Kongsberg Defence & Aerospace vant Norwegian Tech Awards 2023 - #497

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Kongsberg med Odd-Rikard Landmoth. Hei, Jan. Odd-Rikard, en stor dag i dag. Fantastisk dag i dag. Må jeg si først og fremst at jeg har fått en ordentlig bra råd på Kongsberg-agendaen. Det var jo imponert, virkelig imponert. Teknologi gjør det. Alle gjør det. Og nå var vi der også. Ja, og vi har rett og slett i dag, eller vi, vi har sammen med juryen og partneren vår kåret Norwegian Technology Award for 2023. Ja. Det som vi kaller teknologiprisen egentlig. Så ble det hjemmeser, ikke sant? Ja, det var seks kandidater som var plukket ut på bred front, men den som gikk av med seieren i juryen, og jeg satt i juryen, men jeg var liksom av en av seks, så dette var ikke tviket av meg, det var Nasems, som jo har gjort rentbord i Ukraina omtrent, og skytte ned det som har kommet til. Men for å snakke litt mer om det som har mye mer grei på det enn oss, så har vi to som jobber med dette, nemlig utviklingssjef Øystein Lindtvedt og forskning og forretningsutvikling. Tom Erik Holmen, velkommen til dere. Tusen takk. Gratulerer med Norwegian Tech Award 2023. Takk skal du ha. Utrolig morsomt. Det er jo sånn at noe av det juryen la vekt på, jeg satt i det juryrommet, er jo at det er sjeldent at et system som har ligget litt sånn Det er ikke det at vi ikke har sett på det som potent og bra, men det er jo sjeldent at et system får muligheten til å demonstrere suksess på den måten som dette har gjort. Uheldigvis, får jeg si, men likevel heldig for mange av de som er nede i Ukraina. Så hvordan har det siste året vært? Det har vært veldig spesielt, og det er som du sier at dette er et system som vi egentlig håper at aldri skal komme i utgangspunkt. i operativ bruk. Men når det skjer, så er det jo veldig all right, og vi er jo veldig stolte over å se at det utgjør en så vesentlig forskjell. Det har jo en avskrekende effekt også. Ja, det har det. Det er jo det som egentlig er hovedmålsetningen vår, at det skal ha en avskrekende effekt slik at utgangspunktet ikke blir brukt. Men la oss bare oppsummere. Det ble først Tatt i bruk i Ukraina i november 2022, altså for bare egentlig et halvår siden. Og inntil nå har det skutt ned et par hundre pluss droner eller missiler, er det riktig? Ja, det er riktig. Primært er det kryssemissiler som er målet for ukrainsk nesems, men også dødelige droner har vært målet. Det er svært sjelden at det ukrainske luftforsvaret har oppdaget russiske jagefly innenfor sine grenser siden de fikk tilført vestlige luftveier. Nettopp. Så dere holder flyene unna? Vi holder flyene unna. Nå er jeg klar for at nå sitter vi her og snakker med to stykker som kan dele mye, men ikke alt. Men det må jeg likevel spørre da. Hva er suksessraten i Ukraina? Den er helt utrolig høy. Vi snakker langt over 90%. Det er helt fantastisk og en helt utrolig anerkjennelse til alle de som har bidratt til å utvikle dette systemet gjennom så mange år. Når du virkelig blir satt i illen under de mest ekstreme forhold så funker systemet sånn som det skal. Det redder vital infrastruktur, det redder befolkningscentrum i krig. Så det er vi veldig stolt av. Det var vel som du, Tom-Erik, sa her før sendingen at det har funket bedre i striden enn i test, eller var det sånn som det var? Det er faktisk sant. Nå har jo det norske forsvaret operert over mange år og har testet det systemet til det maksimale i taktiske scenarier også utenfor det systemet er designet for og det er jo klart at det suksessrettene går ut ned, men det er jo fortsatt over 90% under under under trening