10/1/2021

Episode 383 – Bodø-spesial IV: Nils Kristian Nakstad i Enova

Teknisk Sett-episoden fokuserer på bærekraftig industri i Bodø. Odd-Rikard Valmått og Jan Moberg intervjuer Nils Christian Naksda, administrerende direktør i Enova. De diskuterer Enova sin rolle i omstilling til grønn industri, spesielt innenfor maritim sektor og kraftkrevende industri. Naksda fremhever betydningen av hydrogen som energibærer og den viktige rollen til Enova i å støtte teknologiutvikling og kompetansebygging i Norge. De diskuterer også NAK-stavutvalget (Strømmeutvalget) og behovet for å effektivisere konsesjonsprosessen for å støtte grønn industriutvikling.

00:00

Podcasten diskuterer bærekraftig industri, kraftbehov, og det grønne skiftet i Norge, med fokus på fremtiden og nødvendige omstillinger.

03:48

Norge er i front av teknologisk utvikling takket være sterke kompetansemiljøer og samarbeid mellom etablerte og nye aktører.

12:02

Norge må utvikle kompetanse og prosjekter for å effektivisere teknologiutvikling og infrastrukturtilgang, ifølge et nytt offentlig utvalg.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Bode på Industri 2021 med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan!

Du, Odd-Rikard, nå har vi hatt to eller halvannen dag her oppe i Bodø med massevis av bærekraftig industri og fremtidsrettet finansiering og prosess 21 og kraftbruk og batteriproduksjon og nett og

Det er fantastisk morsomt og lærerikt. Og endelig fysisk igjen. Ja. Så vi har fått snakke med mange. Ja. Men det skal jo skje vanvittig mye i dette landet vårt da, hvis vi skal nå målene klimamessig og samtidig utvikle ny industri. Ja. Vi står overfor en vanvittig omstilling altså i alt egentlig. Og jeg må jo si at dimensjonene på det som skal skje i utbygging på kraftsiden og distribusjon, det er jo...

stort. Ja, når vi hører at vi trenger 220 terawattimer med kraft som ikke slipper ut CO2, så er det mye, altså. Riktig nok noen år til, men det skal gå, det skal skje ting underveis. Ja, det er også 80 terawattimer til. Og dette er de store bedriftene i mellomtiden, så skal mange av de eksisterende også måle seg omstille seg, og da er det jo litt spennende, sånn avslutningsvis her fra vår del i Bodø og Drikard, å snakke med

og et system som sitter midt oppi alt dette. Som antagelig ser mange flere ting fra innsiden enn det vi gjør. Velkommen til deg, Nils Christian Naksda, administrerende direktør i Enova. Takk for det. Du hører vi har hatt en spennende tid her. Ja, veldig spennende. Jeg har fått med meg dagen i dag. Det er en fantastisk interessant dag, så det har vært flott. Men hva tenker dere i Enova nå? For det kan jo mulig være det samme som for 4-5 år siden. Hvordan har verden endret seg?

Ja, vi var tilbake så sent som i 2019 så opplevde vi en veldig markante endring i

i oppmerksomheten rundt oss og i oppmerksomheten i markedet. Og det var i alle sektorer og i så godt som alle bedrifter så seilte bærekraft opp, reduserte klimagassutslipp opp, fornybar kraft opp som tema i et stort mån. Og for oss var det en arena hvor dette ikke var tema.

Så der var det et markant skifte i den oppfangsive tilnærmingen til hva dette kan bety for det norske samfunnet. Hilde Tonni i Statnet fortalte oss i går at hun kan si at det grønne skiftet i Norge virkelig tok av i november 2019.

