Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på Aske med Marius Valde. Hei, Jan! Hei, Marius. Jeg er glad å komme over og besøke deg, vår reporter på Vestlandet. Nå skal vi snakke om noe annet som har høy temperatur her i Bergensområdet. Ja, det er...
Hva skal vi si? Det stråler? Ja, det både koker og i det hele tatt. Vi snakker om et initiativ som har fått mye pes fra norsk industri, fra fornybar Norge. LO har vært på banen. NTNU-professoren har kommet i trøbbel. Ryste Energi har laget en rapport som
som skal dra litt bunn ut av initiativet. Men norske kommuner er stadig mer interessert i
I initiativet, og jeg tror flertallet av leserne her i TU er veldig interessert og positive, og mange har da skjønt at vi skal snakke med sjefen i Norsk Kjernekraft Ais, Jonny Hesthammer. Velkommen. Hei sånn, var det en riktig beskrivelse? Du har havnet litt i trøbbel. Nei, jeg er ikke i trøbbel. Jeg har havnet i medielyset, og som børjeenser så er det helt greit.
Men det som vi ser er jo at vi har fått løftet kjernekraft opp til helt øverste nivå i energidebatten. Jeg synes jo det er fantastisk. Vi gleder meg over å se at nå er det temperatur, nå er det engasjement, og nå begynner vi å se at det vi sier faktisk legges merke til. Så det er veldig bra. Vel.
Men som jeg innledde med her, her har det jo blitt mye støy, ikke bare mot deg, men det har jo vært litt kludder etter at denne rysta energirapporten kom, som ble lansert hos Norsk Industri.
Og det har vært bråk med et par forskere på NTNU som var litt frittalende, og rektor har måttet roe det ned, og det har vært meldinger fra ledelsen i norsk industri til NTNU, og du har fått mye pes, og i det hele tatt dere har slått litt tilbake, og det er mye støy her nå. Ja, det er sterke krefter som er i sving, det er jo helt åpenbart. Ja, og disse kreftene, det er mange av de som vil legge det initiativet dere har kommet opp med da.
Ja, dødt. Det er jo ikke alle, vi er veldig mange som synes det er prisverdig det vi holder på med, og så er det noen som ikke synes det er så prisverdig, og så ser vi at det er
aktører som er bekymret. Jeg har en viss forståelse for deler av bekymringen. Vi sier jo at kjernekraft løser ingenting de neste ti årene. Skal man ha noe i løpet av de neste ti årene, så er det andre løsninger man må søke etter. Og så ser jeg at det er en frykt for at man utsetter beslutninger om kraftproduksjon
fordi at man vil heller vente på kjernekartet. Så tenker jeg, de som ønsker å gjøre det, de må få lov til å gjøre det, og de som ikke ønsker å gjøre det, de må få lov til å gjøre noe annet. Men det som har skjedd nå med NTNU, og spesielt norsk industrileder, en sønde som gikk ut og truet rektor til å komme etter
det man tider å rett og slett gå bak ryggen på sine egne ansatte, det synes jeg er oppskriften på et skittent spill og kanskje viser en agenda som ikke lukter helt bra, etter min mening. Ja, nå er jo ikke norsk industri her å sunde her til å gå inn på den debatten, men det som er interessant da er jo hvordan står dere i denne kritikken nå?
