5/5/2022

Episode 426 – Astrocast når hele kloden fra bittesmå satellitter

I denne episoden av Teknisk Sett snakker Jan Moberg med Kjell Karlsen, CFO i Astrocast, et sveitsisk telekom-satellittselskap som bruker nanosatellitter for å gi IoT-tjenester over hele verden. Astrocast har som mål å ha 100 satellitter i bane innen 2025, og tilbyr en kostnadseffektiv løsning for sporing av dyr, fiskebøyger, konteinere og mer. Selskapet samarbeider med SpaceX for oppskyting av satellittene, og ser også på muligheter for oppskyting fra Norge. Astrocast er notert på Euronext Growth i Oslo.

00:00

Podcasten diskuterer Astrocast, et sveitsisk selskap som utvikler nanosatellitter for IoT-applikasjoner og global kommunikasjon.

05:29

Astrocast tilbyr kostnadseffektive satellittløsninger for IoT ved å dekke områder der mobilnettverket svikter.

09:14

Selskapet tilbyr kostnadseffektive IoT-løsninger med små satellitter, takket være Elon Musk's innflytelse på romfartssektoren.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i digitalt studio med Odd-Rikard Amodt. Hei Odd-Rikard. Du, vi er tilbake igjen på digital løsning. I dag skal vi jo langt. Da må vi tyte det digitale.

Vi skal snakke med et sveitsisk telekom-satellittselskap som er notert på AeroNext i Oslo, men som har sin norske CFO sittende i Kalifornia. Jeg vet at du tenkte det samme, men her er det snakk om å holde styr på...

På fe og mye greier i utmark, så det hadde vært fint å ha koll på deg med en sånn IoT-gjenkjenning via satellitt. Da kunne jeg sett den hver tid hvor du var, og sendt deg nye beskjed og instrukser om hvor du skulle. Det er mulig å fikse det på Google Maps, Jan. Det er litt enklere. Nå skal vi snakke om et nettverk med nanosatellitter.

Selskapet heter Astrocast, og vi snakker med den norske CFO-underselskapet Kjell Karlsen. Velkommen, Kjell. Tusen takk for det. Du sitter jo nå på vestkysten i USA, i Kalifornia. Men du må jo kjapt fortelle oss hva Astrocast har for plan.

Vi startet Astrocast i 2014 i Sveits, i Lausanne, Sveits. Mine kollegaer og to av de som startet selskapet hadde i sine yngre dager bygget og skuttet opp den første sveitske satellitten, nanosatellitt, som faktisk er i operasjon i dag. Den ble skutt opp i 2009, og den er i dag.

fungerer fortsatt veldig bra i 2022, og det er faktisk helt utrolig. Så den har vært i nesten 13 år, kommer opp i 13 år nå i september, og vi tok den utviklingen og startet Astrocast i 2014. Jeg begynte i 2016 og har vært hos Astrocast. Men når vi snakker om nano her, jeg tenker jo nanometer, men det er litt, det er noen nanometer ute og går her.

Men det er en liten satellitt? Ja, det er en veldig liten satellitt. Det er en satellitt som veier fem kilo og er på en størrelse som en stor skoeske.

Og mye av det, grunnen til at du kan gjøre så mye med den, det er litt av det samme som mobiltelefonen din. Du kan tenke deg hvor mye power du har i en liten mobiltelefon i dag, som du ikke hadde for 20 år siden. Og det samme skjer med satellitter. For 20 år siden, på Siland, så skjøtte vi opp satellitter som veide 6000 kilo, og i dag blir de nesten ikke skuttet opp, for mye av fokuset er blitt på mindre satellitter, som da skyts opp til low-earth orbit.

og hvor du har mye, mye muligheter med de små satellitene. Hva er low earth orbit i antall kilometer? Det er et ganske stort bånd, men våre satellitter skytes opp i rundt 500-575 kilometer ute. Hvis du tar et eksempel, så tror jeg Space Station opererer rundt 430-440 kilometer, så vi er over den.

