Generalsekretær Marianne Nilsen Sturmair forteller om Ingeniører uten grenser (IUG), en frivillig medlemsorganisasjon startet i 2011 som hjelper lokale partnere med infrastruktur som vann, strøm og avfall, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara, og oppfordrer norske ingeniører til å delta.
00:00
Ingeniører uten grenser fokuserer på å løse grunnleggende infrastrukturproblemer, med prosjekter hovedsakelig i Øst-Afrika.
10:56
Engasjerte individer av alle aldre bidrar til prosjekter som lærer dem om innovasjon og mangfold i globale kulturer.
Transkript
Nevnt i episoden
Ingeniører uten grenser (IUG)
Norsk frivillig organisasjon stiftet 2011, hovedtema for episoden; hjelper med grunnleggende infrastrukturprosjekter.
Engineers Without Borders International
Paraplyorganisasjon som IUG er medlem av, finnes i mange land.
Afrika sør for Sahara
Geografisk hovedfokus for organisasjonens prosjekter, særlig Øst-Afrika.
Somalia
Land med Social Plastics-prosjekt.
Syria
Innovasjonsprosjekt for sikker vannforsyning i Nordvest-Syria.
Gaza
Utlysning for design av hybrid mikronett for gjenoppbygging av strømforsyning.
Ukraina
Nevnt som eksempel på innovasjonskraft i nød.
iug.no
Nettside der man kan bli medlem eller fastgiver.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Marianne Nilsen Sturmair
Sponsorer
Delta
Poeng
Strøm er grunnlaget for hele vår moderne verden – vann og strøm er basis.
Understreker hvor grunnleggende infrastruktur som elektrisitet og rent vann er for samfunnsutvikling.
Du har det du har, og så må du bare fikse det – det går fint likevel, så lenge man omstiller seg litt.
Om kreativ problemløsning uten tilgang til alt verdens utstyr, som en viktig lærdom fra feltarbeid.
Det er ikke et mål for oss å sende flest mulig ut i løpet av et år – mye kan løses fra Norge.
Utfordrer antakelsen om at humanitært engasjement krever fysisk reise; digitalisering gjør fjernbidrag like verdifullt.
Lysten til å bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted er helt aldersuavhengig.
Basert på at medlemmene spenner fra studenter til pensjonister med jevn kjønns- og aldersfordeling.
Påstander
Ingeniører uten grenser (IUG) ble startet i 2011 av engasjerte ingeniører som hadde reist mye og sett at mye kunne løses med riktig kompetanse.
Oppstartstidspunkt og begrunnelse for organisasjonen.
EVB International (Engineers Without Borders International) er paraplyorganisasjonen som IUG er medlem av, og det finnes EVB-er i mange land.
Om den internasjonale organisasjonsstrukturen.
IUG jobber mest i Afrika sør for Sahara, med fokus på Øst-Afrika.
Geografisk hovedfokus for organisasjonens arbeid.
IUG har et prosjekt kalt Social Plastics i Somalia og et innovasjonsprosjekt for sikker vannforsyning i Nordvest-Syria.
Spesifikke prosjekter utenfor hovedfokusområdet.
IUG er involvert i rundt ti land gjennom aktive partnerskap.
Antall land med aktive partnerskap.
IUG har rundt tusen medlemmer, og når i tillegg ut til ansatte hos bedriftspartnere, slik at total nedslagsfelt er flere tusen.
Medlemstall og rekkevidde.
IUG har tre humanitære innovasjonsprosjekter; to startet i fjor og ett for en måned siden.
Antall og timing av innovasjonsprosjekter.
De humanitære innovasjonsprosjektene går over to år i første omgang.
Varighet på innovasjonsprosjektene.
IUG har lagt ut en utlysning for å designe hybrid mikronett for gjenoppbygging av strømforsyning i Gaza.
Konkret utlysning nevnt i episoden.
