Toril Nag bytter beite: – Digital infrastruktur forandrer samfunnet, det trigger meg veldig | #488

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på brygget i Stavanger med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Odd-Rikard, når vi først skulle hit til Stavanger og sitter her og ser ut på vågen, så... var det jo enda en person vi måtte snakke med. Ja, selvfølgelig. Men, og der skal vi komme inn på, men når du sitter her på byen, hva tenker du? Stavanger og... Nei, altså i moderne tider så tenker vel de fleste på olje og gass, tror jeg. Og før det? Ja, før det var det brisling og bedre hus. Jeg tror ikke de BDU-sene tenkte så mye på deg. Nei, de gjorde ikke det. Men i mitt tilfelle så tenker jeg jo også på televirksomhet. Det er jo nesten mot normalt hvordan de har klart å etablere televirksomhet. Ja, altså Lyse-konsernet har jo, det er jo fascinerende hvordan man har klart å bygge dette, og gått litt under raderen, selvfølgelig olje- og gassvirksomheten er jo gigantisk sammenlignet med dette, men det har man også klart å være litt ergerig på regionens vegne og klare å bygge business, og så skjer det jo mer her borte, og lytterne har kanskje skjønt at nå skal vi snakke med konserndirektør for Lyses-konsernet, Takk. Også regionalt selskap? Ja, veldig gøy med selskapene som har hovedkontoret i den regionen. Men de har jo også kontoret i Oslo, London og Milano. Du skal altså gå fra å være telekom-sjef og ha et ansvar for Altibox og AIS og kjøpt mange teleselskaper, utviklet industrien her i Stavanger til å bli... Investorens beste venn. Det er helt sant. Og det er jo utrolig spennende. Hightech Vision er jo en bauta i Stavangerregionen og har blitt veldig stor innenfor olje og gass. Og så har de den senere tid dreid mot ny energi. De har et fond på 12 milliarder som de har investert en del i fornybar nye selskaper. Mye sammen med den bransjen som jeg er vokst opp i, energibransjen, for Altibox og Televerksomheten til Lyse har jo sitt utspring fra energibransjen og energiselskaper i hele Norge og nå i Danmark. Så jeg føler vel at den industrierfaringen som jeg har fått etter å ha vært med å bygge televerksomheten til lyse, finne selskaper, bygge selskaper, utvikle selskaper, sette de sammen, sånn at helheten har blitt mer enn bitene. Det kan man ikke ha forbrukt mye nå, men i en veldig spennende bransje, nemlig å få bygget opp industri rundt ny energi i Norge. For det er jo hyreviktig, jeg tror vi kan bli kjempegode på ny energi i Norge, og det er jo ikke bare havvinn og produksjon av energi, men det er på samme måte som telebransjen, litt helheten, energibransjen og telebransjen har mye likhetstrekk. Det er samspill mellom infrastruktur, tjenesteproduksjon, teknologi og og underleverandørindustri. Så det er jo veldig mye likheter, og så er det en god del forskjeller, men jeg synes det er veldig gøy å jobbe med å utvikle selskaper som forandrer samfunnet. Fiberverksamheten har jo forandret det norske samfunnet, og å digitalisere samfunnet er jo viktig for å få for eksempel politikerne sitt mål om at folk skal kunne bo i hele landet. For å få det til så må det være fiber i hele landet. Så digital infrastruktur det forandrer samfunnet. Og det samme gjelder jo i aller høyeste grad energi. Å skifte fra fossil til ny energi er jo en sånn ting som er med å forandre samfunnet. Så det trigger meg veldig så selv om jeg har vært veldig lenge i Lise og har vært veldig glad og takknemlig for å være med å bygge den spennende veksamheten, så var det en mulighet som jeg ikke hadde lyst til å gå frem med. Vi har jo et litt spesielt strømnett i Norge for at når du stikker noe i stikkontakten, så er det som regel fornybar energi som kommer. Det er sant. Det gjelder jo ikke i alle land. Nei, det gjelder ikke i alle land, og det er ikke sikkert det vil gjelde her heller, hvis ikke vi er på nå. Fordi at vi, alle tror jo at Norge har et sånn enormt kraftoverskudd, og at hvis vi har kablet til utlandet, så betyr bare det at vi eksporterer for høye strømpriser. Men vi kan jo også risikere kraftunderskudd her til lands også. Det kommer jo i løpet av noen år. Det gjør jo det, og da å være med og skaffe risikokapital til ny energi