I Teknisk Sett besøker Jan Moberg og Odd-Rikard Siemens Norge i Construction City, Oslo. Daglig leder Nils Klippenberg presenterer «Norge 5.0» – en fempunktsplan for fremtidens Norge med markedstilgang (EU), risikokapital, FoU, AI og fornybar kraft, samt viktigheten av datasentre.
00:19
I denne episoden diskuterer vi fremtidige utfordringer for Norge og viktigheten av innovasjon, AI og fornybar energi.
12:08
Innovasjon og datavalidering er avgjørende for fremtidens teknologi, spesielt med fokus på AI og effektivitet i næringslivet.
16:34
AI utvikles raskt, men krever gode data; det har stort potensial for effektivisering, spesielt innen helse og datacenter.
Transkript
Nevnt i episoden
Nils Klippenberg
Daglig leder i Siemens Norge, hovedintervjuobjekt.
Siemens
Teknologikonsern, aktiv i datasentre, elektrifisering og AI.
Construction City
Nybygd senter i Oslo der Siemens har kontor, episode innspilt her.
Norge 5.0
Nils' fempunktsplan for norsk næringsutvikling mot 2050.
EU
Viktig marked; medlemskap nevnt som fordel for markedsadgang.
Datasentre
Nøkkelindustri for AI, nødvendig for digital utvikling i Norge.
Nvidia
Leverandør av GPU-er; Siemens samarbeider med dem.
Norge
Sentralt tema; potensial i energi og teknologi, men barrierer.
Teknisk Ukeblad
Podcastens eier, feirer 10-årsjubileum.
Delta
Fagforening, nevnt i reklameinnslag.
Tyskland
Nils besøkte foundational technologies-senter der.
Oslo
Byen hvor episode innspeltes.
Deltakere
host
Jan Moberg
host
Odd-Rikard Valmått
guest
Nils Klippenberg
Sponsorer
Delta
Poeng
Skyen er jo ikke noe annet enn datasenter på bakken.
En enkel og treffende forklaring på hva skytjenester egentlig er.
Vi er veldig flinke i Norge på å sette kapital inn i innovasjonsdelen av en livssyklus, men vi er veldig, veldig svake på skaleringsdelen.
Et kritisk poeng om norsk innovasjonspolitikk som gjentas i debatter år etter år.
AI er kommet for å bli, og det endrer så mye i samfunnet vårt – til noe jeg oppfatter som positivt.
Optimistisk syn på KI som fundamental faktor fremover.
Jeg tror det blir en bevegelse av arbeidsoppgaver bort til der man trenger kreativitet og kritiske bedømninger. Det er ikke slutt for menneskeheten.
Et beroligende perspektiv på KI og fremtidens arbeidsliv.
Det er veldig uheldig at vi må si enten eller mellom datasenter og tradisjonell industri – vi burde prøve å få til begge deler.
Imot en vanlig motsetningsdebatt i kraft- og næringspolitikken.
Shit in, shit out – det gjelder fortsatt. Du må ha gode data uten feil.
Påminner om at datakvalitet fortsatt er avgjørende i KI-alderen.
Dette burde vært en del av pensum i ungdomsskolen, og mandatory for alle politikere som skal inn på Stortinget.
Om KI-kompetanse som grunnleggende samfunnskompetanse.
En tredjedel av alle vindressursene i Europa ligger i Norge, hvis du tar med havet. Vi har halvparten av vannkraften i Europa.
Norges energiressurser i europeisk perspektiv – en gyllen gren.
Påstander
Nils Klippenberg er daglig leder og administrerende direktør i Siemens Norge.
Presentasjon av gjesten i episoden.
Siemens Norge flyttet inn i nye lokaler i Construction City i Oslo 24. november.
Nytt bygg fra Oboz, der de første leietakerne flyttet inn sommeren før.
Siemens Norge har ca. 10.000 kvadratmeter i Construction City.
Størrelse på nye lokaler.
Fastlands-Norge uten oljemidler går negativt, ifølge Nils Klippenberg.
Bakgrunn for planen «Norge 2050».
EU og UK er Norges viktigste markeder.
