2/9/2017

Episode 56 - Framtidens TV

I denne episoden av Teknisk sett diskuterer de TV-ens fremtid. De tar opp 4K-oppløsning, HDR og høy bildefrekvens. De snakker om utfordringene med å implementere disse teknologiene, og hvordan de påvirker TV-sendinger og streamingtjenester. De ser også på virtual reality, og hvordan det kan påvirke fremtiden for TV. De konkluderer med at TV-en vil fortsette å bli mer delt, med flere måter å konsumere TV på, fra små skjermer til store.

00:00

Podcasten diskuterer TV-historikk og fremtid, med fokus på teknologiske fremskritt som 4K og manglende sendinger.

02:58

Teknologiutviklingen i TV-bransjen krever kontinuerlig innovasjon, men 3D-TV er en død trend til fordel for Ultra HD.

06:19

Overgangen til HDR-teknologi lover betydelig forbedring i bildeopplevelse, men krever investeringer og klarhet i standarder for kringkasting.

09:54

For å oppnå stabilt TV-signal kreves høyere internett-hastigheter, spesielt med fremtidens høyere bildefrekvenser og 8K-oppløsning.

Transkript

Teknisk sett

Rikard, vi har snakket om fjernsynets fortid og historie. Ja, det har vi. I dag skal vi gjøre noe som er blant dine 45 favoritttemaer av de 300 temaene du liker å snakke om. Definitivt. Skal vi snakke om TV's fremtid? Ja. Og for å hjelpe oss å se inn i kristallkula så har vi med oss Torkul Omot-Torresen. Velkommen Torkul. Takk skal du ha. Du er teknologisjef kringkasting i Telenor Satellite.

Et par ting jeg lurer på. Hvor står vi nå, og hva kommer til å skje? Nå har vi flate, lyssterke TV-er i stadig større format, og

Det er 4K, altså først og fremst, hvor står vi? Hvor langt har vi kommet, og hva er neste steg? Hvis vi ser på hva som sendes av TV i dag, så er det i hva vi kaller HDTV, som befinner seg i to versjoner. 720p, som er 720p-linjer med progressivt scan. Eller 1080i, som er 1080p-linjer med interlayscan, det vil si at man

egentlig har de to hver andre linje litt tidforsøvte forhold til hverandre. Det er der vi er i dag. Men hvis du går på Elkjøp, eller Ekspert, eller Lefthav, så finner du en helt annen virkelighet. For der selger de ikke mye HD-TV lenger. Der selger de det de kaller 4K-TV'er.

Men flertallet av modellene de selger, store flertallet, er hva de kaller 4K-TV-er. Ja, betyr det at du kjøper en sånn, så får du ikke mottak som du trenger for å få utnyttet? Den virker jo selvfølgelig på det vi har i dag også. Men det som er med de nye TV-ene, er at de har fire ganger så høy oppløsning som de gamle TV-ene. Men i dag er det ingen som sender i dette. Du kan få noe...

internett-tv som er der, og du kan få kjøpt Ultra HD Blu-ray, som også kan levere signal til disse tv-ene, men det er ingen som sender i det. Nei, da må du på type Netflix og andre streamingtjenester. Da må du på sånne type streamingtjenester, eventuelt fysisk media, for å kunne se på tv i dette. Men når kommer sendinger da i dette formatet?

Det er et veldig godt spørsmål som egentlig må stilles mot NRK og TV2. Det har vel litt med kapasitet til å gjøre, kanskje? Det har litt med kapasitet til å gjøre, men der er det også sånn at den måten vi komprimerer, altså får disse enorme datarabene som er et TV-signal ned i noe vi kan montere, også har blitt veldig mye bedre målende. Så det er greit med plass til å sende dette, i hvert fall i kabel, fiber,

og satellitt, så har de masse plass til å kunne sende med dette. Problemet er at det er veldig dyrt å produsere dette,

Og det er veldig dyrt for distributørene å bytte ut set-up-bokser og få folk til å kjøpe nye TV som kan ta av mannet til dette. Men dette er en teknologiutvikling som har vært igjennom flere ganger nå. Det er dyrt i starten, så blir det billigere og billigere og billigere. Men den utviklingen vi har sett til nå har drevet veldig mye av TV-produsentenes behov for å lansere noe nytt, sånn at folk begynner å kjøpe igjen.

