Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som satt vanlig med Odd-Rikard Valmål. Hei Jan! Hei, mitt navn er Jan Moberg og jeg er sjef her i, ikke her i TU, men i TU er jeg sjef. Ja, for du er ikke her nå. Nei, innimellom sjef har jeg vært da. Nei, vet du hva Odd-Rikard, vi er tvert imot, vi er langt nord og vi er...
På et sted som betyr mye for deg. Nå er vi uten favorittskikte. Nå er vi inne i hjertet ditt. Ja, nå er vi på mine gamle tomter. Det er ikke Trondheim den gangen. Nå er vi i Longyearbyen. Her har du vært mange ganger. Første gangen var jeg med faren min. Han skrev bok her. Da var jeg 14 år.
Og så var jeg tilbake før jeg begynte på NTÅ, hadde praksis i gruva her, og det var like etter nyttår i 72, og da var jeg her frem til våren. Du har ligget inne i disse lavtakede gruveganger nå. Ja, det var ikke noe for folk med kloestrofobi, skal jeg love det. Der inne var du. Der var jeg, og jeg hadde det fint der. Men det begynner å bli noen år siden, og siden vi er her nå da, og med din kunnskap og historie,
så har jo vi fått med oss selveste sjefen i Store Norske Kullkompanien, nemlig Jan Morten Ertsås. Takk for at du tok imot oss. Det var hyggelig å ha dere her. Det har skjedd litt siden Rikard lå inne der og grov. Det har skjedd mye, det har skjedd mye her oppe, det har skjedd mye
Den gangen var det vel kun gruvedrift? Det var altså gruvedrift med DM her. Det var ikke noe annet. Nå driver vi litt med gruvedrift, og med veldig mye annet. Fortell bare litt nå om gruvedrift. Hva er det som foregår nå? Det er jo ikke mye igjen, har jeg skjønt.
Nei, vi driver en gruve, og det er gruve 7. Innerst i adventalen ligger en gruve opp på en høyde under en bred. Der tar vi ut kull til lokalbruk. Her i byen vil vi levere energi til kraftverket. Og så tar vi ut kull til eksport, i alle hovedsaker, nedover til Europa. Men hovedgreia her er vel faktisk å skaffe energi til lokalsamfunnet her, for det er jo ikke noe annet stor energikilde. Vi har et kullkraftverk, og det har vi hatt her oppe i all den tid.
som da vil levere kull til kraftverket og da produseres det strøm og det produseres varme. - Akkurat. Så i så måte er jo virkningsskalen ekstremt høy her, for du får det virkelige behovet for varmen her. Det kan jeg underskrive på. - Ja, du, her har jeg frostet mye. - Knapp noen steder du har frostet mer enn her. Selv ikke åpent landskap på kontoret i Oslo. - Nei, det er kaldere her.
Men dette husker jo du, eller kan jo du godt, men for meg når jeg hører ordet kull, så tenker jeg jo på Polen og Tyskland og Donald Trump og sånn, og tenker på at dette er jo ikke så bra. Men kull er ikke kull, har jeg skjønt? Det finnes i hvert fall mange varianter av kull, og det kullet vi produserer, vi brenner kullet her i Langebyen, det er kortreist energi.
Og vi utnytter den godt med at vi nyttiggjør oss varmen i tillegg til strømmen. Og så eksporterer vi 70-80 prosent av kullet vårt til Europa, til industriformål. Og det går ikke ned i ovnen? Det går ikke ned i ovnen. Det går som tilsetting til industriaktiviteter. Så det går til støpeformer og det går til lekaproduksjon. Men det brennes ikke som, det er ikke termisk kull som går til kraftproduksjon.
Det er et kjemisk råstoff. Men hva er fremtiden for dette her nå da, Jan-Marten? Dere driver Gruve 7, og det er nødvendig med denne kullet for å bruke kraften her lokalt. Hvor mange år, hvilke horisont ser vi for oss egentlig? Og er det lønnsomt?
