Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her som sidd vanlig med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Her er vi igjen.
Vi er det, og vi skal ikke bare snakke om et tema vi har vært innom tidligere i dag. Ikke tidligere i dag, men altså tidligere. Vi skal også snakke med en person som har vært her før. Det skal vi vente litt med avsløring, for vi skal først gå inn på dine traumer, Rondikard. Å ha det for varmt, det liker jeg ikke. Nei, og først og fremst, du har ikke nok 684 favoritttemaer, men du har ganske mange traumer også.
Tilsammen har vi kanskje enda flere, ja. Men det å ha det varmt, det liker du ikke? Nei, hverken i bilen eller hjemme. Der fikk du deg en smell i bilen her på forsommeren, gjorde du ikke det? Jo, altså bil, airconditioning sluttet å virke. Men du og jeg er jo en generasjon der vi ikke hadde airconditioning. Jo da, og det er klart at vi har jo kjørt med vinduene åpne og jo arme ut og alt det der i mange år, men...
Men det at på en relativt ny bil, litt over 400 gammel bil, opplever at el-kondensasjonen ikke virker, og det de sa på vekstned, nei, det tomte seg for gass. Gass tomt? Gass. Altså ordentlig sånn...
isolasjonsgass i atmosfæren. Er ikke det litt sånn at du burde ha et sånt airconditioned skam? Absolutt. Ikke jeg, men Mitsubishi burde ha det. Men, Adhikar, du er jo vant til denne komforten med å kunne sette deg inn og få en temperert zone, enten den skal være litt varm eller litt avkjørt. Hjemme også? Ja.
Ja, når det er 30 grader ute, det skjer jo det, og det skjer oftere. Så her er det jo del å gå og sette luft-til-luft varmepomper på kjøling. Det er jo nesten bedre delen å varme opp. Men her ligger det mye læring og litt konfliktområder. Derfor, for å snakke om dette med komfort, og også kanskje hvorfor når noe av airconditioning har blitt en standard i bil, hvorfor skulle det ikke være det også i hus? Ja.
Vi har tidligere snakket med leder for faglig råd i varmepumpeforeningen, David Seidemanns. Velkommen. Takk for det. Jeg hører at vi er opptatt av dette her. Veldig, veldig. Det er gøy. Hvorfor er det ikke sånn at du kan velge aircondition i boligen da? Det burde jo vært det. Ja, absolutt. Jeg mener, boligbyggeren...
Du burde ha det som er til valg. Men de vil ha prisen ned. Ja, det er veldig fokus på å bygge kostnader ned. Og da blir det panel under, that's it. That's it, billigste løsninger. Ja, det kan vi jo komme innom en gang. Fordi det er jo faktisk slik nå at i Norge så er det jo fritt frem for fyring med elektrisitet via OMS-lov, hadde jeg ikke hørt.
Ja, det er jo nesten litt trist at vi sløser bort den gode fornybare strømmen vi har på panelovner. Men det er jo hovedmåten å varme opp husbøyene. Ja, og det er lov. I enhet til forskriften for boliger kan vi bare fyre med strøm direkte virkende.
Og i økende grad. Men David, kan ikke du dra oss gjennom, du kan ha først kanskje en kommentar til denne her, eller Karsten til å drikke her til bilen? Ja, det er jo en feil, absolutt, det skal jo ikke skje, i hvert fall ikke så tidlig. Nei. Så med tanke på det utslippet du har hatt nå, og et kull med det, så vil jeg anbefale deg å parkere bilen etter oss ti for å kompensere for det da.
Ja, er det så potente gasser? Absolutt. Altså den gassen som du har slått ut nå, den gjør mer skade enn CO2 med et forhold på 1350 ganger. Og det er anskillig å være en metan og mye annet, tenker jeg på, ja. Nå kan jeg kjøre mye båt. Nå kan du kjøre mye båt, ja, forhold til hva du har gjort. Det er vel ikke mer enn en kilo eller sånn, er det? Neida, det er noen gram, noen hundre gram. Ja.
Men David, du har jo sett utviklingen her og følger med. Hva er status for dette med komfort? Hva er det vi gjør feil, og hva kan vi gjøre for å få bedre komfort inne? Ja, altså, nå isolerer vi huset mye bedre enn tidligere for å redusere varmetapper og redusere strømforbruk og energitapper.