IUG har et med-mening-program der studenter kan skrive masteroppgave gjennom organisasjonen med feltarbeid til nytte for en organisasjon i felt.
Program for studentengasjement.
IUG har lokalavdelinger i Norge.
Nasjonal organisasjonsstruktur.
Jenter i noen områder kan måtte gå fem kilometer for å hente vann om morgenen før de kan gå på skolen.
Eksempel brukt for å illustrere utfordringer med vanntilgang.
IUG sendte ut et mini-oppdrag på to dager, hvor det raskt kom mange påmeldinger.
Eksempel på oppdragsutlysning og respons.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har vi en gjest her som opplever økt trykk og økt interesse for det hundorganisasjonen jobber med.
Veldig spennende for alle ingeniører som har litt internasjonalt tilsnitt og kanskje lyst til å gjøre en innsats for verden. Da skjønner dere kanskje noen av dere hva vi snakker om. Vi har gjest i studio, generalsekretær Marianne Nilsen Styrmeier i Ingeniører uten grenser. Velkommen. Tusen takk for det. Var det grei innledning? Ja, det var en veldig fin innledning. Men jeg må jo innrømme at det er noen år siden jeg har hørt om Ingeniører uten grenser.
Jeg er jo ingeniør, men mener at jeg har grenser. Men bare kjapt ta bakgrunnen. Når ble dette opprettet, og hvorfor?
IUG startet i 2011. Det var en gjeng engasjerte ingeniører som hadde reist mye rundt ute i verden og sett at det er mye som kan løses med riktig kompetanse. Og så hadde de lyst til å gi sitt bidrag til å gjøre verden til et litt bedre sted. Så det var bakgrunnen for at IUG ble startet opp. Og nå er vi tenåring da. Men det er ikke bare en norsk organisasjon.
Nei, det stemmer ikke. EVB International er paraplyorganisasjonen som vi er medlem av, og så finnes det EVBs, Engineers Without Borders, i ganske mange land rundt om i verden som jobber mer eller mindre på tilsvarende måte, kan du si. Ja, og i dag så får vi konsentrere oss om det dere gjør i Norge. Jeg må jo spørre...
Jeg er nysgjerrig på hva dere hjelper til med på prosjekter, eller hvilke prosjekter kjører dere, hvor er de geografiske områdene, og hva er hovedsegmentene? Det ble mye på en gang. Det var veldig mye på en gang. Ja, du kan begynne i den enden du er komfortabel med. Ja, da begynner jeg opp å si med begynnelsen. Men bakgrunnen er jo egentlig at det er alt for mange mennesker rundt i verden som mangler tilgang til ting. Vi tar det som en selvfølge her hjemme, altså rent vann som du kan drikke.
Strøm, at du bare kan skru på en bryter og ha strøm. Strøm er jo grunnlaget for hele vår moderne verden. Vann og strøm er jo basis. Det er veldig basis. Avfallshåndtering, det er ingen som kommer og henter søpplet. Hva gjør man egentlig da? Så helt sånne grunnleggende infrastruktur ting, det er det vi jobber med.
Tilgang til infrastruktur under den paraplyen. Ja, og jeg må jo avsløre at jeg har vært inne og kikket litt på disse prosjektene som dere både har vært med på og er med på. Det er jo voldsomt. Det er social plastics, og det er sikker vannforsyring som du nevnte, og det er mange ting. Plastgjenvinning og grønne jobber og
Waste for warmth, det er jo veldig fascinerende, men ta det geografiske da. Hvor er dere i Norge, organisasjonen, mest opptatt av områder? Vi jobber mest i Afrika, sør for Sahara, det er det geografiske hovedpunktet, fokus på Øst-Afrika, hvor de fleste av de lokale partnerne våre er.
