Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU.
Rikard, jeg fikk deg med på en flytur i morges. Ja, vi har dratt. Det er ikke så veldig langt da, det gikk fort. Vi er i Ålesund. Det er jo flott å komme av fly og kjenne denne friske sjølufta. Ja, jeg må si det er flott her. Bare tenk på at her kan du faktisk få torsk hvis du drar ut. Ja, det får du ikke ut. Du gjør ikke det med vi bør. Nei.
Men det er jo noen år siden du har vært der, faktisk et par år siden jeg har vært der også.
Det er jo spennende at ikke bare er vi et sted vi synes det er trivelig å komme til, men vi skal også snakke om et av de temaene som er et av dine favoritttemaer. Ja. Nok en gang. Nok en gang. Hvordan starte nye bedrifter? Og skalere de. Hvordan putte dem inn i et drivhus og gjøsle dem og vande dem? Ja, for det må jo være få i Norge som har møtt så mange startup og gründere som det du har gjort. Jeg møtte.
Og så kan man selvfølgelig gå på om det trengs noe hjelp her. Er det noe Sundmøring er god til, så er det jo å starte nytt. Vi får sjekke litt. Det har jo gått en reise fra norske Petters Martin med gressklippet motor og propell på en bæremeis på ryggen til det vi snakker om nå, som er startup og gründerskap. Ja.
Vi har rett og slett besøkt OKP Startup og Scale-up-medier
Håvard Risnes
her fra de miljøene vi kjenner som kanskje er type Mesh og Startup Lab og sånt nede i Oslo-Gryta? Ja, som dere hørte så er det kjapt å beskrive oss som den vi er, altså Norges mest næringsnære campus. Her i det bygget som vi nå sitter så har vi verdensledende globale posisjonerte selskap som Rolls Royce, snart Kongsbergegruppen,
Vi har innmarsatt ledende på satellittkommunikasjonen worldwide. Vi har NTNU, et fantastisk universitet. Og vi har OKP Blue Innovation Arena med klinger i marinside, på maritimside og norsk ferdigvareindustri. Midt oppe i dette fantastiske miljøet har vi OKP Startup & Scale-up. Her tar vi imot nye forretningsideer. Vi leder det gjennom et oppstartsløp.
Vi tar imot etablerte selskap som skal vokse videre gjennom vår scale-up-aktivitet. For å legge til at vi skjønner det, så er OKP eid både av private og offentlige midler, og noen av de store industriebedriftene også er medeier eller investor. Ja, det stemmer. Vi har bedrifter som Ulstein med som eier, og det er veldig viktig for oss å ha de industridokumotiver og de internasjonale dokumentiverne våre med på eiersiden i OKP.
Det er et stort, nytt bygg, og NTNU ligger ved siden av. Ja, NTNU er faktisk en del av dette bygget. Norsk Maritim Kompetanse Senter huser både akademia og næringsliv og inkubasjon av klingeveksomhet. Så her er et komplett og unikt økosystem. Men hvordan fungerer det når disse forskjellige miljøene har forskjellig metodikk for å tiltrekke seg? La oss begynne å starte opp enden. Hva er spesielt her?
Vi har et veldig godt samarbeid med Mølleromstad fyrkeskommune, som også er veldig opptatt av det fremtidige næringslivet i vår region. Vi har en tjeneste som vi kaller for HoppID, der vi kan møte de som akkurat har fått en idé om at her kan det kanskje skapes en ny forretning. Vi tar imot deg til en konsultasjonstime, og for noen av de kan vi bidra med noen kroner akkurat i markedsavklaringsfasen.
Vi har også et veldig godt samarbeid med Sparbanken Møre og grunndermobiliseringsprogrammet Næringsteft. I fjor var det 200 søkere til Næringsteft. Er de stort sett fra området, fra Sundmøre? Ja, jeg kan si at ca. 70% av de som søkte var fra Sundmøre.
Vi var fantastisk godt fornøyd med fjorårets næringsteft, der vi hadde med tre av våre bedrifter i finalen. Så tre av tre kommer fra vår inkubator, så det må vi være utrolig stolte av. Nå sitter jo vi her og er fra Teknisk Ukeblad, og vi sitter jo sammen med Håvard som jo har en doktorgrad i energi og miljø fra
Den gangen het NTNU? Jeg var faktisk siste kull som sivilingeniør fra NTNU tilbake i 1995. Deretter tok jeg en doktorgrad på teknisk side på NTNU. Man smiler og drikker alt fornøyd. Det er det jeg vil spørre deg om da, med den bakgrunnen. Og jeg må også legge til at du har lang erfaring med starter på Skelle på også fra dine mange år i Innovasjon Norge blant annet.
Hvor stor andel av teknologi og naturvitenskapelige start-ups er det her?
Vi har start-ups fra alle mulige næringer, for å si det enkelt. Jeg hadde endt en ny start her rett før dere kom og holdt et innlegg for deg, og fortalt om en fersk opplevelse fra min side. Jeg var over til Boston, MIT, her i månedsskiftet i januar-februar. Det er jo også en teknologisk høyborg, og rett ved siden av MIT har vi jo Harvard. Så Harvard gutta kan jo økonomien, og MIT kan teknologien.