Det som er morsomt siden dere kommer akkurat nå, er at vi har levert et veldig godt første halvår. Vi har produsert mer enn budsjett, så vi har levert 15 000 tonn mer enn vi hadde budsjettert for første halvår, og med de kullprisene vi har i dag, rundt 100 dollar tonne, pluss det vi får i premium på grunn av kvalitet og termiske egenskaper,
som ble verdt overskudd første halvåret og kommer til å levere i hvert fall balanse i løpet av januar. - Det var jo ikke slik da jeg var her. Da var det viktig å være på Svalbard. - Det er det fremdeles. Det er viktig å være på Svalbard. Store norske kom jo hit tidlig på 1900-tallet og etablerte kruvedrift, og det var jo rent kommersielt. Man skulle ta ut kull. - Det var de amerikanerne. - Ja, flamgeier.
Og så har det for så vidt vært, jeg tror det har vært gitt Svabartraktaten, så har tilstedeværelse vært noe av det som Stor-Norsk har levert opp gjennom tiden. Vi har levert kull, og vi har levert sterk nok tilstedeværelse på Svabart.
Men før var jo du jo nesten 100 prosent store norske. Og i dag er det vel en bitteliten del. Nå er jo det her blomstret til å bli et fantastisk samfunn. Ja, og så tidligere så var det rett og slett den som du var inne på, Jan Morten, før sendingen, en company town. Det var en ren company town, og det utviklet seg over tid, men vi fikk jo etablert et reelt lokalstyre her først tidlig på 2000-tallet. Det er egentlig et ganske ondt samfunn, det er sant?
Sånn som vi kjenner det i dag, så er det et ungt samfunn. Det har til stede vært så her siden 1906-1916 med Stor-Norske. Men helt frem til slutten på 80-tallet så var det en stor norsk virksomhet som favna både gruvevirksomheten og samfunnsdriften. Så skilte man ut samfunnsdrift fra gruvedrift, og så har man etter hvert da
samfunnsript over i det som er et lokaldemokrati og et lokalstyre. Nå sitter jo vi ved hovedkontoret til selskapet her i Langerbyen.
For de som ikke har vært her, de gruene vi har snakket om nå er jo gru 1, 2, 3, 4 og dere driver nå 7. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. Jeg jobbet i 6a. Den er stengt nå. Nei, du, den har noe. Det var jo bra vi grep. Den har driftshvile. Den er formelt
sånn som jeg kjenner det, i driftsfile, men den er vel i det vi kan kalle permanent driftsfile. Bra begrepp. Skal vi søke om driftsfile? Om noen år kan vi gjøre det. Men bare for å ta vi som ikke har vært der før, kjenner jo dette SVEA-begreppet. To ord om det. For det var jo big business. Langebyen har drevet gruverksomhet i lang tid. I SVEA etablerte man også gruvedrift tidlig. Stororskene kom inn der på
30-tallet tror jeg, kjøpte rettighetene av svenskene. Og drev ganske smått i veldig lang tid, fram til tidlig 2000-tallet. Da etablerte man det som man kjenner som Svea Nord, en gruve der man tok ut store mengder. Vi produserer 150 000 tonn i gruve 7 i år, og det er et godt produksjonsår. Svea Nord tok man ut over 4 millioner tonn kull.
på en sesong, eller på et år. Må du si noen ord om gamle, legendariske Robert Hermansen da? Altså broren til Tormod, som kom her og virkelig fikk fart på den grøva. Kjøpt inn moderne utstyr, og de produserte. Det var Svea. Det var Svea, ja. De leverte jo inn på milliarder i overskudd.
i en periode. Ja, så det ble gode resultater. Ja, men det som er interessant er jo der også er jo store forekomster som ligger lett lengre. Der ligger det, ja, den er jo veldig, altså Svea Nord er jo i all hovedsak tatt ut og produsert, og så la man til rette for å starte en gruve enda litt lenger inn i fjellet, Lunkefjell, som ble gjort driftsklar i
2014-15. Det er ikke lenge siden. Jeg har meldt deg til driftshvile i 2016, uten å ha produsert annet enn bare gjort oppfaring. Ja, det er mye her oppe. Jo, men driftshvile er et begrep som brukes når kullprisene er la. Når det gjelder kull, så investerer det selvfølgelig mye penger som investeres, men det er lite som investeres i en kullgrube kontra en offshore-installasjon. Ja. Men driftskostnader er ganske høye. Og så er det sånn at vi lever i ytterkantene hvor det er naturlig å drive...
