– Vi er helt i fremste rekke på å ordne kollektivtransporten
Podcast om intelligente transportsystemer (ITS Norge). Tidligere daglig leder Trond Hovland og ny leder Hanne Breivik snakker om selvkjørende kjøretøy, datadeling, maritim ITS, multimodal transport, EU-prosjekter og fremtidens transport, inkludert elfly og AI.
04:58
Podcasten diskuterer selvsertifisering av transportvirksomheter og viktigheten av samspill mellom ulike transportformer for effektivitet og bærekraft.
09:40
Norge er fremst i utviklingen av multimodal transport og datadeling innen kollektivtransport og maritime ITS-løsninger.
16:28
Podcasten diskuterer potensialet for elektriske fly og betydningen av intern kompetanseutvikling i transportsektoren, samt fremtidige trender som automatisert kjøring og AI.
Transkript
Nævnt i episoden
ITS Norge
Medlemsforening som kobler IKT- og samferdselssektoren; hovedtema for episoden.
Trond Hovland
Nylig avgått daglig leder i ITS Norge etter 16 år; hovedintervjuobjekt.
Hanne Breivik
Påtroppende daglig leder i ITS Norge, styremedlem siden 2019.
Statens vegvesen
Offentlig medlem/aktør i ITS Norge.
Q-Free (Køfri)
Industrimedlem i ITS Norge.
Triona
Industrimedlem i ITS Norge.
Microsoft
Nevnt som medlem i ITS Norge.
Bove
Konsulenthus og medlem i ITS Norge.
Entur (en tur)
Selskap for datadeling i kollektivsektoren; nevnt som milepæl.
Waymo
Autonome kjøretøy prøvd i Phoenix og San Francisco.
Phoenix, Arizona
By med utviklet regelverk for selvkjørende biler.
San Francisco
Sted der autonome tjenester ble testet.
Modi
EU-prosjekt om autonom transport fra Rotterdam til Moss havn.
Ruter Ultimo
EU-finansiert prosjekt med persontransport i Grorudalen.
Ruter
Kollektivselskap i Oslo nevnt som foregangsselskap.
Ruter Columbus
Selskap med inhouse-kompetanse som tiltrekker internasjonale delegasjoner.
Holo
Selskap som hjelper Ruter med automatiserte kjøretøy.
Applied Autonomy
Norsk aktør innen automatiserte kjøretøy, Stavanger.
Kystverket
Samarbeider om maritim ITS i Norge.
Sintef Ocean (Sintefausen)
Forskningspartner i utvikling av maritim ITS.
Helsinki–Stockholm-billetten
Eksempel på sømløs billett over buss, båt og tog.
Kystverket/maritim ITS
Konsept eksportert til Korea, Finland, Frankrike og Canada.
Elfly
Norsk oppstartselskap innen elektriske fly.
Telenor
Nevnt i sammenheng med testing av kinesiske busser.
Grorudalen
Område for pilotprosjekt med selvkjørende transport.
Moss havn
Endepunkt i Modi-prosjektet.
Delta
Fagforening, annonse i starten av episoden.
TU (Teknisk Ukeblad)
Utgiver av podcasten Teknisk sett.
AI
Tror på større systemisk bruk i transportsektoren fremover.
Deltagere
host
Jan Moberg
guest
Trond Hovland
guest
Hanne Breivik
Sponsorer
Delta
Point
Hvis ikke du har data, så har du heller ingen løsninger noen steder.
Om betydningen av datadeling som grunnlag for alle digitale transportløsninger.
Det digitale virkelig møter det fysiske og det menneskelige i intelligente transportsystemer.
Hovedpoenget med ITS-feltet.
Det er ikke teknologien alene – regulering er en avgjørende suksessfaktor for autonome kjøretøy.
Arizona og Phoenix har jobbet i nesten 20 år med regelverket i tett kontakt med industrien.
I dag bruker blinde autonome biler som sin bil, for de kan ikke kjøre selv.
Eksempel på hvordan samfunnet tar i bruk selvkjørende tjenester.
I stedet for å bygge mer vei kan automatisering utnytte kapasiteten på eksisterende infrastruktur bedre.
Om tettere kjøring, smalere veifelt og bedre fylte kjøretøy.
Norge er i fremste rekke på automatisering av kollektivtransport – delegasjoner på delegasjoner kommer for å se på Ruter og Boreal/Columbus.