er jo uhyre viktig. Sånn at vi ikke sitter og må importere kullkraft med heller, for det kunne jo også skjedd. Men Toril, tror du det er et Vi har ikke tid til å få nok kraft før underskuddet kommer? Nei, det kommer til å skje, men vi må i hvert fall sørge for å få etablert virksomheter og få industrien i gang. Det er det mange i industrien som tar ord for at vi har dårlig tid. Men, Toril, bare ta en liten recap på hva du har vært med på i lyskonsernet. Fordi lytterne lurer litt på, ok, men lyset er det der, og alt i boksen, ja, det har vi hørt om, men over de siste... ti årene, så har det jo skjedd mye. Dere har identifisert og kjøpt selskaper og kombinert dem og sørget for at en pluss en er større enn to. Det er vel hele kluet her. Det er hele kluet. Og at forbrukeren i andre enden når Rødrik har sittet med alt i boksfjernkontrollen at han ikke banner, men at han smiler. Det er jo et ganske stort spekter her. Men når du nå skal gjøre en kjapp oppsummering av de siste årene, hva har det vært hovedfokuset der? Det har jo vært den helheten som du egentlig beskriver, som jeg nå trekker paralleller til energi også, at vi så jo at de første ti årene var det mye byggefiber, og lyset kjøpte seg inn i mange mindre fiberselskaper og har skapt større selskaper, sånn som for eksempel Vikenfiber i Oslo. Ja, da var det gjort av gravde grøfter og laghaver. Ja, gravde grøfter og fikk andre til å være med å investere, lokale kraftselskaper og kommuner som har investert, og gjerne også fusjonerte de selskapene, så de ble større enn etter, sånn som Viken er resultat av en fusjon av fem-seks selskaper. Og så har vi jo utviklet Altibok, som har hatt et veldig fokus på brukeropplevelsen, som jo teknologibransjen er ganske utkjelt for. Så det har jo vært en vesentlig del av brukersiden. Og det tror jeg vi vil se mer på energi, hvis vi ser på andre land som har kommet lenger med lokal produksjon av energi. så har brukersiden vært mye mer engasjert enn det vi har sett i Norge. Det er mye mer lokal sol og vind i veldig mange andre land. Så jeg tror jo at det at vi ser at det kan komme energiønneskudd vil gjøre at den brukersiden på energi også blir viktigere. Og så har du infrastruktur. Jeg vet ikke om noen så siste utgave av The Economist med en tegning av en som omfavnet en sånn kraftmast. Ja, plutselig skal du høgge... Ja, ikke... Og det viser jo litt av viktigheten eller samspillet mellom infrastruktur, hver eneste fjernvarme eller kraftkabler, og produksjon av energi på ulike former, og brukerne og lagring, ikke minst batteri. Så det er jo en del likheter som er mye sterkere nå på energidomene enn det var når vi begynte med fiberverksamheten, og energi for oss var vannkraft og 220 volt 50 hertz. Det er jo more to it now. Norge har vel hatt en... Vi har alltid billig strøm, selv om det har vært ille siste året, og det har vel kanskje gjort at vi har blitt litt tregere på mange områder enn i Danmark og mange andre land som har mye lokalproduksjon. Nå har det jo vært en boom i Norge også, men... Men tror du dette vil fortsette? Jeg tror det vil fortsette, for jeg tror at vi vil få stadig større behov for energi, og at det vil bli en forståelse for at det er store svingninger, at du kan ikke bare tenke at hvis vi ikke hadde hatt kabler til utlandet, så hadde vi vært lykkelig selvforsynt. Det er ikke slik. Så jeg tror derfor også at den vil få større engasjement rundt ulike former, altså nå har det jo mange som snakker om sånn mindre kjernekraftløsninger og det er mange som snakker om lokale områder som går sammen om vindproduksjon Sverige hadde jo nettopp en sak som det sto om der det var 750 beboere som hadde gått sammen om en liten vindpark og der de hadde jo mye mindre konflikter i miljøet, fordi dette var noe de hadde satt opp som de virkelig fikk glede av når strømregningene kom, og de så at deres var jo noe helt annet. Det er jo absolutt en lærdom. Jeg må bare litt tilbake til det du har vært med på, fordi det er jo noen paralleller her. Dere har bygd opp... Fiberselskap og Altibox Og nå for bare noen dager siden Så går dere ut og åpner Fibernettet Ja, vi sier at vi vil utrede Dette var jo litt sånn Nytt for meg Fordi et fibernett