Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. Mangeårig reporter i TU, og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, hva tenkte du den gangen du skulle bli ingeniør? Hvorfor ble du ingeniør?
Det tror jeg lå i korta helt fra jeg nesten var født. Peller i stykker, radioer og vekkeglocker. Så det var ikke noe å tvile. Så det gutterommet ditt så ikke ut? Det så ikke ut, det skal jeg love deg. Det lukta olje. Men du er jo bergverksingeniør fra NTH. Ja, jeg gikk på berglinje. Berglinje, steintøft.
Det var steintøft. Jeg fikk valget mellom å gå på gruve eller olje når jeg var ferdig med førsteavdeling, og jeg valgte jo da selvfølgelig gruve. Det var jo smart. Godt det da, så endte du opp her hos oss. Hvis ikke så hadde du vært generalen oljerelativ virksomhet. Ja, jeg hadde vært en meget velstående kar, førtidspensionert. Men nå skal du høre, nå går det noen rykter om at noen avbefaler ungdommen å bli teknologer eller ingeniører, og det kan vi ikke ha nå.
Nei, det er faktisk ganske ille. Når jeg ser inn i krystalkorda mi, så ser jeg at det er et av de yrkene som kommer til å vare lengst. Og for at lytterne skal skjønne at her er det substans i podcasten i dag, og ikke bare du og jeg som sitter og mener dette, så har vi fått med oss en gjest.
Vi har fått med oss president og ingeniør Trond Markusen. Nito, velkommen Trond. Takk, takk. Er du enig med Odd-Rikard og meg om at det er fremtidig å være ingeniør og teknolog? Ja, absolutt.
Og Rikard, du snakket om ingeniører i forhold til petrolium. For 50, 55 år siden var det ikke noen som visste hva en petroliumsingeniør var da. Det var liksom ikke noe, hvor mange har vi utdannet etter den tiden, og hvor mye har ikke de tilført av verdiskaping til landet? Så helt klart,
Ingeniøryrket har fremtiden foran seg og har hatt en utrolig vekst. Og på grunn av det jeg sa i forhold til petroleo, det har skjedd utrolig endring og det skjer nå hele tiden. Ja, voldsomt. Men hva er bakgrunnen for at noen nå nærmest tar ned forventningen til dette?
Er det fordi de ikke har tro på at det trengs teknologer og ingeniører, eller er det fordi de tror mer på noe annet? Det er flere grunner. Den ene er jo det at noen følger med og ser at det er mindre behov for petroleumsingeniører, og så får man med seg bare siste del ingeniør, og så går du ut over næringen. Da går du ut over alt, og der er veldig mye annet. Det andre er jo at noen av de som sitter og regner på fremtidig behov, det er jo SSB.
Og hva gjør de? Jo, de ser på trenda. Hvordan har det vært de siste årene? Og så fremskriver de.
aldri noen god måte å gjøre det på når det skjer endringer. Det blir litt sånn som å sitte i bilen og kjøre etterbakspeilet. Det går bra så lenge veien går rett frem, er forutsigbar. Kommer det en sving, så skjer det som skjer nå i forhold til SSB. Markedet endrer seg, behoven endrer seg, det får ikke de med seg. Derfor blir fremskrivningen et dårlig verktøy. Nå har vi snakket IKT, digitalisering, masse nye ting.
SSB bør faktisk av og til se litt i den krystallkula og ikke bare feste blikket i ryggspillet. Og det gjelder generelt i veldig mange av de prognoser de har. De konsulterer ikke
De som vet litt om fremtiden, de ser bare bakover. Og du kan ikke måle bakover, du har jo veldig rett i det. Men dette er jo et godt eksempel med det som skjedde med oljepris. Ingen så jo det komme heller. Så dette var jo ikke mulig å spå, at det skulle bli så stor ledighet innenfor oljesektoren og leverandøyindustrien. Men Trond, det er jo en annen stor fordel med å være teknolog eller ingeniør. Mange av de som har blitt ledige, som også er medlemmer hos NITO, har jo fått seg andre jobber.