Fordi når alt dette har skjedd, så er det likevel en haug med norske kommuner som vender seg til dere og sier vi vil høre nærmere på initiativet. Ja, vi observerer jo at det kommer veldig mye påstander og veldig sterke meninger, og så slenges de ut som innvendinger mot kjernekraft. Men det vi har er jo en dialog med over 40 kommuner. Over 40? Over 40 kommuner som har
tatt kontakt med oss, det er jo ikke vi som tar kontakt med dem, det er de som kommer til oss for å lære mer om kjernekraft. De tar ikke beslutningen om at de skal ha kjernekraft. Det de sier er at vi ønsker at dere skal komme på besøk, at vi tar et samtale om det, vi vil snakke med innbyggerne, snakke med industrien i kommunen, snakke med politikerne i kommunen, og så få vite litt om hva er tidsperspektivene, hva tenker vi om businessmodellet vår, hvorfor tror vi at vi skal tjene penger på det, hvor lang tid tar det
hvor kan det plasseres, og hvordan kan vi lage et system som kan fungere. Så skal de bruke det til å ta rasjonelle, gode beslutninger. Mens det vi ser i debatten og i media er gjerne folk som sier at dette fungerer ikke, det tar for lang tid, det koster for mye, hvem skal ta hånd om avfallet, så kommer det
innvending etter innvending på disse tingene her. Og det vi observerer er jo at det kanskje er aktører som ikke nødvendigvis har en egen interesse av at kjernekraft kommer. Vi ser jo det at motstand mot kjernekraft, det er tre ting den baseres på. Det ene er frykt som sitter i ryggraden til mange mennesker gjerne i forbindelse med tjenobelydrykken. Og så er det politikk. Det er jo en del politikere som har lagt hovedsitt på denne
havvindshoggestaben og så ser vi at det er konkurranse. Jeg skjønner veldig godt at konkurranseutsatte industri vil ønske å ikke få mer konkurranse enn nødvendig og at de reagerer og ikke synes det blir
gjøre at det er nødvendigvis bra, det er helt greit. Jeg forholder meg til det. Men det vi ser er jo også en enorm støtte, økende støtte hos stortingspolitikere, definitivt økende støtte ute i distriktene, og det er jo distriktene som er viktigst for oss. Hva mener distriktspolitikerne? Hva mener industrien? Når industrien kontakter oss, når innbyggerne støtter oss, da har vi fått forankringen, og det kan si det aller viktigste som er forskjell nå i forhold til debatten om kjernekraft på 70-tallet.
det er at da kom det fra sentralt hold som et sjokk på distriktene. Nå kommer det fra distriktene som et sjokk på sentralt hold. Og det er en helt annen debatt enn det som var tidligere. Ja, for det er et par ting vi bare må klarlegge her. Kjernkraftdebatten som vi hadde for noen ti år siden, det var jo basert på at man bygde få og veldig store anlegg. Dette dere snakker om nå er jo disse SMR-anleggene.
altså mindre modulære anlegg som kan plasseres mye mer distribuert rundt, og som er, det er jo her noe av utfordringen ligger da, som tenkes seriprodusert for å få ned kostnader og i det hele tatt.
Men hva snakker vi om arealismen i tid? For det er jo noe av det som blir i møte godt. Vi sier jo at det tidligste du kan ha det på plass er 10 år. Og vi kan jo gjerne se det som skjedde nå under COP28 i Dubai. Så gikk jo den polske regjeringen ut og så sa de at vi legger til rette 6 områder hvor det kan bygges 24 SMR fra GITACI. Altså de har sitt BWRX300. Og det
Det er i forbindelse med et privat selskap i Polen, hvor de ønsker å få etablert 24 SMR-er, hvor det første skal være på plass i 2030, og så skal de ha ti stykker på plass innen 2035, og så skal de ha ytterligere resterende reaktorer på plass i løpet av 30-tallet. Dermed vet vi allerede at GITACHI er på banen og skal levere en høyere. Dette er jo eksisterende teknologi.
Jeg hører jo at visse aktører sier at teknologien finnes ikke. Dette er den tiende utgaven av Geitats i sin lettvannsteknologi. Og det kan bestilles. Jeg hørte på et intervju med en leder i Vattenfall på vei ut til Askøy. Der fikk han spørsmål om kostnaden og tiden når det gjaldt store og små kraftverk. For Sverige er det jo noe knallhardt på at du skal bygge opp kjernekraftverk.
De sier at de skal ha flere gigawatt med kapasitet installert inn 2035, og så har de ikke tatt beslutning om det skal være store eller små kraftverk. Men de sier at det skal de få på plass i begynnelsen av 2030-tallet. Så sier de at når det gjelder kostnader, hvis du skal bygge disse store kraftverkene,
Sånn som typisk i Finland nå sist? Ja, da sier de at det får de ikke til. De får ikke økonomi i det uten at staten involverer seg. Så da sier de at for de store kartverkene så må det statlig involvering inn.