Så har vi som du nevnte også et prosjekt i Somalia, Social Plastics, og et innovasjonsprosjekt for sikker vannforsyning som er i nordvestsyria. Så det er litt spredd med en hovedfokus i afrikanske land. Nettopp. Og da må jeg spørre, disse prosjektene, enten det er...
energi eller vannforsyning eller hva det er. Hva er størrelsen på det, og hva skal til for at en norsk ingeniør kan involvere seg? Først må jeg bare si at jeg vil oppfordre alle norske ingeniører til å bli støttespillig. Gå inn på iug.no og meld seg inn som medlem. Da er det veldig lett å følge med på hva vi gjør.
Prosjektene våre varierer en god del i størrelse. Vi har tre innovasjonsprosjekter nå, humanitære innovasjonsprosjekter, som to av dem startet i fjor, et for en måned siden.
Det er veldig gøy å være med som en pådriver for å gjøre ting på en litt annen måte. Inngå nye samarbeid, altså samarbeid med næringslivet for eksempel, er veldig viktig i disse prosjektene. Og litt annen måte å jobbe på enn det man kanskje tenker på som er en måte organisasjoner som oss jobber. Så innovering fra næringslivet er en stor del.
Vi er en medlemsbasert organisasjon. Vi er basert på frivillighet i veldig stor grad.
Så at norske ingeniører rekker opp hånda og melder interesse når vi har utlysninger, det er grunnen til at vi får gjennomført så mange av de tingene som vi får. Så her er det en eller annen norske ingeniører som allerede har en jobb, men som sier at dette er lyst til å være med på å si. Ja, det høres ikke helt fantastisk? Jo, det høres bra ut, men da må du forklare litt hvordan dette foregår da.
Hvordan involverer man seg i disse prosjektene? Jeg tenker jo at selvfølgelig alle reiser jo ikke sør for Sahara for å være feet on the ground, som det heter. Hva er de typiske bidrager som norske ingeniører gjør i sånne prosjekter?
Det er litt todelt, vil jeg si. Vi har permanente faggrupper som er frivillige, som er engasjert over tid, og som er våre støttespillere i administrasjonen og diskusjonspartnere i stort og smått, og som hjelper oss å identifisere hvordan vi kan best mulig bidra til de behovene som er lokalt. Når vi har oppdrag, konkrete oppdrag, så lyser vi det ut,
Da søker vi etter ganske klart definert hva slags kompetanse til de ulike oppdragene, som alle ingeniører kan søke på. Det sendes ut til alle medlemmene våre, men også til alle ansatte hos bedriftspartnere. Så vi har et ganske bredt nedslagsfelt sånn sett.
Ja, sånn sett så har dere jo noen bedriftspartnere i Norge som jo er ingeniørt unge, så det er jo ganske mange, ganske stor pool da, eller base av ingeniører dere kan henvende dere til. Ja, det er en ganske stor pool. Vi sendte ut et mini-oppdrag på to dager siden, hvor det allerede har kommet mange som har meldt seg. Vi
Vi har akkurat lagt ut en utlysning for å være med å designe hybrid mikronett for gjennoppbygging av strømforsyning på gasset. Veldig mye ulike områder og utlysninger kan komme på.
Og fantastisk å se. Altså mikronett for elektrisitet? Ja, strømforsyning. Det trengs sikkert der nede. Jeg tenkte på, Gaza er noe en, du sa sør for Sahara. Hvor mange land er dere involvert i fra Norge? Rundt ti land, som det står akkurat nå. Aktive land? Ja, det er aktive partnerskap. Vi jobber på...
Noe av det viktigste vi gjør er å støtte og muliggjøre arbeidet til lokale partnere, og det er jo da organisasjoner som vi har jobbet med gjennom flere år, og støtte både i form av hands-on oppdrag, eller det kan være mulighetsstudier, eller det kan være at vi utvikler fellessøknader, for eksempel. Vi har de humanitære innovasjonsprosjektene, og det som handler om kompetansdeling og opplæring. Ja.
