Podcast fra Rjukan om omstillingen etter Norsk Hydros utfasing. Ordføreren og Rjukan Næringsutvikling beskriver hvordan gamle Hydroparken gjenopplives med datasenter, ørretoppdrett, gjødselproduksjon og hydrogenproduksjon, basert på sirkulær utnyttelse av overskuddsenergi og sidestrømmer.
00:19
Rukan har implementert sirkulær økonomi ved å bruke overskuddsressurser fra datacenter og fiskeoppdrett for bærekraftig næringsutvikling.
13:49
Algene kan potensielt erstatte proteiner fra Sør-Amerika og bidra til bærekraftig næringsutvikling i fremtiden.
Transcript
Mentioned in the episode
Rjukan
Byen i Tinn kommune der episode er innspilt; gjenopplives som industripark.
Tinn kommune
Vertskommune, rangert på pallplass i KS' kåring av Norges beste vertskommune for næringslivet.
Norsk Hydro
Historisk industriegg iverksamhet faset ut fra Rjukan fra 1960-tallet, noe som utløste omstilling.
Sam Eyde
Hydro-grunnlegger; hans kontor og sitat «Der det finnes en vilje, finnes det en vei» nevnes som inspirasjon.
Rjukan Næringsutvikling
Kommunens næringsutviklingsselskap, kjøpte gamle Hydroparken og driver satsingen.
Green Mountain
Datasenteraktør omtalt; verten har hørt deres presentasjon.
Norwegian Hydrogen
Har besluttet å bygge landets største hydrogenproduksjonsanlegg på Rjukan.
UNESCO
Hydroparkens bygg er UNESCO-vern; visjon om Norges mest bærekraftige næringspark.
KS
Kommunesektorens organisasjon; kåring der Tinn fikk pallplass.
Sirkulære Rjukan
Bedriftsnettverk for utnyttelse av overskuddsenergi og sidestrømmer på tvers av bransjer.
Delta
Fagforening som sponsor av podcasten i introen.
Teknisk sett
Podcasten fra TU som episoden tilhører.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk sett.
Gaustablikk
Sted verten har kjørt forbi på vei til Rjukan.
Participants
host
Jan Moberg
guest
Katrine Håtveit
guest
Rune Hellingsrud
guest
Torkel Bjørnsson
Sponsors
Delta
Points
Der det finnes en vilje, finnes det en vei.
Sam Eydes sitat, referert av ordføreren som en ledetråd for omstillingen i Rjukan.
Det er faktisk ganske mange som har heldige omstendigheter, men det hjelper ingenting hvis du ikke tar tak i det.
Vendelse mot ideen om at Rjukans suksess bare skyldes flaks – det handler om å gripe mulighetene.
Hvis jeg hadde vært en vanlig næringssjef i kommunal administrasjon, så hadde jeg kanskje holdt ut en uke.
Daglig leder i Rjukan Næringsutvikling om hvorfor selskapsformen med frihet er viktig for utålmodige drivertyper.
Vi har begynt å knekke koden – vi har begynt å gripe muligheter, og vi skal fortsette å gripe muligheter for å sikre utvikling.
Ordførerens oppsummering av Tinns omstillingshistorie.
Muligheter.
Ordførerens korte svar på hva hun ser i krystallkula.
Claims
Hydro begynte å fase ut sin virksomhet i Rjukan på starten av 60-tallet.
Om dato for starten på utfasingen.
Tinn kommune begynte rundt 2008–2009 å vurdere muligheten for å etablere datacenter i Rjukan.
Tidspunkt for arbeidet med datacenter-etablering.
Det er etablert et oppdrettsanlegg for ørret i Rjukan, og i tillegg et organisk gjødselsproduksjonsanlegg i lokalene der Norsk Hydro produserte kunstgjødsel.
Om lokal industri langs verdikjeden.
Bygningene i den gamle hydroparken er under UNESCO-vern.
Om verdensarvstatus for byggene.
Tinn kommune tok pallplass i KS sin kåring av Norges beste vertskommune for næringslivet.
Om plassering i kåringen.
Rjukan Næringsutvikling kjøpte hele den gamle hydroparken i Rjukan, og det å være eneeier av en slik park er forholdsvis unikt for en sånn type selskap.
Om eiendomskjøpet og eierskapsmodellen.
Sirkulær Rjukan startet som et bedriftsnettverk for snart tre år siden, med mål om å utnytte overskudsenergi på tvers av bransjer.
Om initiativets oppstart og formål.