Trond Håvland om norske suksessområder.
Automatisert kjøring kommer kanskje raskere på sjø enn på landveiene våre.
Hanne Breiviks spådom om sjødroner.
Automatisert kjøring i en eller annen form innen kollektivtransportsektoren vil prege oss ti år fra nå.
Trond Håvlands krystalkule – med selvironisk kommentar om at det samme ble sagt for fem år siden.
AI må tas i bruk på et systemisk nivå for å optimalisere rutenettverk, ikke bare i små lommer.
Om fremtiden for AI i transportsektoren.
Vi klarer ikke å skape noe helt alene – samarbeid og samskapning er nødvendig for å utvikle området raskere.
Hanne Breivik om viktigheten av samarbeid.
Ruters suksess skyldes at de bygget kompetansen selv inhouse, i stedet for bare å leie inn konsulenter.
Om programmerings- og systemutviklingskompetanse i eget hus som suksessfaktor.
Påstande
Trond Håvland var daglig leder i ITS Norge i 16 år.
Oppgitt i intervjuet.
Hanne Breivik har sittet i styret i ITS Norge siden 2019.
Hun sier 'tror jeg det er'.
Det fantes automatiserte kjøretøy i Norge i 2008.
Trond Håvland nevner dette.
Automatiserte kjøretøy fungerer i dag i Grorudalen med Ruters pilotprosjekt.
Transkripsjonen oppgir 'Grovedal' og 'Ruta', korrigert til Grorudalen og Ruter.
ITS Norge har vært i Phoenix i Arizona fire ganger, og Trond Håvland tre ganger.
Også besøk i San Francisco der de prøvde Waymo-kjøretøy.
Myndighetene i Phoenix og Arizona har jobbet i nesten 20 år med å utvikle regelverket for autonome kjøretøy i tett kontakt med industrien.
Inkluderer selvsertifisering og rapporteringskrav om ulykker og hendelser.
Modi er et stort EU-finansiert prosjekt for autonom transport fra Rotterdam via havner og grensekryssinger, helt opp til Moss havn.
Nevnt av Hanne Breivik.
Ruters Ultimo-prosjekt er et EU-finansiert prosjekt med persontransport i Grorudalen sammen med andre europeiske aktører.
Det finnes et prosjekt der man kan kjøpe én billett utenfor Helsinki med buss til Kajaa, der samme billett gjelder på Viking Line-båten til Stockholm og videre på tog.
Sømløs billetting på tvers av land og transportformer.
ITS Norge utvikler maritim ITS sammen med Kystverket og SINTEF Ocean.
Transkripsjonen oppgir 'Sintefausen', antatt korrigert til SINTEF Ocean.
Begrepet maritim ITS har festet seg i land som Korea, Finland, Frankrike og Kanada.
Entur samler data fra kollektivsektoren i Norge på en mer ordnet måte enn i mange andre land.
Hanne Breivik om datadeling som norsk foregangsområde.
Det finnes norske start-ups innen elfly, men rekkevidden er ikke stor nok ennå.
Selskapet Elfly nevnes.
Kinesiske busser kjøres i Norge, men blir ikke kjøpt inn i andre land.
Trond Håvland ønsker å teste hvilke signaler de sender tilbake til Kina.
Telenor og Norsk Tiltak i Sør-Østlandet har tidligere forsøkt å måle hva som kommer ut av en kinesisk bil.
Transkripsjonen er uklar her ('Norsk Telt', 'vi har allerede prøvd').
I USA diskuteres kill switch-regelverk slik at noen kan styre autonome biler eksternt.
Nevnt av Trond Håvland mot slutten av episoden.
Hanne Breivik er påtroppende daglig leder i ITS Norway etter Trond Håvland.
Podcasten Teknisk Ukeblad (TU) ledes av Jan Moberg.
Verten presenterer seg som Jan Moberg i podcasten fra TU.
Loader
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Z, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om intelligente transportsystemer. Og vi har fått med oss tidligere daglige leder vi i ITS Norge, Trond Hovland. Velkommen. Tusen takk. Ja, først og fremst, du er nylig avgått. Helt nylig avgått. Ja, etter hvor mange år? 16 år. 16 år, ja. Det er like lenge som jeg har vært i TU omtrent.
