Episode 239 - Klimavennlig strøm i Afrika

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her som sidd vanlig med Odd-Rikard Wallmott. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, i dag tenkte jeg vi skulle snakke litt om sol og energi og sånn. Ja. Nå tenker du at nå skal jeg irritere deg litt? Ja. Ja, nei, det er et viktig område, Jan. Og jeg tenker mye på det. Ja, du tenker mye på det, men vanligvis så tror jeg både jeg og lytterne oppfatter at du ikke er tregesessen. En handlingens mann. Ja, og spesielt når det gjelder nye ting. Men du har fortsatt ikke solceller på taket ditt? Nei. Hva er det som skjer? Hvorfor? Jeg tenker boksen. Jeg har vært der i en stund nå. Fortsatt? Det er ikke bare solceller på taket jeg vil ha, jeg vil ha batteri også. Jeg vil jevne ut strømforbruket, jeg vil lage min egen strøm, og jeg vil bruke den til å jevne ut hva jeg betaler for strømmen. Men nå i dag så har jeg fått tak i en som kanskje kan bli med på å investere i dette, slik at de slipper å sitte og se på og høre syte ditt over at du ikke har solenergi? Nei. Ja, jeg skal investere til han først. Vi må bare introdusere deg, Terje Åsmundsen, velkommen. Takk skal du ha. Du med Empower New Energy, så har jo du og dere, får jeg si, du har jo blitt gründer eller entreprenør igjen, setter opp en fondsforvalter som skal ikke investere sånn som Odd Rikardt, men i Afrika. Her må du fortelle, hva er konseptet? Nei, det er jo mange som spør hvordan er det mulig å satse på noe så krevende nytt, men det som både jeg og min partner har sett over flere år er at i utviklingslandet generelt, og Afrika spesielt, er det altså så mange muligheter. for fornybar energi som ikke blir noe av, som enda ikke har sett dagens lys, rett og slett fordi det mangler penger. Ja, altså at prosjektene er der, men de får ikke finansiering. Du kan jo bare si at det er anslått at det er over 50 millioner dieselgeneratorer som går og sørger i Afrika, og du kan bare tenke på hvor mange... 50 millioner? 50 millioner! Du kan bare tenke på hvor mange mulige solenergiprosjekter som det kunne blitt, og man kan erstatte en del av de. Ja. Men dette er jo litt spøkefullt sagt, men poenget er at skal det bli noe fart på det grønne skiftet? Skal Afrika komme ut av sin fossile avhengighet, samtidig som de får dekket sitt strømbehov, som jo er enormt, når du tenker på hva ikke behovet de har fremover. Så er det jo egentlig bare en ting som er svaret, og det er å gå inn og bidra med kompetanse og kapital for å sørge for at bedrifter hos lokalsamfunnet i disse landene kan få et reelt alternativ til dieselgeneratoren. For det er jo en veienstel som ikke mangler sol hvertfall. De har både sol og mange andre også mye vannressurser til vannkraftverk. Nå må vi jo legge til da Terje at du har jo jobbet i mange år i Skatex Solar så du har jo vært med på å bygge ut de store prosjektene. Absolutt. Men hvilke typer størrelser er det vi snakker om her nå da? Dette er typisk, hvis vi nå er en teknisk forsamling, så kan vi si at dette er anlegg som typisk er koblet enten til mellomspent nett, eller det er på en måte anlegg som har kunstig tilbake kundenes strømmåler. Vi snakker da om anlegg på... kanskje en halv til to-tre megawatt, som jo er stort i de fleste lokalsamfunn. Det er store anlegg, det er investeringer på 10-20 millioner kroner per prosjekt, men det er likevel alt for lite til at noen av de internasjonale fondene og energiselskapene i dag griper fattig dette. Akkurat. Det skal vi løse ved at vi tenker at vi skal bygge flere slike, og på den måten ha portefølje, og på den måten skal vi gjøre det lønnsomt for våre investorer, fordi de skal dra nytte av at vi klarer å samle flere sånne i et fond. Det blir litt missing link i hva de kjenner her. Ja, jeg opplever det sånn, og det tyder også alle responsene jeg har fått i markedet. Vi starter ikke på bare bakke, vi har jo allerede jobbet med dette i to år og har en plattformen rekker avtaler om prosjekter som vi planlegger å finansiere. Ja, det