11/9/2023

Blåser i stål, satser på betong til havvindfundamenter

Teknisk Sett-episoden fokuserer på Amon Winns innovative bruk av betong for havvindfundamenter. Kjell Rune Nackestad, prosjektleder og gründer, presenterer deres Condip-konsept som involverer masseproduksjon av betongfundamenter på land, montering av turbiner, og sleping til havs for installasjon. Dette gir en mer effektiv og miljøvennlig løsning sammenlignet med stål, og gir mulighet for å bruke resirkulert materiale fra vindturbineblader i kompositt. Pilotprosjektet skal være i drift innen 2026, og har som mål å levere strøm til en konkurransedyktig pris.

Du hører

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Stavanger med Odd-Rikard Valmott. Hei, Jan!

Rikard, det er jo alltid fint å komme vestover. Det er det. Det blåser litt også. Energi, det betyr jo. For noen er det faktisk attraktiv energi, mens for andre er det no-no. Men det trenger vi ikke ta nå.

Men vi må snakke mer om havvind, fordi både du og jeg har snakket om det at disse flytende havvindprosjektene må jo være enormt kostbare, og vi hørte næringsministeren for ikke mange uker siden si at han har ambisjoner om 1500 havvindsturbiner i Nordsjøen. Ja.

Det er på norsk side, mens ellers i Norsjøn må det bli mange, mange tusen. Men det jeg lurer på, hvorfor skal vi gå til flytende havvinn først? Jeg skjønner at vi vil ha en industri der, men... Vi gjør begge deler nå, men det står dyrt planta i jern min. Ja, og så er det jo mye av dette skal være bunnfast.

Ja, og likevel, og Søndre Nordsjø 2 er jo type 60 meter og bundfast, så jeg skjønner ikke helt det. Og så da kommer vi hit og får møte en prosjektleder og grunder som vi skal introdusere, som jo virkelig har skjønt det.

Det kan høres sånn ut, ja. Dette er veldig spennende. Overraskende spennende. Og overraskende minner deg på folken? Minner meg på "The good old days". Som var en fantastisk pionertid, Jan. Ja. I Nordsjøen. Og da snakker vi om? Betong. Ja, condip-konsept egentlig. Og en, by the way, moderne, miljøvennlig betong. Ja.

Nå har vi egentlig sagt så mye at nå kan vi introdusere prosjektleder og grunner Kjell Rune Nackestad. Amon Winn, velkommen. Takk for det. Kjell Rune, vi er litt entusiastiske på dine vegne her. Hvorfor har ingen tenkt på Condip-konseptet før?

Eller de har kanskje, vet ikke jeg. Ja, de har nok kanskje tenkt på det før, men de har nok kanskje tenkt mer teknologi, brukt betong. Men kondip er jo betong, men det er ikke bare det. Det var den fantastiske ideen med kondip, for at de lagde selve

og så installerte de alt på toppen, og når alt fungerte, så slepte de det ut. Og det skal dere gjøre også? Ja! Dere skal rett og slett flyte ut og senke hele installasjonen med turbin og blader og alt ute på toppen?

Jeg har nesten ikke tenkt å senke turbin under vann. Nei, nei, nei. Man senker heller ikke topside under vann. Det er akkurat det vi har tenkt. Den ideen tror vi er veldig god, og den tror vi er veldig bærekraftig, og er egentlig noe som vi har vist fra Norge at vi kan.

Ja, og det er mange, mange år siden vi drev med det her. Men så ble det jo sluttet på disse gigantutbyggingene, men det her er jo å gjøre det i mindre skala, men i mange flere.

Men fortrinnet, det er altså, er det både kortere tid og mindre materialer, eller hvor er de største fortrinnet på en sånn løsning? Ja, først, det største fortrinnet er jo, det er veldig mange, nå prøver jeg å si det i kort, men når du

Alt av havvinn skal jo skje der det er mye vind. Og der det er mye vind, så blir det mye bølger og sjø. Og det kan være at installasjonstiden og sånt ute i havet, den er jo veldig liten. Og når du kan da komme ut med ting som er ferdig og installere det på en enkel og effektiv måte i en operasjon, så har det en stor fordel.