mineralvirksomhet. Det skal skipes. Og det skal opprettholde samfunnet. Svea er jo et samfunn som bærer seg selv helt. Vi har en flyplass der. Det går ikke vei fra Langebyen til Svea. Fly som ikke er godt kjent her. Så da flyr vi folk inn, og vi flyr folk ut. Vi skiper alt av materiell inn på sommerstid. Det er kort skipingsesong. Juni, juli til oktober.
Ellers er fjorden istenkt. Men hvis det ikke skal brukes lenger, så skal det kanskje ryddes? Da skal det ryddes. Er det en del av oppgaven deres? Det er definitivt en oppgave. Vi har startet planleggingen av opprydding på Lunkefjell, som er den moderne gruva. Den skal demonteres i disse dager innvendig. Vi er på vei til å gå ut og forespørre om en entreprise for å gjøre
bygnings- og infrastrukturrydding utvendig og terrengtilbakeføring. Det er strenge krav om det. For Lomkebergs er kravene helt entydige. Der skal det tilbakeføres til naturen slik det så ut før vi kom. Det er jo prisverdig, men det er jo for så vidt litt synd også at vi stenger ned produksjonen av
virkelig høy kvalitet kull og så graver de ut brunkull og griseriet som de brenner i mellom Europa. Ja, det er et dilemma. Ja, det er mye politisk dårlig samvittighet her. Ja, det er
Det er kanskje ikke så mye å si om det fra vår side. Vi skulle gjerne ha drevet Lukkefjell, og vi hadde jo foreslået det i fjor sommer. Ville betalt på oppregningen kanskje? Det vet vi ikke hvordan det ville slått ut for det. Sånn med kull at prisen varierer akkurat nå så er det gode, og da ville det å ta kull ut til Lukkefjell være en god butikk. Så jeg vet ikke om vi har kullprisen der i morgen eller over morgenen, så det...
Det var den risikoen eier ikke ønsket å ta. Det er forståelig, det har jo trendet nedover. Men et spørsmål jeg må stille, og Rikard, du lå inne der og grov og stemplet og boret og sprengte, er det riktig? Ja da, jeg jobbet på verkstedet der og sveiste av bremsebånd og koset meg. Hvordan har det endret seg fra hvordan det var da Rikard holdt på der inne til hvordan dere nå driver Gruver 7?
Er det vi alle sammen, eller? Du vet ikke, jeg er jo skipsingeniør, men det kan du jo bedre enn meg, men i dag så er det jo en...
Gruv 7 er en gammel gruve, men det drives med moderne utstyr. Så nå kjører vi med tromler, continuous miner og graver ut, maskinerer ut kølet. I stedet for det som du sikkert var med på, å bore og sprenge og håndgrave, eventuelt grafse ut med disse store kutterne. Vi hadde et skrapeskift. Det ble jo nærmest, det var en fløts, en tykke
sak på under 50-70 cm som du lå inne i du måtte krype innover det typisk 200 meter langt da inne var der og så måtte vi bruke en svær elektrisk motorsak som saga en par meter inn under nederst i kulllaget og så borra du og så sprengte du ned øverste og så hadde du da 200 meter lang sak med kull som måtte skrape ut i vogner
og så måtte du flytte stempene. Og det var ikke noe for lett skremte folk altså, for da gikk raset bak.
Ja, det var... Og det har jo vært en del ulykker med det. Det har vært utsatt for skumlere ting enn av meg som sjef, da. Definitivt. Men, ja, Morten... Men det kan vi reklamere for en ting, da. For den gruve 3 som du jobber i... Nei, gruve 6. Du var i gruve 6, ja, men gruve 3 er samme. Det er besøksgruve i dag. Da går det an for alle besøkene i Langebyen å ta en tur opp til gruve 3. Der er det et gruvemuseum. Du kan bevege deg inn... Nå gjør vi klart et
en reell stråse 300 meter inn i Bergen. Hva er høyden der? Den er sikkert 50-60 centimeter. Og da skal vi etter hvert, så kan du få lov å krype dine 250 meter inn i... Nei takk. Det er jo ikke noe farlig det, Jan.