For straks vi får mettet et marked, vi husker jo 3D-TVen, ikke sant? Den var jo et enormt push på for noen få år siden. Den er steindød, altså. Nå slutter TV-produsenten å produsere TV-er som kan levere 3D. Akkurat, ja. Og det var jo, TV 2 hadde sendinger i 3D-TVen, de sendte en fotballkamp Norge-Kypros for noen år siden. Det var jo den eneste fotballkampen jeg har sett.

Jeg så ti minutter av. Det er den eneste fotballkampen jeg har vært i stedet på Ulloa og satt en pang, kan vi si. Det er, som sagt, det er dødt nå. Men Ultra HD, 4K som de liker å kalle det, det er...

Det vi kan se på som fremtiden for stueteven din. Ja, men innholdet som utnytter det, det kommer sannsynligvis mer fra strømmetjenester og annet. Det vil komme fra strømmetjenester mest. Jeg kan nevne at BBCs siste naturserie, Planet Earth 2, den er produsert ferdig lavd i Ultra HD med hva vi kaller HDR-sensoren.

High dynamic range, altså mye lysere lyst og mørkere mørkt enn det vi har i dagens TV. Nå er du virkelig inne på kjernekompetansen til valgmått her. Ja, altså det her er jo virkelig... Nå ble du nesten målet. Det er jo ikke en synlig overgang til 4K. Den er det knapt noen som ser. For å få gleden av en 4K-TV, så skal du i et vanlig rom ha minst en 80-tommer.

80? 80 tommer. Nå kan det hende at noen av TV-produsentene hører på oss. Da vil de jo begynne å gå langt. De må gjerne høre på oss. Dette har vi nok grunnlag for å kunne si. Over 80 tommer i en vanlig stue. Eller du må sitte ubehagelig nært. Eller du må sitte veldig nært. Det er ingen som sitter så nært.

Når jeg sier 80 tommer, så er det ut fra en 2,5 meter seriøsstand. Da har du gleden, virkelig gleden, av en 4K-sending. Dette er jo en av dine kjøpester, Rødekard, at folk har for små TV. Ja, det mener jeg. Virkelig. Folk bør absolutt legge på 10-20 tommer når de er ute og ser på TV. Å.

Og HDR er noe av det beste som har... Nei, altså, HDR er det lite av forløpig. Men Blu-ray har jo begynt å levere platter med HDR, og det er virkelig synlig forskjell. Da slipper du virkelig stor forskjell i det bildet du ser, altså. Det er den eneste forbedringen som du kan se på en TV, uansett størrelsen på TV, og fra den andre siden av rommet. Akkurat.

Og sending av HDR var ferdig standardisert rett før jul. Da tok organisasjonen DVB, Digital Video Broadcast, som standardiserte TV-sendingen, og godkjente den standarden som kan levere Ultra HD med HDR, og forsåvidt også HD-TV med HDR. Men er det sånn nå da at dette er et stort sprang i TV-teknologien vi snakker om her nå, eller er det bare på den samme rette linja?

Dette er et kvantesprang. Den kan nok fort sammenlignes med overgangen fra standard-TV til HD-TV, i hvordan det vil oppleves. Man må egentlig se dette for å tro hvor mye bedre dette bildet blir, hvordan du når du har en scene som inneholder sol og himmel og litt mørkt bakår, faktisk ser sol og himmel og ikke bare en utbrent hvit flate.

Men det krever jo også mer bitrate for de som skal sende signaler. Det er mer detaljer, både i svart og i hvit. Hele verdikjeden må være klar. Større fargeoppløsning, bedre dynamikk, stor forskjell altså. Men nå kommer vi jo til, er ikke det i april, det er en stor sak borte i Las Vegas, NABB.

NAB er en stor kringkastingsmesse som er i Las Vegas i USA hvert år. Ja, og der må jo dette smelte nå da, om et par måneder. Det har smelt i flere år på kringkastings, for kringkastningen har forberedt seg på dette lenge. Akkurat, ja. Men CS, som er den store konsumentmessa, der var det mye snakk om HDR i de forskjellige versjonene. På brukerutstyret, ja. Ja, på brukerutstyret.