og øving også. Ja, for du sa at vi har hatt det i mange år. På midten av 90-tallet så ble det vel tatt i bruk. Det er riktig. Men det er ikke den versjonen vi har nå. Nei, det er det ikke. Og det er jo, altså naysaos er noe designet for å kontre trusler, noe som jagerfly, helikopter, kryssemissiler og droner av en viss størrelse. Og det ble jo designet i sin tid for å kunne motstå store kryssereangrep fra vår navo i øst. Men siden den gang så har man jo vært under konstant utvikling. Man har tatt frem nye løsninger, man har fått muligheter til å distribuere systemet ut fra kommandoplassen, altså nå fra... Man trenger ikke å være samlokalisert. Man kan sette radaren kilometervis unna kommandoplassen. Man kan sette flere launchere kilometervis ut i terrenget, som gjør at systemet er utrolig vanskelig å oppdage for en fiende. Systemene snakker sammen og deler informasjon i samtid mellom seg. De deler også informasjon oppover og inn i nasjonal kommandostruktur og allierte enheter og støtter således standard datalinker, altså måter å samarbeide på på tvers av systemer. Jeg har en artig annonse fra Teknisk Ukebladet her fra 1997, tror jeg det er, hvor man søker etter sivilingeniør-ingeniør innenfor software med resultatområder, landbasert systemer i forretningsområdet forsvar. Og da er det jo lagt veldig mye vekt på at systemene skal være åpne og tilpassningsviktige. Ja. Dere har jo vært inne på at dere kan bruke forskjellige typer radar, dere kan distribuere dette rundt, og det er egentlig et sånt distribuert system som kan kobles sammen på mange måter. Hvor viktig har det vært for suksessen? Dette her er denne, noen som er fra 1997. Ja, og jeg tror det har vært en suksesssak for oss hele veien, og en helt klar strategi på at vi har en åpen, komponentbasert arkitektur, som muliggjør integrasjon og interoperabilitet med andre systemer i samtid. Og det er reelt åpent. Her var vi veldig langt fremme innledningsvis. Nå har dette blitt bransjestandard etter hvert. Men her var vi ekstremt langt fremme på 90-tallet når dette ble etablert, og vi har jo vært verdensledende på dette hele veien. Jeg tror det er en strategi som står seg. Jeg tror det at det å komme med proprietære lock-in løsninger i dag, det er Det er på en måte ikke veien å gå. Du må være åpen, og du må kunne ha mulighet for å integrere nye systemer. Det minner meg litt om strategien bak internett, faktisk. Og det var jo faktisk også forsvarsbasert. Det er det som er hele kjernen til at vi klarer å holde oss relevante etter så mange år, at vi har mulighet til å integrere nye kapasiteter når det blir tilgjengelig. Så kundene har jo hele veien dratt dette systemet videre, ikke sant? Og kapasiteter de har, det er jo kun det norske forsvaret, det er andre nasjonsforsvaret som har kjernekompetanse om hvilke behov de har. Så har vi da et system hvor vi kan hjelpe dem med det, med å oppnå de kraver eller de behovet de har for å for å kunne forsvare det de skal forsvare på best mulig måte. Og det tror jeg er det som er mye av grunnen til at vi klarer å holde oss relevant, og er det som er mye av grunnen til at det amerikanske luftforsvaret i fjor ønsket at vi skulle bli verdens første system som kunne skyte tre forskjellige missiler, for eksempel, fra samme type launchere innenfor sekunder mot forskjellige typer mål. Det er så utrolig hva man får til. For det er jo viktig for de som, mange har jo sett denne utkjøtningsenheten. Det er jo seks avlange kasser med lokk på, hvor dere putter missilene inn i disse seks konteinerne. Og det er i de at dere kan ha forskjellige typer missiler, fordi dere lager jo