Og der er det ganske mange satellitter ute der. Og for å være en god kunde i verdensrommet, så skyter vi våre satellitter opp med fjul. Det vil si at vi kan styre dem, og vi kan ta dem ned når livstiden er over. Ja, nå er det viktig, Kjell, vi nevnte innledningsvis at dere skal ha en rekke av disse satellittene i orbit, og at det dreier seg om data til og fra IoT-applikasjoner.

Litt mer konkret, hva er det vi snakker om? Vi bygger en konstellasjon av opp til 100 satellitter som opererer i 8-10 forskjellige planes. Det vil si at når du har 100 satellitter så kan du kommunisere fra din PC eller fra en sensor på et produkt ute i et eller annet sted i verden.

nesten real time, altså under 15 minutter tar du mellom hver gang det produktet ser satellitten og kan sende et signal til deg. Det vil si at du kan overføre masse data på veldig kort tidsromp og veldig effektivt. Du vet, i dagens dag så er vel bare 15% av kloden dekket av mobilnettverk, og det gjør at når du kommer ut av mobilnettverk så trenger du satellitt

for å dekke det kommunikasjonsbehovet du har. Og her kommer vi inn med en perfekt løsning, fordi ikke bare kan du kommunisere ofte, men du kan kommunisere toveis. Det vil si at du kan kommunisere fra din PC til produktet, og produktet kan kommunisere til deg. Og på grunn av den størrelsen vi har, så gjør vi det også veldig økonomisk for kunden i dagens oppdrag.

eksisterer ikke den løsningen på grunn av at de satellittene som vi konkurrerer med er mye større, mye dyrere, koster mye mer å skyte opp, og de kan ikke tilby samme prising som vi kan gjøre, som gjør at satellitt nå blir et mye mer tilgjengelig produkt for mange flere. Når du sier 15%, så er det hele jorda, inklusive alt vannet. Alt vann, ja. Og så er jo dekninga ganske spottig og fastladende også, da.

Utenom i Norge kanskje, der er det ganske bra dekning.

Norge har kjempefin dekning. Norge har den beste mobildekningen i verden, vil jeg tippe. Det er jo mye bedre enn her i USA, for eksempel. Men det du sier er at mobilselskapene fokuserer på der hvor det er mye folk. For det er jo der de kan tjene penger. Og da bygge ut mobilnetverket ute i griskremte strøk, det vil koste alt for mye for dem. Og der kommer Astrocast inn som en perfekt løsning for et mobilselskap. For vi kan være deres etterkommende.

last mile, for å si det sånn. Slik at når mobilnetverket slutter å virke, så overfører de da sine kunder til et satellittnetverk. Ikke på mobil, men i IoT-sensorløsninger. Men for at lytteren skal forstå enda mer hva dette dreier seg om, så må vi snakke litt om applikasjonene, eller bruksområdene. Fordi dette er jo ting som er veldig spennende. Hva er hovedfokuset deres der nå?

Det er så mange forskjellige vertikaler, Jan, som du kan dekke, men hvis du tar noen i hovedtrekk, så vil jo selvfølgelig det å sende signaler fra for eksempel dyr, kan bli veldig viktig i fremtiden. Du ser Nusilien kjøre et prosjekt hvor de prøver å dekke alle sine kveg,

ikke for å vite hvor de er, men for å finne ut slik at du kan spore hvis de har sykdommer, og at du kan da spore hvilket kveg som har sykdommer mot de som er friske, slik at du ikke behøver å ta ut, altså slakte en hel flokk, for å si det sånn. Så det er et stort prosjekt, og da snakker du om millioner av kveg, ikke sant?

En annen løsning, et selskap som vi jobber veldig nære med, og er også faktisk en av våre investorer, er et selskap som opererer i Spania, som lager bøyer for fiskenæringen.

De bøyene sender signaler hvor fisken er. De har en sensor som viser fiskene hvor fiskestrimen går, og så sender de signalene. De lager 50 000 av de bøyene hvert år, og de trenger en satellittløsning som er kosteffektiv, og der kommer Astrocast inn. Andre løsninger vil være på containerer på containerskip.