Selve betong i stedet for stål har mye mer lenger levetid enn stål, og er i seg selv mye mer miljøvennlig enn stål. Vi skal da produsere alt i land, begynne å støpe på land, sjøsette, støpe ferdig, montere turbinen på, slepe den ut med vanlige slepebåder med en støtteløsning, installere, installasjonen blir å senke ned med å fylle inn vann,

for at den synker ned. Søkert propper, så å si. Søkert propper, og koblet til strøm, eller koblet til den som skal leveres strøm på. De har utviklet en egen teknologi for det, som jeg hentet også fra subs i virksomhet, og da er den i produksjon. Og det er jo en, og det gjør jo at du får jo veldig stor reduksjon på

Du bruker ikke store installasjonsfartøy, du bruker vanlig konvensjonelle slevebåter. Du gjør med vett fra olje og gass det du kan gjøre i land eller ved havn. Det er mye lavere kost og mye høyere sikkerhet på enn det du gjør ute. Og du får testet det? Ja, vi får testet og klarer det. Vi tester så tilby den før den tas ut, for eksempel. Du nevnte det med vindu.

- Installasjonsvinduer er det få av. Du kan ikke ha for mye vind og bølger når du gjør det her. - Nei, det kan du ikke. - Når det er snakk om så mange turbiner, blir det trangt i døra hvis det skal brukes stål. De må ha mange installasjonsvinduer per turbin, må jeg ikke?

De må jo først ut og installere fundamentet, og når du har gjort det og alt er klart, så skal du ut og installere turbinen på toppen. Og så skal du også ha nok vervindute for å teste dette før du kan forlate den og den sette i produksjon. Så vi har i hvert fall tre flere operasjoner enn det vi kan i dette prosjektet.

La oss ta det litt til størrelser. For det første, hvilke type form er det vi snakker om? Er det en pyramide, eller er det en tønneform, eller hva er det? Og hva snakker vi om størrelse på diameteren av dette? Det avhenger selvfølgelig av type størrelse på turbin, men sånn omtrentlig, hva er det vi snakker om? Du sier at i bunnen så begynner vi med en sånn ringkrans nede, som er en plate, som er kanskje et eller annet.

I utgangspunktet er det 36 meter i diameter. Og den står på bunnen? Den står på bunnen. Så går den opp på en form for koning, som gjør at den kroner inn til en søyde, som er omtrent på dimensjon med bunndelen av tårnet til tubinen. Og så er den en transisjonsbis for å komme opp for dyktere, før du kommer opp til tubinen.

Den delen som står på bunnen har en vekt på 5-6000 tonn. Da vi snakker om gravity base, som vi bruker som ord, så er det jo at den skal kun stå av vekten sin, og kunne motvirke det som kommer av kraften som kommer i vindtubinen oppe, under tippet. Kraft og arm. Kraft og arm. Laster, som vi kaller det med.

Ja, men du nevnte også før sending her at betongen er litt spesiell. Ja, vi har vi har, altså der er jo der er jo en del gruvedrift i Norge Ja, det er det. Den gruvedriften som vi har sett på den ligger både i Sukkendal og Diem

Titaniogruver har veldig mye de ikke bruker av det de tar med. Det ligger jo et landdeponi i dag som er litt utsatt for å si det mildt. Vi har sett på om vi kan anvende det som de ikke bruker inn i betongen. I stedet for sand? I stedet for sand. Det bruker vi inn i betongen.