Dere har til og med, skjønner jeg, i kall det lille Norge da, til og med distriktsavdelinger i Norge. Vi har noen lokalavdelinger. Er det fordi det er lokalentusiasme, eller hva er bakgrunnen? Det er akkurat det det er. Det er lokalentusiasme. Så det er fantastisk fint å se at folk har lyst til å starte lokalavdelinger, fordi man identifiserer seg med at...
Humanitær ingeniørinnsats er viktig. Ingeniører er viktige for at vi skal nå bære kraftsmålene. Alt det vi tenker på som moderne verden, det er på en eller annen måte laget av ingeniører. Ja, det skal vi være stolte av. Norske ingeniører har gjort det bra på mange områder, er det?
Er det spesielle områder nå hvor det mangler kompetanse, eller hvor det er vanskelig å få tak i kompetanse? Dette er jo en sånn til allmenn spørsmål i samfunnet. For oss opplever vi ikke det. Vi har alltid klart å finne folk til litt de rareste ting, for det har jo vært mye ulike utlysninger de siste fem årene. Nei, faktisk ikke.
Nei, så dere er egentlig godt dekket inn for de områdene dere holder på med? Ja, det varierer jo til hver tid hvem som søker på hvilke oppdrag, men vi opplever jo at det er mange som følger meg, og det er mange som har lyst til å bidra.
Det er jo fantastisk. Hvor mange norske ingeniører er på listene deres nå da, alt jeg må si, eller aktive? Av medlemmer så ligger det på rundt tusen. Og så når vi jo i tillegg ut til ansatte hos bedriftspartnere. Så tilsammen så er det jo ganske mange tusen. Pluss at vi sprerer sosiale medier og oppfordrer alle til å spre videre, så ja.
Da kommer jo segmentspørsmålet av disse som melder seg. Er det unge mennesker som er rastløse og gjerne vil bidra ut i verden, eller er det de som har gått av med pensjon og har litt igjen å levere på? Hvordan fordeler det seg på...
på alder og på grupper. Ja, man kunne jo tenke seg at det var en spesifikk fordeling. Jeg tenkte jo det, må jeg innrømme. Ikke sant? Så er det jo fantastisk hyggelig at det er det ikke. Nei. Det er unge mennesker, det er pensjonister, det er folk som har i småbarnsfasen og som klarer å få det til likevel. Så det er alle geografier og relativt jevnt fordelt på kjønn og en veldig fin aldersbalanse. Og det sier jo også
Også noe om, tenker jeg, at det er mange som ønsker å bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted. Det er helt aldersuavhengig. Men jeg blir jo nysgjerrig når, og jeg forstår jo at det er mye sør for Sahara, og er det noe vi kan lære hjem til Norge fra det arbeidet som blir gjort i disse prosjektene dere kjører?
Det er ikke bare enveis, det er ikke bare vi norske ingeniører som sitter og bidrar, men får vi noe andre vei? Absolutt. Den tilbakemeldingen får vi hver gang folk har vært ute på oppdrag, og utrolig mye de har lært selv.
og at det skjer noe i møte mellom mennesker. Kultur og mennesker. Ja, mellom kultur og mennesker, som er noe man tar med seg, og at man ser at det finnes andre måter å tenke på, enn kanskje sånn som vi sitter her. Verden er mye større enn det man trodde, og kanskje ting man har tenkt at sånn er det, så viser det seg at sånn er det ikke likevel. Så læringen er 100% toveis. Finnes det noen eksempler på noen sånne highlights, som noen tar med seg hjem av læring?
Jeg tror for mange, kanskje særlig studenter, vi har et masse med mening-program, hvor studenter kan søke om å skrive sin masteroppgave gjennom Ingeniør uten grenser, for å gjøre feltarbeid, som er til konkret nytte for en organisasjon ute i felt, og oppleve at...
Jenter kanskje må gå fem kilometer for å hente vann om morgenen før de kan gå på skolen. Det gjør jo noe med hvordan man tenker på samfunnet, hva som er viktig, hvordan man forholder seg til hverandre, eller hvor kreative...