Og så sier de at for de små modulære reaktorene, så ser Vattenfall at der kan du få faktisk ganske god økonomi på sikt. De sier at de første vil være dyrere, og det tror jeg de er helt rett i. Og så vil du få en læringseffekt som gjør at de blir billigere på sikt. Og det er jo det vi tar inn over oss når vi skal etablere de første SMR-ene i Norge. Så tenker jeg sånn, la oss si at du kan få en på plass i 2035. Da vil vi kanskje få
Hvis det hadde vært G-ITACI, så ville vi kanskje fått G-ITACI sin reaktor nummer 20. Da hadde de produsert en haug av de. De har allerede fått den læringsbiten der. Men så skal jo vi gjøre det for første gang i Norge. Så når vi bygger de første, så må vi tenke litt smart på hvordan vi gjør det. Så vi tar fordel med små modellere reaktorer, at vi kan plassere dem der strømmen trengs. Så vi kan plassere dem i hjørnet av en industripark, og det betyr at vi også har mulighet til å utnytte varmen.
Kan vi bare utnytte 10 eller 20 prosent av varme, så blir økonomien i prosjektene våre veldig, veldig mye bedre. Da kan vi bruke det til produksjon av hydrogen eller e-fjuls eller andre industriprosesser som er varmekrevende. Og så er jo det andre, for eksempel når vi inngår avtaler, vi gikk inn i en nylig avtale med Mo Industripark i Mo, Iraner.
Og da ser vi at der er det også mulighet for at man etablerer de første i et system, det de kaller for behind the meter, sånn at du rett og slett ikke går inn på nettet. Ja, riktig. Det er veldig lokalt. Ja, og det dobler jo verdien av strømmen med en gang du gjør det. Så vi kan tenke ganske rasjonelt og smart rundt de første. Det er jo ikke sånn at vi ikke tenker økonomi i prosjektene våre. Vi tenker enormt med det. Og vi har jo nylige artikler her på TU-
hvor det er snakk om å bruke dette i shipping, altså på store skip. Ja, det er jo den samme teknologien. Og det gir jo utrolig mening at store containerskip skal kunne drives i fremtiden av kjernekraft, og derfor er det gøy å se at Kina nå skal satse og prøve å få det til med det som kommer til å bli kanskje verdens største containerskip.
Ja, vi hadde jo verdens største hangarskip i Oslofjorden, Indre Oslofjord her i sommer. Og der ryktes det jo at det var to-tre sånne reaktorer ombord. Ja, de reaktorene som var ombord, Gerard Ford, de kunne jo driftet hele Oslo med det strømbehovet de har, alle innbyggene der. Ja, og da må jeg, din oppfattelse da, for nå har vi som sagt ikke disse kritikerne her rundt bordet, men dette er jo velprøvd teknologi.
Hva er det du skorter på når noen skal disse det eller snakke det ned? Jeg tror rett og slett at det der handler om at vi kommer litt i veien for noen andre.
Det er lagt et løp, for jeg ønsker ikke å være i veien for andre. Jeg vil gjerne konkurrere på lik linje med alle andre, og jeg tror vi kommer til å trenge både fornybart og kjernekraft i tiden som kommer. Men det jeg ser her, virker for meg som om det er et spill. Jeg stiller meg spørsmålet da. Hvorfor bestiller noen som ikke ønsker kjernekraft i Norge en rapport om
fra et analysebrå som har uttalt at de ikke ønsker kjernekraft i Norge. Og det skal leveres til et departement som ikke ønsker kjernekraft i Norge. Nå begynner jeg å tenke sånn, hva er den egentlige agendaen? Jeg tror ikke den asseringen som du var på var den egentlige formålet her. Jeg noterer meg for eksempel at nå er det jo ikke lenge til en oppdatert strategi for kraftløftet skal komme.