Hvis det er det, så er det veldig bra. Så bruker vi også, hvis vi må forberede bunnen med noe sånt floretta, som er tenkt over på bysteinen. Og det er jo, Universitetet i Agder har jo sjekket ut den type sammensetning som den steinen har, eller fra de gruverne, og de er veldig anvendelige til det her. Så det er det vi gjør nå, og så holder vi på med andre som, det jobbes jo veldig mye for å få såkalt

Utstipsfri betong, som vi tenker fremover at vi skal kunne bruke det. Da blir dette en veldig godt CO2-regnskap. Sammenlignet med stål. Men her skal jo armeres også. Ja, og vi jobber med å armere. Stål i sjø er jo ikke noe som passer veldig godt sammen.

Men komposit og betong sammen er veldig godt. Så det har vi lyst til å gjøre med komposit. Og da ser vi for oss og bruker rett og slett at det blir et større og større marked på

kasserte vindturbineplader. Ja. Og de har jo en enorm god komposit kjerne, altså et intervje, og den har vi tenkt å strimle opp og bruke. Ja, for det er jo reit da som et fremtidig miljøproblem. Ja. Ja.

Men Kjell Rune, jeg ble ikke helt ferdig med nede på havbunnen før Odd Rikard begynte på betongkvalitet. Fordi, hva snakker vi om? Altså, du kan ikke bare slepe dette ut og så droppe det ned på bunnen. Det er noen forberedelser på bunnen. Ja, ja. Vi må...

Alt som skal installeres, må du forberede bunnen. Vi må ha den rett nok til bunnpladen. Vi må vandre ut 36 meter. Det forberedes vi med

Firmaer som driver med etter et vanlig gravmaskine, de har flyttet førerhuset opp i en container på båden, og så retter de av på forhånd. Og så måler de trykk, plate og test. Og dette har man gjort i mange år? Gjort i mange år. Helt konvensielt, helt kjempeflinke. Så langt som vi er spesielt flinke på å kontinere dette. Har dere regnet på design om type størrelse på turbiner? Som dette konseptet kan brukes på?

Vi har egentlig regnet opp fra ganske små til veldig store. Vi har vært oppe i, det største vi har regnet på er 22 megawatt. Det finnes ikke enda. Nei, det finnes heller ikke 25 megawatt. Men dette er jo, det større det er, det er mer i de hele tida, men sånn 10-15 megawatt, vi tror jo at det beste i Norskjøn blir 15 megawatt. Det er jo, det passer oss veldig fint.

Det blir vel en slags optimal kostnadseffektivitet på størrelse på turbiner? Ja, og de må jo begynne å tjene penger de som lager turbiner etter hvert. Hvis du tar lastene som er på en kalkulert 25 megawatt turbin og regner den opp til 35, så passer det veldig greit vårt fundament.

Altså, det har jo blitt større og større turbiner, fordi at da strømmen blir jo billigere og billigere. Men hva er nå neste steg for dere? Fordi det er viktig for lytterne at de skjønner at dette er jo et gründerkonsept, og dere har investorer inne som er både i industrien og som kan mye om dette, men dere må jo bygge en pilot og bevise det dere tenker fungerer allerede, men det skal jo konkretiseres. Hvor står vi?

Vi har som mål at når vi kommer ut på neste år, på våre neste år, så begynner vi å bygge den første. Altså 2024? 2024. Og vi skal da bygge den ferdig og ha den til å levere strøm på nett etter vårt plan i 2026. Nå skal vi plassere den rett ut forbi, eller rett ut forbi, ca. 4 kilometer fra Norge.

landemmen av Flekkefjord utover i sjøen. Det er fire kilometer fra landet. Det har vi tilhatt til å installere en pilot. Det har vi også avklart kabeltrasé og tilkommende nett. Vi har også avklart hvem som skal selge strømmen for oss. Ja, så det blir en live, en ekte operasjon? Ja, en ekte operasjon. Den har vi så stor tro på at den kommer til å overvise hva dette er for noe.

Hvor ... Vi må repetere det. Jeg husker ikke om du var inne på det i sted, men hva snakker vi om kostnad, altså pris på strøm som skal til for å rettferdige et sånt konsept? Hvis du ser på ... Vi tror jo at vi må klare etter hvert å lage havvinn som kan være konkurrenslyktig for annen strøm, og da er du nede i 30-35 kWh. Det er vi ikke nå.

