en industri som har interesse av å avkarboniseres, og vi ser forretningsmuligheter innføre.
inne i det. Så de har klart å sy sammen en veldig interessant multiteknologistrategi for et land som åpenbart også har massivt med utviklingspotensialer. Og du nevner jo enorme batteripakker. Er det blitt standard for dere nå når dere bygger ut solprosjekt? Ja, vi startet jo som du nevnte, Alf Bjørset, vi startet som en solutvikler og så har jo, jeg vil jo si på en måte, nå er vår
nye utgangspunkt er jo da gjerne å se på mulighetene for å tillegge batterier. Det er det jeg mener. Batterier kan jo brukes på veldig mange forskjellige måter. Så kommer det litt an på hva slags utfordringer du skal løse. Men jeg vil typisk si at vi ser alltid på energilagring som en mulighet når vi går inn i nye markeder. Og så er jo det hvor vi gjør det i særlig stor skala er jo disse fantastiske egett prosjektene. Men så mye har vi bygget etter samme standardiserte modell som vi gjorde i Sør-Afrika i 2023.
Da gjorde vi vårt første hybride sol- og batterianlegg. Det var det største i Afrika på den tiden. Nå er jo de prosjektene vi har i Egypt enda større. Men det som var fantastisk med det prosjektet, var jo at vi hadde en del...
teoretiske antakelser som vi da fikk testet og fikk standardisert i en modell som gjør at vi kan liksom replisere dette og bygge, altså obelisk bygget vi på rekordtid 23 måneder fra start til slutt. Litt fordi at vi hadde denne modellen og vi har en integrert modell som gjør at vi på en måte kan som vi sier sånn, bygge båten mens du seiler den. Vi kan nesten liksom utvikle og bygge parallelt fordi at vi gjør dette som et selskap og vi også kan slekte på læringene fra tidligere prosjekter.
For å sette det i et norsk kontekst, det solkraftverket som vi har i Norge er 7,7 megawatt stort, og her snakker vi gigawatt.
Så det er en helt, helt annen skala enn det vi har sett her hjemme. Ja, det er en helt annen skala, men jeg tror jo veldig på verdiene av å prøve å tenke, se dette litt i sammenheng, og tenke at det at vi har en norsk autor som Skatex, som bygger den type skala i de mest attraktive vekstmarkedene for fornybar energi globalt, det er klart at det har overføringsverdi tilbake til Norge, til å bygge et norsk hjemmemarked, og ikke minst til å på en måte, hva skal jeg si, utvikle en ekspertmarked
som vi kan leve av når verden har fått nok olje og fisk. Det er det som blir den store utfordringen for Ars Norge i årene som kommer. Og jeg tror mye av svaret på hva den eksportverdien kan være,
er jo nettopp det å bruke norsk kompetansekapital inn i å strukturere, utvikle og finansiere disse veldig komplekse prosjektene i markeder med høyere risiko, men ikke minst mer avkastning. Og der tror jeg vi har en modell i Norge som er egentlig ganske unik, og det er jo det Skatek eksporterer, og jeg tror vi kunne gjort veldig mye mer av det fra et norsk perspektiv. For noen år siden så endret jo solmarkedet seg radikalt. Kina oversvømte markedet med billige paneler,
REC og de andre norske solcelleprodusenterne gikk konkurs, samtidig som det gikk veldig bra for Skatex som da er en innkjøper av panel. Men veldig mange av de panelene kommer vel fra Kina. Hvordan ser dere på det? Det er jo et veldig hett tema nå for tiden. I Europa nå så kommer man jo, en gang til EU kommer nå med krav til bruk av europeisk innhold egentlig på tvers av fornybar energiteknologier.