Når det gjelder å sende produksjonsutstyret, så er det for så vidt klart. Men noen må grave frem litt penger og investere litt og lære seg å bruke det. Men det har jo vært en standardkamp nå opp til nå. Og hvilken variant av HDR og hvordan vi skal kode signalet og så der. Og det er vel ikke helt avgjort? Nei, hvis vi tar og ramser opp litt. I den såkalte Ultra HD Blu-ray, altså fysisk media, så er det en som er en standard som er...

må du ha, og et par som er optional, som du kan ha. Det finnes fem, seks forskjellige HDR-standarder. Dette er godt og grunnig komplisert. På TV-sendinger har de stoppet på to. Den store forskjellen mellom disse for vanlige forbrukere er at den ene er bakoverkompatibel. Det betyr at selv om du har en gammel 4K-TV, så kan du se det nye signalet, men du får jo selvfølgelig ikke gleden av den lysstyrken som er der. Den andre standarden er ikke det. Da må du ha hele verdikjeden på nytt.

Og da snakker vi om å kjøre den nye TV-en på gjenbruk. Ja, du snakker om å kjøre den nye TV-en på gjenbruk. Litt verre for å få intervallisert dette her er at kringkasterne må kjøre produksjonskjeden sin på gjenbruk. Ja, så det blir relativt fullt... Men det er jo interessant. Nå har jo utviklingen av TV-teknologi vært veldig mye sentralisert rundt at det har vært linjært TV.

De siste årene har jo kildetilfanget vært mye større på streaming, og kanskje spesielt dette med strømming. Hva mener vi om det? Det blir jo en stadig større del av seerns bruk.

Det er vel en passefordeling mellom de to. Sport og nyheter passer veldig godt linjært, og alt det andre passer veldig godt på stemming. Ja, men det vil komme mer innhold som er kompatibelt med utstyret du kjøper. Ja da. Og så er det jo sånn at Netflix kan jo kode for de ulike standardene.

Hvis du har ulike oppløsninger, ulike standarder, avhengig av hvilken TV du har, så får du det du ber om. Og ikke minst avhengig av hva slags linje du har til internett. For hvis du skal strømme Ultra HD,

Ja, du bør nok ha, selv om de koder i underkant av 20 megabit, så bør du nok ha en 40 megabit for å få glede med det stabilt. Da skal du ha litt heftig internetlinje for å få til det. Ja, og hvis alle i nabolaget driver med det, så blir det noen flaskhalser. Det blir noen flaskhalser lenge bakover internett, ja, som man ikke er veldig klar over når man ser på TV til daglig.

Men vi er jo godt for spent med bitreater i Norge da, i forhold til mange andre land. Hvis vi skal se enda litt lenger fremover. Det skal vi jo. Ja, om et par år, så kommer det som vi kaller for high frame rate, hvor vi øker antall bilder per sekund fra de 50 vi har i dag til 100. Og det er veldig interessant for ting som sportsendinger. Ja, hvordan vil det oppleves? Det vil oppleves på en litt forundelig måte, fordi vi har et hode som er forberedt på at uskarphet,

er hastighet. Plutselig så blir den fotballløperen, han blir skarp, i alle fall skarpere. Da ser du som han beveger seg sakre. Det er litt pussy, men det er en effekt rundt dette. Det er ganske morsom å se på, men fotballkamper, sport, all bevegelse kommer til å bli skarpere der.

Og oppleves litt saktere? Ja, jeg stod og så på for noen år siden på en demonstrasjon hvor de sendte 50 hertz kontra 150 hertz. Hekkeløp. Og hekkeløperen på 150 hertz, han så ut som han ikke slår morsom, han er ikke like fort som noen andre. Men det er fordi at mitt hode etter 50 år med TV-titting er vant til å tenke uskarphet likhastighet. Tenk de gamle tegnefilmene Vippe stakk til bein. Hver gang han skulle løpe så forsvant beina i to urbler. Det er riktig.