Er du der omkring i tid? Jeg vil si gjennom 2019, for vi ser det på mangfold av prosjekter, størrelsen av prosjekter og ambisjonsnivå i markedet. Det var nok litt mindre på klokka, men gjennom 2019 så så vi. Det høres ikke feil ut. Det høres ikke feil ut. Hvordan ligger Norge i forhold til

andre land. Det hjelper jo ikke at vi er ambisjøse i Norge hvis resten av verden henger etter, men mange land ligger jo kanskje foran oss. Men de store utslipperne, det er jo de som månder i dette bildet her, sånn som Kina og USA. Vi ser at innenfor etablert

industri, og så apropos dagen i dag og industrikonferansen, så ser vi at det norske, eller bedrifter i Norge, går foran og setter standarden for det systemet de er en del av. Så det høye ambisjonen hos de veldig etablerte norske industribedriftene har også et sånt globalt

perspektiv over seg. Og da ser vi at det norske kompetansemiljøet, det norske modellen med oversiktlig og ryddig politikk og styringsmodeller rundt omkring, så legger grunnlaget for at Norge er langt fremme i den utviklingen vi ser, på teknologisk utvikling. Og det synes jeg er veldig viktig at aktører som Hydro, som har vært

vært på scenen her et par ganger og også Equinor at det skaper en slags forutsigbarhet og trygghet også for de nykommerne at de store er med og er såpass offensive. Veldig. Og så ser vi at det er også et mangfold av bedrifter som er med her nå og som utfordrer det etablerte. Og så ser vi også at det etablerte når de

går inn i markedet, går inn i teknologiutviklingen, så gjør de det med en gjennomføringskraft som bare dem i stand til gjør. Så det er det mangfoldet vi er opptatt av, og som jeg tror vi også er mye avhengig av. Nå har vi jo sett litt at innkommende søknader til dere er jo ganske mange. Og sånn for lytterne der ute, hva er kriteriene som i bunn og grunn når søknader kommer til dere? Dere har jo...

dere er jo litt teknologiutviklere også

Veldig det. Og her er det et spørsmål som kan være veldig omfattende å svare på. For å gjøre det veldig enkelt, så er vårt, vi beskrives som et spesialverktøy. Og det betyr at vi er avhengig av prosjekter som bringer teknologikostnader med, altså innovasjon, teknisk utvikling, og som er med nye teknologier et stykke inn i etterspørselssiden på markedet. Ja, det betyr at det prosjektet som søkes om ikke nødvendigvis trenger å være et NGM-prosjekt.

Absolutt ikke. Så dette er et spørsmål som hvor innretter vi våre støtteprogram

som treffer de ulike barrierene for å oppnå den ønskeutviklingen. Derfor blir det et samlet set med kriterier for å få støtte hos oss, kan oppleves å være komplekst og sammensatt, men til syvende og siste er det spørsmålet hvilken måte bringer det prosjektet oss nærmere målet om nullutslipp i 2050? Det er det store spørsmålet. Du, hvis jeg skal spørre deg litt om lavt hengende frukt,

uten at du pinpoint bedrifter og sånn. Hvor er det mest å hente, tror du, i året fremover som vi skal inn i nå? Hva er det vi bør se opp for av teknologi og muligheter? Vi har noen naturite fortsinne i Norge. Og vi har da, blant dem er jo verdens neste lengste kystlinje. I

I fortsettelsen av det har vi en maritim sektor som imponerer i risikovilje, evne og gjennomføringskraft. Det er en bransje som er vant til å forholde seg til globale rammebetingelser og en global konkurranse. Vi bruker mye av våre ressurser på transport, og av det veldig mye på maritim sektor.

Det bygger bro over til batterier, som er elektrifisering som sånn, hvor vi har gode eksempler og gode historier etter hvert. Og så er det også nye energibærer som ammoniak og hydrogen, som er med på å skape en nullutslippsmaritim sektor. Så der er vi sånn at vi har en ganske komplett verdikjede og en god tradisjon.

og som vi har belyst i dag kompetanse på ulike nivåer for å lykkes over tid

Så det vil jeg si er kjempespennende. Og så har du jo kraftkrevende industri som har høye ambisjoner og som har veldig fungerende og gode bedrifter her. Og da møtes man hydrogen igjen som en mulig energibærer som kan være med å rydde opp i gamle moro. Men akkurat på hydrogen så det oscellerer litt i min oppmerksomhetsbane.