i samsvar mellom LO og NH, det skal leveres til olje- og energidepartementet. Og i den forbindelse skal det bli grådig interessant å se om det kraftløpte av den oppdateringsstrategien inneholder noe konkret om Rystad-rapporten, og hvorvidt den oppdateringsstrategien inneholder noe som helst knyttet til disse to forskerne
ved NTNU som faktisk kom ut med en rapport samme dag med samme navn, kjernekraft i Norge, med motsatt konklusjon av det Rysda-rapporten hadde. Her er det en Rysda-re. Men nå er det som sagt ikke disse andre her, men det kan i hvert fall ikke være utbyggere av vindkraft på land som vil, de har jo null sjans
Likevel, not in my backyard, men er det bakgrunnen for alle disse kommunene som kommer og vil ha kraft og arbeidsplasser og ta kontakt med dere? Ja, altså hvis 10 prosent av norske kommuner tar kontakt med oss, så er det en fellesnevner for de 10 prosentene. Det er, de trenger mer kraft, de skal i vare ta arbeidsplasser, men de ønsker ikke å ta i bruk naturen sin.
Det er liksom den gjengangeren som går igjen i de kommunene. Det synes jeg vi må respektere. Jeg ser at det er et veldig press fra sentrale interesseorganisasjoner som sier at de skal nesten gi de dårlig samvittighet. De skal si at hvis ikke dere bygger ut landbasert vind, så ødelegger dere for industrien. Da blir det fraflytning i kommunene deres, og dessuten i tillegg så ødelegger dere jordens klima. Så dere kan ikke sitte der med den dårlige samvittigheten.
Og jeg tenker at her må jo de kommunene få lov å velge dette selv. Vi kan ikke presse de kommunene til å gjøre ting de ikke ønsker. Det vi kan komme med er en rasjonell tilnærming til kjernekraft som kan være på plass tidligst om ti år. Vi ser at vi kan skaffe økonomi i dette. Jeg hører mange som påstår at de vet hva strømprisen kommer til å bli i 2040. De vet hva kjernekraft kommer til å koste i 2040. Jeg blir så imponert, for jeg aner ikke det selv.
disse kommunene som tar kontakt med dere. Hvor er de i prosessen, og hvem
Hvem er de? Er det noen representanter fra et kommunestyre, eller er det fra administrasjonen, eller hvem er det? To av de kommunene er Aure og Heim, og de har vi kommet veldig langt med. Arbeiderpartiet ordfører i begge de to kommunene sitter med en taftøy i næringspark, der de ser at de har et enormt kraftbord.
Og der har vi gått i dialog med dem. Vi har gjort noen foregående undersøkelser som ser at det finnes bergrunn som egner seg for kjernekraft. Og i fellesskap har vi sendt en melding til olje- og energidepartementet om utredningsprogrammet, som er et første steg i å skaffe seg en konsesjon.
Så vi har initiert det allerede. Vi er kommet i gang. Vi gjør ikke sånn som Rysda-rapporten anbefaler, om å sitte på reven i 15 år og ikke gjøre noen ting. Vi er allerede i gang med å gjøre dette. Men så ser vi også for eksempel i Halden. Der startet vi Halden Kjernekraft i samarbeid med Østfold Energi. Østfold Energi er jo veldig tydelig på at vi trenger både fornybart miljø,
men vi kan også trenge kjernekart, og de ønsker å utrede muligheten for det. Og det gjør vi i fellesskap med Halden kommune. Halden kommune har jo også sagt at de er interessert i å vurdere å ta avfallet gitt gode og riktige betingelser. De har jo dessuten historie.
De kan jo utrolig mye om dette. De ser at her er det faktisk arbeidsplasser som kan skapes, som kan være inntekter. Så er vi oppe i Narvik kommune med Arbeiderpartiet ordfører Rune Edvardsen. Vi er oppe i Vardø, i Kirkenes. Veldig mange kommuner som er framover lente og som ønsker å være i dialog med oss. Vi har kommet ganske langt
allerede på ett år har vi kommet utrolig langt, og det skjer veldig fort den utviklingen. Den lar seg ikke stoppe. Den lar seg ikke stoppe av store aktører og interesseorganisasjoner som jobber for å stoppe oss. Vi lar oss faktisk ikke stoppe. Du høres jo mer inspirert ut enn noen andre. Jeg vet det. Jeg synes dette er så bra, for nå har jeg fått en bekreftelse på at vi er på rett vei.