Vi tror det vil komme priser på 60-65 kWh fra sør-siden av Washington 2. Og vi skal da levere under det i vårt konsept. Hva må til for å få det ned i tre døra da? Er det rett og slett masseproduksjon? Ja, det er...

masse produksjon, men du må tenke produksjonen hele linja, altså komplett, fra du begynner livet til det slutter på en måte. For det er veldig mye sånn

Så ser jeg inn for andre industrier som olje og gass, det er jo det vi har gjort det godt, vi har klart å få det til å virke. Men vi har jo en tendens til å gjøre alt bare som ett prosjekt. Dette er jo en lø... Dette er seiproduksjon. Dette er seiproduksjon. Og vi ser for oss at skal vi nå, og det er det vi har regnet på flere studier, der vi skal snakke om opp til 200 turbiner. Og da må vi produsere for dette til, produsere og installere

50 turbin i år. Altså en i uka. Da kan vi komme til en prisnivå vi snakker om nå. Men da bryter vi i hvert fall den 50-årige og så nedover etter hver. Hvor dypt kan konseptet brukes? Teknisk sett så er det jo

Hvis man tenker kron-dip, så er det jo flere hundre meter. Men vi ser det bli et sånt markedsmessig møte. Vi tror at vi kan... Over tid tror vi at det vil fungere opp til 80 meters havdyp. Da kan du ta unna ganske store aktuelle områder. Ja, veldig. Det som er skissert av plasseringer i hele Nordsjøen...

Det er det jo ganske mange andre enn bare de norske. Så over 90% er jo bunnfaste under 80 meter. Riktig. Ser du for deg betongbrukte flytende plattformer også? Ja, det gjør vi. Men ikke for tomta? Nei. Særlig hvis du tenker litt lenger med dette kompositet, og du tenker litt sånn ustipsfri betong, og du får en annen strekk- og vri- og vrengefunksjon.

Vi har jo fått lov til å være med og lage noen utregninger fra noe som prosjekt som Dr. Olle Olsen har hatt. Og vi ser at det er en konklusjon på det at det blir bedre økonomisk og levetidsmessig med betong enn med stål. På disse eksempel. Vi tror at, og vi har jo et ønske at vi skal kunne klare å lage flytende plattformer i betong.

Det blir ikke vårt eget design. Da setter vi på noen andre designer og produserer for dem. Det kan vi gjøre i denne

- i den fabrikken vi setter opp. - Veldig bra. Og sikkert, dette var jo nok et - - Kolumbiegg fra Stavangerkanten. - Ja, det var det. - Jeg er her i hvert fall, selv om dere er ... - Vi drar litt gjeng og sjø for å få kontrakts. - Det er litt kult at betongen kommer til hedreverdighet igjen - - i en miljøvennlig utgave. - Ja, og for deg er det ekstra spennende at det er litt gruveindustri. - Ja, fantastisk.

Og tenk på de som har arbeidet lengst med havvinn. De sier jo at det Norge er aller best på, det er jo store betonginstallasjoner. Det er jo andre ting med operasjoner. Og det er jo dette vi prøver å virkelig gjøre med dette.

Kjell Rune Nackestad, du må ha lykke til, og dere med dette konseptet. Vi skal følge med, og nå kan vi få litt tro på havvinn når vi hører at det kan gjøres litt effektivt. Ja, absolutt. Jeg må si at det var en opptur der. Her er vi inne på at noe kan bygges på skuldrene av norsk olje og gass. Ja, 330 meter høye skuldre var det ikke? Veldig bra. Takk til deg, Kjell Rune Nackestad. Takk til Odd Rikardt, og mitt navn er Jan Moberg.

Rød.

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Stavanger med Odd-Rikard Valmott. Hei, Jan!

20.840 s