Plutselig er det langt fremme, og så faller det litt tilbake. Ja. Er det bare mitt inntrykk? Akkurat på personbilen er det litt avskrevet. Det er ikke der jeg mener. Men skjer det nok der?

Ja, vi sitter jo her og har gått ut fra NTNU og NTH på ulike tidspunkter. Vi alle har vel opplevd at en hydrogen har vært en som har fått stor oppmerksomhet over mange ti år. Så er det en endring nå, og som er drevet frem av flere ting. Det er jo åpenbart med nullutslipp i enden, så representerer hydrogen en fantastisk mulighet.

Det er i utgangspunktet verdikjeder som inneholder mye tap og er ganske energikrevende. Det er det viktig å ha med seg i den teknologitrykkingen vi står i. Den fornybare, ikke regulerbare kraften kan være med å danne grunnlaget for den typen energibærer. Altså hydrogen som en energilager og som fanger opp de naturlige svingningene i den ikke regulerbare kraftproduksjonen. Og så har du

så har du selvfølgelig i det store, og dette påvirker kraftprisen i positiv forstand. Vi gjør det kostnadseffektivt å utvikle hydrogen. Det overordnede her er jo selvfølgelig klimapolitikken

i hele Europa, hele verden, og som gjør at det er en voldsom trykk på å utvikle hydrogen både fra naturgas og olje- og gassområdet, med å få sil til utgangspunkt, men også elektrolyse. Så det er en veldig stor oppmerksomhet rundt dette, og for oss er det utrolig viktig at mange land

mange teknologimiljøer, mange etablerte og nyetablerte industribedrifter er med på den potensialen som hydrogen er. For bare gjennom den offensive og massive innsatsen fra hele verden så tror vi det kan lykkes. Så det her er ikke noe Norge greier alene. Nei, det er klart det. Og det er jo ikke alltid at hydrogen skal brukes til å lage strøm heller da. Det skal vel brukes i stor grad som reduksjonsmiddel i industrien. Det også. Ja.

Og det er viktig å huske på når vi snakker om hydrogen, at hydrogen representerer mange kjempespennende verdikjeder. Og hver verdikjede har sine hinder, som de prosjektene vi ser nå i stort tall løser elementet av det, tekniske løsninger, som virkelig bringer hydrogen inn i en konkurransedyktig fremtid.

Så her er det spennende å se hva som skjer på det området, og det er masse arbeid som gjenstår for å komme helt imot det. Ja, for det er jo ingen tvil om at her trenger vi jo egentlig alle disse løsningene, energimærkene vi trenger, hydrogen og ammoniak, og her er det hull som skal fylles, som er så store at her må vi bare få ting på plass. Men en ting jeg synes var interessant du snakket om, var to ting, spredningsevne og kompetansebygging.

Hvor kommer det inn i disse prosjektene? Vi er satt opp sånn at det viktigste for oss er at prosjektet etableres og gjennomføres i Norge. Eierskapet til prosjektet trenger ikke å være norsk. Så her ønsker vi velkommen til utenlandske bedrifter og utenlandske prosjekter som ønsker å prøve ut sin teknologi i

i Norge. Er det stor andel utenlandske som søker? Ja, det var et godt spørsmål. Dette er ikke en fullgående oversikt. Men som et eksempel så har vi jo Alcoa og Elkem da. Ikke norsk her lenger. Nei, ikke norsk her, men som gjør mange spennende prosjekter i Norge. Så her er det alt fra stort og smått. Fra det smått til det store. Det som er viktig for oss

Det er jo at Norge løser ikke dette alene. Det å synliggjøre et spredningspotensial for teknologien er viktig. Det har noe med hvilke prosjekter som sier opp til å ha det største potensialet til å lykkes. Og det er viktig for oss å ha en vurdering av. Og så er det viktig at det skjer en kompetansebygging i Norge. Og med det så mener vi at en av de tingene vi er opptatt av er at når vi gir en tildeling til et stort prosjekt,

så må vi sikre at prosjektet blir gjennomført som planlagt. For vi har da allokert pengene til det prosjektet. Så det er ikke bare å søke oss og lene seg bakover når du har fått pengene. Da er dere på døra for å ha lov. Da har vi en egen proffgjeng som følger opp hvert eget prosjekt og som sørger for at man holder fremdriften. Og da er det sånn at den kompetansen som kreves for å gjennomføre det, og den kompetansen som kreves for å få ut det spredningskompetensialet, det må bygges i Norge.