Norwegian Hydrogen har nylig tatt beslutning om å produsere hydrogen på Rjukan, og skal bygge landets største hydrogenproduksjonsanlegg (for tiden), vegg-vegg med gjødselproduksjonen.
Om hydrogenetableringen, beslutningen er litt over en måned gammel i følge podkasten.
Det har vært hydrogenproduksjon på Rjukan i nesten 100 år, og den verdens lengste sammenhengende hydrogenproduksjonen foregår der.
Om historien til hydrogenproduksjonen i Rjukan.
Tinn kommune har åpnet for at man kan søke om dispensasjon for å bo på hytta, forutsatt en viss standard.
Om kommunens bosteds- og hyttepolitikk.
Rune Hellingsrud har jobbet i Rjukan Næringsutvikling i snart fem år.
Om ansienniteten til daglig leder.
Man undersøker om CO2 fra fiskeoppdrettet og varme fra datacenteret kan brukes til å produsere alger som kan erstatte importerte proteiner fra Sør-Amerika i fiskefor og dyrefor.
Om et fremtidig prosjekt under utvikling.
Den gamle hydroparken har 11 UNESCO-bygg, og det er en ambisjon at parken skal bli Norges mest bærekraftige næringspark.
Om antall bygg og ambisjonen for parken.
Loading
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag er jeg på et veldig interessant sted, i hvert fall for meg. Jeg sitter...
på ryukan og i etasjen under kontoret som Sam Eide hadde her oppe da han var i gang med Norsk Hydro. Og jeg er jo veldig nysgjerrig da, for jeg har jo vært igjennom denne byen et par ganger på vei til fjellet, men så har jeg liksom tenkt det at det ligger jo her fortsatt. Hva har skjedd? For det har jo vært en voldsom omstilling her oppe gjennom årene.
Og med meg som første gjest i dag har jeg ingen ringere enn ordfører i Tinn kommune, Katrine Håthvedt. Hei. Hei. Det var veldig flott at vi kunne komme på omhold med her i dag. Ja, vi setter pris på besøk. Det er vi glad i. Ja, og til lytterne må jeg si at her kommer det mye spennende informasjon. Men før vi går på det som har skjedd, Katrine, hva var bildet som dere måtte fikse?
Vi har jo vært en kommune som har strevd med fraflytting over lengre tid etter at Hydro begynte å fase ut sin virksomhet. Det skjedde jo på starten av 60-tallet og fortsette utover, og det resulterte jo at vi var nødt til å tenke nytt. Vi var nødt til å se hvordan vi skal igjen reise store arbeidsplasser, sikre tilflytting og sørge for et livskraftig samfunn som jeg mener ting kommunale forutsetninger for å være.
og refererte til Sammeide, og Sammeides sitat blant annet var jo «Der det finnes en vilje, finnes det en vei». Og det gjør det jo absolutt her også, og vi så jo at i 2008-2009, så begynte vi å snuse på muligheten for å etablere datacenter i
Dere var tidlig ute. Vi var tidlig ute, og det var jo mange som stussa på det. Hva er et datacenter? Det var et abstrakt begrep, en abstrakt størrelse. Hva ville det innebære? Hva ville være positivt? Hva ville være negativt? Vi var igjennom alle de spørsmålene som man ser ved etableringer i dag. Da må jeg bare spørre, hvordan kunne dere være så fremsynte fremfor mange andre? Jeg tror det handlet om å se alle muligheter som var tilgjengelige.
Litt sammeid over det, altså.
Og etter det så har det jo også da blitt, det har jo kommet et oppdrettsanlegg for ørret, altså det er jo ikke alle som forventer seg å finne et digert oppdrettsanlegg for ørret midt i Telemark. Sammen med et datasnettet? Nei, heller ikke det. Og vi har jo da i tilknytting til det oppdrettsanlegget også da ut av det fått et organisk gjødselsproduksjonsanlegg.
Det er jo da kjempetøft, for det ligger jo da i de lokalene hvor norsk hydro produserer kunstgjødsel. Det er sirkulært på mange områder. Det er sirkulært på mange områder, og så er det jo også i tråd med verdensarven vår. Du skal bruke de ressursene du har tilgjengelig. Det er et bygg som er under UNESCO-vern, men det ser vi på som en fordel.
Da må jeg jo avsløre for lytterne at jeg har hørt på både Green Mountain og dette oppdrettsselskapet presentere seg, så de podcastene kommer. De kommer, ja. For det var utrolig spennende. Men i denne reisen da, fordi her snakker vi om sirkulært, men det er jo sirkulært i mer enn betydningen av...
