9/28/2021

Episode 380 – Bodø-spesial I: Thina Saltvedt

Teknisk Sett-podkasten besøker Industri 2021-konferansen i Bodø og intervjuer Tina Saltvedt, sjefsanalytiker i Nordea, om hennes grønn skifte og bærekraftig finans. Saltvedt snakker om fornybar energi, elbiler, og batteriteknologiens potensiale i Norge. Hun er bekymret for at Norge risikerer å overinvestere i tradisjonelle næringer og ikke ha nok ressurser til å bygge opp nye, grønne næringer. Hun understreker viktigheten av sirkulær økonomi og å fokusere på reparasjon og gjenbruk for å unngå unødvendig forbruk.

00:00

Podcasten diskuterer bærekraftig finansiering, omstillingen til fornybar energi og utfordringene Norge står overfor i det grønne skiftet.

02:39

Diskusjonen fokuserer på omstillingen fra olje til fornybar energi og hvordan Norge kan unngå å låse ressurser i gamle industrier.

Du hører på

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Bodø med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, vi har rotet oss opp på en konferanse her i Bodø som heter Industri 2021. Ja.

Det er fint å være blant folk igjen. Ja, det må jeg virkelig si. Her er det jo et program som vi gleder oss veldig til om bærekraft i industri og fremtidsrettefinansiering og hvordan skal vi bruke kraften fremover og alt dette. Dette blir julekveld. To julekvelder. Det er mye vi er spent på her. Ja, det er mye vi er spent på.

Og vi har tenkt å sende noen podcaster herfra, og den første gjesten vi tar inn her i vårt lille studio i Bodø, det er ingen yngre enn Tina Saltvedt.

Den tidligere oljeanalytikeren, som i dag er sjefsanalytiker i avdeling for bærekraftig finans i Nordea. Velkommen, Tina. Tusen hjertelig takk. Du, veldig hyggelig for oss. Vi synes jo at du er veldig spennende, også fordi du har gjort et sånt grønt skifte. Jeg har gjort et personlig grønt skifte? Ja, det må du fortelle bare litt om.

litt om først? Ja, altså det var, det begynner faktisk å bli en 6-7 år siden som jeg begynte å se litt på fornybart. Jeg husker jeg fikk et spørsmål fra en brittisk avis om det kom til å bli stranded assets i Norge. Og det spørsmålet da, og da det de siktet til var jo om vi, de trodde at vi kom til å overinvestere i olje og gass på grunn av klimaendringene. Og jeg hadde aldri fått det spørsmålet før, så jeg tenkte hva i all verden er det de snakker om? Gikk det litt kaldt nedover ryggen din da?

Ja, altså jeg fikk jo en, jeg må jo si at jeg stusset litt på hva de egentlig mente med det spørsmålet. Og da nevnte de også fremveksten av fornybar, at den kunne etter hvert begynne å skvise ut fossile energikilder. Og på det tidspunktet så må jeg hindre meg at det hadde jeg ikke hørt før, og så begynte jeg å slå opp da, begynte å bla litt og kikke av oss til Internasjonale Energibureau, hva de skrev.

Og ut fra deres fremtidsbaner på fornybar energi, så var ikke det mye å skryte av. Så det som skjedde var jo etter hvert at jeg fikk noen hint fra noen av miljøorganisasjonene om vi ikke burde se på noen andre kilder enn de jeg vanligvis brukte, som hadde litt andre anslag for det. Når jeg begynte å gjøre det, da begynte det å skje ting.

Er det litt av samme omstillingen som IEA har gjennomgått? For de var veldig oljebundet før, og nå virker de som de er litt med på fornybart i også. De har hørt på Tine. Ja, ikke sant heller. Det tviler jeg vel på, men han var tyggelig.

Men det er jo den oppvåkningen vi har hatt i forhold til særlig det kostnadsfallet som har vært. På fornybare muligheter. Ja, på sol og vind og batteriteknologi som nå begynner å bli konkurransediktig mange steder uten hjelp.

Det er klart at da har du et helt annet sted å stå på enn det for eksempel vi har sett fornybare ha hatt etter tidligere, sånn som oljekrisen i 2014 og finanskrisen. Prisene datt kraftig og de skvisa ut fornybar. Så så vi det motsatte egentlig nå under korona. Ja, det har vi jo sett at du har uttalt også at konkurransen om de nye fornybare prosjektene vinnes nå ofte også uten subsidier faktisk.

Ja, det er jo spennende. Da er det jo litt game over, Rikard.