Så du er jo ikke nødvendigvis bare skolt for å jobbe innenfor akkurat det området du er utdannet i? Nei, det er fullt mulig å både utdanne seg som bergvegsingeniør og begynne å jobbe i TU, eller ta elektronikk-data-utdanning og bli president i NITO. Så vi kan brukes, det er mye rart vi kan det, det er helt klart. Men det er også det som skjer nå. Du har noen som skifter beite, skifter bransje, altså går ifra...
fra petroleum til vann og avløp i kommunene, gjøre en del andre jobber innenfor helsevesenet. Og så er det noen som geografisk flytter seg og jobber med det samme. Så det gir jo, ingeniører trengs overalt, det er det ingen tvil om. Det som kanskje er det største utfordringen vår, det er de som nå utdanner seg til ingeniører. Og når vi begynner å snakke om kommunen som arbeidsplass, kommunen har en kjempeutfordring på kommunene.
og synliggjøre seg som en spennende ingeniørarbeidsplass. Vi vet alle vann og avløp, men det er godt skjult hemmelighet. Vi ser ikke det som et innovativt, spennende yrke. Det er det. Det er jo det. Ja, så det er litt av utfordringen å klare å få arbeidsgiver til å bli mer fremoverlent på å snakke om hva er det som ligger her av muligheter.
Når arbeidsgiverne, eller potensielt sett miljøene, som kommunalsektor og sånn, som jo er en stor arbeidsgiver innenfor ingeniørfag og teknologi, når de ikke klarer det så godt, så er det kanskje ikke så rart at rådgivere på videregående skoler ikke klarer det så godt.
Nei, og du begynner jo faktisk tidligere enn det. Du begynner med rådgiverne på ungdomsskolen. Når de forteller hva du bør satse på, så har hun fått noen historier fra jenter som kommer og sier at jeg har fått beskjed fra rådgiverne at du, jenta mi, du bør ikke velge den vanskelige matematikken. Det har du liksom ikke evnet til. Og det gjør jo at en del faktisk hører på rådgiverne. Da kommer vi skjevt ut. Det verste er jo det at de forteller en del om
hva slags muligheter du kan velge, men de forteller ikke hva du velger bort. At du for eksempel velger bort å kunne bli ingeniør, eller for den saks skyld har du lyst til å
jobbe innenfor helse, så må du jo også ha realfag, både for å bli lege og sykepleier, så må du kunne matematikken din. Og da blir det veldig feil at du får tips i 10. klassen om at dette er retningen du bør velge, uten å si hva du velger bort. Du holder valgemuligheten og er det helt tatt fremtiden åpen ved å velge realfag tidlig?
Ingen tvil om det, og det er jo det som er gøy. Det er jo matematikken som er gøy når du har knekt koden. Men hvis ikke læreren har interesse for det, ja, så får ikke vi ungene til å få interesse for det heller. Men det er jo en annen voldsom trend vi ser nå, og det som kommer til å påvirke samfunnet i neste 10-20 år, og det er den her kognitive teknologien av kunstig intelligens.
De har jo slått inn allerede i bank og finans, og det har bare slitt begynt. Jeg tror at bank og finans kommer til å sitte igjen med 10 prosent av de ansatte i løpet av 10-20 år. Det samme kommer til å skje innenfor helsevesenet og veldig mange andre yrkesgrupper. Det fremtidige samfunnet trenger en slags vaktmester til å ta seg av teknologien, og det er det ingeniørene gjør.
De kommer til å spille en veldig viktig rolle mye lengre enn mange andre yrkesgrupper. Ja, der har jo dere, Trond, eller du, har jo noen formeninger om det, om dette med automatisering og at kanskje ikke ingeniørene og teknologene er så utsatt som andre yrkesgrupper. Vi spurte, vi hadde NITO-studentene inne forrige helg, og så ble de spurt liksom, ok, fremtiden for ingeniører, hva tror dere? Nå snakker vi om automatisering, robotisering, digitalisering, hvor er dere?
De så jo bare et hav av muligheter. Det var ingen av dem som på kort sikt så muligheten, risikoen for at de kom til å miste jobba. Dette gir bare muligheter. Så kan det hende, og vi er tilbake til at det er litt vanskelig å spå om fremtiden, så kan det hende at det er behov for annen type ingeniørkompetanse, andre ingeniører i fremtiden. Men akkurat nå er det mange som må på banen for å kunne iverksette, drifte de systemene som er.
Og så vil det være andre type arbeidskraft og andre arbeidsoppgaver for ingeniørene fremover. Innenfor helsevesen, innenfor bankvesen. Og det er jo der. Dette er jo bare et hav av muligheter.
