*musikk*
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter med Odd-Rikard Valmått her i Bodø på Industri 2021. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Nå skal vi snakke om virkeligheten av dette. Dette er spennende. Ja, det er det. Dette er industri, historie og fremtiden. Jeg må innrømme, Odd-Rikard, at jeg har blitt litt lei av begrepet «bygge på skuldrene av». Det synes jeg begynner å bli litt slitt. Ja. Ja, ja, ja, ja, ja.
Vi har vel snakket litt om det. Ja, vi har det. Men nå skal vi snakke om to herrer som virkelig det er bygget på skuldrene, som vi kanskje kan bygge enda mer på. Og de er vel heltene våre igjen. Ja, jeg tror det. Vi fikk jo aldri møte dem. Nei. Sam Eide og Birkeland. Selv vi var for unge. Ja.
som da gikk i gang med Norsk Hydro i 1905. Og da er vi så heldige her at vi har med oss konsernsjefen i Norsk Hydro, Hilde Merete Åsheim. Velkommen. Takk for det. Du hører litt hvor vi kommer fra nå. Jeg hører, jeg hører. Nå vil vi høre hva Eido Birkeland kan gi oss nå i 2021 og fremover. Jeg er jo den tolte konsernsjefen da, og
Og så på skuldrene. Og jeg er veldig fascinert av hele den Hydros historie og det de klarte å skape den gangen. Det er jo bare å ta seg en tur til Rukan og Notaden så får du hele industri. Det var jo starten på hele industrialiseringen av Norge. Og verdenshistorien. Ja, og de brukte jo hele annet statsbudsjett til å bygge VM-mark og
Og den teknologien som de klarte å utvikle teknologi for å hente nitrogen ut av lufta, for å skape lagergjørsel, det var jo den største utfordringen den gangen, det var jo matmangelen. Folk sultet jo, og de klarte da å skape noe som verden trengte. Og den utfordringen
eller formålet der, den er jeg veldig fascinert av i dag. Hydro i dag, vi opplever at vi står i noe hvor vi kan bidra til det som er vår tids største utfordring, det er jo klimautfordringene. Og gjennom den industrikulturen som vi har tatt med oss i alle disse 115 årene, så er vi markede i dag med lavkarbonaluminium som er basert på vannkraft, produsert på vannkraft her i Norge.
Og så produserer vi også resirkulert almin som er basert på at vi tar tilbake alminene med etter den har vært i bruk. Det er jo et helt vanvittig eventyr, for da bruker du hvor mye energi? 5 prosent. Og husk på det at 75 prosent av alle almin som noen ganger er produsert, tilbake til 80%.
Det er fortsatt i bruk. For det kan resirkuleres og resirkuleres. Det er jo midt i blinken. Teslaen din er ikke så ny, og det er ikke mye gammelt fly og greier. Men du må ha kompetanse til å omsette det skrapet. For du må skjønne hva slags legeringer det er. Du må sette det på ommen. Du må klare å ta ut alle andre ting som vi ikke skal ha med videre. Så det er jo også kompetanse.
For dette er kompetanse. Det å produsere aluminium, det er high tech. Og vi er verdensledende. Vi har holdt på med dette i nesten 100 år, med teknologiutvikling, innovasjon, og så har vi verdens beste operatører. Og noen ganger så kommer det litt i skyggen av det vi stadig får høre av Norges viktigste næring, som jo, at Rikard her begynte å, ja, ok, vi skal ikke disse det, men vi må huske på det vi skapte på forhånd nå. Dette kommer til å vare lenger. Oljen er bare blaff.
Husk på, Sam Eide var jo grunnleggeren til Elkem også. Ja, hele norsk prosessindustri. Han skulle vært her nå, så han kunne fått hørt hvordan vi satt oss på han. Men du hevde jo også at med denne industrihistorien at dere er godt posisjonert for det grønne skiftet. Ja, det er det. Fordi vi har fundamentet vårt i dag, det er lagkarbon og aluminium. Og så har vi 115 års erfaring på å produsere ren energi.
Det vi har bestemt oss for er å fortsette å utvikle aluminium med så lavt karbonavtrykk som mulig og produsert på en ansvarlig måte, fordi det vi ser nå er mer og mer etterspørselig i markedet.