Det er jo mer eller mindre et naturlig monopol Du kan jo herje der så mye du vil Men kunden må være fornøyd I andre enda Men det må ha vært en stor endring i den industrien. Det vil jo bli en stor endring, men til nå har jeg vært underlagt trepartsavgang, som jeg kaller det, eller åpning hele tiden. Og nå gikk jo Altibox forbi Telenor på markedsandelfast internett i fjor. Gratulerer. Så det er jo naturlig at vi også ser på hvordan skal vi sikre kundene våre at de ikke føler seg innelåst. Og det samme skjedde jo på energisiden når vi begynte å bygge strømnettet i lyset i begynnelsen av 1900-tallet. Det gikk jo 50-60 år før det ble regulert, for da var liksom poenget å få rullet ut den strømkabelen og få folk til å begynne å bruke ovner og lamper, for det hadde de jo ikke brukt før. Og samme hadde vært med fiber, altså få folk til å komme på nett har vært viktigst. Men når de nå er på nett, så er det jo naturlig at you can't fight customer preference, som mange sier. Når kundene ønsker valgfrihet, så har det en tendens til å gi bedre tjenester, og så har det en tendens til å gi mer priskonkurranse, som brukerne ønsker. Og hvis vi setter herlen i bakken og sier at det vil ikke vi, det har vi ikke tro på. Å tvinge kundene, det tror vi ikke på. Nei. Nei, for kundene får jo etter hvert ganske mye mer handlekraft utover seg. Det finnes jo etter hvert trådløse løsninger. Exakt, og det var litt det vi også, når vi kjøpte ICE. ICE og Altibox er jo for å være et eksempel på å utvikle selskaper, og så kjøper de og ser at sammen ser Altibox og ICE mye mer enn de to bitene. Og når vi nå får fast trådløse brevbånd over mobilnettene, tre mobilnetter i Norge som leverer et et alternativ til en FIBO-connection. God kapasitet. God kapasitet, og så da tenkte vi at det var en naturlig tidspunkt, og jeg tror den som kommer til å vinne kundens kunst, det er jo den som har de beste, enkleste løsningene, minst mulig å drikke enten vann, eller eventuelt i verste fall ringe meg. Ja, ja, ja. Ja, det har vel hendt. Jeg har jo sluttet, ja. Det er jo fremdeles veldig dyrt da, å tåle å skrive forhold til fiber. Ja, det er det jo også. Og jeg tenker at når de bygger de trende mobilnettene, alt remmer og tøy kan holde, så tenker jeg at det er jo kampanjer som er ganske lavt pris, så det vil jo ikke endre. Men jeg synes jo, og nå skal jeg jo slutte, så nå føler jeg at jeg må bli trodd på det, jeg synes jo brevbåndet er ganske billig i Norge, relativt sett. Ja. Altså hvis du betaler Så du betaler 700 kroner eller noe sånt For en brevmannsforbindelse Og du er jo knit hele måneden Hvis jeg går på kafé med ungene mine Jeg betaler jo 500 kroner for å få snut meg For noen kanelboller og noe kaffe Så jeg synes ikke det er så dyrt For det er veldig god kvalitet på teletjenesten i Norge Og det kan man jo ikke si om alle andre land Når du er på reise Så ser en jo at enkelte land har Ikke så stabile tjenester som det blir her. Nei, og bare det at vi har så god dekning her i Norge fra mobil, fra tre mobilnett, det er jo fantastisk. Det er jo fantastisk. Med den topografien og den størrelsen Norge har. Jo, ikke minst også med sikkerhetsmessig, og der er det jo mye paralleller mellom energi og tele. Men vi så jo nå i Ukraina hvor viktig det var å holde kommunikasjonen oppe, og det at det finnes tre parallelle telenett i lille Norge, der kablene går i forskjellige grøfter, der mastene står forskjellige steder. Det er jo en veldig sikkerhet, en god ting for landet. Særlig nå når myndighetene regulerer at hvis et nett går ned, så må de andre ta nødtrafikk for det. Det vil jo bli veldig bra. Et siste spørsmål angående telekombransjen, før vi går over på det du skal begynne med. Hvem vil eie infrastrukturen på sikt? Er vi en veldig endring her nå? Jeg tror jo at, sånn som Altibox har sitt utspring i en bred energibransje i Norge, vi har i Altibox-sfæren, så lyse eier jo mye fiber, både i egen region og andre. Ja, det var energiselskapene som tok det. Og vi eier jo fortsatt strømnettene og forvalter de i et regulert regime, så jeg mener jo at energiselskapene er en naturlig eier for passiv infrastruktur. Men gjerne sammen med finansielle aktører. Nå så vi jo Telenor som