Vi jobber med et svært mobilselskap også i Spania, Telefonica på det. Og de bruker oss igjen som en last mile, hvor deres kunder normalt sett vil være på mobilnettverket, men når de trenger det så går de inn på satellittnettverket, og der kommer vi inn. Så de bruker våres lille skipp,

i deres kommunikasjonsplattform, og det gjør at de kan kommunisere gjennom oss og gjennomsatt blikk, og ikke bare mobilen. Vi har sett Elon Musk sitt Starlink, det har en relativt stor antenne. Hvordan er det når du skal ha antenne bak på kveget, rundt nakken, hvordan funker dette? Det er jo 50 mil opp til satellitten.

Det som er helt perfekt er at vi opererer i et spektrum som gjør at vi kan gjøre størrelsesorden på vårt utstyr minimal. Og en antenne som vi kan bruke på vårt spektrum er ikke større enn en kreditkort.

og du kan faktisk også få det mindre enn en kreditkort, så det kjøres bare på et sånt halsbånd som Kvega har, og tar ikke noe størrelse i hele tatt. Grunnen til at Starlink, de kjører jo mye større data, og de kjører et annet spektrum enn det vi opererer i, og de må derfor ha mye større antenner som gjør at

De kan ikke konkurrere med oss på IoT-området like lite som vi kan konkurrere med dem på bredbåndsområdet. Hvis alle søvnene i New Zealand skal ha en sånn, så blir det et stort antall. Hva koster det å utstyre et dyr med slikt utstyr?

Våre priser er offentlige, så de er på vår webside. Men i dag, avhengig av volym selvfølgelig, så koster det vi kaller en kommunikasjonsmodul fra 50 dollar og nedover. Du kan si at det er dyrt. Ja, det er kanskje dyrt, men dagens løsninger på satellitt koster fra 100 dollar og oppover. Med volym kommer vår løsning ned mot 30-25 dollar. Ok.

Når du snakker om dataplan, så er vår løsning koster 1 dollar per måned per løsning, avhengig av hvor mye data du sender. Men for eksempel for Kveg eller Server vil du ikke sende data kontinuerlig. Du vil sende kanskje 4-5 ganger i løpet av en dag. Det holder mer enn nok. Da kommer du ned mot en dataplan som er 1 dollar per måned. Det er sammenlignbart med dagens løsninger som kommer på 10-12 dollar per måned.

Per sensor. Så det er på et helt annet nivå enn hva du ser i dagens løsning. Selvfølgelig er mobilløsningen billigere, men mobilløsningen fungerer bare på 15% av jordkloden. Men du må fortelle litt også her, grunnen til at prisen har blitt lav, at dette lar seg gjøre, det er jo litt sånn Elon Musk bak alle vegger, er det ikke det?

Det er ikke noe tvil om at Elon har en stor hånd i hva som har skjedd i verdensrommet i de siste 15-20 årene. I min tidligere jobb konkurrerte vi med han, og det er en veldig tøff oppgave, for han er veldig flink på det han gjør. Men det han gjorde var at han gjorde verdensrommet tilgjengelig for mange. For 15-20 år siden ville ikke vi hatt mulighet for å skutte våre satellitter opp i verden.

opp i Low Earth Orbit, men Elon sa at han skal gi alle en mulighet til å operere i verdensrommet, og han sa at vi skal begynne å skyte opp mindre satellitter, i tillegg selvfølgelig til det store. Og vi har da, 11 av våre 12 satellitter har blitt skutt opp på SpaceX, og vi ser frem til å skyte opp flere på SpaceX. Vi ser også på andre muligheter, men det er helt klart at han har drevet en helt ny økonomi i rommet som

antageligvis ikke kunne operert hvis det hadde fortsatt slik som det gikk for en 15-20 år siden. Så vi skylder han en stor takk. Du nevnte før sendingen at dere ser på Hanøy også?