å være miljøvennlig og ressurs. Dette er jo ting som henger sammen. Hvordan kan et datacenter henge sammen med fiskeoppdrett? Det handler jo om å bruke den overskuddsenerskin som er tilgjengelig da.
Ja, ikke sant? Når du har anlegg som bruker så mye energi, så vil det også være mye overskudsenergi. Det genererer jo også. Og det har man jo da planer for å ta i bruk, men det vil jo sikkert de andre podcastene fortelle noe om. Men vi er jo veldig fornøyd, fordi vi har klart å ta en posisjon innenfor det grønne skiftet gjennom det som er vårt næringsselskap, som er Ruka Næringsutvikling. Det er hele i Ting kommune.
Vi har valgt den modellen for at vi skal ha et selskap og en arena for næringsutvikling som står veldig fritt innenfor et gitt formål selvfølgelig.
Og vi bruker ikke noe tid her på å diskutere om det er sånn vi skal ha det, fordi vi er veldig fornøyde med den modellen og ser at den gir effekt, og vi får jo også tilbakemeldinger på, blant annet fra de aktørene som du har lyttet til presentasjonene fra i dag, om at man føler seg veldig godt tatt imot i Ting kommune ved næringsapparatet og i Ting kommune som vertskommende.
Og vi fikk jo faktisk, vi var på pallplass da, til KS sin kåring av Norges beste vertskommune for næringslivet. Ja, pallplass er... Ja, vi er fornøyde med pallplass, vi gikk ikke helt ut opp med å få være fornøyd med pallplass.
Du er ordfører i Tynkommunen, og før jeg introduserer daglig leder i Rykandæringsutvikling, nå sitter dere jo i samme rom her. Klarer politikerne å holde liksom seg i, ikke i bakgrunnen, men på en konstruktiv avstand? Jeg tror vi er utøver eierstyringen vår på en måte som er tilfredsstillende på selskapet. Det er det dialoget intrykker. Det er ikke alle som klarer det. Men vi har valgt å organisere dette i et selskap, og så
Og så har vi den eierstyringen vi har som er regulert gjennom en eiermelding og en strategi. Og da er det på tide å introdusere deg, Rune Hellingsrud. Du er daglig leder i UKAM næringsutvikling. Det er jeg. Kjenner du deg igjen i bildet? Absolutt. Jeg synes det er et godt historisk bilde som Katrine gir. Og når det gjelder det med
eierstyringsendere var jeg innom, så kan jeg godt bekrefte at det synes jeg vi gjør på en god måte. Det mandatet jeg har, og det
mandat jeg utøver, det fungerer godt. Jeg må jo si, jeg tenkte da jeg kom opp hit i dag, jeg har jo kjørt gjennom på vei opp til Rauland og Skinnarbu der, og opp til Gaustablikk, men jeg har ikke stoppet så mye her. Jeg tenker jo kraft og energi, elektrisitet og sånn. Dere hadde jo det da, da dere startet på denne reisen. Ja, ja, ja.
Vi hadde mange, det har jo alltid vært gode forutsetninger her. Det er jo derfor det er en by her. Og de forutsetningene som da var rundt 1910, de forutsetningene har ikke blitt borte. Nei, vi sitter jo her. De er fortsatt her, så kulturen og forutsetningene, dem mener jeg var veldig, veldig gode. Og jeg startet her for snart fem år siden nå, og det har vært en litt sånn lykkereise.
Masse, masse positivt å ta med seg, og mange gode ting som skjer. Hva er, hvis jeg kan nevne noe dere har lykkes med som har vært spesielt?
For nå er det jo, det er jo ikke ting bare under oppseiling, ting er jo etablert her også, selv om et par ting er tidligfase. Jeg tror det at vi forstod tidlig at vi måtte etablere mer strømforsyning, altså få mer bruk av elektrisitet i Dalføre her, det var en suksessfaktor.
Og så kjøpte vi jo hele den gamle hydroparken. Ja, det gjorde dere som næringsselskap, ja. Uten å ha en veldig tett dialog med eier til en kommune, så kjøpte vi hele parken. Vi hadde løftevnet til å gjøre det selv, da. Og vi var en eiendomsaktør tidligere også, som vi veide nå på Svade Industriområdet.