Ja, at de begynner å se på labelen og på produktlappen og se hvor mye energi som har vært med og hvilke typer energi. For nå kommer vi med sånne blockchain og sånn, så du kan skanne hvordan er produkten produsert. Så det er jo ikke bare at aluminium skal inn i bilen for å lettvekte bilen, men de store bilprodusentene spør også om hvordan dette er produsert. Er det produsert på en ansvarlig måte? Menneskerettet og alt dette her kommer også. Men ikke minst karbonavtrykket.
Nå må jeg bare skyte inn, for for å drikke hardt av meg, så er disse podcastene også voksen opplæring. Hvor mye er automatisert? Hvor viktig er operatørene i dette for å smelte? Skal du være verdensmester, så må du først forstå algoritmene og hele de metallurgiske prosessene. Det er jo selvfølgelig...
Teknologene våre, og her er jo vi beste i verden. Men så for å klare å optimalisere prosessen, å klare å mestre de kreftene som er oppi en celle på 960 graders varme. Hvor mye snakker vi om som er oppi en sånn? Ja, det er jo flere tonn oppi en sånn celle. Og den må du stelle akkurat som i kuvøse nesten.
Du må følge med på temperatur, du må følge med på materialtilføringen. For hvis den cella kommer i utakt, så blir det dårlig drift. Så her er det viktig arbeidsplass på gulvet fortsatt i norsk industri. Ja, men det som er spennende, det er at vi utvikler disse rollene. Fordi at nå er vi jo inne i den digitale verden, og vi har jo digitale tvillinger på flere av disse anleggene våre. Men da får operatøren nye roller.
For da gir disse digitale tvillingene scenarier for hvordan cellene utvikler seg. Så kan operatøren gjøre tiltak for at den skal ligge innenfor det prosesskartet som det skal ligge på stabilt. Det er jo stabil drift, det er den mest kostnadseffektive produksjonen. Så det krever kompetanse? Det krever kompetanse. Så er det gutta på gulvet som må ha kompetanse? Ja, gutta og jentene.
Og jeg er veldig opptatt av at vi kan vise vår industri til ungdom. Når jeg er ute på verkene, så snakker jeg alltid med lærlingene våre og ser at de synes det er spennende å jobbe med i vår industri, for det trenger vi videre. Oppdater bare lytterne kjapt nå. Hvor mange verk er det vi har i Norge, versus hvor store det er i utlandet? Ja, vi produserer i Norge cirka 1,2 millioner tonn av primær aluminium. Ja.
Og totalt så produserer vi i overkant av to millioner tonn. Så Norge på primæralen min er kjempeviktig. Og da er det de stolte stedene som Karmøy, Husnes, Sunddal, Årdal og Høyanger. De kjente. De kjente.
Men hvor ligger dere an i løypa på kaldet lavkarbonaluminium? Vi er allerede, sånn som vi produserer i dag, så er vi allerede 75 prosent lavere enn industriens gjennomsnitt.
innenfor deres industri. 75 prosent. 75 prosent lavere. Hvor mye karbon er det igjen da? Når jeg sier at det er lavere, så ligger vi godt under 4 kilo CO2 per produsert kilo aluminium. Da tar vi med alt fra gruva og helt ut. Hvis du tar Kina, så ligger de på 20. Og så ligger snittet på rundt 16-17. Ja.
Og så gir ikke vi oss med det, for vi skal da ytterligere ha ut 30 prosent av de fire skal vi ha ut innen 20-30. Da går vi på råvarene som kommer fra Brasil. Da skal vi ha ut olje og kull og erstatte det med gass og elektrisitet. Så da kommer vi ned mot to. Da har vi de fire to.
Vi må jo også spørre deg, en ting er jo aluminiumen og dette, men dere har jo da 116 år eller 115 års erfaring med produksjon av eliksitet også. Dere er jo en av de største operatørene, og det har vel
Odd-Rikard, verdens største i sin tid? Ja, Ryukan var vel verdens største i Nord-Norge. Akkurat når det var verdens største, men i hvert fall så brukte de hele landstatsbudsjettet til å bygge det. Det kan mye om balansering av kraft, og nå ønsker dere å ta en aktiv utvikleroll innenfor vann, vind og sol. Hva tenker dere om det da? Jo, fordi at for det første så skal vi klare det grønne skiftet, så må det mer energi inn i markedet for å elektrifisere og for å få ut karbonet.