Ja, og det blir vel også litt feil å tenke på gårsdagens teknolog-ingeniør som morgendagens også. Utdannelsene endrer seg jo også, programmene, og som du sier, blir jo infiltrert til stadig flere områder av samfunnet. Der setter du finger på noe viktig. Fordi vi snakker jo hele tiden, eller veldig ofte, om de som skal begynne sin utdannelse nå, at søk for å bli ingeniører, tenk teknologi, tenk muligheter.
Men de som skal drifte dette, frem til de som nå begynner på skole, er ferdigutdannet. Det er jo ikke mulig for oss. Vi har jo ikke kompetanse. Så en ting er utdanning av ingeniører, minst like viktig, om ikke viktigere, etter og videreutdanning. Det å sørge for at man faglig får et påfyll, at man faglig er klar til å henge med. Samfunnsendringen går jo så fort. Ikke så veldig interessant hva jeg lærte på skolen i 86-80-tallet.
Det har endret seg. Nei, det er vel kanskje sant. Jeg vet ikke hva du har å si om det, Aldrik Hvart. Det har endret seg ganske mye, og det kommer til å endre seg i mye større fart fremover. Et av de yrkesgruppene som jeg er litt bekymret for, det er jo jys, altså utdannelsen jys.
Den her kognitive psykologien som i dag behersker medisin, kan jo i like stor grad og enda større grad beherske just. Det er jo ikke noe problem. Det er jo bare masse skrift. Det er lover, dommer, etc. Det kan lese seg opp alt dette og gi deg den perfekte avgjørelse basert på det som har skjedd før. En annen dimensjon på det er jo at lover, regler,
Ting går så fort nå at hvis vi skal lages i forhold til sikkerhet, i forhold til lovverk, du ligger alltid en runde etter. Nå går teknologien så fort at det vi snakker om når vi snakker om sikkerhet og personverden, vi klarer ikke å tenke oss til de mulighetene som ligger i verktøyene. Så hvis du skal lovfeste og skal lage system for dette, så er vi jo på etterskudd før vi har bytt. Ja, men det gjelder jo flere og flere områder at du henger etter. Ja.
Men Trond, en annen attraksjon med det å utdanne seg som ingeniør, sivilingeniør, teknolog, har jo vært at man ofte har hatt jobb lenge før studiet var ferdig. Det har ikke vært like lett alltid på andre fagområder. Hvordan er situasjonen der nå?
Det er fortsatt ganske mange som har jobb før de er ferdige med eksamen, men ikke så mange som tidligere. Så det er klart at vi sånn sett kom inn i en ny verden. Det resulterer i at en del av de som tar sin bachelor, de finner ut at vi fortsetter på skolen og tar en master i samme slengen, fordi det er tungt å få jobb. Og det gjør også at en del veldig andre løper, altså begynner å jobbe med andre ting enn de primært var utdannet som.
Så det tar nok lengre, eller det tar lengre tid å komme i jobb i dag enn det gjorde tidligere. Og det er jo også noe som vi må utfordre oss av, altså begynne å jobbe tidlig med hva har du lyst til. Vi snakker om ta kontakt med, både næringsliv og studiested må ta kontakt med hverandre, må jobbe i forhold til større fokus på prosjektoppgaver, sommerjobber, altså
komme i tidlig dialog. Det har liksom ikke vært så... Alle har ikke vært like gira bare tidligere, fordi at jobben har kommet som... Du har visst at det kom der, at det var et vakuum i markedet. Men nå er det mer... Og da er vi jo tilbake til for eksempel offentlig sektor. De burde jo være mye mer fremoverlent. Nå har de muligheten til å hente...
fersk kompetanse rett ifra utdanningsinstitusjoner, på prosjektoppgaver, på masteroppgaver, på sommerjobber. Just do it. Ja, det er et interessant tema. Hvordan burde de tenke for å være mer attraktive også? Gjør potensielle arbeidsgivere for lite?
Vi er for dårlige å fremsnakke. Vi er for dårlige faktisk til å se de spennende tingene vi holder på med. Kanskje for dårlige til å se kristallkula selv da? Kanskje de ser litt mye i bakspeilet? Ja, det gjør vi nok også, og det vi gjorde i går skal vi gjøre i morgen. Men det å bli flenker til å se hva er kult, hva gøy er det vi holder på med? For når vi er ute på arbeidsplassene og snakker med folk og spør dem og
får noen historie, så blir man jo stadig mer fristet til å begynne på skole igjen. For der er jo så mange spennende som mulig. Det er så mange behov. Men ja, men det her har vi gjort i alle år. Og da er vi litt tilbake på at vi er ikke god nok selv. Men jeg regner med at du vil anbefale ingeniørstudenter å melde seg inn i NITO. Ja.