Men så genererer det nye problemer. Det er jo det at hele huset blir en temperaturzone etter hvert. Forskjellene mellom rom blir mindre. Vi ønsker for eksempel å ha badet varmere, varmt og godt på badegulvet, samtidig som vi ønsker å ha det kaldt og kjølig på soverommet. Riktig. Så den isoleringen skaper nye problemer og nye utfordringer. Og samtidig skal vi kunne gå midt på vinteren i t-skjorte og shorts rundt i hele boligen. Ja, så kravet til termisk komfort øker. Ja.
Men har du noen måltal på hvordan det var før og nå? I en eldre bolig så måtte du kanskje begynne å sette på varme, en eller annen form på varme ganske tidlig i sesongen. Nå kan du drøye det. Ja, altså når fyringsbehovet starter. Så litt eldre hus er det typisk på rundt 17 grader ute. Når det kaller det, så har du et varmebehov.
Nye boliger i dag kryper det tallet ned mot 11-12 grader. Det kaller han det første av varmbehovet startet. Det vil si at når det varmer enn det, så har du ikke et varmbehov. Det er da kjølebehovet etter hvert starter.
Men man skulle jo tro at når disse boligene blir bedre isolert, så isolerer det også godt på varme dager ute. Nå har vi vært gjennom en sommer som ikke var fullt så varm som i fjor. Men, Rikard, det er jo sånn at når du isolerer, så isolerer du deg også ute fra varmen. Ja, men på gamle hus har vi ofte soverommene oppe i andre tasje, og varmen stiger opp.
Så det blir jo ekstra varmt der du vil ha det kaldt. Ja, så det er jo stikk motsatt. Så det er jo sånn at når utetemperaturen stiger, så jobber jo isolasjonen på en måte imot deg, helt til utetemperaturen passerer inn i temperaturen. Så når det varmer ut enn inne, da er det klart det hjelper isolasjonen. Men det har jo noe å gjøre med hva vi omgir oss med inni denne boligen, som nå er så veldig mye bedre isolert enn tidligere.
Selv om vi kanskje ikke har like mye varmeproduserende lys, så har vi mye duppedings rundt om. Det skal ikke så mye til å bikke dette slik at vi får et kjølebehov. Vi har en prioriteringsliste, og det aller viktigste er å slå av varmen og sørge for at varmeanlegget er avslått. Det høres ut som en selvfølge, men det er ikke alltid det. Det er ofte veldig vanlig å snakke at varmeanlegget faktisk ikke har slått seg helt av.
Altså panelene står på litt færre temperatur. Enda jobber jeg med vannbaserte og litt sånn gøyere ting da. Men når det er på plass, så er det jo da internvarmen, altså den varmen vi produserer i huset, og det er jo inkludert solvarme inn gjennom vinduet.
Hvor mye genererer det da? Altså, vinkelrett på sola, når sola står på oss, er det en kilowatt per kvadrat, faktisk. Det er jo formidabelt altså. Det er det. Så da er det, det som virker best, det er utvendig solafskjerming, rett og slett. Markiser og... Markiser, utvendig solafskjerming og skygger, det er det som er mest effektivt. Det mest effektive komforttiltaket på varme soldager. Ja, det er det første du må vurdere da.
Og så må du selvfølgelig se på internvannproduksjonen, altså har du mye halogenbelysning eller gamle glødepære, så vil jeg anbefale å bytte de ut til LED.
Eller noe som bruker mindre strøm, rett og slett. Fordi det blir jo til varme til slutt, uansett. Har du noen sånne glødetråder igjen? Nei, jeg har jo sånne hatforhold til alt som gløder for å lage lys. Så jeg var først til sparepære og først til LED. Det er LED. Du har alle disse her laboratoriene gående hjemme hos deg for å se ting i live-test. Ja, noe sånt.
Men så er det jo mennesker også. Vi lager mye varme vi også. Ja, koppen har vi varme. Avhengig av aktivitetsnivå og hvor stor vi er. Men når vi ligger helt stille og sover, da...
Da avgir du ca. 46 watt per kvadratmeter hud. Da er det bare å starte målen opp hvor mye hud du har. Blir det noen hundre watt på oss da? Vi må sløpe oss igjen. Det er ingen tvil om det. En gjennomsnittsperson har vel 1,8 kvadratmeter, så vi regner 80-90-100 watt per kvadratmeter. Ja, men det er ganske mye da. Når det er en veldig isolert bolig, jo mindre det er rom her, så blir det jo... Dette er ganske mye.