Jeg kan forstå ønsket om å kontrollere hele verdikjeden i større grad. Jeg forstår behovet for å kontrollere dette internt i Europa og bygge en mer konkurransedyktig leverandørskjede. Det tror jeg absolutt vi skal gjøre. I hvert fall i delen av verdikjeden hvor vi tror vi kan ha komparativ fortune. Problemet her er at EU har sovet i timen i mange år, mens Kina har jobbet med å ta disse merkelesandelene
Og det som skjer i EU nå er litt sånn hodeløst, for det går veldig raskt. Plutselig sier man at i dagen derpå skal du ha krav til bruk av europeisk innhold på tvers av prosjekter, hvor enn du har europeisk finansiering. Vår bekymring er at dette også gjelder nå i prosjekter utenfor Europa, hvor enn du har europeisk finansiering.
En ting har det å gjøre i Europa. Kanskje er det en god idé å prøve å bygge opp et konkurransedyktig leverandørskjede i ditt eget hjemmemarked og lukke det på den måten. Men hvis du gjør dette i de markedene hvor skatet koopererer, så er det sånn at her konkurrerer vi på et globalt marked mot andre utviklere som ikke har de samme kravene fra sine lovgivere. Som gjør at
Europeiske institusjoner, europeiske banker, vil jo ikke være konkurransedykte, nettopp fordi vi har ikke per i dag konkurransedykte leverandørskjedealternativer i Europa. Så det Europa nå risikerer, er jo å miste posisjonen i disse mest attestative merketene for fornybar energi. Og jeg tror også fra en geopolitiske perspektiv, så er jo det kanskje...
absolutt det siste vi ønsker oss, fordi disse prosjektene vil jo bli bygget uansett. Spørsmålet er bare, er det med europeiske penger, eller er det med penger fra Gulsund eller Asia? Og jeg vil jo tro at
Det var ikke det EU-konvensjonen ønsket de hadde satt i gang. Samtidig er man jo da med på å gjøre de her nye markeder veldig avhengig av Kina og kinesisk teknologi. Samtidig, så det du har da i de prosjektene, hvis man fortsetter den modellen som man har gjort frem til nå, så vil du da ha europeiske integrerte kraftproduksenter som Skatek, som jobber da
tett med europeiske lånegivere, den europeiske utviklingsbanken og den europeiske banken for hjemoppbygging. Der har de et veldig sterkt europeisk fotvest, og det er der Europa er konkurransedikt i dag, nettopp når det gjelder å strukturere og utvikle finansieringsprosjekter. Så det er den markedsposisjonen vi har. Vi har ingen markedsposisjon på leverandørindustrisiden i de markedene. Så det jeg sier er,
la oss bygge videre på der hvor vi faktisk har konkurransekraft, og hvor vi har da innflytelse på utviklingen av både fornybar energimarkedet i disse landene. Det vi risikerer nå er at vi mister den markedsposisjonen vi har, og så lar vi da Kina også gå inn på finansierings- og utviklingssiden som de allerede gjør. Hvor stor er Skatek og dermed Norge i de her markedene? I
I både GIFT og Sør-Afrika er vi markedsledende. Så der er vi absolutt blant de viktigste aktørene. Og så heter dere ikke Skatex Solar lenger, fordi dere driver ikke bare med sol, dere driver også med vindkraft og vannkraft. Og dere har en del prosjekt som bare er batteri. Kan du fortelle om det? Det er jo på en måte det nye. Men vi er jo et multitech-selskap, så vi leverer ulike løsninger i ulike markeder. Vi ser nå på å ha bare batterier forholdsvis,
i Sør-Afrika er på en måte der vi tester ut det, nettopp fordi batterier har blitt så konkurransediktig prismessig og spiller en viktig rolle i energisystemene og kan brukes også på det sør-afrikanske strømnattet. Så ser vi også på batterier for å løse utføringer i Brasil og Filippinene. Og så har vi også en mindre vindportefølje som er en utvikling. Men jeg vil fortsatt si, sol og batteri er på en måte der vi ser
aller mest vekst nettopp grunnet på det kommersielle i utviklingen for de teknologiene. Og da selger dere batterikapasiteten som en tjeneste til kraftnettet i landet dere er? Vi har jo, vårt typiske skatteknodell er jo en kraftkjøpsavtale med myndighetene på typ 25 år, kanskje 30 år etter og med. Og så ser vi jo også nettopp
opp på grunn av konkurransekraften til fornybar energi, at vi har flere sluttbruke av kreften som vi kan inngå avtaler med. Så det vi gjør i Egypt, der har vi direkte avtaler med Egypt Alum for å avkarbonisere deres aluminiens produksjon, med Fertig Globe, som er en fertiliser-produsent i Egypt. Veldig bra, jettsele-produsent i Egypt.