ikke selve missilet. Nei, vi gjør ikke det i utgangspunktet. Nei. Dette var jo basert på et AMRAAM luft-til-luft-missil. Så dere tok det fra et fly? Tok det fra et fly, og det er jo noe av det geniale med hele konseptet, fordi at veldig mange nasjoner har jo dette missilet på lager i forbindelse med seg av fly, og deriblandt Norge, som hadde AMRAAM-missiler til sine F-16-fly. Så beredskapsmessig, logistikkmessig, kostnadsmessig, så er det veldig effektivt. Men det er som Tom Erik sier, at vi har jo nå De designerne har utviklet en multimissilkapasitet, og det betyr at vi har videreutviklet denne utskyttingsenheten til å kunne håndtere tre forskjellige missiler. Og det er akkurat som du sier, du kan ha alle tre inn i en. Det er AIM-9X og det er AMROM. Og så har vi et extended range. Så her har vi et samarbeid i Norge med blant annet NAMO og Raytheon på å lage et... Jeg kan kalle det et andre missil med langere rekkevidde, men norsk rakettmotor. Ja, fordi på disse missilene er det Raufoss, eller Namo-motor. Det er tanken på den extended range. Da kommer det en. Den er tilgjengelig. Men er lengden i antall kilometer bort fra utslutningen sånn? Hva er viktigst? Viktigst er nok høyden. Derfor er det absolutt viktigst. Men den går også lenger. Men høyden er det viktigste. Men det er jo interessant da at Dere og andre norske forsvar og flere med dere klarte å håpe å si det høres feil ut når jeg sier det, men de skrapet sammen nok materiell for å få ukrainerne operative. Fordi dere var jo ikke forberedt på en sånn situasjon, men det viser jo også hvor fleksibelt dette systemet er nå. Det var en enorm innsats og et samarbeidsprosjekt mellom industri og myndigheter, spesielt i Norge, USA og Ukraina, for å få Nasams inn i krigen for å redde liv. Og det er jo ikke sånn at vi har mengder med materiell stående ute på produksjonshallene våre. Vi bygger jo dette materiellet til kunder. Det blir skreddeskydd til den enkelte kunde. Vi har en base, ja, men det blir jo skreddeskydd til kunden. Men heldigvis hadde da... sjefen i KVA og Reiton bestemte seg for å bygge opp noe materiell som skulle brukes til trening og demonstrasjonsformål på egen regning. Så vi hadde noe materiell tilgjengelig som kunne gjøres operativt på svært kort tid. Og som vi etter hvert da ble besluttet at vi skulle gjøre i regi av USA, så ble det donert to næringssystemer til Ukraina på Sveinøsten i fjor. Etter en fantastisk innsats av så mange personell som klarte å få satt dette her sammen i løpet av uker, så fikk vi soldatene hit, gjennomførte drenning, jobbet døgnet rundt, for å få de operative. Masse god hjelp fra norske myndigheter, masse god hjelp fra amerikanske myndigheter, fra lokale bedrifter og hele landet. Så klarte vi å levere. En uke etterpå, så er det altså det største angrepet mot vital infrastruktur i Kiev-regionen. Og nedsendt tre for ti av ti muligheter. Det er imponerende, altså. Det er virkelig imponerende. Men du, når du sier system... Hva innebærer det? Er det mer radarer, mer utskytingssystem, alt? Det minste vi kan kalle et system er en kommandoplass som kalles et fire distribution center. Det er mobilt? Det er mobilt. Det kan også være stasjonært hvis du ønsker det, men stort sett er det mobilt gjerne inni en container eller et shelter som kan flyttes av en lastebil. Også har man en radar som også kan flyttes ved hjelp av kjøretøy. Og den kan stå langt unna? Den kan stå langt unna. Den kan kobles på radio 25 pluss kilometer unna. Også har man launcher med missiler. som også kan distribueres vekk fra kommandoplassen. Alt er mobilt, alt kan flyttes, og man kan da mikse dette