Jeg må jo spørre deg, intelligente transportsystemer og foreningen du har ledet heter ITS Norge. Hva dreier det sammen? Det dreier seg om å koble IKT-sektoren med samferdelsesektoren. Alle steder der du kan krysse de to, der har vi et mandat til å jobbe. Så det betyr at vi kan jobbe med alt fra ABS-bremser til navigasjon av skip eller landing av fly.
Og vi prøver oss som en medlemsforening, der vi organiserer akademier med industrien vår og med myndighetene våre. Ofte er det sånn at industrien leverer noe til myndighetene, og vi lager møteplasser for disse. Ja, hvem er typisk deltakerne hos dere da? Det kan være Statens Veivesen, Gjermann i direktoratet, Banen i Nord, Kystverket på den offentlige siden. Alle kommunene og fylkene for den delen. Og så har vi noen selskaper som Q3,
Eller køfri, som det heter, da jeg begynte i ITS Norway. Og Triona, det kan være Microsoft, det er medlemmer hos oss på industrisiden, og Bove som er et konsulenthus som også jobber i dette området her. Det jeg synes er fascinerende med dette området er jo at det digitale virkelig møter det fysiske og det menneskelige.
Gjennom disse årene du har vært der, hva tenker du har vært den mest spennende utviklingen? Den er kanskje litt usynlig, men det er jo at datadeling har blitt mulig gjennom selskaper som en tur, gjennom bevisstgjøring over veldig lang tid. Det er kanskje litt kjedelig å tenke at hvis ikke du har data, så har du heller ingen løsninger noen steder. Så datadeling og digitalisering har jo kommet enormt langt på de 16 år jeg har vært der.
Eller så er det jo dette med automatiserte kjøretøy som hadde sin faktisk, det fantes automatiserte kjøretøy i 2008 i Norge.
som i dag er, jeg vil ikke si det, bredden bøtter opp i Grovedal med Ruta sin pilote, men i alle fall de funker der oppe, og de kjører der, og de tilbyr en tjeneste. Jeg vet at, det vet jeg godt, for jeg ble jo faktisk invitert til å være med dere, jeg har jo vært flere steder, både i Phoenix i Arizona og i San Francisco i Kalifornien, og har prøvd disse autonome Waymo-kjøretøyene blant annet.
Hvor panegyrisk flott var det da du... Jeg tenker at vi har vært der... Foreningen har vært der fire ganger til sammen. Jeg har vært der tre ganger. Det er klart at å se utviklingen fra de siste fire-fem årene bare i Phoenix og San Francisco på dette området her er panegyrisk på mange måter. Du begynte med ting som var hakete og uferdige og likevel var en ektet tjeneste. Du kunne kalle på en bil og få den til å kjøre deg fra der du var.
til et annet sted innenfor et geografisk område. I dag er det sånn at blinde bruker det som sin bil, for de kan ikke kjøre selv. Det er også eksempler som jeg møtte på sist, det var der mødre eller barna sine kjørte trening i en sånn bil, for der er det derfor tryggere enn hvis det er en sjøfører. Ja, ja, riktig. Så det har kommet både i hvordan samfunnet tar imot disse tjenestene,
Og hvordan teknologien har utviklet seg sammen med myndighetene i USA er en ganske interessant reise. Ja, for det dreier seg ikke bare om teknologi. Reguleringer er et godt ord. Ja, her har myndighetene i Phoenix og Arizona, staten der, de har jobbet i nesten 20 år med å utvikle regelverket rundt dette her i tett kontakt med industrien. Og det gjør at du har en slags selvkjøring
selvsertifisering av virksomheten som er sånn automatisk tekst i tjenestebedriver, hvor du må rapportere ulykker og hendelser og ting som du tenker at myndighetene har gått av å vite. Og myndighetene på sin side gir deg da tilagelse til å operere det. Og de gjør det kanskje sammen med nødvendighetene, kanskje sammen med
med det som er av kollektivtransport i byen, og dermed så klarer de å få til en utvikling som er ønsket sett fra byens side. Det er mange som har bidra. Ja, det er mange aktører i samme bilde.
Dette er jo superspennende, og det er jo for lytterne sikkert ikke overraskende når du går av og snakker litt om det. Så jeg sier vi er tre i rommet, så har vi da det påtroppende daglig lederen til ITS Norway, nemlig Hanne Breivik. Velkommen. Tusen takk. Ja, er du like entusiastisk som det Trond er her?