Ja, spesielt på soveromm. To personer som sover, så har du nesten 200 watt hele tiden, og da stiger temperaturen rett og slett, hvis ikke du fjerner den varmen. Er det kaldere ute enn inne, så kan du selvfølgelig åpne vinduet. Det vil hjelpe, men da slipper du samtidig inn forurenset luft, oppholden og støv, veistøv for eksempel.
Om sommeren, ja. Men vi kan jo ikke snakke med deg, David, uten å komme inn på varmepumpe som løsning også. Ja, altså når du har gjort de tiltakene du kan for å redusere kjølebehovet, så kan du vurdere å starte med kjøling. Og da deler vi opp i to kategorier, det er passiv kjøling og aktiv kjøling. Passiv betyr egentlig at du ikke bruker strøm for å kjøle. Det er jo den som er den morsomste og den mest effektive.
Så hvis du for eksempel har en bergvannpumpe eller energibrand, så er det en ypperlig anledning til å la mulighet til å koble seg på den, og så bruke energibranden for å kjøle.
Ja, og da får du kjempevirkningsgrad. Ja, du bruker nesten ingenting strøm. Det er kun den lille sirkulasjonspumpen som surer og går på 10-20 watt. Så da er det så å si gratis kjøling. Og hvis du kobler det på riktig sida på varmepumpen, så fungerer det sånn at når du kjøler på soverommet for eksempel, så flytter du den varmen via varmepumpen og til varmepumpen ditt, eller til det varme badegulvet ditt. Så får du energiforflytning inn i huset. Ja, for du henter altså kjølig vann fra 200 meter ned. Ja.
og bruker det til å kjøle ned huset med. Ja, i denne brønnen så sirkulerer det en væske som er frosiker, enten sprit eller en glykol, og den kan du da bruke enten direkte eller via en varmveksler, og du kan kjøle i rommet. Men da må du ha en ding som avgir den kjølingen da. En radiator av noe slag? Ja, det mest effektive er å bruke en viftekonvektor. Det ser ut som en radiator egentlig, men også en liten vift inne der som blåser luften. Ja.
Så det er absolutt mest effektiv måte å kjøle på. Og det, selv om vi er på feil side av sesongen nå, så tenker jeg at det er noe folk skal mange antagelig kjøpe seg av varmepumpe. Husk at den også er fortreffelig til å kjøle ned på sommeren.
bruker til å være i kondisjon. Det er jo luft til luft også, men da bruker du jo strøm. Ja, så det er jo aktiv kjøling. En luft-til-luft-vannpumpe er jo den enkleste og billigste måten å få kjøling på. Men da må den være veldig oppspåret hvor den faktisk plasserer den indelen. Fordi har du den i stua i førsteetasjen, så får du ikke kjøling oppi andreetasjen der du har soverommet, for eksempel. Så det er
Derfor vil jeg anbefale å tenke seg en ekstra gang om hvor du plasserer den indelen. Er det varmen som er hovedfokus, eller skal du også bruke den som kjøling? Ja, det kan være verdt å tenke på nå, i den kalde sesongen du skal montere disse greiene, så kan det være verdt å tenke på at det kan komme en varm sommer. Ja, ikke bare fokusere på varmeboven, men også at her har du en mulighet for god kjøling. Du bør bli en gratuin, er det jeg tilgjengelig.
Det aller beste å ha inne i hver etasje, ja. Eventuelt i en trappoppgang, sånn at du kan styre lufta, enten når man går i etasjen under, opp eller ned. Så litt smart plassering i den delen, så kan du utnytte den mye bedre. Det er mange som tror at det er veldig dyrt å kjøre det. Ja, det er jo en myte det at å bruke en luftvannpuppe som kjøling, da mister du hele besparelsen du har til å bli vinter, og det er feil.
Luftluftanpopper er veldig effektive og bruker veldig lite strøm når de brukes som kjøling. Det er fordi at temperaturluften har det veldig lavt. Den har det veldig gunstig i driftsforhold. På varme sommerdager skal du ikke ha så mye senking før du kjenner at det virker. Neida, og de er jo veldig effektive som kjølinger. Veldig effektive.