Der borte var jeg med på et entreprenørskapsprogram sammen med professor Hildre fra NTNU. Der var det 80 deltakere fra hele verden som deltok, og jeg fikk pitche sin forretningsidé. Vi jobbet videre med et dusin av det. Det som var så fascinerende var at det dusine forretningsidéene har vi faktisk i vår innovasjonsarena her i vårt start-up-media.
Så det viser at der forretningsideene oppstår, det er på de globale trendene. Vi ser digitalisering gir fantastiske muligheter. Vi har innovasjoner på marinsiden, på nye marine ingredienser. Vi har også innovasjoner innenfor fashion, og vi har
En bedrift som jobber med hva som tjeneste mot barnehager. Så vi har high tech og low tech. Fra barnehage til kjøpølse. Da ser det jo sånn her at vi står på skuldrene til et fantastisk industrieventyr her på Nordvestlandet.
Vi har en globalt posisjonert industri, Norges mest eksportretta industri her på Mølleromsdal. Så klingen vår innenfor maritim, marin og ferdigvarieindustrien er selvfølgelig svært viktig for oss. Vi må jo spørre deg da om, for dette er jo noe vi tar opp som tema innimellom, var det litt sunt at oljeprisen falt for noen år siden?
Det er i alle fall slik at det eksisterer ingen klassisk olje- og gassklinge her på Sundmøre. Sundmøringen leverer i det markedssegmentet til den hvertid høyeste betalingsvidighet. Det forunderer jeg overhovedet ikke. Når Erna Solberg var her tidligere denne uka og fikk gå inn i vår katapult Digikat, den norske katapulten Digikat, så fikk hun gå inn bokstavlig talt i fremtiden, gikk inn i et virtuelt krusskip,
og fikk oppleve hvordan morgendagens skip som kommer fra Møre ser ut. Så vi leverer i de markedssegmentene der det er høyest betalingsfrihet. Enten det er på marin, på ferdigvare eller på maritimsiden. Ja, det er jo de som ønsker nå, har jeg lest, at Erna Solberg skal ta seg et langt kryss. Det er ikke alle som er fornøyd, men hun har jo bidratt til å sette denne landstillingen på kartet også, må vi si.
Ja, definitivt. Og vi setter pris på den oppmerksomheten vi får fra både politiske myndigheter, topplederne der, statsministeren og de andre ministerene. Og ikke minst det at internasjonale industri kommer hit og investerer. Selv om vi og Rikard var litt fornærmet da vi kom. Ja, det stod jo i en lang telefonsamtale.
Mer da. Vi ble oversatt. Men vi får tilgi det. Hva er trendene nå? Det er viktig å snakke om at det ikke bare er startup, men også dette andre begrepet, nemlig scale-up. Hva er trendene nå i de siste par årene? Hva ser du nå?
Vi ser at det er mange selskap som har klart å skape en bunnlinje som har kommet seg ut i markedet og som har et veldig potensial for å vokse videre. Så det å jobbe med disse selskapene og gi dem ferdigheten og de verktøyene de trenger for å kunne skalere virksomheten sin, både i Norge og internasjonalt, er ekstremt viktig.
så er det min erfaring etter noen år i Innovasjon Norge hvor jeg jobbet både med norske eksportbedrifter og norske start-ups og scale-ups at det å jobbe med både de som har kommet et stykke ned i veien og de som akkurat fikk ideen, det er veldig nyttig. Det gir en overføringsverdi av kompetanse og en dynamikk som er viktig for å bygge Norge Dagens næringsliv. Men det har jo vært et sånt gjentaget problem i flere ti år at
at vi får til å starte opp og drive smått, og så er det denne perioden hvor du skal vokse, som er så vanskelig når du får tak i kapital og investorer og kompetanse.
Ja, så vi har fokus på to element som er ekstremt viktige for oss gjennomgående, det er å jobbe med økosystemet, være attraktiv for økosystemet, så vi har etablert her på Campus Åresund i OKP Blue Innovation Arena en founders lunch som vi kjører første onsdagen i morgen. Der inviterer vi inn potensielle mentorer til bedriftene våre, investorer, bank, finans, for å møte det som er ny utklekket forretningsidea og type scale-up.
Vi hadde et slikt arrangement her i går, da var det Stinn Bracke, dere så denne fantastiske rotunden, vi har 360-graders visningsdata. Det var god stemning, vi hadde Blue Eye Robotics fra Trondheim som fløy igjen for å fortelle om sin historie, og vi hadde en bedrift fra vår inkubator som heter F1.