Det er jo helt umulig å være like entusiastisk som Trond på alle områder, men jeg er definitivt entusiastisk og optimistisk på vegne av det som vi står for i foreningen, og som skal videreføres nå. Nå har jo du vært involvert i foreningen lenge. Det har jeg. Jeg har sittet i styret siden 2019, tror jeg det er. Og du har vært i en tur uten statens eivisen. Du har jo vært rundt om på disse tingene. Mm-hm.
Av disse prosjektene som foregår nå, hvilke av de tenker du er de som skal få mest oppmerksomhet nå, fremover? Av de prosjektene som foreningen er involvert i, så er det jo vanskelig å ikke si Modi, som er et stort EU-finansiert prosjekt, der man forsøker å få til autonom transport fra Rotterdam via noen havner, og noen grensekryssinger både innad i EU og ut av EU,
og over til helt opp til Moss havn. Det er kjempespennende, og det er jo ikke uten barriere på veien. Så det er jo et veldig viktig og stort prosjekt for foreningen. Og så har vi Ruters Ultimo-prosjekt, eller det er ikke Ruters bare, men det er også et EU-finansiert prosjekt med persontransport i Grorudalen.
sammen med andre europeiske aktører, så er det mye spennende som skjer, og som vi lærer av hver eneste dag som går. Ja, det som fascinerer meg her, bortsett fra at det er både fysisk og digitalt, er jo dette omfanget. Nå er du på godstransport og varetransport og skip og maritimt, og så er vi på selvkjørende biler og
Du, verden, det er jo disse sparkesyklene og det er ikke en måte på. Og det som er magien i det er hvis vi får til en god samspill mellom de ulike modalene. Ja, modalene. De ulike transportformene. Sånn at en container kommer jo gjerne med et skip.
Men det er veldig få kunder som står klar på havna for å plukke det opp, så det må jo transporteres videre. Så det må jo håndteres sammen, og det samme er det jo med persontransporten. Vi må utnytte de kapasitetene som vi har på den beste mulige måte, og da må du få til det samspillet mellom de ulike transportformene og måten å transportere seg på.
Jeg vet jo at dere har vært opptatt av en annen utfordring også, og det er jo at det blir jo stadig mer kostbart å bygge ut nye nett, altså nytt nettverk av personer.
kommunikasjonen fysisk, enten det er veier eller jernbane eller det ene og det andre, så er det snakk om å kanskje utnytte bedre det vi har. Er vi på vei der? Ja, jeg tenker at på veien mot automatisering så er det jo sånn at det faller ut en del verdi på veien dit. Det kan jo være at du kan kjøre bilen litt tettere sammen. Du kan bruke lade i
holde feltet sitt selv, det vil si at du slipper å bygge så veldig brede felt og brede veier, og dermed kan du utnytte kapasiteten på eksisterende veien etter mye bedre. Noen år frem i tid så vil det antagelig være en virkelighet som også vil være støttet opp under avregulative ordninger.
Det andre er å utnytte kapasiteten på infrastrukturen bedre. Det som beveger seg opp på infrastrukturen er at du kan få fylt de kjøretøyene som går mer optimalt enn vi gjør i dag. Ha lengre tog når du trenger det, ha kortere tog når du trenger det, ha tilsvarende med busser og taxier, så det passer bedre til behovet.
Den muligheten kan teknologi virkelig hjelpe til på. ITS sitt kanskje andre formål er jo å optimalisere mobilitetssektoret. Altså ved siden av å automatisere, så kan du ikke optimalisere det.
For meg som sluttbruker eller whatever, ja. Så det har jo begynt å hjelpe da, med apper og med, jeg må jo si det. Men hvordan er det med disse systemene som dere prøver å få gå? Det er jo avhengig av at
Alt fra tog eller kjøretøy, alle disse mobile løsningene, enten det er biler eller whatever, at de også endrer seg i takt med dette. Hvordan stiller det seg? Er leverandørene flinke nok? Det er selvfølgelig, du peker på noen ting som gjør det vanskelig, og som også er en barriere, at alle skal modnes frem i noenlunde samme takt her. Du skal se fordeler både i din egen forretningsmodell, og samfunnsnyttet skal på de svar åpenbare for begge, eller for alle parter, samtidig.