Så det er flere ulike modeller, og i Europa så er det jo også, nå har vi jo gått inn i Romania, der har vi en miks av differansekontrakt som vi har myndighetene og EU finansiert, hvor vi også har noe strømnett tjenester og noe handel også. Strukturerne for salg av el-sititeten blir jo også mer kompleks etter hvert som flere av og flere av markedet blir mer liberalisert, men litt
typiske skatemarkedene, så snakker vi jo egentlig primært om at dette leveres til landnivå og er en riktig driver for industriell utvikling på landnivå. Hvilke utviklingstrekk ser dere i de landene som dere etter stedet i, og som mange av oss andre kanskje ikke kjenner så godt?
Det vi opplever veldig tydelig nå da, i dette geopolitiske momentumet som vi står i, som kanskje i norsk kontekst ofte leses som på en måte en kraft til utbygging av mer fossile energi, nettopp fra et energisikkerhetsperspektiv, vi opplever jo det motsatte. Nettopp fordi fornybar energi er et bedre valg fra et energisikkerhetsperspektiv, for det er mindre sårbart for geopolitiske sjokk, for prissjokk og så videre.
De landene vi opererer i ser jo det veldig tydelig, og de er jo mer ambisjøse enn noensinne hva gjelder å bygge ut ny fornybar kraft, og også identifisere de markedsmulighetene som for eksempel ligger i at Europa står i en energikrise, har behov for masse ny kraft.
Det er klart at et land som Egypt, som er strategisk posisjonert inn mot europeiske eksportmarkeder og for så vidt også asiatiske eksportmarkeder, har en mulighet til å bistå Europa da, i den energikrise og den energiumstillingen de står i. Det samme gjelder jo da derivater som Grønne Amniak, hvor vi nå eksporterer da
fra Egypt til Tyskland for å bistå Tyskland i deres energiomstilling. Og i den geopolitiske krisen vi har stått i nå i flere år, egentlig helt siden innovasjonen i Ukraina, så har vi jo sett at vi har fått helt nye bilaterale energirelasjoner hvor rollen til fremvoksende markeder som Egypt
plutselig har blitt litt snudd på hodet at det er på en måte disse markedene med gode flybrennerkiforhold som kan bidra til å bistå Europa i den kristne historien. Plutselig var det vi som var avhengige av energi fra Egypt, Marokko og Algeri. Ja, nettopp, og det er jo den tryggeste måten, hvor jeg tror vi kommer til å komme tilbake dit. Nå er det mye som rører seg i verden, og vi er litt tilbake til industrielle proteksjonisme som vi var inne på tidligere, men jeg tror det er langsiktig
Det svaret her også fra EU er jo det forstyrrelasjoner. Det er veien til energisikkerhet, og det er veien til utvikling globalt. Tusen takk for at du var med i teknisk sett, Enya Seteren. Takk, veldig hyggelig å være med. En gang for ikke så lenge siden kom faktisk kineserene til oss for å kjøpe solceller. Verdens største produsent av solceller-wafer lå i Glomfjord.
Da kongeparret besøkte Glomfjord i 2008, var Rekke Wafer verdens en hundre milliarder. Men så begynte Kina å investere. Du kan lese historier om det norske soleventyret og solnedgangen på tu.no. Bruk Google og søk etter «Da Norge var størst i verden».
Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.