Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Jeg sitter her med Odd-Rikard Halmånd. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om nok et av dine yndlingsområder. Ja, det er mange. Ja, det er mange. Men dette er jo...
områder, får vi si, som er lett å bli veldig interesserte i. Vi skal snakke om 3D. Men la oss gå igjennom 3D. Det er mange som tenker på printing, og noen tenker på
på Oculus Rift og andre ting, men 3D i alle kanaler og formater og materialer. Det har vært med oss lenge. Ja, det har det. Veldig lenge faktisk, mye lenger enn folk tror. Og hvis du ser på foto, så var det en tidlig start allerede i Coburns tid? Ja, det begynte vel faktisk rundt midten av 1850-60-årene, det var da det begynte.
Så satte man et bilde foran hvert øye, og laget altikk som fiksa det her, sånn at du så 3D. Du tok direkte to bilder med noen samfunnsmøtesavstand. Øyeavstand er jo det ideelle her. Da igjen skaper du øyets oppfattelse av 3D. Og da må vi også huske at vi kommer litt tilbake til den type format, men allerede før krigen så kom vi med denne New Master løsningen. Ja, den kom i hvert fall i USA i 1939.
Det har vi jo igjen etter krigen da. Alle har hatt som barn, hvor du putter ned i en skive med bilder. Parallele bilder. Og det var jo bare sånn, bare tegne filmer og stille fotoer, det var jo enkle greier. Men du så 3D, du så dybde. Det var fantastisk når du så det. Husker det klikket. Så kom 3D på kinoen.
3D på kino har jo hatt en start et par ganger. Man prøvde jo på 50-tallet å lage 3D, men da var det jo farveseparert. Man viste en grønn og en rød film oppover hverandre, og så satt man med rød-grønne briller. Så du hadde jo ingen fargeopplevelse. Det var en litt avansert sort-hvitt opplevelse når du så 3D. Det tok ikke av. Nei, men det går fortsatt å ha jo...
Vi må jo si at det er ingen fiat-sko på kino. 3D på kino, det er... Ja, det har dippet litt, det må sies. Det begynte jo med Cameron sin avatar, som var spektakulær. De fleste har jo sett den der. Og 3D, det gir en ekstra dimensjon. Det gjør det. Men på ett område har det jo vært en spektakulær flop. Ja, på TV, ja. Og hjemme-TV. Det har jo mange grunner, men...
De fleste TV-er i dag virker jo på 3D, men det er sånn at du må kjøpe briller ekstra, og noen har rett og slett kuttet det helt ut. Så det har gått over. Og det har med materiell å gjøre, eller innhold. Du får ikke innhold. Men det må jo være en av de største floppen innenfor konsument-elektronikk i forhold til hva man trodde det skulle bli. Ja, det var...
TV-industrien var på utkikk etter noe mer å selge TV på. De har jo sånn, så floppet det, og så kom 4K, og så kom 4K med HDR, og skjermstørrelse, så det skjer jo noe stadig, men dette var en mega flop. Pluss at kringkasterne ville jo ikke ha det. NRK måtte jo bygge sånn. Så det var helt utelukket.
Men 3D er ikke bare syn eller bilder som vi har sagt. Også i industrien, ikke minst her hjemme innenfor vår viktigste næring de siste 40 årene, nemlig olje- og gassindustrien, så kom jo 3D tidlig opp.
3D har helt klare fordeler for å visualisere ting. Du ser hvordan ting sitter sammen. Når du ser en konstruksjon,
Veldig mye av det vi har i dag er laget i 3D-programmer. Du kan avbilde et oljereservoir i tre dimensjoner, men du klarer ikke å se det i tre dimensjoner. Du ser det vanligvis i en flate på et skjerm. Det er det vi begynte med relativt tidlig. Det begynte i oljestiden med både stator og hydro, og skaffet seg en såkalt cave.
Det vil si at det er i et 3D-hule. Det var projektorer som proviserte polariserte bilder, et høyre- og et venstre-bilde, på en plate. Så kunne du se med polariserte bilder litt av samme prinsipp som på TV.
Du kunne gjøre det fra flere flatter. Du kunne ha på forhånd, høyre, venstre, over og under. Da var det virkelig en hule. Da kunne flere stå inni denne hula og diskutere bordestengen. Analysere og diskutere. Geologer og bordeteknikere så sammen: "Hva om vi flytter bordestengen litt lenger bort?" Da så de hva litt lenger bort var.
Du så forløpet av hele fokusstengen. Men det betyr jo at det finnes mange datasetter i dag som med ny fremvisningsteknologi kan... Det finnes mye materiale egentlig. Veldig mye av spillindustrien har vært på 3D veldig lenge. For skal du få et figurert å løpe rundt og skytte hverandre, så skjer det i et tredimensjonalt landskap.