Den motstand vi møter. Men jeg må stille spørsmål. Dette her prosjektet borte i Utah, New Scale, det var jo et sånt prosjekt, og det har jo blitt lagt på is eller avviklet. Og mange bruker jo det som et eksempel på at dette kommer ikke til å funke. Hva sier du da? Det er jo kanskje 90 sånne SMR-prosjekter rundt omkring i verden, og de aller fleste av dem skal jo tross alt feile. Men det er jo interessant, akkurat med New Scale og Utah,
Jeg som geolog har kjørt feltkurs i Utah i 24 år. Jeg har tatt med meg 20 studenter der borte. Jeg har sett på disse urane gruvene, men jeg har også sett på kullkraften og kullgruvene i Utah. Så det du ser der er jo, akkurat når det gjelder New Scale, så ser vi at de skulle prøve å gå inn i områder hvor det er veldig billig fossil kraft. Så når de begynte å se at disse små... Og kull er fortsatt billig. Ja.
kull er billig, gass er billig, ikke sant? Og gass borte i USA er veldig billig. Så det gjør jo at alternativene er billigere for dem. Men nå stoppet jo faktisk det prosjektet opp litt før de siste kostnadsøkningene kom. Så vi ser her at til syvende og sist så vil jo da det også handle om økonomi for de aktørene som er der borte. Nu skal jeg sleite litt, for de skulle bygge 77 megawatt
kapasitet på hver av reaktorene. Sånn at når de skulle sette sammen fem sånne reaktorer, så ble alle fem den første prototypen. Vi så ikke på New Scale som det mest interessante konseptet selv, og i norsk jernekapp, men vi ønsker jo selvfølgelig disse aktørene lykke til. Men vi ser kanskje andre aktører som
mer sannsynlig. Hvis du spør Vattenfall, den intervjuet som jeg hørte på i dag, så var jo de veldig klare på at G-tachi er de som per dags dato kom lengst. De skal ha sin første reaktor i drift i Ontario i Kanada i 2028.
Og så har da Pol bestilt, som jeg nevnte. Og Vattenfall ser jo da på de som er leverandør, som kan komme på banen, og som de mener er tidlig nok ute og har en kostnad som gjør at det kan være økonomi i dette. Og da planlegger også Sverige å se på dette med tanke på å bygge noen fram tidlig på 2030-tallet. Så har Rolls-Royce nevnt? Rolls-Royce, vi har jo en...
avtale med Rolls-Royce og både Rolls-Royce og G8 Hatchi. Rolls-Royce de ligger litt etter G8 Hatchi, men de skal jo da bygge dedikerte fabrikker for å lage disse modulene som de skal sette sammen. Som han ansvarlig er, Rolls-Royce sier det er ikke Lego Duplo, det er mer Lego Tekno.
Her er jo et poeng i denne omstrykte Rystad-rapporten, at skal man få til dette så må man ha en læringskurve, at man kan bygge mange ting etter hverandre, det er det som gjør at økonomien kommer, og det er jo riktig.
Ja, det er absolutt riktig, og det skal sies at den Rystad-rapporten inneholder masse interessant informasjon. Så det er ingen tvil om det. Jeg gikk jo ut, og hvis noen vil ha min mening om Rystad-rapporten, så publiserte jeg en kronikk i Altinget hvor jeg tok av for meg. Det som jeg reagerte på i Rystad-rapporten var jo premisse som var lagt til grunn, at konklusjonen, oppsummeringen, var så distansert fra selve innholdet i rapporten.
Også brukte de da, Øystein Hegdal er jo en journalist som viste at Rysda-rapporten også konsekvent tok de verste økonomiske valgene og valgte de dårligste parametrene hele
hele tiden for kjernekraft, mens det ikke blir gjort for for eksempel havvinn. Så da blir jeg litt for subjektiv. Men det er masse lærer, blant annet med læringseffekt. Og hvordan de... Det er jo selve kluet med SMR, er det ikke det? Det er akkurat det det er. Du kan gjøre det med store reaktorer, som det er gjort i Baraka, hvor de har klart å få kostnader veldig ned fra første til fjerde, så blir det redusert med mer enn 50%.