Absolutt, ja. Når det skjer. Ja, for du fjerner jo en del av den politiske risikoen, for det har jo vært mye snakk om i forhold til Tyskland, ikke sant? At de har tidlig subsidert eller støttet fornybar energi, og så har de tatt bort igjen støtten, og det er klart at den type forhold liker jo ikke hverken investorer eller industriopererunder. Så langsiktighet og stabile rammer. Det er vel litt av det samme vi har gjort på elbil som Tyskland har gjort på sol og vind.

Ja, det kan du si. Og det har jo vært viktig. Jeg tenker nå begynner vi snart å se virkelig resultatene av den satsingen vi har gjort på elbiler her i Norge.

Dessverre har vi ikke klart å lage noe næring rundt selve elbilen enda, bortsett fra at det begynner å komme noe batteriteknologi. Ja, men også ladeboksindustrien i Norge har jo skutt frem. Det er jo virkelig en ny industri. Men den store drømmen om å bli bilprodusent, den har vi hatt et par ganger, og den har ikke lykkes nå, eller? Nei, men jeg får jo nevne at jeg kjører Buddy. Den er produsert på Økeren. Det var Rikard som kjøpte den, da, den. Ja, ja.

Og så har jeg en Tesla som nummer to bil. Hvilket år kom den igjen? Den kom jo på 90-tallet med blybatterier. Og så kom nikkelmetallhydrid i 2009, tenker jeg. Og de batteriene er nå 12 år gamle og fungerer alldeles utenfor. Men vi ser jo på denne elbilsatsingen i Norge som da begynte rundt 90-tallet. Det har jo...

Nå har ikke jeg sett de siste tallene på hvor mye bensin og diesel stasjonstjene selger i Norge, men det må ha vært en bratt nedgang. Vi har i hvert fall sett på nybilsalget. Jeg så en ny rekord, tror jeg det var for august, at da var jo nærmere 60 prosent av nybilsalget i hvert fall. 70 tror jeg det var. Var det kanskje 70, ja? Som var batterielektriske, altså hybrid noe på der igjen. Ja.

Og så er det en 10% igjen til de rene stempelmotorene. Og det er jo enormt, og jeg tenker det har jo bidratt til å få ned kostnadene i resten av verden også. Og det begynner vi å se, det siste anslaget jeg så for, eller det siste nybilsalget, det er jo ikke Norge som... Vi har det største antallet i forhold til antall hoder, antall biler i nysalget, men antall biler generelt sett, det er jo større nå ute enn her, og det er spennende. Ja, og det er jo litt det som vi...

er interessert i. Vi har ikke fått den store industrien rundt elbilen i Norge, men det kan ikke være noe tvil om at det vi har gjort her i Norge har hjulpet resten av verden til å komme etter. Det er ingen tvil om, for da har du raskere fått ned både prisen på elbil, eller særlig batteri, og så har man også fått økt å teste rekkevidden og teknologien, og så kan man masse produsere det. Små biler som kan da

skift ut i bilene på de stedmarkedene. Vi har vært et laboratorium, har dere hørt? Det har vi vært. Jeg er ikke sikker på at vi hadde fått denne voldsomme batterisatsingen som vi nå ser, som er på en måte den nye industrien i Norge, uten at vi hadde hatt denne elbilpolitikken. For de har blitt inspirert. De har sett hvor går det veien hen, og da er det lett å si at det er elbil som trenger batterier.

Men Tina, litt om det som plager deg nå, eller plager deg der du er, er du sikkert inspirert av disse utfordringene? Nå skal vi skape ny industri i Norge, og vi har snakket om disse store batteriprosjektene som det er en håndfull av. Hvordan skal vi komme dit? Hva er det nødvendig at vi gjør? Teknologien virker jo som den er på plass. Ja, nå begynner det å dukke opp flere og flere...

rundt fornybare markedet. Og det tenker jeg er kjempespennende, fordi nå kan man jo begynne å reise litt mer, og vi ser jo det at det skjer. Helt i bode. Helt i bode, faktisk. For det skjer jo veldig mye rundt. Jeg var en liten tur i Ålesund, og vi ser at det skjer noe på de områdene som tradisjonelt har produsert industriprodukter, eller skip, eller andre ting,

til oljeindustrien, de begynner nå å legge om. Så det skjer noe, det har skjedd noe i løpet av de årene vi har vært nedlukka nå, og det synes jeg er interessant.

