Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Odd-Rikard Valmot. Hei, Jan. Har du ladet batterien, Odd-Rikard?
Jeg har litt noia på det her. Alt er ladet opp. Det er jo ikke tidlig morgen, men det er fortsatt morgen. Ja, det er mobiler og nettbrett og PC. Alt er ladet opp. Hvordan er det i området rundt Oslo? Tror du batteriene er fulle?
Det varierer vel litt, men hvis vi går til de store batteriene. Et av verdens største, er det ikke det? Verdens største batteri. Norske vannkraftmagasiner. Det begynner å bedre seg. Så er det begynner å bli veldig bra. Vi har vært nervøse. Hele nasjonen har vært nervøse nå. Utenom dino da.
Men de batteriene er ganske kalde, det er jo ikke mange gradene i dette ferskvannet oppe i fjellheimen. Det er freezing om vinteren. Men vi var for egentlig bare et par år siden i Mojave-ørkenen i Kalifornien, og da
Da fikk vi, vi så det jo ikke, men der var det jo et veldig varmt batteri. Det var det. Altså, du tenker på konsentrert solkraft. Ja, alle speilene som stod varmet opp. Et tårn som varmer opp et salt. Saltbatteri. Flytende salt, molten salt er det det kaller det. Ja.
Vi skal snakke litt om det, for det viser seg at batteri er ikke bare elektrisk strøm. Et norsk selskap som driver med store saltsmeltebatterier er Kyoto Group. Dagens gjest er administrerende direktør i Kyoto Group, Camilla Nilsson. Velkommen. Tusen takk.
Du hører at dette er vi veldig interesserte i. Ja, så gøy! Da må du ta litt av bakteppet, fordi vi snakker mye om batterier
Og mange tenker da på elbiler og mobiltelefoner og elektriske batterier, men det er jo en annen historie også. Ja, så bakteppet her er jo veldig spennende, for helften av energibehovet i verden er varme. Og det snakker vi da om. Og i dag blir det i stort sett produsert med fossile brensler.
Og det er 40 prosent av dagens CO2-utslipp kommer fra det. Så om vi klarer å elektrifisere varme, så adresserer vi 40 prosent av CO2-problematikken. Og det er løsninger tilgjengelige i dag, men det hører vi nesten ikke om. Men jeg tenker jo på, hvis vi tar eksempelet til Norge, så har vi jo store varmekrevende industrier i Norge.
fra Tyssedal til Årdal og de store kjente industrien. Er det mange stort behov i industrien? Ja, så det er jo nesten all industri, nesten alt vi ser rundt om har brukt varme i produksjonsprosessen. Så det er over 20 000 terawattimer i året med behov for termisk energi fra industrien, globalt. Det er et stort beløp igjen.
Ja, det er verdt. 40 000 terratimer. Norge har strømnettet produserer 140. Ja, det er litt å gå på. Det er litt å gå på. Og mye av det vi produserer går da til spillet faktisk, ut i varmen som blir laget ute i industriumrådene, punktene som folk gjenbrukte. De bygde store svømbasseng og sånn utendørs i Årdal og andre steder. Der fikk de tatt ut litt, men
Det er jo en del å gjøre. Det er en del å gjøre. Så du har både elektrifisering av all den termisk energi som industrien trenger, og så har du det å fange den restvarmen, eller overskuddsvarmen fra industrien rundt om i verden, som er igjen over 2000, jeg tror det er ca. 2500 terawatt timer globalt, med varme som bare går til spillet.
Da må vi høre litt om hva er det nå dere i Kyoto Group gjør som skal gjøre, jeg håper å si, omdanne denne muligheten for å lagre varme? Ja, så vi er klar for å elektrifisere produksjonen av varme til industrien.
For å kunne gjøre det, så trenger vi også lagring. Så det er vanvittige mengder med sol- og vindkraft som blir implementert i dag, men det kontrollerer vi ute. Så da trenger vi lagring. Så vi er den asseten som sitter mellom de sol- og vindvolatile strømskildrene og det stabile behovet som industrien trenger. Så vi lader vårt batteri,
når vi har strøm, og så leverer vi det når industrien trenger det. Det er jo litt sånn skremmende for at når det blåser mye i Tyskland, så får vi billig strøm, mens dere kommer med batteriene, så får vi ikke det lenger.