Alt skal jo nå elektrifiseres, også sokkelen. Så vi må ha mer kraft inn, for at ikke vi som vår næring skal... For det er jo tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. Og hvis etterspørselen øker, hele bilparken skal elektrifiseres, sokkelen skal elektrifiseres, og det ikke kommer inn mer kraft, så blir jo kraftprisen for høy, og så er jo ikke vi konkurransdyktig lenger.
Men du, jeg har veldig mange peker på oppgjøring av vannkraften og havvinn. Det er jo ingen som nesten tør å si landvinn lenger. Jeg mener jo at vi må utnytte vinneressursene våre i Norge. Vi må utnytte der det blåser.
Men vi må gjøre det på en måte hvor dette kommer samfunnet til gode. Spesielt lokalsamfunnet har vi ikke fått nok. Sånn har det jo vært når vi bygde ut vannkraftverkene. Rødland-Sulva ble bygd for å bygge Karmøy, som skapte arbeidsplasser, som skaper livsgrunnlag for folk.
Og vi kan ikke bare sette opp vindmøller og reise ut og ta ut effekten av bygda. Vi må se hvordan vi kan gjøre dette på en bærekraftig måte. Akkurat som vi, når vi jobber i Brasil, så sier vi at vi må være en god nabo. Vi må vise at vi gjør noe nettopp positivt til det samtidig. Ja, det er jo forbi det punktet hvor dette var egentlig cheap talk, som vi kaller det. Nå er det jo faktisk det du må levere på. Hvis ikke så får du den motstanden.
Men dere er jo også inne i batteriproduksjon, og vi, Oddrik Artær, har jo hatt en prat med din kollega som skulle i gang da med Equinor og Panasonic for å bygge fabrikk. Hvordan ligger det an? Uten oss.
Hvem da? Moss. Moss, ja. Vi jobber jo med det, og da jobber vi på flere hold. Vi har jo da jobbet med lokalisering i Norge. Vi hadde jo veldig mange interessenter, åtte interessenter. Vi har kokt en etter fire. Og Rikard og jeg søkte, men
Ja, det er det. Men like fullt så jobber vi med kundene, bilprodusentene som skal ha disse batteriene. Så der jobber vi godt med de. Og Panasonic kommer jo inn med teknologi. Vi kommer inn med vår erfaring på å drifte den type anlegg, vår materialkunnskap, alt det der.
Men så har vi jo møtt denne her utfordringen da, i forhold til å lokalisere dette i Norge med denne brexit-avtalen. Ja, at det blir straffetål på vei inn. Ikke bare på batteriet, men på hele bilen som har den norske batteriet i seg. Så hvis det er en europeisk bilprodusent som kjøper et norsk batteri og setter inn en bil som skal leveres til Storbritannia, så får den bilen 10% tål på grensa.
Og det er jo ikke bilprodusentene interessert i. Nei, selvfølgelig ikke. Så de sier jo at dette må dere fikse hvis vi skal ha en fabrikk i Norge. Da kan det bli en fabrikk i Europa, eller et annet sted. Med ikke fullt så ren kraft da? Det er jo det som var det flotte med Norge. Med kraft, ikke sant? Altså, hvis vi skulle produsere batterier, så hadde det vært fint hvis vi kunne produsert det med ren kraft. Ja.
Men det sier jo også litt om det fæle valget som Storbritannia gjorde. Ja, det er komplett. Eller det valget vi ikke gjorde. Ja, men vi fikk noe i det i Vestfoldtallet. Men det er nok ikke til sikt da. Men det er det som er så farlig med sånne prosesser. For det kommer noen ettervirkninger som du kanskje ikke ser. Og det er jo kritisk for dette.
Men når du forhandler med de store leverandørene, jeg vet du snakker jo om Audi, du har en
en produsent av barnevogner i Sverige. Ja, det er litt kult. Fortell hva de kommer til dere og sier. De leter etter materiale som er lett vekt, men så spør de også hvordan dette materialet er produsert. Vi ønsker å kjøpe et produkt som er produsert på en bærekraftig måte, og vi produserer noe av det grønneste i verden.
av aluminium. Og da går de for det produktet som er produsert av norsk aluminium. Men det er ganske stor forskjell på hvor mange tonn du leverer til Audi eller til MAI. Det er det, så derfor sa jeg at det er jo litt gimmick. Men det som jeg synes er interessant, det er at ungdommen
Ungdommen, de er mye mer opptatt av bærekraft. De er opptatt av å ta vare på, opplever jeg da, enn det vi var kanskje, både sånn sirkulær økonomi og de er... Så det er det signalet jeg synes er interessant, for det at
bærekraftsperspektiv kommer mye mer fra konsumentene nå. Ja, det gjør det. Det er en endring i adferd. Vi må vel legge til at du skal bli bestemor da. Det barnet som synes får Emma Junga barnemor. Innkjøpt av bestemor. Ja, det er bare å gratulere.