Du, vi må også snakke litt om det såkalt NAK-stavutvalget, for du har jo fått en egen utvalg oppkalt etter det. Du kan vel ikke si så mye om det enda, for det er jo ikke så lenge siden det har skjedd. Men du kan jo fortelle lytterne våre hva det er det dreier seg om, og hvor fort skal dette gå?

egentlig navnet er da strømmettutvalget. Men jeg forstår jo at det er en viss tradisjon for å oppgi det til lederen. Det vi etablerte i fortsettelsen av regjeringens energimelding som ble levert på forsommeren, så ble det tatt initiativet til å etablere et offentlig utvalg, et hurtigarbeidende som skal jobbe noen av frem til juni neste år med tre hovedsakene

hovedoppgaven. Vi er ti stykker som skal sitte sammen og utrede og se på muligheten for å redusere den tiden det tar å få konsertsjon

Hva er den i dag typisk? Å, det varierer veldig. Det hørte vi i går. Men det er en del skrekkeksempler. Ja, og så er det veldig vanskelig å dimensionere en prosess ut fra de skrekkeksemplene. Også vårt arbeid. Så her må vi gå grundig til verks. Så her er det kort og lang tid. Og det er rart med det. Det er mange store prosjekter som går fort. Og mange små prosjekter som bruker mye tid. Og det har jo med det faktum

og som er viktig for oss å undersøke, at det å bygge ut infrastruktur i Norge, og produksjon for den del, har mange hensyn å ta. Det er demokratiske prosesser da? Det er demokratiske prosesser, og skal være det. Det er prosesser og prosjekter som påvirker norsk natur, og det er mye økonomi involvert. Så derfor er det viktig at ulike sier at den prosessen får tilstrekkelig tid. Men nå har vi fått beskjed om å se på muligheten for å redusere den tidsbruken.

Det andre elementet er i hvilken grad de samfunnsøkonomiske modellene som ligger til grunn for prioritering og gjennomføring, i tilsrekkelig grad fanger opp i seg den usikkerheten som er knyttet til forbruket.

Ja, for den er annerledes nå enn den gang de ble etabert. Nå er det helt annerledes. Og som Tone i går ga uttrykk for, som dere sa her i dag, det er jo store tall som diskuteres, og det er mange initiativ rundt omkring som skal forberede

bli vurdert i det store, ikke bare motvind, men motnett, og det er mye greier. Og da er det viktig å være i hvilken grad de modeller man bruker i dag, egne seg til det. Og det siste elementet er også viktig, det å knytte til tilknytningsplikten. Det betyr at hvis du har en idé om et nytt forbruk, den retten

du har til å knytte deg til eksistens i nett. Og det er en interessant og viktig mekanisme, men som i dag også utløser noen utfordringer.

Så her skal utvalget se på et bredt spekter av spørsmål. Men hvor langt inn i nettet skal dere? Er det stamnettet, eller er det helt nettet for duker? Ja, det er helt ut. Helt utedom? Ja, i den graden du har nettet ditt. Det er åpenbart at stamnettet blir en viktig aktiv her. Ja, vi hører jo det, og NVE, og her blir det...

Men det høres også ut fra de dagene vi har hatt her at dette trengs en ene dag. Ja, og nå vet vi at både NVE og Statnet jobber med sine prosesser til enhver tid og sørger for å optimalisere det, men her har vi fått beskjed om å gå løs grunnig i verk og se til og med på lover og rammebetingelsene for de prosessene.