er viktig da å bare forstå at når vi, og Rikard og jeg har snakket om Afrika noen gang, så tenker vi veldig sånne små prosjekter. Mens her så snakker du kanskje om større bedrifter og nærings... til og med fabrikker og den type ting? Ja, altså det typiske bedriftene i mange fleste land i Afrika i dag har jo for det første en høyere, altså betaler mer for strømmen som de får fra nettet enn de gjør andre steder i verden. Men ofte er den strømmen da både denne havsfødselen er veldig ofte stort fossilt innhold, men det er også mer uforutsigbar. De har mange strømbrudd og er ofte avhengig av dieselgenerator og deler av døgnet. Så ved å få installert et solcellanlegg, for eksempel, gjennom en batteri i tillegg, som jo er det vi også vil jobbe med, så vil denne bedriften få lavere karbonavtrykk, den vil få mer stabil energiforsyning, og du vil få lavere strømkostnader. Så det er mange vinn-vinn her, men det som er utfordringen er at kunden må da forplikte seg til å kjøpe strøm over en periode på 10-15 år. Det er det som er nøkkelen. Men da er dere tydelige på at det prosjektet dere leverer skal ligge lavere i pris enn hva de får i dag fra nettet. Ja, det er en hård regel i alle prosjektene våre, at de skal også ligge en kostnadsbetalelse. På en 10-15 prosent? Omtrent, ja. Og i tillegg så får du også reduksjon av karbohåndslipp. Ikke sant? Men 10-15 prosent, er det målt mot den lokale strømprisen, eller er det inklusive, altså utgifte til diesel? Det kan jo variere litt fra prosjekt til prosjekt, men stort sett vil det være i forhold til de strømkostnadene som de har i dag gjennom nettet, og så vil kanskje diesel komme i tillegg, men det vil jo ofte være variasjoner fra prosjekt til prosjekt i dette tilfellet. Jeg så det, og det er ikke klart at du begynte å tenke på 50 millioner generatorer. Det er mye toppakninger. Momentnøkler og... Hæ? Ja, det er trist med disse gamle stemplene som ikke får gå lenger. Men vi må jo legge til at nå har vi snakket mye om sol, men disse prosjektene kan jo også inneholde andre type energiformer. Vi jobber jo også med norske kompetansemiljøer og utviklere på dette området. Et av de miljøene vi jobber med på nedsmå kraft innenfor vann, det er jo et norsk miljø som heter Maltevinje, som da jobber med både norske leverandører og underleverandører som en systemleverandør. Så det er jo sikkert at på vannkraft så har vi noen land hvor utviklingspartner har inngått avtale med myndighetene om å bygge små vannkraftverk som vi skal være med å finansiere. Det er også veldig viktig. Du kan ta et eksempel i Rwanda, hvor du har under 40 prosent av befolkningen som har tilgang på strøm. Rwanda er et veldig godt land som egner seg veldig godt til vannkraft. Vår første prosjekt vil da være en En landsby som i dag ikke har strøm, men ved å bygge ut dette vannkraftverket med norsk kompetanse og teknologi og norsk kapital, så vil landsbyen og området rundt få strøm. I tillegg vil de få en ny vei. Så dette er et eksempel på et samarbeid hvor både Nora der var involvert, og norske teknologimiljøer med et vinne, og vi vil komme da inn som utløsner på investeringssiden for at dette kan realiseres. Men det må jo være relativt mye mer kostbart å bygge ut vann da, i forhold til sol? Ja, det er ikke dyrere å bygge vannkraftverk, men det er jo også større effektivitet da, fordi sol har du jo gjennomsnittlig kanskje pluss minus fem timer om dagen, så vannkraft har du jo større effektivitet. for det meste hele dagen, så det er sikkert mye høyere utnyttelsesgrad. Men det er ikke noe magasinering? Nei, det er ikke magasinering. Dette er det vi kaller rennevann. Helvekraft? Ja. Men jeg må jo spørre da, hvem er det som kommer løpende med pengene sine til empower og vil være med i fondet? Det må jo si at den største utfordringen har jo akkurat vært dette, fordi vi er jo da, situasjonen i dag er jo, og de fleste vil si seg enige, tror jeg, som jobber med dette, det er at det er mange fond som gjerne vil investere i fornybar energi i utviklingsland. Men