Det er noe vi prøver å jobbe med. Vi jobber med transportførerne, vi jobber med kommunene i Norge, sånn at vi ser de samme fordeler med å optimalisere transportløsningene på en annen måte enn vi gjør i dag.
Og du sier vi har apper, sant? Ja, det har vi. Men nå først har vi et prosjekt der du kan kjøpe en bilett utenfor Helsinki med buss til Kaja der Viking Line går. Samme biletten gjelder på båten. Kommer du til land i Stockholm så gjelder samme biletten videre på tog videre. Altså den typen gjennomgående sømløse biletter og reiser. Og med en pris kanskje? Ja, du får tilbud om en pris. Ja.
Du gjennomfører det. Tilsvarende som en tur gjør i Norge, reiser fra et sted i Oslo til et sted i København med tog gjennom Sverige på én billett. Og så den typen løsninger jobber vi med for å øke kapasiteten på det vi har allerede. Det er jo fascinert av dette omfanget, for vi har jo også en situasjon hvor
Som jeg vet dere har også vært inne på, det blir jo mer vær, det blir mer en neber på kort tid. Vi ser jo det med ras på baner og med broer som ryker. Vi er jo utrolig følsomme for den type hendelser. Absolutt, og jeg tenker jo at en viktig del av det å redusere den sårbarheten, det er jo faktisk at vi kan flytte da.
på den transportåret, det at vi kan bruke en annen form for infrastruktur hvis det har gått et raset sted. Ja, kan vi da bruke sjøveien? Redundans? Redundans, rett og slett. Det må vi legge til rette for, for å redusere den sårbarheten som vi faktisk ser, og det handler jo både om klimaendringer, men det handler jo også nå dessverre om den geopolitiske situasjonen.
Ja, absolutt, og det er jo ikke måte på, jeg vet jo
Det er en annen ting som også er fascinerende med det arbeidet dere gjør, er at dere jobber jo da også med prosjekter nede i Europa og infrastruktur. Det har dere vel også gode eksempler på? Ja, når ting står, av og til så står jo ting. Det kan være et tog som ikke går innimellom, det har vi vel sett eksempler på i Norge også. Hvordan kan man da aktivere andre deler av nettverket for å få folka eller godse dit det skulle, til tross for at plan A gikk i vasken?
Det finnes jo også prosjekter på, ja. Det er vel bare USA nå som kan sette seg på å gjøre ting godt innenlands, og ikke trenger andre. Men vi må jo, jeg er jo litt sånn nysgjerrig da, for dere driver jo altså med det digitale og det fysiske, og det er ikke en måte på. Også ute internasjonalt, og dere har jo vært ute og sett hva som funker, og så har du lille Norge da.
Hva er det i dette arbeidet? Du har jo vært med nå i mange år, Trond. Jeg har jo forsovet begge da. Men hva er det? Det er jo et spørsmål vi bare må stille som nordmenn. Er vi fremme i skoene på noen av disse områdene?
Jeg vil nevne to områder der vi absolutt gjør oss gjelde. Det kan ikke være tre områder. Det kommer delegasjon på delegasjon til Norge for å se på hva selskapene som Ruta og Columbus og en del av disse kollektivselskapene gjør i Norge. Så der er vi helt i fremste rekke på å runde kollektivtransporten.
Vi kan gjerne grine på nesen over at snøen ødelegger litt for oss i Oslo, men i verdensmålet stokk er vi på fremste.
De andre to tingene som jeg kan trekke frem, det er baksystemene og den systemiske ordningen for at automatiserte kjøretøy faktisk kan funke. Hvis jeg tar et system de skal virke i, det å etablere disse systemene, det er Norge ganske god på. Det er ikke så kjent. Nei, ofte er det litt sånn under overflaten, usynlige suksesser på mange måter, der du har
Selskaper som Holo som hjelper Ruto, og du har hatt selskaper i Stavanger i mange år som har gjort dette. Du har Applied Autonomy som er en aktør på dette området. Så der ligger vi langt fremme og har høy modenhet. Men det som vi har oppdaget i de siste 4-5 årene i foreningen, det er jo at maritime ITS. Hvis du tar de ITS-konseptene med overvåkning, styring og
og veiledning til brukerne over på sjøen, og se hva du kan få til da. Så ser vi at skipene kommer frem i rett tid, de kan også laste i en slags helhetlig tenkning i havnet eller terminalet. Toget og bilet skal enten stå klar. Det er ingen krangling om hvem som kommer først frem, for dette er årunnet på et vis på forhånd. Den typen ITS er vi ferdig med å utvikle i Norge, sammen med kystverket og Sintefausen.