Nei, men da får du gjemt billig strøm, for da slipper du å toppe deg med den vanvittige dyre strømmen. Nå er det viktig å presisere at det vi snakker om er industriløsninger, hovedsakelig som dere skal levere, og dere skal jo da levere varme til industrien og ikke nødvendigvis elektrisitet.
Selv om det er to sider av samme sak, så er det litt viktig å påpeke. Ja, vår value proposition er varme. Derfor at kosten med å lagre energien som varme er veldig mye mindre enn det å lagre energi som elektrisitet. Så det er litt sånn, om slutbehovet er varme, da er det lagring som varme som er det enda som makes sense. Går lite tapt på veien. Ja.
Men hva snakker vi om av størrelser og temperaturer og sånn her da? Ja, så vi har nå et modulært batteri som vi dimensjonerer etter behovet fra industrien. Så vi kan dimensjonere det fra 8
megawatt-timer opp til 96 megawatt-timers lagring på ett batteri. Og så har du da en discharge-kapasitet på 5 megawatt, og så kan vi lade det med en 10, 20 eller 30 megawatt-hiter.
Og det er meningen at dette skal pulse igjennom på kort syklus? Ja, så det mest typiske som vi ser er jo sånn dag til natt, eller natt til dag load shifting. Så typisk i Spania så kan vi da lade batteriet på dagen når det er sol, og så kan vi fortsette å levere varme på natten til de industrier som kjører 24-7. Alternative i dag da?
Ja, så i dag blir alt dette stort sett produsert med gasboiler som står rundt om i industrien. I Norge så finner du en del electrical boilers. Så du har jo elboilers som produserer varme. Men problemet med en elboiler er jo at da trenger du elektrisiteten. Og når vi nå faser inn så mye sol og vind, så er jo den veldig volatil. Så du kan jo ikke kjøre elboileren
kontrollert. Nei, men på en annen side så er jo dette den store muligheten klimamessig da, at her kan du virkelig få ned utslippene, fordi du kan bruke sol og vind til å lage den varmen som du ellers ville ha måttet bruke gass eller eventuelt fossilt fyrte kraftverk for å få til. Yes, så vår konkurrans er jo gass. Vi er her for å ersette gassboilers rundt om i Europa. Nettopp.
Ja, nok et stikk til Putin. Ja, det er i hvert fall utrolig spennende, men dette er jo som du sier, Camilla, disse her store salgsmeltevarme prosjektene ligger jo ikke akkurat i Norden. Det er jo Spania, Marokko, Kalifornia vi hører om. Hvorfor Norge?
Ja, hvorfor Norge? Det er to batteriselskaper i Norge. Norge er kanskje innovativere på energisiden. Ja.
Rett og slett. Vi ser at vårt primærmarked for de her batteriene er jo ikke Norge, for Norge er jo et batteri allerede. Men det er mye restvarme i Norge, så det kan vi bruke vårt batteri til, å fange den restvarmen. Men annars, og den business case for dag til natt eller natt til dag loadshifting, den ser vi jo i länder som har mye sol og vind på grid. Og da snakker vi Spania, Tyskland,
Tyskland, UK og mer blir det.
Tidligere snakket vi jo om fyllingsgrad. Det gjør vi jo alltid i Norge. Men nå er det jo snakk om at når det blåser litt på kontinentet, så blir strømmen billigere. Dette her har begynt å skylle virkelig inn over oss. Det har det til de gradene. Det er virkelig spennende. Men Camilla, hvilke industrier er det som er mest aktuelle for denne type løsninger? Ja.
Ja, så i prinsipp så blir det brukt varme i nesten alle produksjonsprosesser. Men vi ser en industri til eksempel som pulp and paper, det blir brukt vanvittig store mengder med damp. Og petrochemicals, food, er vel kanskje de største produktene.
Og det her er vel ikke sånn varme som man bruker når man skal koke egg? Det er ikke koke-egg-varme. Det er mye damp, og vi snakker temperaturer typisk over 150 grader, og kanskje opp i 500 grader. Men jeg skjønner jo det at disse sykelussene går jo gjerne på døgn, altså natt og dag, eller den type ting, men
Hvor lenge kan denne batteriløsningen holde på varmen da? Saltet holder veldig godt på varmen, så det er derfor vi har valgt salt som lagringsmedel. Det er mindre enn 1 prosentstap i dygnet. Om vi ikke leverer energien, så kan vi beholde varmen gjennom å holde batteriet varmt.