Det er jo en 10-12 grader du løfter, og så er det i et område av en popoveren som er ganske effektiv. Ja da, så det at de bruker veldig mye strøm som kjøling, det er en myte. Pluss at det er ikke så mange timer i løpet av et år du trenger den kjølingen som maks da.
Nå er det jo slik også, da vi kom inn på det, vi har jo blant annet snakket med herre Rikard O2, som jo har installert solpaneler, altså solcellpaneler på boliger rundt om. Det som må jo være en perfekt match da, når det er varmt om sommeren, så får du billig strøm til nedkjøling. Ja, absolutt. Det er jo rart at ikke dette tar av mer enn nede i Europa, hvor det er varmt.
Ja, men det er jo det som er trenden da. Det er jo mer og mer aktuelt nede i Europa. Med solceller, absolutt, for de har jo ofte et overskudd på sommeren på det varmeste. At vi ikke trenger den strømmen, egentlig. Det er jo å møte en fase med en annen fase og nulle det ut. Ja, og da kan du jo drive en luft-luft-vannpumpe som kjøling i stedet for. I stedet for å selge den strømmen ut til en lav pris da. Ofte.
Veldig spennende. Vi må jo ta med det også. Det er jo nærmest tiden da, hvor det blir forbudt å fyre med olje. Det er bare noen måneder igjen. Hva skjer med varmepumpemarkedet nå da? Det er en kraftig økning. Det er jo en eksplosjon. Til tross for at disse støtteordningene er litt redusert?
Ja, de har nå blitt litt redusert, og støtten for å skifte ut oljefyrene og fjerne oljetank, det forsvinner jo helt. Men den siste reduksjonen du tenker på, vi merker ikke den sånn tydelig. Det er fortsatt et stort salg av vannpumpe, og spesielt de vannbaserte, altså luft til vann og væske til vann. Og det er jo fordi at de har startet en tidligere oljekjel. Hvor mange av de som har tradisjonelle oljefyringer er det som
konvertere til varmepopper, bergvarmepopper og andre ting. Og hvor mange er det som sier at vi putter inn elektrokele eller rett og slett bruker bioolje som også vil være lov, tror jeg. Ja, det er fortsatt lov å konvertere til bioolje. Absolutt, så det er et alternativ. Men det er dyrt.
Det er billig å gjøre det, å gjøre konverteringen, men det er dyrt å bruke. Og skal du ha en god kvalitet på olje, så er det betydelig dyrere enn å bare fyre med strøm. Og da mister du jo komforteffekten da, ved å kunne bruke systemet til å kjøle eller balansere om sommeren.
Men det vi ofte gjør hvis det begrenser kapasitet på hovedinntaket på strømmen, slik at vi ikke kan bruke strøm som ekstra backup eller som spisseles til varmepumpa, så kan vi konnotere oljefyren til biolje og bruke den kun de kaldeste dagene. Da er det mye billigere å lønnsomt enda så grave en ny inntakskapel til bygget. Men det er jo ikke snakk om at man skal kle på seg lenger.
Nei, hvis vi går i t-skjorta og ballbeint. Ja, ikke sant? Så vi har jo kommet ganske langt opp i vovspyramiden. Ja, vi kunne jo vurdere å ta på sånn genser inn også, Jan. Det er mye penger å spare på det. Du har sånne der nerd-hettegenser med TV-logo på. Den kan vi bruke eventuelt. Og så kan vi heller spare shortsen til sommeren.
David Seidemans, takk for at du nok en gang kom inn om oss. Her er det mye å snakke om. Du er jo egentlig både rørlegger og sivilingeniør, og vi må nevne på slutten her at du har en helt ny bok om sanitærteknikk som du er ferdig med.
Ja, mye. Og det er jo et stort sprang i disse områdene dine da. Ja, bevisfag er stort og spennende og gøy. Det må ansies at vi er tre forfattere som også samarbeider om denne boken. Så den har blitt veldig godt mottatt nå. Så den brukes nå også på de fleste skoler i Norge, på fagskole og høyskole og på sivilingeniør. Vi inviterer deg her nå til å komme og fortelle oss det siste om det også. Det kan vi ta i en annen podcast.
Takk for det. Takk for det, og takk til Odd Rikardt, og takk til vår produsent Eivind Limstrand.