Men du kan gjøre det da ved å modularisere og standardisere, og dette er jo et studie fra MIT som blir utarbeidet for noen år siden som viser at for å få bukt med kostnads- og tidsoverskridelsene, så vil da modulariseringen være et viktig ledd i å
i å få det til. Og det er det vi ser nå også. Og så er det ikke, vi er ikke kommet helt der enda. Det skjer en utvikling, men det er akkurat på samme måte det skal skje en utvikling innenfor batterier, innenfor flytende havvinn, så skjer det en utvikling innenfor småmodellære reaktorer. Men vi satser jo da på eksisterende teknologi for å komme rast i gang, og så ser vi at disse fjerde generasjoners reaktorer med saltsmeltereaktorer, atorium og sånt, det kommer etter hvert, jeg tror ikke det teknologiske
Problemet er at de må få på plass regulativer og lovverk i den forbindelse.
og de har jo kunnet lage flere og produsere dem med gjeldende regelverk. Og når de kommer så tror jeg de kommer for fullt. Jeg tror jo det. Vår drøm er at vi kanskje kan bygge 30 små modellere reaktorer i distriktene rundt omkring i Norge. Hvis vi bygger 30 sånne med 300 megawatt per stykke og antar en dobling av strømforbruket i Norge frem mot 2050 så vil kjernekraft utgjøre
25 prosent av energimiksen i 2050. Og hvis vi da ser på de to NTNU-forskerne som plutselig fikk litt uheldige oppmerksomheter, så ser vi at det var jo det. De kom jo med en fagfølgebudet rapport samme dag som Rysda-rapporten, og det den viste var at den kostnadsoptimale og teknologineutrale energimiksen i Norge består av 30 prosent kjernekraft.
Og det tenker jeg, det høres fornuftig ut. Det gir mening fordi vi har utfordringer hvis vi skal bygge ut for mye væravhengig kraft. Og det er jo nettopp derfor den svenske regjeringen også sier vi kan ikke basere Sveriges energiframtid på et system som er så sårbart. De holdt på å gå i blackout i fjor ifølge hun Ebba Busch når hun holdt pressemeldingen.
Så Sverige går foran, jeg ser ikke noen grunn til at vi ikke skal kunne ha det samme. Vi har mer vannkraft i Norge, så kanskje vi kan klare oss med en litt mindre andel kjernekraftig energimekst. Men vannkraft og...
De utfyller hverandre, de også da. Man kunne jo driftet vannkraften mer effektivt, kanskje. Ja, jeg tror jo at hvis du får kjernekraft som kan ligge som baselast, så kan du faktisk fristille vannkraften sånn at den kan brukes mer effektivt til å balansere mot værerfengelig kraft. Så jeg ser jo at her er det et energimiks som gir stor, stor mening. Når private aktører ønsker å bruke egne penger på å få dette til, så er det veldig rart
at noen aktører skal kjempe så ekstremt hardt imot det. Da blir det lett å bli litt konspiratorisk i så måte. Men la oss si at vi ser 10 år frem i tid at disse prosjektene begynner å realiseres.
Er du ikke redd for at den der «not in my backyard»-tankegangen dukker opp på disse tingene, som det har gjort på vindkraft? Jo, du kan jo si at i jukkasmokten vil de fleste si at «jeg ønsker ingenting in my backyard». Hverken vannkraft eller vindkraft, eller solcellepaneler. Eller monsterkabler. Eller monsterkabler, ikke sant? Men dette handler jo om at man må velge noe.
Hvis vi ser på kjernekraft, så er det gjort noen studier bort i USA som viser at de som bor i nærheten av et kjernekraftverk,
men som ikke jobber på kjernekraftverket, så har de spurt de folkene som bare bor der i nærheten. Så er det over 90 prosent av de som støtter at kjernekraftverket er der. Det er jo litt sånn, hvilket land i verden har størst frykt for slanger? Jo, det er Island. Det finnes ingen slanger der. Norge er tradisjonelt sett ganske redd for kjernekraftverk. Vi har ikke kjernekraftverk. I Sverige er de mer avslappet til det fordi de er vant til det.
Så når du blir vant til dette, og det er en prosess som vi må gå med både innbygger og kommune, men det interessante her er at det er jo kommune og innbyggerne som kommer til oss. Det er ikke vi som kommer til de. Og det er en viktig forskjell fra den tidligere debatten på 70-tallet.