Ja, vi synes det er kjempeinteressant. For det første, vi er et europeisk selskap, så vi må jo støtte europeisk spesie. I Europa jobber vi for eksempel i Norge med Kongsberg Satellit, som er våres hovedleverandør av det vi kaller for Ground Services antenner. Så vi bruker antennen til Kongsberg Satellit-

oppe på Svalbard, den bruker vi for vår kommunikasjon. I tillegg til det så har vi jo sagt at hvis vi kan skyte opp fra Europa, så vil vi selvfølgelig gjøre det, så vi signerte en kontrakt med et tysk selskap som har skrevet en kontrakt med norske stat om å skyte opp fra Norge, og vi synes at det er kjempespennende, og jeg gleder meg

til den dagen vi får muligheten til å komme opp til andre og se en oppskytning der oppe fra. Og jeg tror at det er en kjempefin satsning for norsk space å begynne med en oppskytning der oppe fra på kommersiell basis. Og det kommer også til å drive...

andre selskaper i bransjen. Og vi synes at, siden vi er notert på Euronext Growth i Oslo, så synes vi det er viktig at vi støtter opp om space i Norge. Og håper at det blir flere oppslutninger der i fremtiden. Men det dere introduserer er jo et slags felles gode for en hel rekke industrier som trenger denne type tjeneste i verdikjeden sin. Men det jeg lurer på, Kjell, er jo...

Når det nå har blitt såpass rimelig å sende opp en gruppesatellitter, så kan jo andre også ta dette markedet. Hva er grunnen til at dere eventuelt ikke er så redde for konkurranse? Vi jobber i et spektrum som er yppelig, eller er ideelt for vårt område. Det såkalt L-båndet?

Elbåndet i dag er bare tilgjengelig for nasjoner, og så er det tre store satellittoperatører som har tilgang, pluss noen regionale. Men på globalt basis er det bare tre, og det er Inmarsat som er basert i London, så har du da Turaya som er basert i UAE, og så har du Iridium som er basert i USA.

Og så er det noen andre mindre aktører i tillegg. Så vi er det eneste nanosatellittselskapet som har fått en avtale med en av de operatørene om å bruke deres bom. Og det ser vi som helt kritisk, fordi det gir oss en mulighet til å lage et veldig lite produkt, og det gir oss en mulighet til å kommunisere på en veldig effektiv måte. Og i tillegg til det så begynte vi veldig tidlig å jobbe med Airbus. Airbus har jo

sammen med oss lagd kommunikasjonsprotokollen fra modemmen eller fra the module til satellitten og det er helt klart at når du har de partneren som vi har så føler vi at det er en stor, stor fordel jobbe med Airbus, jobbe med Teraya jobbe med Kongsberg satellitt og jobbe med SpaceX på oppslutninger det er kritisk til fremtidig suksess

Når har dere alle 100 satellitten oppe? Vi har 12 satellitter nå. Vi skyter opp 10 mer senere i år. Vi jobber litt med å finne ut akkurat hvilke raketter vi skal bruke for det. Antakelig blir det en europeisk løsning på den neste oppskytingen fra French Guiana.

og så skal vi skyte opp 20 satellitter neste år. Da har vi fem satellitter i hver plane, så da har vi en veldig kort kommunikasjonstid mellom produktet og satellitten. Men den neste generasjonen er dobbelt så stor, det er en 6U-satellitt, den begynner vi å skyte opp i 2024, og vil ha hele konstellasjonen med 100 satellitter skal være oppe innen 2025.

Veldig bra, Odd-Rikard. Dette høres jo utrolig spennende ut. Ja, altså, mulighetene er jo enorme. Det gjelder bare å tenke dem ut, rett og slett. Ja, det som er veldig interessant er at siden vi har startet, så når vi begynte så så vi på en del små bransjer, ikke sant? En del bransjer, og det var det vi bygget vår business på. Men vi ser at hele tiden så kommer det folk til oss med nye applikasjoner som vi ikke satt på løpet. Ja.

Det som er viktigste er at du gjør det på en kosteffektiv måte, slik at kunden har råd til det, og at kunden også kan gjøre det med sin business. Ja, det åpner jo muligheter som ikke var tilgjengelige før. Jeg tenker på det å spore konteiner over verdenshavene, det var jo ikke mulig før.