Hvis vi ser enda litt fremover, hvis vi ser, ja ikke så veldig langt, vi kan se til OL i Japan i 2020. Der har den japanske regjeringen bestemt at OL i 2020 skal produseres og sendes i den standarden japanerne kaller 8K. Som er fire ganger så mye oppløsning som vår 4K. Som er 16 ganger så mye oppløsning som det vi har som HDTV i dag.

Og som ingen kan se med middelen av en 160-tommers TV. Så du sitter... Altså, hvis vi tar det sånn, Odd. Den største TV-en du kan dytte inn i en norsk hjem, den er to meter høy. Ja, noe sånt. Ellers så får du den ikke inn døra. Nei, det gjør jeg ikke, da. Den to meter høye TV-en har en ideell serieavstand som er halvannen meter.

Det blir ganske plaksomt. Det blir veldig komisk å se på da, for det er hva vi er vant til. Ja, og da ser du ikke ut i periferien på TV-en. Nei. Da er du inne i sendingen. Vi hadde prøvesendinger i dette allerede under London OL i 20-tall. Da hadde de prøvesendinger i 8K. Nei, det ble lettelig. Jeg dro og så på det. Jeg var i England og så på det, og du satt alt for nær til at det var behagelig. Ja.

Men litt tilbake til det med high framerate, for vi har jo hørt at TV-en har 100 Hz, 200 Hz, 400 Hz, 800 og 1200 Hz er det høyeste jeg har sett. Det er jo interpolasjon og lurium. Det er interpolasjon. Det betyr at de tar de 25 eller 50 bildene i sekundet, og så beregner de en masse bilder imellom. Problemet er at de 25 eller 50 bildene i sekundet er tatt på et femtendels sekund.

Og det er tatt over en viss tid, så bildene blir ikke skarpere enn dette. Du kan ikke gjenskape den skarpheten igjen. Så når du kommer ned og får en framerate som er 100x100, så er jo da et hundredel sekund du tar det bildet på. Du får en mye kortere. Alle som har tatt bilder vet jo at jo kortere eksponeringstid, jo skarpere blir bevegelser. Akkurat det samme vil være her.

Men det er veldig forvirrende for vanlige folk. De sier jo at jeg har jo 100 hets temmevasker med 100 hets sending. Ja, men der må vi skille mellom hva TV-en viser deg og hva det materialet du får inn er. Det er den skarpe skille der vi må ha kjøp for. Det høres ut som det er grobben for en sånn der noen hjelper deg med å kjøpe TV, altså ringe inn og få råd. For det er jo ikke lett å komme til...

til butikken og skulle kjøpe seg TV? Nei, det har vært der en stund faktisk. Som en liten anekdote, jeg har jobbet med å skjønne de nye TV-standardene i noen år nå, med å skjønne de forskjellige HDR-standardene, men når jeg går inn i en elektronikkbutikk og prøver å se hva TV-ene kan støtte eller ikke, så skjønner ikke jeg hva de sier.

Hvordan skal folk da skjønne det? Nei, det er nesten uvulgt. Det lyder ikke godt. En ting jeg lurer på litt på tampen her, er jo det er mye snakk om virtual reality. VR. Det har jo vi holdt på med litt i teknisk uverdag, har vi ikke hørt. Hvordan er det noe som TV-fabrikantene og produsentene ser på? Ja, det jobbes med NRK har gjort noen tester med virtual reality opptak

Det er lavet en del kameraer for å teste ut dette her. Hvis noen husker tilbake til sånne gamle kornminer fra 1. og 2. verdenskrig. Sånn ser kameraene ut. Det er linser som stikker ut i alle retninger for å kunne ta og gi deg 360-graders bilde av hvordan det er. Dette jobbes det med å se på hvordan vi skal kunne lave TV-sendinger med. Om det blir noe suksess, det vil tiden kunne vise.

Men det er ting det jobbes med her. For da vil jo brukerutstyret være annerledes igjen. Da er du vekk fra de store skjermene og mer over til hjelm. Ja. For lyden må også bevege seg i tre dimensjoner, samtidig som bildet beveger seg i tre dimensjoner. Og du må ha... Det er de samme begrensningene som på 3D-tv. Du må ha stereoskopisk syn. Det er for eksempel 10-15% som ikke har. Ja. Eller blir dårligere. Ja, og...