Hva kommer først til begge enda? Bybanet til Åsane, eller lite kjernekraftverk? Definitivt litt kjernekraftverk. Det er mye, mye enklere enn å bygge bybanet til Åsane. Eller over brygget. I hvert fall over brygget. Altså, SMR på bygget. Det må jo være det optimale. Kan bruke varme til ølproduksjon. Men avslutningsvis, Jonny, hva konkret, hva vil...
det mest optimistiske scenariet for dere? Hva tenker du det er? Jeg tror at 2035 er realistisk. Da sier vi 12 år, ikke sant? Eller 12 år, så jeg tar litt. Jeg sier at 10 år har vært voldsom politisk vilje. Jeg tror det er litt optimistisk. 2035, der kan vi ha det på plass. Og med den interessen og det engasjementen vi ser nå, så tror jeg det er faktisk, vi ser en endring. Selv om vi da møter litt
motstand akkurat nå. Litt? Det er ganske mye. Ja, men det er litt motstand må vi forvente. Jeg synes jo det er litt gøy. Jeg synes det er kjekt å se at aktørene begynner å bli litt nervøse på oss. Og det har de grunn til. Vi er veldig seriøse med det vi driver med, og vi skal
kanskje ikke konkurrere med landvind, men vi skal konkurrere med havvind. Så det er kanskje grunn for å bekymre seg litt om det. Men for forbrukene i Norge så er dette til gode. Jo mer strøm som produseres, jo billigere blir strømmen. Ja, det er noe av det ene. Det andre er jo at hvis vi ikke gjør det, så kommer andre til å gjøre det. Norge som kraftnasjon er jo også en posisjon som er utsatt. Vannkraften var hundre år med fantastiske
leveranser, men nå blir det erstattet med andre muligheter. Og så må vi huske på en ting som også er gøy det viktig når vi skal tenke at vi ikke isolerer debatten til kun oss nærmere. Er kjernekraft bra eller er kjernekraft dårlig? Det handler om totaliteten. For oss er det veldig viktig å fremme at kjernekraft øker forsyningssikkerheten helt udiskutabelt. Den reduserer behovet for naturinngrep
Både fordi at kraftverkene tar liten plass, men også fordi at du reduserer behovet for nettutbygging. Absolutt, du kan jo legge det der hvor det er mest behov for det. Og så stabiliserer du strømprisene, og fordi det produseres mer strøm, så blir strømmen også billigere. For forbrukerne vil det være konsekvensen. Det første kommersielle kjernekraftverket i verden var russisk, tror jeg, i 1955 eller noe sånt, cirka.
Det begynner å bli noen ti år med erfaring da. Ja, vet du hva, det kom jo en uheldig pause som følge av noen ulykker som dessverre skjedde. Three Mile Island med Jane Fonda i hovedrollen. Ja, det var jo den kinesyndomen, den kom litt uheldig i timekampen.
Og så må ikke vi glemme at det var en ganske kraftig lobbyvirksomhet der også. Nå har jo Oliver Stone kommet med en dokumentar, Nuclear Now. Vi prøver å få den til Norge. Så forhåpentligvis får vi lansert den på noen kinoer. Den er ganske lærerik. Og den viser litt på
litt på sterke olje- og bjønvarer, og hvordan de klarte å alliere seg med naturvernorganisasjoner på kjempe mye kjærlig kraft. Ja, du er der, ja. På 70-tallet. Så det var ganske mange ting som foregikk. Det var i sin tid bybane i Los Angeles også. Det var det, ja. Elektrisk. Akkurat. Så her har vi det.
Vel, Jonny Stammer, Norsk Kjerntraf, vi bare ønsker lykke til. Det er i hvert fall godt å se at du ikke har mistet mote. Tvertimot. Vi er veldig opptatt av kjerntraftdebatten i TV, og tror det kan være mye spennende, også maritim, som vi snakket om. Store fartøy, vi må finne en annen måte å gjøre det på en tung diesel. Ja, det kommer. Det kan jeg overbevise om at det kommer også. Takk. Takk til Marius Valde, og mitt navn er Jan Moberg.