Nei, altså du kunne gjøre det, men det var dyrt. Det var veldig dyrt, og du kan tenke deg da hvis du har et skip med 5000 konteinere, så du skal kanskje, ikke alle de vil jo være kjølekonteinere, men hvis du da skal måle temperaturen på alle de og bruke det eksisterende satellittløsningen, da ville det vært veldig dyrt for operatøren. Og det er det helt klart sagt at

din løsning som er kosteffektiv, det er det vi har sett etter for lengre tid. Og det er noe som da har kommet i og med at nå kan du skyte opp satellitter på fem kilo og gjøre så mye som det vi kan. Kjell Karlsen, vi må takke for...

at du stilte opp CFO i Astrokast. Og Rikard, jeg kommer tilbake til deg når du kommer deg til Schweiz, så må vi ta en tog ned, Rikard, og besøke oss, se hvordan de setter sammen disse mikrofoneene.

Det er kjempebra. Du vil se det i en veldig liten produksjonshall. Det er ikke store rommet som trenger til for å bygge en annen setning. Det gleder vi oss til. Vi vil helt se det som kommer fra Annøya, tenker jeg. Ja, jeg gleder meg til å komme til Annøya og se på en oppskyting. Det er det ingen tvil om. Takk Kjell Karlsen, takk til Odd-Rikard Valmått, til vår produsent Sebastian Hagemål, og mitt navn er Jan Moberg.

Nævnt i episoden

Astrocast

Et sveitsisk telekom-satellittselskap som bruker nanosatellitter for å gi IoT-tjenester over hele verden.

AeroNext

En børs i Oslo hvor Astrocast er notert.

Kalifornia

Hvor Kjell Karlsen, CFO i Astrocast, sitter.

IoT

Internett of Things, en teknologi som bruker sensorer for å samle inn data fra fysiske objekter.

Nanosatellitter

Små satellitter, typisk mindre enn 10 kg, som brukes for forskjellige formål, inkludert IoT.

Lausanne

Byen i Sveits hvor Astrocast ble startet.

SpaceX

Et romfartsselskap som skyter opp raketter, inkludert for Astrocast.

Space Station

Den internasjonale romstasjonen, som opererer i en bane rundt jorden.

Elon Musk

Gründeren av SpaceX og Tesla, som har revolusjonert romfartsindustrien.

Starlink

SpaceXs satellittbaserte bredbåndstjeneste.

Nusilien

Et selskap som bruker Astrocast for å spore kveg og identifisere sykdommer.

Telefonica

Et spansk mobilselskap som bruker Astrocast for å gi last mile-dekning.

Euronext Growth

En børs i Oslo hvor Astrocast er notert.

Kongsberg Satellitt

En norsk leverandør av Ground Services antenner, som Astrocast bruker for kommunikasjon.

Svalbard

En øygruppe i Arktis hvor Kongsberg Satellitt har en antenne.

Annøya

Et sted i Norge hvor Astrocast planlegger å skyte opp satellitter.

Inmarsat

Et britisk satellittkommunikasjonsselskap.

Turaya

Et satellittkommunikasjonsselskap basert i UAE.

Iridium

Et amerikansk satellittkommunikasjonsselskap.

Airbus

Et europeisk romfartsselskap som har samarbeidet med Astrocast om kommunikasjon.

French Guiana

Et fransk oversjøisk departement i Sør-Amerika hvor Astrocast planlegger å skyte opp satellitter.

Teknisk Ukeblad, en norsk teknologi- og næringslivsavis.

Teknisk Sett

En podcast fra TU.

Jan Moberg

Programleder for Teknisk Sett.

Odd-Rikard Amodt

Programleder for Teknisk Sett.

Sebastian Hagemål

Produsent for Teknisk Sett.

Kjell Karlsen

CFO i Astrocast.

L-båndet

En frekvensbånd som Astrocast bruker for kommunikasjon.

Deltagere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Amodt

Guest

Kjell Karlsen

Lignende

12/9/2021

Teknisk sett

Episode 400 - Vi ser inn i fremtiden

Hvordan ser framtiden ut? Det er det mange som lurer på, men det er mye som tyder på at klimatiltakene vil spille en veldig stor rolle i mange land. I vårt også. Astrofysiker Eirik Newth er en gammel kjenning med veldig mange meninger om teknologi. I denne episoden kommer vi inn på energi, global oppvarming, elektrisk luftfart, småsatellitter og mye annet.