Men vi mener at når du skal drive næringsutvikling, så er det en veldig tilførsel å eie ganske mye eiendom. Og det å kjøpe hele den gamle hydroparken her, og det å være en eier alene, det er forholdsvis unikt til en sånn type selskap som det vi er da. Ja, sett utenfra, så virker det som om her var det en del heldige omstendigheter, til tross for en litt uheldig historisk utvikling. Men det skal jo gjøres da.
Ja, jeg likte jo ikke den fremstillingen at det var heldige omstendigheter, for det er faktisk ganske mange som har heldige omstendigheter, men det hjelper ingenting hvis du ikke tar tak i det. Så vi har jo sammenhengen av oss med noen andre av og til som ikke har vært nok framme i skoene. Det ligger der, men de har ikke sett det. Nei, har ikke sett det, så du er nødt til å ta de grepa, og det har vel nok vi da med den selskapsformen som vi har valgt.
mulighet til å gjøre. Dette er en god påminnelse til andre kommuner som lytter på nå. Ja, jeg synes jeg har, jeg fremsnakker jo den type næringsselskaper, for det gjør at hvis du, jeg pleier å si det at hvis jeg hadde vært en vanlig næringssjef da i Tinn kommune og jobbet i kommunal administrasjon så hadde jeg kanskje holdt ut av uke.
Ja, altså sånne typer. Du er av den typen. Ja, absolutt. Sånne typer som meg som er litt utålmodig og er vant til å få til noe i forhold til hva jeg jobbet med tidligere. Vi må ha litt frihet. En del av det dere holder på med er også dette dere kaller sirkulære ruka. Ja. Det startet som et bedriftsnettverk for tre år siden snart, som vi da skulle utnytte overskudsenergi på tvers av bransjer.
Så vi har jo hatt en tradisjon her for å bruke litt strøm i perioder til den produksjonen vi driver med, og vi så det at på tvers av de bransjene som var, så hadde vi da muligheten til å utnytte de energistrømmene. Så det var jo en annen ting, det skapte en kommunikasjonsarena.
Det var også viktig for oss. Man var i samme båt, eller i samme by. Ja, kanskje hver sin ene av båten, men bare det å få dem sammen i rommet og snakke sammen, så var det veldig, veldig viktig. Ja, da er vi litt inne på det som ordføreren har startet med her, men vi har jo også med en prosjektleder fra sirkulære Rykant, Hørkel Bjørnsson. Hei.
Hei, hei! Hva er det spesielt man har lykkes med i denne sirkulariteten dere snakker om? For når jeg snakker om sirkularitet, så tenker jeg ofte miljø og klima. Ja, den delen av det, men det dreier seg om mer enn det. Sirkularitet har jo veldig ofte vært forbundet med en verdikjede, og du ser på materialer som går fra gruvet til dynget,
Men det vi har gjort her, det er at man ser på ulike overskudsressurser og ser det på tvers av bransjer. Slik at det som er overskudd for eksempel fra et datacenter, kan være innsatsfaktor i et fiskeoppdrett. Og det som er overskudd fra hydrogenproduksjon kan også være innsatsfaktor i et fiskeoppdrett.
Og det som er avfall fra fiskeopptrettet, det kan være grunnlag for gjødselproduksjon, som vi har nevnt her også, slik at det var veldig mye muligheter på tvers. Det er riktig, og da må vi bare legge til for lytterne, Norwegian Hydrogen, eller norsk hydrogen, har jo tatt en beslutning om at vi skal begynne å produsere hydrogen her på Jukka nylig. Faktisk, det er den siste store beslutningen. Det er den siste store beslutningen, som er litt over en måned gammel. Og de skal bygge landets største...
For tiden da, hydrogenproduksjonsanlegg her på Rukan. Vegge-vegg med gjødselproduksjon. Ja, så her er det fiskeopptrett og datacenter og hydrogenproduksjon. Det er jo mye greier, fiskeslam og gjødsel. Ja, virkelig. Vi har jo hatt hydrogenproduksjon her i nesten 100 år. Så det er den verdens lengste sammenhengende hydrogenproduksjonen den foregår her. Tenk på det, ja.