Og det er jo push fra, som du nevnte tidligere, fra investorer og pensjonsfond og alle som skal plassere pengene sine, de vil vite hvor pengene går. I det markedet som jeg representerer, eller den næringen, finansnæringen, så er det ingen tvil om at her har det vært et skifte, og det går veldig fort. Og det vi gjør er jo nettopp at vi ser at klimaendringene, de begynner å påvirke oss, både samfunnet og økonomien, og det må vi ta inn over oss. Så det vi

ikke har vært god nok, det er jo å sette en pris på de negative effektene klimaendringer har på samfunnet. Det må vi ta inn når vi skal se på risiko og muligheter i nye prosjekter. Og det er jo en endring vi jobber med nå, at rett og slett pengene må understøtte de gode løsningene. Så får du litt strafføyebyr på CO2-prising og sånn da, som vil gi stor effekt antagelig? Ja, for det er jo på en måte å korrigere litt på, er jo nettopp å legge til en CO2-avgift

for å få den endringen raskere. Og det er veldig interessant hvor fort dette går. Det er ikke bare litt heller. Det er mye. Det er mye, og spesielt akselererende nå. Det stiger nesten like raskt som strømprisen. Men jeg må stille deg et spørsmål. Du kommer jo fra en olje- og gassverden. Det er jo litt sånn motsetninger i verden, og ikke minst i Norge. Vi liker jo å

å si at olje- og gassnæringen er vår viktigste næring, men jeg tenker jo som sa at det var det. Nå er det viktig at vi lykkes med det nye. Men disse motsetningene er ikke så lett å stå i da. Altså hva er det? Vi må jo ha kapasitet til å bygge det nye også. Hvordan ser dere på det fra et sånn finansielt ståsted?

Jeg tenker jo at vi må jo nå sette i gang, vi må få oppfarta i dette skiftet som vi er i gang med. Og årsaken til det, sånn som vi ser her, er at vi har jo ikke et sånn veldig langt vindu, for mye av teknologien, hvis vi skal nå 1,5-gradersmålø, må utvikles, og den må eskaleres og ut på markedet. Og da tenker jeg at det er viktig for oss at hvis vi skal være med i det reiset, så

kan vi ikke sakke farta. Og det jeg er litt bekymret for, det er at vi nå låser arbeidskraft, vi låser kapital, og vi låser teknologi i gamle næringer, slik at vi ikke har ressurser til å bygge opp de nye næringene.

eller at det da blir et kostnadsjag, altså du får en inflasjonpristigning, som gjør at vi kanskje kan i verste fall konkurrere oss ut i forhold til nabolandene våre eller andre på de markene vi ønsker å nå eller bygge opp, fordi at det blir mangel på... Ja, for dette er jo interessant. Du sitter jo i Nordea, og dere har jo mange flere land enn Norge i porteføljen på hva dere følger analysemessig, ja.

Og svenskene og danskene trenger jo ikke tenke på at de skal understøtte en aldergassindustri lenger. De kan gå rett på de nye tingene. Kan vi risikere å tape hvis vi nå, de neste par årene, putter for mye penger inn i det? Vi kan i hvert fall risikere å overinvestere i sektorer eller i en del prosjekter som ikke blir lønnsomme på sikt.

Og den retningen har vi jo sett at det har gått en periode. Og så risikerer vi å låse en del arbeidskraft som vi også trenger til det grønne skiftet. Så det er viktig her at vi tenker litt langsiktig nå. Vi ser jo det i nabolandene våre. Altså Danmark har jo tatt et valg. De har jo sagt at vi skal stenge olje- og gassproduksjonen. For de har jo vært en av Europas største produsenter og eksportører av olje og gass.

og de har jo bestemt seg for, og de har satt en sluttdato. Men det vi ser er et land som Sverige, de satt jo også nå på offshore-vind, det er jo et område vi tenker selv. Vi burde ha tatt. Vi burde ha tatt, ja, og tenker at vi har gode forutsetninger for å klare, så vi kan ikke henge etterpå de områdene her hvis vi ønsker å være med på den konkurransen, tror jeg da. Nei, så det kan bli et handicap og for mye, det kan bli litt stranded assets for Norge som nasjon, og dette her da.

Vi må være opps på det at vi kan for eksempel ha mangel på arbeidskraft fremover. Vi ser at arbeidsledigheten har gått kraftig ned. Hvis vi da skal opprettholde situasjonen eller de næringene som har holdt på lenge, i tillegg til at vi skal bygge nye næringer, hvor tar vi den arbeidskraften fra? Hvilken pris vil det være på den? Men vi har jo

Vi har allerede for lite kompetanse. Jeg ser på batterifabrikkerne jeg snakker om. De importerer veldig mye arbeidskraft fra andre land. Vi har ikke den kompetansen vi skal til. Vi trenger tusenvis av ingeniører for å bemanne det. De finnes ikke. Med mindre vi er brutale mot de gamle næringene.