Ja, det er jo nettopp den overgangen med 3D da, at det griper jo inn i det vi ser på som rått konsumermarked, dataspill, men det ligger jo veldig nær det industrielle bruket. Ja, det går hånd i hånd, spillindustrien og rett og slett industriens bruk er jo veldig sammenfallende her.
Men det vi har manglet er måten å se det på. Mange trodde jo at det her 3D på TV skulle være bonansa for spillindustrien som allerede var på 3D. Men det har ikke skjedd i samme grad altså.
Men det har jo vært viktig her også med utviklingen av prosesseringskraft. Ja, klart. Altså Mors lov og grafikkprosessorer og den type ting. Det har jo på en måte, og der har spillindustrien gått foran og trukket lasse. Ingen har vært så drivende for utviklingen av grafikkprosessorer.
Og mange av dem, du har jo bedre vis med grafikkjerner som drar sånne spill, og de er jo veldig godt igjen til nye 3D-verdener. Det var veldig interessant i januar da Intel lanserte at det var et av deres hovedspår nå, å gjøre grafikkprosessene enda mer kraftfullt. Og ikke minst også bedre software, naturligvis.
Men på toppen av dette har virtual ujærlighet kommet. Det er å ta 3D et stykke lenger. Ja, for da, i motsettelse til en flatt skjerm, så har du skjermen på hodet i form av briller. Du har en lukka verden ved øynene dine, og da kan du snu hodet.
Da må du i tillegg til at du har en skjerm som kan vise et unikt bilde for hvert øye, og optikk som passer til det, så må du ha sensorer som følger med hvor er hodet ditt.
Den enkle veien dit er å bruke skjermen til mobiltelefonen. Ja, det er der vi har sett pappeskene. Samsung har hatt stor suksess med sine briller. Du bare klikker en Samsung-telefon inn, og så har du en VR-brille. Billig. Men jeg blir jo bilsyk. Hvorfor blir jeg bilsyk?
Nei, det er noe med optikken altså, som ikke er helt "ship shape" enda. Jeg har nok mer tro på at vi skal over på sånne skreddeskydde veibiler. Jeg hadde en stor glede heromdagen hos Dimension 10, så prøvde jeg HTC Vive.
Det var saker. Det var en fantastisk opplevelse. Oppløsningsmessig var det ikke noe særlig bedre enn telefonen, men du hadde en opptikk som var noe helt annet. Da kunne du virkelig kose deg inn i stedeverden på en helt annen måte. Ja, og det er jo flere... Det som er drivkreftene her er spillindustrien. Det er jo stor påveier, men det er også andre områder som er store drivkrefter her. Ja, for jeg har...
Her får du jo reiser, til og med porno. Jeg har oppdaget VR-biler. Det har du skrevet om. Jeg har skrevet om det. Jeg fikk en liten titt i den nye, fantastiske verden i Barcelona, nå i Mobile World Congress.
Så det er nok et stykke å gå der og føle det blir en helt stor opplevelse, men her har jo industrien også stor potensial. Se produktmodeller, oljereservoare og sånt via VR-brille er mye enklere og bedre enn de gamle keivene.
Ja, vi må jo benytte anledningen her til å skryte litt av våre kolleger og Rikard, som har gjort seg fortjent et stipend fra Google for å lage virtual reality journalistikk her i TV.
Ja, vi har jo vært pionerer på det her. Og vi har fått 3 millioner kroner fra Google for å fortsette The Good Work. Og da er jo vår produsent av den podcasten, Eirik Hellamurke, jeg har jo sagt til han at nå må han få en VR i disse podcastene våre. Han er litt tilbakeholden for det. Han er ikke sikker på hvordan det vil bli når du og jeg skal få VR ut til folket. Jeg er ikke sikker på det heller. Men vi har en plan i hvert fall. Og det er helt klart at det er stor interesse også blant
norsk industri, teknologibedrift og kunnskapsbedrift om å gjøre VR-produksjoner som ikke dreier seg om underholdning, men som rett og slett gir mye mer info. Ja, dette er et nytt verktøy som surfer inn på bølgen av denne nye teknologien. Vårt mål er jo at vi skal kunne sende ut en reporter
alene, som skal komme hjem og i løpet av en dag har laget en VR-reportasje redaksjonelt, og det er veldig spennende å følge. Vi kommer tilbake til det. Litt selskritt der altså. Men dette med VR innenfor industri, du snakket om Cave tidligere. Det må jo være mye rimeligere å bruke disse headsetene.
enn å bygge seg en sånn eksempel. Men VR er jo ikke alene i dette. Du har noe som heter AR også. Augmented Reality.
kunstig, det kunstige er lagt opp av det virkelige. Er det prosessorkraften som gjør dette mulig, eller er det andre ting? Ja, det er optikk og prosessorkraft og innovasjon, og der har jo Google Glass var jo en slags forløpere, hvor du projiserte et bilde, det kunne være en tekst, eller det kunne være en produktmodell, på en ene bryllup,
Men det ser ut som Microsoft tar en ledelse her med HoloLens. De imponerer med det produktet, og da får du også en hologramfunksjon. Jeg har ikke prøvd det enda, men det gleder jeg meg til. Men jeg har prøvd Augmented Reality.