Se mer

8/21/2022

Teknisk sett

Langt nede i havet og veldig høyt til værs

En forrykende samtale om verdensrom og havrom med astrofysiker Eirik Newth og Teknas egen visepresident Elisabet Haugsbø.

Se mer

8/5/2021

Teknisk sett

Episode 366 – Store oppgaver for små satellitter

Roger Birkeland ved NTNU, som vi snakker med i denne podkasten, forsker på bruk av småsatellitter til jordobservasjon og kommunikasjon.

Se mer

4/23/2023

Wolfgang Wee Uncut

Vegard Lundby Rekaa | Universets Størrelser, Big Bang-Teorien, Mørk Materie, Dopplereffekten

Wolfgang Wee Uncut #374: Vegard Lundby Rekaa er astronom og forsker. 0:00 Start 2:30 40-årene 15:35 Andromeda-galaksen 19:00 Store tall vanskelig å fatte 21:20 Eksistensielle vs nihilisme...

Se mer

6/16/2022

Teknisk sett

Episode 432 – Romsøppel i stadig større mengder er en fare for de operative satellittene

Vi snakker med stipendiat Rannveig Færgestad ved NTNUs institutt for konstruksjonsteknikk om utfordringer i. verdensrommet.

Se mer

11/16/2017

Teknisk sett

Episode 96 - Finner snøskred med satelitter

Satellitter kan brukes til så mangt. Ved Norut i Tromsø har de brukt ESAs nye Sentinel 1A og 1B radarsatellitter til å finne snøskred. Dette er radarbaserte satellitter som kan se hvordan terrenget endrer seg mellom hver gang de flyr over områdene. Norge, og spesielt Nord-Norge dekkes spesielt godt av overflyvningene på grunn av de polare banene. Det er ikke så lett å se de snødekte områdene i nord med kamerasatellitter på grunn av skydekket, men med radar er det ikke noe problem. Norut har utviklet algoritmer som analyserer terrenget på basis av den energien som stråles tilbake. På den måten kan de identifisere hvor det er gått snøras. I fjor kjørte de slike analyser på et område på størrelse med Tromsø kommune. Manuelt var det innrapportert 800 snøskred. Analysen av radarbildene fant hele 12 000 skred. På kort sikt gir slike data en mye bedre oversikt over skredsituasjonen. På lengre sikt kan dette danne grunnlaget for en mye bedre skredvarsling enn den vi har i dag. Ukens gjest er seniorforsker Eirik Malnes ved Norut.

Se mer

7/18/2019

Teknisk sett

Episode 205 - 50 år siden månelandingen

Det er nesten underlig at det er hele 50 år siden mennesket for første gang satte foten på månen. Et gigantisk prosjekt, som vi har vanskelig med å gjennomføre i dag, gjorde president Kennedys drømmer til en formidabel suksess. Godt hjulpet av den tyske rakettforskningen fra 2. verdenskrig. I denne halvtimelange podcasten snakker vi med Norges kanskje største rakettentusiast og Saturn 5-elsker, astrofysiker Eirik Newth.

Se mer

11/8/2018

Teknisk sett

Episode 154 - Skaffer bredbånd til de syv hav

Inmarsat har en lang historie tilbake til 1979 for å gi satellittkommunikasjon til sjøen. Da ble de opprettet av FNs maritime organ IMO, og i 1999 ble selskapet privatisert. I 2011 kjøpte de det norske selskapet Ship Equipe som drev med kommunikasjon i VSAT-båndet. Da fikk de kompetanse og nettverket i et mer moderne frekvensbånd, som kunne gi bedre bredbånd til sjøs. Siden den gang har de bygget sitt eget satellittnettverk i dette båndet. Veldig mye av produktutvikling og support for maritime bredbåndskunder ligger nå i Ålesund, hvor vi finner 90 personer som er lokalisert hos Norsk Maritimt Kompetansesenter. I dag snakker vi med Kjetil Sætre Breivik, som er direktør for produktutvikling i Inmarsat.

Se mer

Loader