Man er i å løse problemer. Det er lett å tenke her at hvis ikke du har alt verdens utstyr, så da går det ikke, da blir det veldig vanskelig. Men sånn er jo ikke virkeligheten for veldig mange. Du har det du har, og så må du bare fikse det. Og det å liksom erfare at det går fint likevel.
Man klarer det jo, så lenge man bare omstiller seg litt. Det tror jeg er en veldig fin erfaring. Vi ser jo litt på innovasjonskraften i Ukraina nå, i det som skjer der nede. Det er vel litt av det gamle ordtaket, nød, lære i nakken, kunne og spinne og sånne ting. Ikke sant? Og det er kanskje noe vi ikke tenker på så veldig mye her hjemme, som kan være litt fint å omsegne. Vi skal ha milliardene først, og så kan vi begynne etterpå. Ja.
Marianne Nilsen Sturmeier, du er generalsekretær i Ingeniører uten grenser. Nå ble jeg nysgjerrig. Hva skal til for å bli med da? Altså, tenker, kanskje lytter dere der ute og tenker på at dette har jeg lyst til å være med, men jeg er litt sånn, ja, jeg vet ikke helt hva jeg har å bidra med. Hva vil du si?
Jeg tenker at det å vise at man er med på laget har kjempe stor verdi. Jeg vil jo veldig gjerne oppfordre alle til å gå inn på iug.no og bli enten medlem eller fastgiver og støtte
arbeidet. Nå har du fått den linja to ganger. To ganger, det er fantastisk. Da får vi se i morgen hvordan det går. Men hovedpoenget er at man skal ikke være redd for å dere trenger mye folk.
Absolutt. En ting er jo utlysninger. Når det er konkrete oppdrag, da lyses det ut. Og det er søknadsbasert. Vi har jo noen lokalavdelinger rundt i landet. Det kan jo tenkes at det er en der hvor du er, hvor det er mulig å treffe like sinnede. Følg med på hva vi har av arrangementer.
som man kan engasjere seg i. Bli med å se på webinarer når ingeniører på oppdrag har presentert hvordan de har jobbet ute og hva resultatene av oppdrag er. Det inviterer vi åpent til. Så begynne med å følge meg og engasjere seg og lære mer. Det tenker jeg er en veldig fin start. Og da er jeg avslutningsvis bare nysgjerrig på da, ok, jeg blir med og dette er spennende, men hva skal til for at jeg faktisk kommer meg ut i feltet?
Da må man rent faktisk søke på et oppdrag. Ja, nettopp. Og da er det jo å fylle de kompetansekravene som er. Det finnes. For da er det en rekruttering. Det er ikke bare å bidra her hjemme med gode løsninger, men det finnes muligheter for å komme seg ut.
Det gjør det, og så er det viktig å si at det er ikke et mål for oss å sende flest mulig ut i løpet av et år. Det er mye som kan løses fra Norge, og det har like stor verdi som det å reise ut. Verden er digital, selv sør for Sahara, tenker jeg, med kommunikasjonsmuligheter, så man trenger ikke være fysisk til alt.
Men det er utrolig spennende. Helt til slutt, typisk lengde på slike prosjekter, er det noe typisk lengde, varighet? Langsiktig samarbeid, altså våre lokale partnere, de jobber vi jo med på fast basis, for å si det sånn. Så det er samarbeid som går over lang tid.
Og så kan det være større og mindre prosjekter inni de samarbeidene. Humanitærinnovasjonsprosjektene våre går over to år i første omgang. Så planlegger vi allerede nå å få til skalering på de to som startet i fjor, så får vi se hvordan det går. Så fra fire-fem måneder til flere år. Det er stor variasjon.
Spennende. Det var spennende å høre om dette og få en oppdatering. Jeg er jo heldig som får sånn voksenopplæring innimellom. Så dette var veldig bra. Takk til deg, generalsekretær Marianne Nilsen Sturmeier i Ingeniør uten grenser. Og mitt navn er Jan Moberg.