Canon lager også det, og det er ganske flott altså. Men den dagen du kan sitte i en slags videokonferanse, men ha hologramfunksjonen også, så vil du sitte med personen overfor deg. Det vil jo bli en helt fantastisk, så virkelighetsnært. Ja, det bringer opp en ny dimensjon i kommunikasjonen.
Men la oss ta den siste biten av 3D. Dette er jo også noe du har skrevet mye om. Du hadde blant annet en artikkel for et par år siden om hvordan Siemens 3D-printer turbinblader. Ja, turbindeler. Turbindeler som de ikke kunne ha støpt, og som øker ytelsen på turbiner. Dette gjør de i Sverige. Det å 3D-printe...
Altså i industrien, det er jo noe som virkelig er tatt av. Ja, en 3D-printer kan jo være så mangt. Det er jo alt fra en sånn "Glorified" limpistol som du fører i treakser, til metallprinter som printer i superhøy oppløsning i
i metall. Og det er jo der delene kommer inn. Det er rett og slett ikke mulig å lage dem på en annen måte. Du kan ikke støpe noe med sånne indikate
som de trenger i noen av de her delene. Eller se på det på en annen måte, du kan endelig lage de delene du ikke kunne før. Ja, det kan du. Men fortell meg da, altså, Hewlett Packard og Canon for eksempel har jo vært de typisk store printer-selskapene. Ja. Er dette et løp for dem? Definitivt. Det er jo de som nå...
kommer inn fra sidelinjen her, og de har ikke vært med i 3D-print enda. HP lanserte sin 3D-printer nå,
Jeg har vist den for journalister, og det ser ut til at den kan være med å revolusjonere måten vi tenker 3D-print på. Den er mye raskere, og den har en del egenskaper. Du vet, HP har laget en laser-konkurrerende blekk-teknologi. De har laget et eller annet blekkode som skriver hele arkebredden. Tenk på 3D-printeren som noe av det samme. Den skriver med en herder i
i et bad av plastkuler, keramisk, altså veldig mange ulike stoffer, så herder det, og de skriver veldig raskt. Så de påstår at de skal kunne revolutionere den industrielle bruken av 3D-printerne der. Og så er det gjort det slik at disse printerne kan settes i en slags samlebåndsfunksjon,
at de kan virke kontinuerlig. Ja, i utgangspunktet er jo dette en batch-prosess. Men det er klart at hvis du skal ha et sånt printworks, så har du mange, og da er det jo rett og slett bare å offloade produktene kontinuerlig. Da snakker vi om virkelig produksjonsbruk, ikke bare lage modeller og prototyper, og rett og slett lage produkter. La oss avslutte med noe som er skikkelig mindboggling.
Vi snakker om medisinsk print. Ja, vi har en sånn printer i Norge nå. Hva gjør det? Et forskningsbruk. Et enkelt eksempel, de har printet et nytt pusterør, ikke i Norge, men til en pasient i USA som hadde fått litt av jenterør, som hadde fått ødelagt pusterøret sitt.
Da tok de og skannet henne i en MR-maskin. Så fikk de en produktmodell av pustøyene, sånn det skulle se ut. Så printet de ut i et polymermateriale som er biologisk nedbrytbart og litt porøst. Så befolket de det med stamceller, og så opererte de det inn i jenta.
Og så blir det brutt ned mens egne celler overtak? Egne celler overtok, og samtidig som det ble brutt ned i løpet av en periode, i løpet av noen uker, så hadde hun en kopi av sitt eget pusterør. Det er fantastisk. Dette kan du gjøre på enkle organer. De har gjort det på blærer, på pusterør og sånne ting. Det vi etter hvert
Se for oss er det kanskje litt mer avanserte ting som hjerter og sånn, men der har du en del nervestruktur som får det å bli vanskelig. Men hjerteklaffer har vi allerede begynt å se på? Hjerteklaffer og sånne ting, deler til hjerte, vil de kunne printe ut. Det er jo kombinert med denne nye stamcelleteknologien som vi bare også har begynt å skrape ut.
overflaten i. Dette er rett og slett så mindboggling at jeg tror vi trenger en uke sommerferie til for å fordøye det, og det er klart. Det gjør vi. Da tar vi fem poeng som å tørne av.