Det er jo et veldig viktig poeng, for hvis vi ønsker å være konkurransdyktig ute, så må vi... Vi er jo ikke et land som har konkurrert på kostnader, men vi er nødt til å tenke kostnader, kanskje i økende grad før. I hvert fall i oljeindustrien kunne man jo lage løsninger gjerne som var veldig tegt

altså veldig teknisk langt foran det man kanskje var, så så man jo det at en av de tingene man fokuserte veldig på under oljepris-krasje 2014 var standardisering. Og det tror jeg vi må ta med oss når vi nå bygger nye næringer, at vi må tenke standardløsninger, vi må tenke kostnader i økende grad for å kunne være konkurransediktig. Og selvfølgelig også ta med oss at en ting vi kan fortsette å være god på er å utforske.

å produsere ny høyteknologi. Ja, og vi har jo hatt rimelig ingeniørkompetanse og teknologikompetanse i forhold til andre land, kanskje. Men nå ser vi jo at Cognite, et godt eksempel, de henter masse folk fra utlandet for å få tilgang til kompetansen.

Så vi har en utfordring der. Et tema vi har nødt til å ta opp til slutt her, Tina, før vi lar deg vandre videre inn i foredragssalen, for der skal du holde foredrag også, det skal vi høre på. Vi har hørt at du har sagt noe om resirkulering også, og du har sagt noe sånn som at i stedet for å utvinne gull i Klondike, vil vi søke til søppelfyllinga. Ja, og det mener jeg er veldig viktig. Er vi verstinger i Norge? Ja.

Vi er ikke verstinger. Men vi er faktisk kjempegode på det å sortere søppelavar. Men hvis vi skal tenke sirkulært, så må vi tenke mye tidligere i lupen. Vi må tenke når vi designer prosjektet. Og der har jeg lest mange interessante historier hos dere i Teknisk Ukeblad. Blant annet med hvordan vi kan bruke teknologi, for eksempel digitale tvillinger, når du skal designe løsninger, slik at du ikke bruker den testen

testtidsdelen av en produksjon for eksempel kan gjøres digitalt, at man ikke trenger å bruke materialer, og hvordan man da kan både effektivisere og ikke minst lage kartoteker over

hvilke materialer er det egentlig dette huset består av? For da kunne ha et lite bibliotek eller kartotek med disse materialene og vite og bestå det av, sånn at jeg kan gjenbruke de. Jeg vet hvilke materialer som er tilgjengelige når jeg skal rive huset, slik at de kan brukes neste gang. Så her trenger vi teknologi. Når vi er gode på Norge, så er det også den type teknologi løsninger. Så jeg tenker det er kjempespennende med den sirkulære økonomien.

Nei, både svenske og danskene ligger vel hakket foran oss. Også på sirkulære økonomi ligger de foran oss. Det er jeg ikke i tvil om. Jeg tror nok det har litt, hvertfall fra et økonomisk perspektiv, så tror jeg nok at det der med å gjenbruke eller reparere, det kom mye etter finanskrisen. I Norge kunne vi bruke gullkort og hvit.

kom oss veldig fint igjennom den. Det var ikke det helt store fallene i norsk økonomi, og det var ikke så mange som mistet jobben. Men i nabolandene våre var det nødt til å tenke mye mer kostnader. Så jeg tror at det begynte å komme inn mange steder mye tidligere enn oss, fordi vi har hatt en veldig god levestandard her, og selvfølgelig de er helt topp.

Men vi har jo også hatt et veldig høyt forbruk, som vi ikke har tenkt så veldig mye på, og det er vi nødt til å gjøre nå, særlig når vi fokuserer på natur og miljø i økende grad. Det gjelder jo å bevare tingene lenge, sånn som å drikke hvert av hans buddy.

Ikke kjøpe nytt alltid. Teslaen skal vi utføre, Bødin. Tina Saltet, vi bare ønsker deg lykke til etterpå med foredraget ditt. Vi skal høre. Det var veldig hyggelig at du kunne ta deg tid til å komme innom her. Masse å prate om. Jeg er sikker på at vi må snakkes igjennom om ikke så lenge. Tusen takk. Tusen takk. Takk til Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Bodø med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, vi har rotet oss opp på en konferanse her i Bodø som heter Industri 2021. Ja.

29.260 s