mer eller mindre som man vil. Det minste man kan ha, må man ha en av hver. Det er det minste systemet. Hvis vi skal kalle noe en standard, så ville jeg sagt at Det vi kaller en "Fi Unit" er stort sett en F2C, en kommandoplass, en radar og 3-4 launchere. Det er det vi, når jeg definerer system, så er det i den størrelsesordenen jeg tenker. - Så det har vi i Kryna også? - Ja, de har flere sånne. Og så kan de koble dette sammen, dele informasjonen i samtid, så alle radarer som abonnerer på det nettverket, deler informasjon, og det er den radaren med best trekk, eller den som har best evne til å oppdage et mål, det er den som sender informasjonen inn i systemet. Informasjonen inn i systemet deles i samtid, alle støller sammen, og så anbefaler systemet, det er jo her det er virkelig store forskjell, systemet kan da anbefales firingsløsning for deg, basert på launchers imposisjon, målet, sin posisjon og avgrepsretning. Antall missiler man skal bruke mot det type mål. Skal det være en kombinasjon? Skal du skyte fra forskjellige launchere samtidig for å øke sannsynligheten for tre? Alt dette her kan operatørene få hjelpe av avanserte algoritmer i systemet. Men nå har de også systemene, men har de nok missiler i grøna? Ja, her har amerikaner gjort en helt fantastisk innsats. Det er jo en av forskene ved at vi bruker et standardmissil som amerikansk. Det er produsert over 20 000 amerikanske missiler. Det er ingen andre som kan skilte ved de tallene på så sofistikerte og avanserte missiltyper. Så det er jo et arsenal der som det kan tas av. Ja. Mange nasjoner bidrar. USA og Norge har jo vært de som har bidratt mest. Men missiler er ikke et problem i Ukraine. Det er en stor differensiator med vårt system. At vi kan bruke dette type missiler som det finnes så mye av. Vi må ta det litt tilbake til historiens begynnelse, fordi dette er jo kjempeinteressant. Man kan jo lure på hvorfor skjedde dette i Norge og Pungsberg, og Sånn jeg skjønte så var dette i sin tid en nødt for Norge for det fantes ikke en løsning som tok hensyn til norsk terreng med høye og dype daler og diverse vakne å kjøpe. Er det riktig? Er det sånn det var? Ja, det er helt riktig. Det var en utfordring som det ikke fantes noen løsning på. Du kunne ikke dra til Frankrike eller England? Nei, så det var helt nødvendig å tenke nytt og litt utenfor boksen og det Norge har kanskje en forskjell med det vi kaller for trekantsamarbeidet, som er et etablert sak. Forsvarets forskningsinstitutt og industrien jobber veldig tett sammen. Der er vi klare til å fange opp disse gode ideene, sånn som Hovland, som hadde mange av de gode tankene. Og så har vi alle de smarte hodene som klarte å få fram den nettverkssentriske arkitekturen. Tokkebuttene 3D-radaren, luft-og-luftmissil, greide å etablere denne til kontrollsenteret, som skapte dette, jeg vil kalle det litt revolusjonerende luftvernsystemet, som er det beste systemet i den klassen. Men det er vel mange som har gjort det lignende, har du sett? Hvordan dere har lyst til å gå i vei. Det er jo flere som har kommet etter. Og derfor er det også viktig at vi fortsetter denne kontinuerlige utviklingen, så vi alltid er til stede foran. Bra, Rikard. Det er imponerende her. Det er jo hyggelig å se at norske investerer virkelig får dette internasjonalt. Ja, og se hva de er med på å redde nede i Ukraina. Det er helt strålende. Vi må bare nok en gang gratulere dere. Øystein Lindtøtt og Tom-Erik Holmen, gratulerer med Norwegian Tech Award for 2023. Tusen takk. Og takk for at dere stilte hos oss. Takk til Odd Rikardt, vår produsent Sebastian Hagmo, og mitt navn er Jan Måberg.