solgte ned 30 prosent av fibernetisittet KKR. Det er mer sånn som tånselskaper for master i mobilbransjen. Så er det ofte finansielle aktører som er med. Og det tror jeg vi vil se i telekombransjen også. Fordi internasjonalt ser jeg at folk forventer stadig høyere oppetid. på TD-tjenestene, og de forventer stadig høyere kapasitet på tjenestene, for de bruker litt mer. Men det ligger et nivå på hva folk betaler for bredbånd, og det klarer ikke noen land å bevege. Det ligger cirka der. Og så er det den andre dynamikken som du kommer inn i nå i ny jobb, er jo investorklassene. Noen investorer skal bare ha en langsiktig og grei avkastning, og de vil ikke ta så øye risiko. Det er jo klart at det er forskjellige elementer av verdikjeden som passer inn i forskjellige hvor mye risiko du er villig til å ta. Så det vil jo også være en driver her. Absolutt. Men nå, gratulerer med ny jobb. Du er på ny jobb i dag, High Tech Vision, her med Headquarter, eller hovedkvarteret i Stavanger. Skal få til mye av det samme da? inn i ny energi. Det finnes noen selskaper der allerede. Det må jo være litt spennende da. Det er kjempespennende. Nå er det jo litt der hvor telebransjen var for 15-20 år siden. Så jeg kjenner både at det er en del ting som jeg tenker at jeg tror jeg skjønner hva jeg skal gjøre. Og så er det jo en ny bransje, et nytt nettverk. Og så er det samtidig mange i mitt gamle nettverk som allerede eier ting sammen med Hightech Vision. Så jeg føler at det kunne ikke vært en bedre match. Det var jo veldig rart å ha siste uken sin i Lysekonsernet, som jeg har vært i så lenge, og ha så mange gode kolleger. Og utenfra gikk det veldig fort. Ja, men innenfor gikk det ikke så fort. Så det var jo veldig bra at man klarte å holde lokk på det såpass lenge. Det var jeg imponert av. Men nei, så jeg kjenner på en voldsom energi og glede av å kunne både ha fått så mye god erfaring fra lyset, men også begynne på noe nytt. Du nevnte denne svenske modellen at private eier går sammen om en vindpark. Når jeg fløy inn i går så jeg ut av vinduet og det er jo hele landskapet er dyrkap. Det er som å fly mellom Europa, ikke sant? Men av og til så står det opp en feltopp. Hvorfor går ikke de som har jorda rundt feltoppen sammen om å bygge vindturbiner der? Det burde jo vært ukondiversielt. Ja, det vet jeg ikke. Det er mye i denne bransjen jeg skal lære, så det kan man lure på. Men det var jo et stykke i media om det for ikke så veldig lenge siden, om denne svenske innpakken du nevner. Og der det sto noe om at det ikke var så tilrettelagt for i Norge, så det er jo helt sikkert sånn at nå vil noen innbyggere lure på hvorfor svensken har gjort det. Norge liker jo veldig godt tanken på å være selvforsynt. Så det gjør jo at jeg alltid har et veldig tro på lokal sol og vind, sånn som de har i Tyskland, at det kan ta. Nå man liker jo den følelsen av å være ikke i en tvangstrøye. Vi har blitt litt naive da, på troen på fremtiden. Det skal gå mye strøm nå, så det gjelder å henge med. Så vi har kun takket nei til alt mulig vi. Men vi er nødt til å avslutte, men helt avslutningsvis, så må jeg stille spørsmålet som Odd Rikardt har unngått, men som jeg vet Han ville være veldig opptatt av om Stavanger nå kunne bli kjernekrafthovedstaden i Norge. Er det noe håp for kjernekraft i Norge? Eller blir det Bergen? Det vet jeg ikke, men jeg regner med at vi snakkes igjen. Jeg vet om jeg har fått satt meg inn i domene. Jeg kjenner jo godt Sunniva Rose som er en av... De som snakker veldig vant for kjernekraft fra tiden, sier at de kan få lære litt av henne. For det er jo en teknologi som kan overta veldig store deler av utfordringene hvis man bare får satt det i system. Kjernekraft viser jo veldig godt hvor viktig omdømmet er. Det er jo trist at Tyskland stenger ned kjernekraftverkene nå. Det er jo etter en katastrofe. Jeg hadde tenkt å slutte på en opptur, men det ble akkurat denne nedturen med Tyskland og Kjærlighet. Det får du bare spise i deg. Toril, tusen takk for at du hadde tid til oss, og lykke til i ny jobb, og vi kan jo komme innom når du har vært der en stund. Absolutt, det håper jeg det gjør. Takk til Odd Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.