det de mangler er prosjekter, fordi de jobber med de store krav til til prosjektenes størrelse og så videre, at det er en formangel på prosjekter. Ja, altså skal vi først gå inn, så skal vi ha et prosjekt som er så stort, eller så gidder vi ikke? Det er 150 millioner dollar per prosjekt. Da har vi en helt annen kategori, og de alle vil strømme mot de prosjektene. Så det vi har gjort, det er jo en litt utradisjonell utvikling. Det er uvant, det har tatt tid. Vi var så heldige at vi i fjor ble valgt ut av et miljø i Luxemburg til å være med i en sånn akselerator, så vi ble en av de tre internasjonale fondsforvalter som ble plukket ut til et sånt fremtidens fondsforvalter innenfor bærekraft. Det har hjulpet oss på en måte å bygge opp en kommunikasjonsplattform mot investorene, som gjør at vi i dag har en god kommunikasjon med de som skal være med finansielt videre. Men i første omgang har vi gjort en avtale med Nordføren, som har vært en viktig partner, og et europeisk fond som støtter EU. Og så har vi da noen, hva jeg vil si, forutsende norske private investorer, blant annet familien Elisabeth Grieg, Stig og Gønne Andersen, og det er også en del andre norske private investorer som har vært med på dette, slik at vi summerer en partnerskap mellom privatkapital og offentlig kapital. Dette er en første, jeg bare understreker at Vi kommer ikke langt med de, dette er en serie A som vi sier, den første transe, men planen, vi har jo allerede nok prosjekter til å starte forberedelsen av neste kapital. Ja, dere har hentet inn ca. 75 millioner kroner i første runde. Ja, vi henter noe til å gjøre de første prosjektene, og så er planen å hente inn ca. 10 ganger, eller i hvert fall 7-8 ganger så mye i løpet av neste år. Men det er jo viktig å påpeke at ja, dette er jo finansielt, dette er jo for å tjene penger, men det har også denne siden at man er med på noe som gir litt futt i en ny vei. Ja, vi går inn i et område som kalles på impact-investment. Det betyr at det er ikke nok å si nei til at man skal gå ut av kull og olje, man må liksom si ja til noe som vi i verden trenger mer av. Dette handler da om å etablere et investeringssystem mulighet for de som vil si ja til de riktige investeringene. Og på den måten så har det en god avkastning finansielt, det er helt klart, det ligger i bånd, men i tillegg så har det også veldig god avkastning i forhold til lokalsysselsetting og klimatiltak, altså reduksjon av klimaslipp. Men så vil du si avkastningen, er det enda et tror du, like stor som tradisjonelle såkalte grønne fond? Eller høyere? Større. Høyere med høyere risiko. Høyere risiko. Ja, altså denne høyere avkastningen. Vi har ambisjøse avkastningskammer, vi har kjennet at det er et nytt konsept, det er høyere risiko enn en tradisjonell fond. Men hvor lite kan prosjektet være før dere sier nei takk da? Ja. Jeg tror at hvis investeringen er under en halv million dollar, så blir det for smått. Du er ikke innenfor, Odd Rikard. Vi må jo spørre, for jeg vet at en ting Odd Rikard er veldig interessert i, er hva som skjer nå med teknologien. Du har jo vært i denne bransjen i mange, mange år. Hva kan vi forvente oss av solsel? Nå snakker vi om at sol er det største her. Hva kan vi forvente oss av forbedringer og prisfall? Det vi har sett de siste årene er at flere ganger har det vært spått at nå er det slutt på den voldsomme prisnedgangen og fortsatt. Og så plutselig dropper det 30 prosent på ett år. Dette handler mye om at det stadig investeres mer i to ting. Det ene er at det stadig er noen som investerer i mer produksjonskapasitet. strengt tatt burde de gjøre det, men det er en logikk der som gjør at om vi vil ta markedsavdeler og så er det at det hele tiden skjer forbedringer i solpanelen og solcellene som gjør at man får større effekt ut av disse. Og den utviklingen vil fortsette og vil sikkert fortsette å gi oss en prisreduksjon på 5-7% eller i hvert fall 5-10% per år i lang tid fremover på den vanlige utviklingen. Men så er det da er det også veldig