Men hva er dine tanker om de neste årene? Hva er det top of mind for deg? Det jeg er opptatt av, det er å gjennomføre den strategien som vi har lagt i forhold til å
styrke oss i lagkarbon- og aluminiumsegmentet. Det er jeg med på, og det er det som jeg synes er spennende, og hvis jeg hadde fått snakket med Sam Veide, at vi er en del av løsningen. Vi er en del av den dekarboniseringen, gjennom at vi hjelper sluttkonsumenten, altså transportsektoren, vi hjelper byggeindustrien. Vi bidrar med mer kraft inn, slik at vi kan få til den dekarboniseringen, elektrifiseringen, og så produserer vi altså det resirkulerte materialet.
Og det forsvarer jo da aluminium. Det forsvarer og promoterer aluminium. Samme i det han har sett. Han har kjøpt opp alle feltoppene i Norge. 20 år før det gikk opp for andre. Ja, nei, det er utvilsomt litt av en bragd som blir gjort den gangen. Men vi må avslutningsvis også snakke litt om arbeidsplasser. Fordi når det er snakk om disse batterifabrikkene, så er det mye snakk om kompetanse og arbeidsplasser og sånn. Men vi skal jo heller ikke kjimse av det som fortsatt trengs i den industrien dere opererer da.
Av arbeidskraft? Ja. Ja? Nei? Og vi har fortsatt en stor jobb å gjøre, og gjøre dette spennende. Ja, altså attraktivt for unge. Ja, for dette her er jo ikke rå muskelkraft lenger. Ja, vi ser disse bildene av folk som står på gulvet med flammer. Det er jo ikke sånn. Det er jo high tech.
Derfor må vi gjøre et enda bedre jobb enn å promotere disse arbeidsplassene. Vi har jo Newtech-rom nå på Husnes og på Sunddal for å invitere barnehaver og skoler inn. Vi er jo veldig stolte av å være gode lærlingbedrifter i alle lokalsamfunnene våre, slik at vi kan få fram gode jobber.
gode nye både fagoperatører og vi ser jo også at fagoperatører også går for å ta ingeniørutdannelse etterpå fordi at ofte så er du kanskje ikke motivert når du går på skolen det blir veldig relevant det er jo sånn noen ganger skulle ønske selv at man hadde hatt noen livserfaring og arbeidserfaring før en fikk all den skolegangen
Helt avslutningsvis, hva er det beste noen kunne servert deg nå, fra politikere eller fra marked? Hva er drømmen? Ja, det er en aktiv næringspolitikk som dreier seg om å forstå sammenhengen mellom kraft og industri, altså at vi får inn mer kraft. Det er kjempeviktig. Vi ser jo det kraftmarkedet som er nå. Det skremmer oss, men vi handler jo ikke kraft på helt på kort sikt. Vi har jo landkontrakter, men
Skulle det være, så ville jo denne industrien ha en utfordring. Så det å få inn mer kraft, og det så fort som bare det, fordi det tar tid å regulere, det tar tid å bygge det, det tar tid før det kommer inn. Og så er det at man har tilgang til markedet, at EØS-avtalen står. Det er helt avgjørende for oss. Og da skal vi klare å være konkurransdyktige og posisjonere markedsforskning
for 900 år. Er det forresten et eller annet sært spesielt produkt som dere leverer aluminium til, som vi ikke tenker på sånn til daglig? Vi snakker om biler og barnevogner. Ja, vi leverer til møbler, vi leverer til sære produkter. Det vet jeg ikke om jeg har kommet på i kvartal, men vi er... Det er overalt. Det er overalt. Hvis du snurrer inn på kjøkkenet, så er det liksom... Det er kaffemaskinen din, det er telefonen din, det er iPaden din, det er...
Det er overalt. Det er noe for oss alle å tenke på. Tusen takk for at du stilte opp hos oss, Hilde Merete Åsheim, konsernsjef i Norsk Hydro. Takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.