Da kommer investorer inn og potensielle mentorer som kan være med å løfte disse videre. Men det er jo så viktig ut fra det du var inne på, at om man har en bedrift som har kommet et stykke ned i veien og ikke føler seg som en startup, så kan det likevel være fornuftig å gå inn i type scale-up-tanken. Hvilke råd har du til dem? Ut av boksen og inn i fremtiden. Vi kjører i gang et scale-up-program her nå. Første samling 20. september. Der er vi med fem tøffe bedrifter fra Sundmøre.
som har fått en inngang i markedet som skal vokse videre. Så vi har skreddet syddetjeneste til de som skal ha det. Men de krever jo også mer fysisk plass, for de har lagt på seg noen ansatte og noen krav og sånt. Det er helt riktig. Også den start-up-sonen vi har her på Innovasjonsarenaen, den egner seg for de selskaper som står i tidlig fase. Vi har også noen kontorfasiliteter til selskap som har kommet litt lenger ned i veien og som har et definert prosjekt.
Det er klart at de som har vokst på seg og blitt 10-20 ansatte, de har enten vært andre steder på huset her eller i forretningslokaler ute i byen, eksempelvis. I hvor stor grad, for dette er litt interessant, det begynner jo å bli en del slike miljøer i Norge, og som sagt i Oslo har vi jo Startup Lab og andre.
er det mye informasjon dere melder om, eller blir man stort sett er det konkurransen jeg melder om? Jeg opplever at vi utføler hverandre. Jeg var veldig opptatt av to
to miljøer i starten her for meg da. Jeg kom til OKP 1. oktober i fjor. Har vært her nå da i et knappt år. Jeg er opptatt av hva er det de gjør i Trondheim teknologi og hovedstaden som nå også huser en finansnæring som er blitt ganske interessant. Og hva skjer i hovedstaden gjennom Startup Lab. Så jeg har hentet mye inspirasjon fra disse to miljøene og så er jeg veldig opptatt av det som
kjennetegnet av oss som er at vi er veldig næringsnære, ser vi på statistikken så er det en høyere overlevelsesrate for oppstartselskap i Møre og Romsdal enn det som er landsgjennomsnittet. Og det har sin forklaring. Veldig mange av våre oppstartselskap spinner ut fra eksisterende industrier, og det viser seg at det er veldig positivt både for skaleringsevnen og
Ja, og da kjenner man markedet sitt litt bedre kanskje? Da kjenner man gjerne markedsbehovet bedre, og har både kapital og et nettverk med seg på denne reisen. Men hvis vi starter helt på skert, hvis Rikard og jeg har kommet på en veldig smart ny fangstteknologi for kjøpølser, og kommer til deg, hvilke råd gir du oss da?
Veldig viktig i tidlig fase å tenke gjennom og snakke med kunderne sine, faktisk komme seg ut av huset og snakke med potensielle kunder, avklare hva er faktisk behovet her, snakke med industrien om det er noen aktører som er tilgrensende, og gjøre en ordentlig markedsavklaring. Det å være opptatt av hva er skaleringspotensialet i DNV? Er det én kunde der ute, er det ti eller er det hundre tusen?
er dette en idé som kan gå internasjonalt med. Det har vi veldig fokus på i den metodikken vi byr på her fra MIT. Hva er skaderingspotensialet i forretningsideen din? Hvor mange bedrifter eller prosjekter er du involvert i? Over året kommer vi i kontakt med ca. 200 nye forretningsideer. Vi har hatt en kvartid ca. 40 i inkubasjon her hos oss.
Er noen av dem allerede rullet videre? Ja, vi har et veldig spennende selskap som heter Segeba som vi har investert 1 million i denne uka. Det er et eksempel på en bedrift som har gått fra et veldig akademisk miljø over i en inkubasjon hos oss til nå å stå i en scale-up-posisjon. Vi har nettopp møtt dem faktisk og det er veldig spennende. De kommer vi også til å omtale.
Håvard, utrolig spennende. På tampen går en forlanding her på denne sendingen, men har du noen råd til vårdene i Grønnerød?
Jeg vil si det å oppsøke et fellesskap, være en del av et fellesskap og være veldig bevisst på å bygge nettverk. Det er ekstremt viktig for din evne til å lykkes. Og så vet vi at de som kommer hit som et team har nok høyere sannsynlighet for å lykkes enn de som kommer som enkeltpersoner. Så det å være veldig bevisst på å bygge teamet sitt i bedriften og huske da på et profesjonelt styre til bedriften i det gullvert
Men dere er klare for å ta en prat hvis folk lurer på om de er modne eller nei? Helt klart, det er bare å komme til oss.
Og Rikard, det høres ut som det har skjedd noe fra de første gangene du drev og skrev om startup. Ja, definitivt. Det er en helt annen profesjonalisering nå rundt dette temaet, både her og ellers i landet, enn det var før. Så vi får sjekke ut det med kjøpelser igjen. Ja, vi får gjøre det. Vi har jo noen tegninger. Du kan få være kjøpelsedirektør, du. Håvard Isnes, tusen takk for oss. Vi sier som vi ofte gjør, jeg tror vi kommer tilbake. Velkommen tilbake. Takk.
Teksting av Nicolai Winther