spennende å se hva som skjer med det man kaller teknologisk gjennombrudd. Og da er det jo noe av det mest spennende som har skjedd innenfor dagenteknikken. Du har fått noe sånt som begynner å bli mer kommersielt. Du tar og bruker solceller som du kan bruke begge sider. Det gjør at det er såkalt bipolare solceller som gjør at du får fanget opp en større del av solinnstrelet strålingen. Ja, prosiktet. Ja, og så er det da selvfølgelig at du kan tenke deg at du har to materialer i både silisium og for eksempel perovskite eller et annet material koblet sammen i en solcell og på den måten får du tatt en mye større bredde av solinnstrålingen og får på den måten høyere effekt Det er jo fortsatt ikke kommersielt, men vi har fulgt den utviklingen litt, og det tror jeg mye tyder på at i løpet av 4-5 år er det så synlig at disse dobbelt, de til tvilling solcellene, som kan gi betydelig opp til 25-30 prosent, vil kunne begynne å nærme seg kommersiell anvendelse i stor skala. Da snakker vi jo stor ting. Ja, og da snakker vi 5-10 prosent mer enn i dag. Absolutt. Fikk du enda en grunn til å utsette det kjøpet ditt, Rikard? Ja, takk for det. Og så er det batterier som er spennende. I de landeprosjektene vi jobber med ser vi at når batterikostnadene faller ned, så vil det være veldig attraktivt å kunne kombinere investering i solcellanlegg knyttet til bedriften med batteri, som gjør at de også kan i hvert fall ta en del av kveldsforbruket med solenergi. Det er også en veldig spennende utvikling. Da kan du snakke om rustutvikling på disse 50 millioner dieselgeneratorene. Ja, det er akkurat det. De er jo særlig viktige på kveldstid, ikke sant? Hvis man med litt lagringskapasitet kan anstatte de, så vil det stå mye å hente. Ja, det må vi begynne å kunne regne hjem i dag, faktisk. Ja, hvis du ikke er koblet til nett, så er det i dag lønnsomt å kombinere sol og batteri. Hvis du har tilgang på nett, så er vi ikke der helt enda, men kanskje litt kortsiktig utflating, men Så det er mye som skjer på dette området, og heldigvis så er det ikke teknologien som setter grenser her nå. Det som setter grenser er rett og slett å klare å få raskt nok de endringene til å skje, de beslutningene som skal tas, analysene som skal gjøres, og det som skal gjennomføres er denne for å redusere disse transaksjonstiden og det har vi jobbet mye med i oss også, å lage en modell med bruk av teknologi for å gjøre det lettere å få tatt beslutninger på dette området vi kan ikke holde på som nå, at vi bruker årevis på enkeltprosjekter, vi er nødt til å få opp tempoet. Det er vår viktigste motivasjon. Det er haste. Det er haste både for de landene det er som, det er haste for enskilde klima. Teknologien er der, pengene er der også. Vi må bare få det til å skje raskere enn vi har gjort det til nå. Når er det første prosjektet opp og går? Det blir vel sannsynligvis et plastgjenvinningsanlegg i Ghana som jeg tror vi skal komme i gang med produksjon og bygging innen utgangen av året. Da burde det kunne være produksjon i hvert fall i andre kvartal neste år. Det høres ut som en win-win-win. Ja, det gjør det faktisk. Gjenvinner plast også. Veldig spennende. Vi må bare si, Terje Åsmundsen, vi håper dette blir en solskinshistorie. Vi må bare ønske lykke til og håpe det blir mange av de. Et spørsmål på tampen. Når det sitter investeringskomiteer og serier om disse prosjektene og sånn, Det er sånn at teknologien ikke er så viktig lenger, eller det er bare å kjøre? Teknologirisiko er ikke sentralt hos oss. Det viktigste hos oss er alt som knytter til risiko på integritet og korrupsjon og betalingsrisiko og den kommersielle og politiske strukturen. Det er den risikoen som er sentral. Jeg tror teknologien vil ikke være noe sentral risiko for vårt økonomi. Da har vi kommet langt likevel. Vi har det, ja. Tusen takk. Vi må si som alltid, vi hadde ikke hørt at Terje må komme inn og gjennom oss igjen når dette er på. Vi skal snakke sammen om et par måneder uansett. Takk skal du ha, lykke til. Takk skal du ha.