Ja, jeg tenker nå, dette er veldig spennende, når vi reverserer i rekkefølgen, så du begynner igjen, du Torkel, å se litt i krystalkula. Dere har kommet et godt stykke, og jeg må innrømme at jeg er litt imponert når jeg hører disse presentasjonene og hvordan ting henger sammen, men hva ser du i krystalkula? Ja, vi har jo som en ambisjon at Rukan skal være en nasjonalspidspist innenfor sirkularitet,
Det som er kjernen i det vi driver med nå, er hvordan vi kan drive næringsutvikling basert på sidestrømmer som ellers ikke var tatt i bruk. Sidestrømsbasert innovasjon er et tema som vi fokuserer veldig på fremover, og ser etter stadig nye muligheter. Når vi har en viss mengde hjelp til å få oversikt over hva vi har av sidestrømmer og overskuddsressurser,
så må vi matche det med andre industrier som kan ha behov for disse, og invitere dem til å etablere seg her. Spesielt på kartet allerede? Ja, vi har det. Vi ser fra fiskeopprettet, der ser vi om vi kan fange opp CO2 fra det, og ta varme fra datacenteret og produsere alger,
Hvis vi sjekker nå om det er realistisk, og er det realistisk, så kan de algene erstatte proteiner som man importerer fra Sør-Amerika for å produsere fiskefor, dyrefor og mange andre produkter. Så det er oppe i en veldig spennende prosess nå. Det har kommet ut av en sånn systematisk degenering vi har gjort.
Fantastisk, Rune. Jeg hører på kollegaene dine, så her er det mye på gang, men i Kristallkuladiv, hva tenker du utover det? Jeg er jo snart 58 år da.
Ja, snart er 60-årslagen ned. Nei, det er ikke langt fram. Jeg ser på meg selv som 70 år gammel, og fortsatt er her på kontoret, og finner masse arbeidsglede. For det vi driver med her, det gir masse energi og masse arbeidsglede. Så når vi lykkes, og det gjør vi sammen, det lagspillet, det er jo det som gleder meg, og det å ta del i den utviklingen som skjer her.
Ja, og som Torkel sier, vi har masse spennende prosjekter fremover. Så et av prosjektene da, når vi kjøpte gamle Hydroparken, så det å kanskje at det her blir Norges mest bærekraftige næringspark, og da med 11 UNESCO-bygg, det hadde vært kult. Ja, for det er jo fredag her vi sitter. Her er det fredag her vi sitter.
Da, Cathrine, ordfører, du får avslutte. Det må jo være veldig gøy å være ordfører når folk er så ivrig på å jobbe sammen. Ja.
uten tvil. Det er kjempemoro. Man er stolt av å være ordfører i Ting kommune. Man har alltid vært stolt av det, men det å kunne få lov til å presentere en kommune med den utvikling vi har nå, det er noe ekstraordinært, synes jeg. Fordi det er, det har vært mye hardt arbeid, men sånn, enkelt oppsummert, så tør vi bare si at vi har
begynt å knekke koden, eller vi har knekt koden. Vi har begynt å gripe muligheter, og vi skal fortsette å gripe muligheter for å sikre utvikling.
Hva med kompetansen dere trenger? For det er jo en annen kompetanse i dag enn det det var da hydroforsvaret. Ja, det ser vi jo også at det attraktive arbeidsplasser er med på å gi oss mulighet til å få hit. Men det handler jo veldig mye om hvordan vi markedsfører oss selv også, og hvilket bosted kommunen fremstår til å være. Og der også har vi jo grep på gang da. Dere er jo også en attraktiv fritidsfri luft- og hyttekommune. Hvordan spiller det sammen?
Vi opplever jo at det er med på å gi noen bomuligheter blant annet. Vi har jo åpnet for at man kan søke om å få dispensasjon for å bo på hytta.
Ja, omvendt boplikt omtrent. Ja, altså du må jo ha en viss standard, altså du søker kommunen, men vi ser jo at det er et grep, fordi akkurat det med boliger er noe vi må jobbe med, men vi prøver å finne de mulighetene vi har. Men så er jo vi som samme situasjon som alle andre kommuner i Norge, at alle jakter jo på de samme folka.
Men der har vi et ansvar for hvordan vi markedsfører oss. Demografien endrer seg dramatisk. Ja, vi har demografiske utfordringer, men det er også noe som vi håper at disse næringsetableringene hjelper oss til å snu.
Avslutningsvis, Cathrine Håtvett, ordfører i Kristaltgjulet av de, hva ser du? Muligheter. Ja, det var et kort og greit svar da. Du, vet du hva? Den tar vi. Takk til deg, ordfører i Tinn kommune. Takk til Rune Hellingsrud, daglig redder i Rukan næringsutvikling, og Torkel Bjørnsson som er prosjektleder i sirkulære i Rukan. Veldig bra. Takk, og mitt navn er Jan Moberg.
Rød.