To ting avslutningsvis som jeg lurer på. Det ene er kompetanse til Enova. Vi har hørt mye fra disse batteriprosjektene om kompetanse. Hvis de skal fly og gjøre en god jobb, må de få kompetanse. Hvordan er det for dere å hente kompetanse?

Vi rekrutterer godt. Vi har 80 medarbeidere i Trondheim. Vi har fantastisk flotte medarbeidere og mange nye ansatte. Vi hadde som et eksempel 260 søkere på 6 sommerrober. Så her er det å jobbe med teknologi, marked, å jobbe med politikk og virkemiddel.

åpenbart interessant. Og så vi opplever at vi også kvalifiserer etter andre å jobbe etter på. Greit å ha på CV'en. Og så prøver vi, og det er veldig fascinerende å se, og en av de tingene som vi har merket de siste årene, at det tema her

utdanne og rekruttere flotte mennesker. Så det er snakk om spredningsevn og kompetansebygging der også, egentlig? Absolutt. Helt avslutningsvis, Nils Christian Naksda, vi fikk jo høre under foredraget ditt at dere blant annet har gitt støtte til Freier. Ja.

fabrikken i Morana med 142 millioner 200 og noen tusen og 69 kroner de 69 kronene vi sitter jo og flirrer litt det er veldig nøyktig det er jo sånn ingeniørtal det er et uttrykk for den grunnigheten vi legger inn i arbeidsoppgaven men det er så enkelt som at dette er så presist

Ja, det er faktisk det. Vi har det litt morsomt selv også med de tallene, sånn store beløp, og så er vi allikevel nesten bak komma. Men jeg har det med modellene og den analysen som ligger til grunn for at statsstøtten skal i den totale kostnadsbildet være utløsende for den prosjektet som er litt skikkelig langt siden. Og det her er det.

avanserte med investeringsanalyser. Kanskje du burde ansette en avrundingssjef. Ja, ja, ja. Etterprøvning. Ja, kanskje det. Men tusen takk for at du hadde tid til oss. Nils Kristian Nackstad, ministeriendirektør i NOVA. Vi bare ønsker deg lykke til med utvalget og alt sammen. Takk til Odd-Rikard Valmått og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no anbefaler vi at du blir abonnent.

Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Nævnt i episoden

Enova

En norsk statlig etat som støtter bærekraftig utvikling og grønn omstilling

Bodø

En by i Nord-Norge som har fokus på bærekraftig industri og fremtidsrettet finansiering

Industri 2021

En konferanse i Bodø om bærekraftig industri og grønn omstilling

Teknisk Sett

En podcast fra TU (Teknisk Ukeblad) om teknologi og bærekraft

Teknisk Ukeblad, en norsk magasin for teknologi, industri og bærekraft

Hydro

Et norsk selskap som produserer aluminium og er involvert i grønn omstilling

Equinor

Et norsk oljeselskap som investerer i fornybar energi og grønn omstilling

Alcoa

Et amerikansk selskap som produserer aluminium, men med betydelig aktivitet i Norge

Elkem

Et norsk selskap som produserer silisium, men med betydelig aktivitet i Norge

Freier

Et norsk selskap som produserer batterier, og som har fått støtte fra Enova

Morana

En by i Norge hvor Freier har en batteriproduksjonsfabrikk

Statnett

Et norsk selskap som driver med kraftnett og overføring av strøm

NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat, som har ansvar for forvaltning av vannressurser og energi

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, et universitet med fokus på teknologi og naturvitenskap

NTH

Norges tekniske høgskole, et tidligere universitet som nå er en del av NTNU

NITO

Norsk ingeniør- og teknologiorganisasjon

Tekna

Norsk forening for teknologi og naturvitenskap

DIGI.no

En norsk nettside som rapporterer om teknologi og digitale trender

Hydrogen

En energibærer som kan brukes til å produsere strøm og som kan være en viktig del av grønn omstilling