Vi må snakke litt om fremtiden siden vi har deg her, Jan Morten. For det som også er fascinerende med deg, det er jo ikke bare bakgrunnen din, men det er også at du er faktisk født og oppvokst her i Langebyen. Det er riktig. Det er få som kjenner dette samfunnet bedre enn dere som har den bakgrunnen.
Nå, fra å være kull og company town, så har det kommet inn reiseliv og litt forskning. Hvordan virker dette her innpå? Det er mye bra teknologier som kommer utenom også nå. Ja, det er ikke mye teknologiutvikling på universitetet her oppe. Teknologier er jo svalsatt. Vi synes det er veldig spennende. Det er veldig spennende. Det er spennende teknologi, absolutt.
Og ellers er det jo mye naturvitenskapelig forskning på universitetet her. Og så snakker man jo om at Svalbard som samfunn kan bli et testsamfunn for nye teknologier. Det er spennende. Også for klimaendringer. Også for klimaendringer. Vi ser det her oppe til, og vi ser tydelige effekter av det. Vi ser det i forhold til fundamentering av bygg. Vi ser det på mange forskjellige måter.
Her kan vi gjøre mye spennende forskning, og vi kan gjøre mye spennende utvikling for å forberede oss på det som kan skje i andre plasser i verden etterhvert. Ja, det er jo mange som blir ramad i problemet som kommer når permakosten myker opp. Dette er et område der temperaturen allerede har flyttet seg ganske mange grader, så igjen synes temperaturen. Du, avslutningsvis, ja, Morten, du nevnte litt her for oss hva man kunne se for seg som mulige energikilder den dagen man ikke lenger har lokal kuldrift.
Vi har jo noen andre kilder her oppe i dag. Jo, vi har jo noen tilgang på naturgass. Det er gjort testbrønner inne i Adventalen som potensielt leverer lokalt. Ja, forekomstene finnes. Ja, de finnes. Vi har ikke produksjonsbrønner, men det er gjort målinger som tilsier at det er gass nok tilgjengelig. Man kan bytte fra kulde gass. Vi kunne satt en produksjonsbrønn som sylves inn i Adventalen og levert gass til...
Det er et gasskraftverk. Og man kunne også vært ord deponeringsforsøk, da man kjørte CO2 ned og deponerte. En annen ting som vi så da vi landet, det er jo solcellepaneler her oppe på bygget. Det er solcellepaneler på noen av eiendommene i byen, og det er solcellepaneler på flyplassen.
Og så har vi, det er klart mange tenker på svalbard og tenker mørketid. Ja, vi har også en periode der det er sol hele døgnet, så vi produserer jo enormt mye gjennom de solsørpannene i sesong. Vanskelig å lagre forløpig. Vanskelig å lagre. Så da må du ha alternativer når det ikke er sol, og eventuelt da ikke er vind. Det er mye vind her også. Det er store endringer siden du var gruvarbeider her. Det er det, det er det.
Det gjør jo kanskje kullkraft i fremtiden lettere å forsvare, og ha det som baseload når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Her kan du skifte litt på sesong, og det er ikke nødvendigvis å flytte på timen. Og så er det ikke sånn at vi går tomt for kull her.
Nei, det er skjønt at man går ikke tom for kul på Svalbard. Så da er spørsmålet hvor lenge man skal drive det. Men uansett, Jan Morten Ertsås, tusen takk for besøket. Dette var superspennende. Og som vi noen ganger skier og drikker, vi må jo opp igjen og se hvordan det går. Det må vi. Vi kommer om...
Du kommer kanskje om 20 år. Nå skal jeg ha en prat med han om jeg kan få tilgang til de gamle personalarkivene for å se hva som egentlig skjedde da du jobbet her. Vi har 400 meter arkiv. Det er litt om deg også. Det ligger det. Takk for oss.