Det amerikanske luftforsvaret har gjort en del forsøk på dette her. For de har testet ut folk i simulatorer, i flysimulatorer, og de finner ut at folk kan være dårlige opp til 6 timer etterpå. Når de har blitt utsatt for virtual reality i et par timer. Så det er sånne ting man må finne ut. Men det er jo ikke verre det enn at når vi ser Trump på TV, vi er jo dårlige i 6 timer etterpå da, er vi ikke det? Jo, det er enda verre hvis du får han virtual reality da.

Men dere, dette er superspennende. Et siste tips om fremtiden. Torkel, hva har du? Fremtiden kommer til å være veldig delt. Fra at du sitter faktisk og ser på ynglingsserien din på telefonen, sånn som man gjør i dag, men hvor du også har en mulighet til å se en film eller en serie på en veldig stor TV. Og vil se hele spektret der.

Jeg tror ikke lenger på én TV-standard. Det vil være mange TV-standarder. Det vil være mange måter å konsumere TV på, altså bruke TV, fra smått til stort. Veldig bra. Da er det jo ikke noe annet å si, Odd-Rikard, enn at vi gleder oss til det som kommer. Vi må snart til butikken igjen. Vi må snart til butikken.

Nævnt i episoden

En oppløsning som gir fire ganger så høy oppløsning som HD-TV.

HDR

En teknologi som forbedrer farge- og lysstyrkedetaljer i et bilde.

High Frame Rate

En teknologi som øker antall bilder per sekund, og dermed gjør bevegelse på skjermen mer flytende.

En oppløsning som gir fire ganger så høy oppløsning som 4K.

Virtual Reality (VR)

En teknologi som gir en oppslukende opplevelse av et virtuelt miljø.

NRK

Norsk rikskringkasting, et statlig kringkastingsselskap.

TV2

Et privat kringkastingsselskap i Norge.

Telenor Satellite Broadcasting

Et selskap som leverer satellitt-TV-tjenester.

BBC

Britisk kringkastingsselskap.

Planet Earth 2

En naturserie produsert av BBC.

DVB (Digital Video Broadcasting)

En organisasjon som standardiserer TV-sendinger.

Ultra HD Blu-ray

En fysisk medieformat som støtter Ultra HD-oppløsning.

Netflix

En streamingtjeneste.

NAB (National Association of Broadcasters)

En kringkastingsmesse i Las Vegas.

CES (Consumer Electronics Show)

En forbrukermesse for elektronikk.

Elkjøp

En kjede av elektronikkbutikker i Norge.

Eksperten

En kjede av elektronikkbutikker i Norge.

Lefthav

En kjede av elektronikkbutikker i Norge.

Ulloa

En fotballstadion i Norge.

Trump

Tidligere president i USA.

London OL

Sommer-OL i London i 2012.

Japan OL

Sommer-OL i Tokyo i 2020.

Vippe stakk til bein

En tegnefilmfigur.

Deltagere

Host

Rikard

Guest

Torkul Omot-Torresen

Host

Odd

Lignende

11/11/2021

Teknisk sett

Episode 394 – 5G skal gjøre NRK grønnere og bedre

Når vi hører ordet strømming tenker vi helst på Spotify og Netflix, og veldig mange andre tjenester som gir oss underholdning. Men strømming kan brukes på den andre siden av bordet også. I dag snakker vi med distribusjonssjef i NRK, Bjarne Andre Myklebust.

Se mer

1/28/2016

Teknisk sett

Episode 4 - HDR og TV-teknologi

8K er noe bullshit! Det mener i hvert fall Odd Richard Valmot i denne utgaven av Teknisk Sett. Her snakker vi om TV-teknologien, slik den har beveget seg fra digre PAL-bokser til 8K og HDR, med en rekke mellomstasjoner underveis. Og hvor mye båndbredde trenger du egentlig for å nyte godt av den nye teknologien?