Det vil jeg absolutt anta at du gjør. Men hva får en NITO-student medlem som fordel i forhold til dette, når man er student og skal ut i arbeidslivet? Har dere endret på programmet dere kjører? Ja, ja.
Og så tidligere var jo vårt fokus på siste års studentene å hjelpe dem å skrive CV og jobbsøknad. Det gjør vi fortsatt. Men nå bruker vi jo nettverk også. Vi har jo 83 000 medlemmer. Vi er jo ingeniører i et hav av bedrifter, privat og offentlig sektor, bruker det nettverket. Og nå utfordrer vi jo både studenter og ikke minst arbeidsgivere på at ok, la noen nettverksarenaer.
bruke de mulighetene som finnes, pluss at vi faglig utfordrer også ingeniørene våre til å være tettere på studentene.
Så det er klart de får jo en veldig god drahjelp når de kommer ut i bedrift, forhold til både regler og avtaler og system rundt det også, men også læring i jobben. Og så snakker vi jo en del om hvordan vi kan bruke den voksne arbeidskraften, senorene til å være med som mentorer i forhold til de unge som kommer inn. Så vi jobber jo mye, og det går jo ikke bare på medlem, ikke medlem. Dette går jo på å ta vare på de ingeniørene som kommer ut i jobb. Vi vil de skal bli verandes. Alle blir jo ikke gründere heller.
Nei, og det er jo litt sånn, jeg satt i forrige uke og pratet med noen som jobber innenfor kommunene, sånn at vi er jo ikke grunner da. Det vi holder på med er at vi tar noen konsepter, så videreutvikler vi det. Men det er jo kontinuerlig forbedring. Ja, det er det største potensialet kanskje. Så kan du si at de er jo egentlig grunner da, for det de gjør er jo spot on i forhold til en ny oppfinnelse og en ny tankegang, men nei, dette er daglig drift, videreutvikling.
I denne prognosen som vi har vært innom litt tidligere i samtalen fra SSB, så sier de at samlet sett så vil altså ingeniører og realfagsutdanninger og sivilingeniører, behovet vil falle med ca. 25 000 frem til 2030. Konklusjonen er at det tror vi ikke noe på. Nei, og det er blant annet fordi at IKT-behovet er i hvert fall 10 000,
i den perioden, sannsynligvis mer. Vann og avløp har et kommunalsektor, for eksempel. Ja, både hele kommunalsektor og spesielt innenfor vann og avløp har vi et etterslag på flere hundre i dag. Og så er det jo et parameter til. Vi blir et år eldre hvert år. Gå inn og se på de som jobber innenfor en del områder i offentlig sektor.
De går av med pausjon snart. Ja, det er ganske stor kull, altså store kull som kommer nå. Og så er jeg helt sikker på at SSB ikke har tenkt på hvor mange av de dagens yrkesgrupper som kommer til å erstatte de tradisjonelle med ingeniører i fremtiden. Se på helsevesenet. Ingeniørene rykker inn i stadig større antall, og det må de. Det er så mye maskineri og avansert utstyr som skal være der. Og det er ikke legene som skal operere det, det er ingeniørene.
Og det ser vi i Rikshospitalet, et godt eksempel. De har haugbevis av ingeniører der oppe. Trekk jo nærmere og nærmere inn til operasjonssporet, gjør jo det helt klart. Og det blir jo et samarbeid, så tverrfaglig er det jo også et viktig steg oppi det her. Avslutningsvis, Trond, det er litt vanskelig å tenke seg det kanskje, men hvis du skulle velge studieretning i dag, hva ville du valgt?
Jeg ville faktisk ha vurdert å ta en tur til Tromsø og begynte på bachelor i droneteknologi. I droneteknologi? For der har du vært. Der var jeg i forrige uke, og det var numre før jeg søkte opp da. Og Rikard, det var en utfordring. Hva ville du gjort? Jeg tror faktisk at det hadde blitt noe med elektronikk den gangen her, eller bioteknologi. En av de to. Kanskje begge.
Så dere kjære lyttere, dommen er entydig. Det er bare å satse på teknologi og ingeniørfag. Definitivt.