Men vår business case er jo den dag til natt eller natt til dag. Så vi vil jo se energien flyte gjennom batteriet på en sykelig døgn. Ja, det er vel godt isolert også, tenker jeg. Termisk isolert. Ja, og vi har jo bygd batteriet, for det første batteriet som vi installerer står i Danmark. Så vi designer jo vårt batteri for å stå ute i Norden. Og da er det godt isolert.
Men det er jo med temperatur utenfra, hva med korrosjonen innenfra på salt, er ikke det veldig krevende å løse? Jo, det er en av de temaene som er litt krevende med salt, at det er jo korrosjon. Så da må man bare være god på materialvalg. Og det er derfor vi har da hentet våre ingeniører fra CSP-industrien som har jobbet med det her i 20 år og lært seg å hantere den korrosjonen. De kommer fra...
fra å varme opp dette solpanelet? Eller er det der kompetansen kommer fra? Ja, det tekniske senteret vårt sitter faktisk i Spania, i Sevilla, der som et av de første CSP-anleggene faktisk står. Så de har gjort det her i 15 pluss år. Mhm.
Men bare et spørsmål angående det, hvor lang er levetiden på en sånn løsning da med denne korrosjonspronotikken? Vi designer vårt batteri for en levetid på 25 år, og da cirka en sykel om dagen. 25 år, ja, det er ganske imponerende. Så det er jo i prinsipp stål. Det er stål og salt som vi kjøper fra Jara, som er materialet våre.
Da ser jeg for meg en stor tanklignende sak. Er det i størrelse type en stor tankbilstørrelse? Ja, så vi om man tenker en base configuration som vi kaller da vår 64 megawatt timers batteri har en footprint på ca. 250 kvadratmeter. Da har du åtte tanker da. Åtte tanker da?
Ja, det går an å se for seg, Rikard. Ja, 250 kvadratmeter, også en høyde på... Ja, så man tenker det første batteriet som vi installerer i Danmark, da er tankene litt mindre på den første. Da er det sånn 4 megawattimer, men da fikk den tanken plass i en 20-fot-konteiner. Så det var hele konseptet vårt at dette skulle være lett å transportere.
så ser vi nå at det blir litt mer effektivt, energieffektivt, og gjør tankene litt større, så da dobler vi storleken på tankene, men du får fortsatt plass med dem på en lastbil. Riktig. Ja, det er jo viktig for distribusjonen. Men dere har også hatt et testanlegg gående. Hvor lenge, og hvordan har det gått? Ja, så vi har et lite testanlegg på Follum utenfor Henevås, Norske Skogs gamle industrisite, og det har vi haft nå en par år, og det...
ble brukt for å da demonstrere at dette lar seg gjøre og sirkulere saltet mellom de her tankene. Og så når vi hadde demonstreret det, så har vi gjort om det til et R&D-anlegg. Så det bruker vi nå for å teste nye materialer. Vi trenger å teste en ny pumpe, så gjør vi det der.
Hva er dit dere har kommet i dag, Camilla? Hva er de to neste store utfordringene for dere? Anten å få løst markedet selvfølgelig. Ja, vi hadde Captain Markets Day for cirka en måned siden, og vi kaller den Captain Markets Day on the doorstep to market breakthrough with the proven technology. Og vi føler at det er der vi står i den geopolitiske situasjonen som vi står i nå, så har det jo blitt et voldsamt behov.
for denne type løsninger. For alle i industrien leter jeg til løsninger for å ersette den gasen. Ikke bare er gassen dyr, men du skal også løse klimautslippene. Yes. Så det neste steget for oss er oppskalering. Så vi jobber nå med kunder, og vi har et 40-tal kunder i dialog som ønsker å se på denne løsningen. Så vi tar sikte på å installere fem installasjoner neste år.
i industrien. Så nå er det oppskalering. Sier du, og det er klart her løser man jo to utfordringer. Ja, man gjør det. Det navnet Kyoto Group tyder jo på at
Her har man hatt miljøet i tankene. Ja, og så kommer prisen på strøm og gass virkelig i taket, så da blir det å få rett en ekstra boost. Camilla Nilsson, administrerende direktør i Kyoto Group, vi bare ønsker deg lykke til. Det var veldig spennende å høre. Nå forstår vi litt mer av det her. Tusen hjertelig takk. Takk til Odd-Rikard Valmått og til vår produsent Sebastian Hagmo. Mitt navn er Jan Moberg.