Se mer

8/25/2016

Teknisk sett

Episode 32 - videokomprimering

Digital TV, enten vi snakker lineær-TV eller strømming, hadde vært umulig uten dagens avanserte videokompresjon. Selv med lynraske bredbåndslinjer. Dermed er vi inne på nok et av Odd Richards favorittområder, og vi skal høre litt om historikken og hvordan videokompresjon fungerer i praksis. Avanserte algoritmer og stadig mer datakraft har presset grensene for hvor mye vi kan komprimere videobildene. Hvor mye mer er det egentlig mulig å hente ut? Dessuten: Norge har gitt noen betydelige teknologiske bidrag til denne utviklingen.

Se mer

1/19/2017

Teknisk sett

Episode 53 - Høydepunktene fra CES

Våre verter er tilbake fra CES i Las Vegas, verdens største teknologimesse. Det var mange høydepunkter, både fra norske aktører og de store internasjonale kjempene. I ukas episode får vi høre om biler som snakker sammen, rulleski med bremser, radon-sniffere, kunstig intelligens, 3D-printere og det siste på TV-fronten. Gjest er Ole Henrik Johansen fra Tek.no.

Se mer

2/2/2017

Teknisk sett

Episode 55 - Fra tjukk-TV til OLED

TV-historien er tema i ukens podcast. I 1968 fikk Odd Richard sin første TV-opplevelse i farger, fra OL i Grenoble. Den såkalte fargekonvergensen var påtakelig dårlig. Først kom skihopperen over hoppkanten, ETTERPÅ kom den røde dressen hans. Siden har det gått meget bedre med både sendeteknologi og TV-apparater, med ulike teknologier fram til dagens moderne OLED-skjermer i de tusen hjem. Vi har fått med oss teknologisjef Torkel Aamodt Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting for å se på noen av høydepunktene og ikke minst tabbene gjennom TV-ens relativt korte historie.

Se mer

10/18/2018

Teknisk sett

Episode 150 - Vi feirer jubileum!

Podcasten Teknisk Sett sender herved sin episode nummer 150! Vi feirer snart tre års nerding med en liten skål, og viser også hele jubileumsepisoden på video på TU.no. Dagens episode har mange temaer - et av dem er klimaendringene. Selv om Odd Richard er teknologioptimist, er han bekymret for tempoet i klimatiltakene. – Det går ikke fort nok, Jan! Jeg tenker på barnebarna mine, sier en alvorlig Odd Richard i ukas episode. Kan kjernekraft være en av løsningene? Energi har i hvert fall vært et gjennomgangstema i Teknisk Sett, med ulike innfallsvinkler. Heng med på jubileumsepisoden og hør mer om veivakselen, hydrogen, store TV-er, millitærteknologi og mye annet spennende.

Se mer

1/10/2019

Teknisk sett

Episode 170 - Høydepunktene fra CES 2019

Ikke noe kan måle seg mot det teknologislippet som finner sted på CES-messen i Las Vegas tidlig i januar hvert år. Her finner vi alt fra deksler til mobiltelefoner til droneliknende farkoster med plass til fem personer. Her er det nye biler, autonomi, AI, det som kommer på TV-fronten om et halvår, og uendelig mange små og store dingser. Likevel: Mer enn 4000 utstillere gjør at man alltid drar fra messen med en følelse av å ha gått glipp av mye. I dagens podcast summerer Jan og Odd Richard opp inntrykk sammen med redaktør for tu.no, Svein-Erik Hole.

Se mer

1/9/2020

Teknisk sett

Episode 246 - På CES 2020

Rundt 4000 utstillere, fra veldig små startup-er til teknologigiganter stiller ut under noen hektiske dager i Las Vegas i starten av januar. Jan og Odd Richard har vært der sammen med førstereisgutt Trond Markussen, president i NITO og styreformann i Teknisk Ukeblad Media. Inntrykkene er mange etter svært mange kilometer gåing på messegulv. Vi har sett mye helt nytt og masse små forbedringer på kjente teknologier. Noen norske utstillere har vi møtt, men vi skulle gjerne sett flere av dem. Likevel er det beste med CES i Las Vegas at vi snart skal hjem til Norge.

Se mer

Loader