Og begrepet Maritimitas er nå festet seg i land som Korea, Finland, Frankrike, Kanada, og brukes om dette. Vi kan virkelig bli multimodal, eller multiklassisk.
transportformorientert. Så vi er litt foregangsnasjon på disse områdene? Absolutt. Så jeg har lyst til å legge til en ting også, hvis jeg får lov. Selvfølgelig. Med min bakgrunn så handler det selvfølgelig om datadeling og det å utnytte data.
Veldig mange reagerte med stor entusiasme når en tur ble etablert, og det å samle data fra kollektivsektoren først og fremst, det er jo noe som ikke har skjedd i så ordnet former som det det har gjort i Norge i så innførte
innmari mange år. Så det er jo også noe som jeg tenker at der er vi litt foregangsland, og så kan man jo alltid bli bedre på alt, men der har vi gjort en god og solid jobb i Norge. Jeg vet at du også har en annen sånn liten ikke kjepphest, for det høres litt sånn strengt ut, men
Men du tenker også på elektriske fly? Ja, jeg heier veldig på det. Jeg tenker Norge, vi har valgt å ha bosetting i også ganske litt urbane områder, der det ikke går tog eller store, store veier. Flyet er bussen, og det å kunne gjøre disse fotrutene med elfly i stedet for bensindrevne fly, hadde jo vært en genial greie i Norge.
Og der har vi faktisk noen selskaper også. Ja, der har vi noen små start-ups i Norge. Elfly er det enige. Og så har vi vel ett til også, tror jeg. Men rekkevidden er jo ikke stor nok enda, men det skjer jo veldig mye på batterifronten veldig fort, så det er jo bare å heie på og håpe at det utvikler seg fort nok til at vi kan dra nytte av det snart.
Det har ofte vært pekt på at en av grunnene til at Ruter Columbus og disse selskapene har klart å ligge i forkant og være gode er fordi de har basert seg på å bygge kompetansen selv, altså inhouse og ikke bare leide inn konsulenter.
Er det suksessfaktoren? Ja, jeg tenker det er suksessfaktoren, for du nevner jo de to selskapene som har faktisk satset på det. Gruta er jo en veldig eksponent for det, og har sikret at de har både programmeringskompetanse og systemutviklingskompetanse i eget hus, som har helt åpenbart hjulpet dem på å komme på den rette veien. Men også for foreninger som ITS Norway, så vi har jo også satset på at vi skal være med i prosjekter, ikke bare for å serve medlemmerne, men også være sikre på at vi
få nok kompetanse i foreningen, hver enkelt medarbeider, at når vi blir sportområdet, så svarer vi faktisk med stor trygghet på spørsmålet, at vi trenger ikke si at da må vi sjekke med et konsulenthus eller lagene. Eller vise videre til det medlemmet som faktisk... Ja, men vi er veldig flinke å bruke nettverket vårt, og den kompetansen vi har, det skal godt gjøres, at vi ikke finner det et eller annet sted i nettverket vårt også, men...
Men det der å være kompetent innholdsleverandører i prosjekter og til medlemmerne våre, er en viktig bit av foreningens arbeid. Ja, jeg tenker sånn avslutningsvis så må vi innom den famøse krystalkula. Og Trond, du kan få begynne du. Nå er det jo han som skal ta over etter deg. Da er hun sikkert interessert i å høre på hva du ser i krystalkula. Vi har jo hypet opp automatisert kjøring så lenge at det skal ikke gjøres
Men det vi er helt sikre på er at automatisert kjøring i en eller annen form innenfor kollektivtransporten, eller sektoren, vil prege oss ti år fra nå. Så det tror jeg er ganske sikkert. Da vil det være mer vanlig.
For fem år siden er det sikkert sagt ti år da også, så vi får se hva som faktisk skjer. Det er litt som fusjonskraften. Men det andre som jeg tror kommer til å treffe oss og gjøre at vi får akselerert noen gode ting, det er at vi kommer til å ta i bruk AI i mye større grad enn vi har klart å gjøre enda i sektoren vår.