Ammoniakk

En energibærer som kan brukes til å produsere strøm og som kan være en viktig del av grønn omstilling

Batterier

En viktig del av elektrifisering og grønn omstilling

Nullutslipp

Et mål for å redusere CO2-utslipp og bekjempe klimaendringer

Klimapolitikk

Politikk som tar sikte på å bekjempe klimaendringer

Energimarked

Markedet for energiproduksjon og -forbruk

Grønn omstilling

En prosess for å redusere CO2-utslipp og bekjempe klimaendringer

Elektrifisering

En prosess for å erstatte fossile brensler med elektrisitet

Kina

Et land med store CO2-utslipp

USA

Et land med store CO2-utslipp

Maritim sektor

Sektoren som omfatter skip, båter og maritim transport

Kraftkrevende industri

Industri som bruker mye strøm

Konsesjonsprosessen

Prosessen for å få tillatelse til å bygge ut infrastruktur

Strømmeutvalget

Et utvalg som skal se på effektivisering av konsesjonsprosessen for å støtte grønn industriutvikling

Deltagere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Nils Christian Naksda

Lignende

9/30/2021

Teknisk sett

Episode 382 – Bodø-spesial III: Lavkarbon aluminium – Hydro

Se mer

8/6/2020

Teknisk sett

Episode 285: Norge kan havne bakerst i hydrogenkappløpet

Se mer

11/7/2019

Teknisk sett

Episode 229 - Norge som utstillingsvindu for klimaløsningene

Vi har vært på en av de viktigste klimakonferansene i verden - på Zerokonferansen i Oslo. Her møtte vi Zero-sjef Marius Holm og Shift-sjef Bjørn Haugland, for å snakke om hva som må til for å redde jorden. Begge vil at Norge skal ta rollen som utstillingsvindu for både gode løsninger og politikk. Vi har gjort det på elbil, men vi kan gjenta dette på mange andre områder. Zero har gått i bresjen i mange år, og nå får de hjelp av Shift som er medlemsorganisasjonen til selskaper som ønsker å være med på klimareisen - og som ser at dette kan gi selskapene bedre konkurransekraft fremover.

Se mer

5/27/2021

Teknisk sett

Episode 356 – Norge kan bli et hydrogenland

Se mer

9/29/2021

Teknisk sett

Episode 381 – Bodø-spesial II: Hilde Tonne

Se mer

11/21/2019

Teknisk sett

Episode 236 - Norge kan karbonfangst

Vi kan karbonfjerning og lagring her i landet. I Norge har vi drevet med det i 20 år på Sleipner og Snøhvit, og vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre mer av det. Forskningssenteret på Mongstad har gitt oss teknologi og erfaring som få andre har. Nå skal vi starte med å rense utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo og fra sementproduksjon på Slemmestad, og fjerne to prosent av norske utslipp. Det vil bli dyrt i starten, men det er nesten en naturlov. Mottaket i Nordsjøen er planlagt med en stor overkapasitet og kan ta imot 5 millioner tonn årlig. Her er det bare å trøkke til, mener Gassnova-sjef Trude Sundset som vi snakker med i dag.

Se mer

9/28/2021

Teknisk sett

Episode 380 – Bodø-spesial I: Thina Saltvedt

Se mer

5/30/2019

Teknisk sett

Episode 195 - Miljøpolitiker med forretningssans

Om et par år vil nær halvparten av norske ferger være elektriske, og nå utvikles hybride hurtigbåter på hydrogen og batteri. Statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar, ser at behovet for å redusere klimagassutslipp er i ferd med å gi norsk verftsindustri en ledende posisjon i verden. På internasjonale konferanser merker han en stor interesse for den norske satsingen. Godt hjulpet av Vegvesenets offensive satsing har bedrifter som utvikler energilagring og fremdriftssystemer på kort tid skapt en aldri så liten flytende revolusjon. Over 70 elektriske ferger er bare starten. I dag snakker vi med Atle Hamar, en ekte næringspolitisk miljøentusiast.

Se mer

Loader