I dag er det ofte små lommer du forbedrer, små prosesser her, og det er det veldig utbredt allerede. Men å få det på et sånt systemisk nivå der du kan faktisk optimalisere rutenettverk på en helt annen måte enn du klarer i dag, det tror jeg også vil prege oss litt inn i fremtiden.
Anna, hva sier du? Ja, nei, det er vanskelig å ikke være enig med Trond. Også kanskje automatisert kjøring kanskje kommer raskere på sjø enn på langs veiene våre, sjødrodene. Det er jo også et område som vi har gått frem med i skoene i Norge.
Så det er kanskje noe som man kan sette en tir på. En ting som jeg i hvert fall er sikker på, det er jo at vi ikke klarer å skape noe helt alene. Så det samarbeidet og samskapningen som skal til for å utvikle området enda raskere, enda mer, det tror jeg faktisk at vi må jobbe for å få til også. Så det er jo ikke akkurat kryssalkulen, men det er vel litt mer medisinen. Nei, nei, men det er klart det. Jeg tror det er utrolig viktig.
Du hopper jo inn og skal administrere dette her nå. Sånn, helt til slutt, har du noen sånne mindboggling prosjekt eller opplevelser nå som du kan si i tronen at, wow, dette er...
Altså selvkjøring har vi vært inne på. Det er jo fascinerende å se. Vi snakket jo litt om det for forhånd. Det hadde vært utrolig kult å teste hvilke kapasiteter en kinesisk buss har på å sende signaler tilbake til Kina. Ja, for vi har de i Norge, men de blir ikke kjøpt inn i andre land. Nei, det er land som passer seg litt for det. Vi har allerede prøvd, så vidt det med Telenor og Norsk Telt i Sør-Østland, vi har prøvd litt rundt det der andre.
å måle hva som kommer ut av en kinesisk bil. Men mest sannsynlig vil en sånn øvelse også sette retning på hvordan vi organiserer arbeidet fremover, hvis det kommer frem uønskede ting i en sånn test for eksempel. Så det synes jeg vi skal... Hadde jeg vært her videre, nå ikke, så tror jeg jeg hadde prøvd å få til det, ja.
Ja, for der er det jo åpenbart signaler og beskjed fra bilen du kunne tenke deg å utnytte, og det er andre som du tenker, nei, det skulle vi kanskje ikke sett. Det er noe negativt med det, men andre er jo hvilken kapasitet bilen faktisk har for å ta imot ordre fra en beikant for eksempel, og som ikke er styrt av EUs regelverk.
Det hadde vært utrolig interessant å forske til det spesiet der. Og i det, jeg håper å si, regimen vi er nå med i USA, så er det jo snakk om sånne kill switcher, og at biler kunne, ja, at noen kan styre de. Nei, det her blir tema for en ny podcast, det hører jeg. Men
Hanne, du må ha lykke til da i denne nye jobben. Jeg vet jo at du er godt skodd, men hva er liksom i fronten av hjernebarken din nå? Nei, det er jo oppå å si både skummelt og veldig betryggende å ta over foreningen etter Tronds ledelse i 16 år, for det er en veldrevet og en veldig organisert forening, sånn at det blir jo mye av det samme, det skal jo sies. Og så er det jo noe som jeg bringer til Torks også, så det her er
Men det blir ikke noen revolusjonerende endringer i RTS Norway, det blir det nok ikke altså. Men håpet til virkelig har jo fått en ny betydning for meg, så får jeg prøve å ta på meg mine egne sko og gjøre det til mitt arbeid. Vel, altså jeg som har fulgt med dere noen år, det trenger jo ikke være sånn superambisjoner, for det her skjer så mye hele tiden at det er jo det som er spennende.
Takk til deg, Trond Håvland, tidligere daglig leder i ITS Norge, og takk for god innsats. Jeg har jo fått lære litt av deg, og det må jeg bare innrømme. Det har vært veldig hyggelig, og veldig kjekt å bli intervjuet av deg. Jo, dette er bare gøy, og lykke til, Hanne, med å ta over. Tusen takk. Og jeg ser frem til å lære fortsatt litt til. Takk til sammen. Og mitt navn er Jan Moberg.