Grunnlag for første punkt i planen: markedstilgang.
Politikeres investeringsperiode i Norge er fire år.
Om behovet for langsiktig tenkning utover valgperioder.
Norge trenger omtrent dobbelt så mye kraft frem mot 2050, opp fra typisk 140 til 280 pluss terawattimer.
For å understøtte fremtidig næringsutvikling.
Det ble kun bygget ut ca. 0,5 terawattimer fornybar kraft i Norge i de siste årene.
Om manglende kraftutbygging.
Ansvarsforankringen for vindkraft på land er flyttet fra nasjonalt til kommunalt nivå.
Klippenberg mener dette er en barriere for utbygging.
Digitaliseringsmekanismer kan øke kapasiteten i dagens nettselskaper med 30 prosent.
Eksempel på twin transition og digital styring.
Et rimelig stort datasenter kan ha 10 000–12 000 personer i arbeid under konstruksjon, og ca. 200 i normal drift etterpå.
Om arbeidsplasser i datasenterindustrien.
Nils Klippenberg var i Tyskland uken før opptaket og så to roboter som jobbet sammen på et samlebånd.
Om samarbeidende roboter i industri.
Av use-casene vist i Siemens' foundational technologies-avdeling, var veldig mange basert på ting fra Norden, og halvparten kom fra Norge.
Etter besøk i Tyskland.
Siemens investerer store midler hvert år i utvikling av AI-systemer og AI-agenter.
Om selskapets satsing på kunstig intelligens.
De største AI-plattformene er i stort sett i USA.
Om konsolidering på AI-plattform-siden.
AI brukes allerede i bildebehandling, og tolkning av bilder fra MR og lignende på sykehus går stadig mer inn i AI-databaser.
Om KI i helsesektoren.
Siemens jobber med datasentere i Norge, blant annet innenfor elektrifisering og styring av hele bygget, og samarbeider med Nvidia i flere prosjekter.
Om selskapets rolle i datasenterbygging.
Siemens er markedsleder i Norden på hyperskalér og elektrifisering for datasentere.
Klippenbergs påstand om selskapets posisjon.
Man må tenke et 18–24 måneders perspektiv i datasenterprosjekter på grunn av teknologileverandørenes roadmap.
Om planlegging knyttet til blant annet Nvidia GPU-er.
AI-datasentere bruker rundt fem ganger mer strøm enn et vanlig datasenter.
«AI-fabrikker» har også mer varierende last enn tradisjonelle datasentere som har nesten konstant load.
En tredjedel av alle vindressursene i Europa ligger i Norge, medregnet havet.
Om Norges fornybare energiressurser.
Norge har halvparten av vannkraften i Europa.
Om Norges vannkraftressurser.
Podcasten Teknisk Sett fyller ti år, og jubileumsepisoden kommer uken etter denne episoden.
Jan Moberg og Odd-Rikard skal lage jubileumsepisode.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag befinner jeg meg på Construction City. Nybygd i Oslo, et kjempestort senter for merkantile og industrielle leietakere, og jeg har med meg min gamle makker Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan! Hyggelig å være med. Ja, du, vi skulle jo være sammen fordi vi skulle feire ti år med podcasten Teknisk Sett. Ja.
Og så tenker vi jo det at underveis her så var det jo enda en vi måtte snakke med. Så 10-årsjubileet blir neste uke, neste podcast etter denne. Fordi, Odd-Rikard og jeg tenkte, det er så mye som skjer, og det skjer innenfor industri, og det skjer innenfor energi, og med AI og datacenter, det skjer jo overalt på en gang.
Og da inviterte vi oss til en som har kontoret og nyinflyttet i Construction City, nemlig daglig leder og administrerende i Siemens Norge, Nils Klippenberg. Hei, Nils. Hei. Takk for at vi fikk komme inn om deg. Veldig hyggelig å ha dere her. Veldig hyggelig med Jan og Rikard. Ja, det er nå på starten av denne episoden. Men først, dere har nettopp flyttet inn i dette gigantiske bygget. Ja.
Fantastisk bygg. Det er et nybygg fra Oboz som de første flyttet inn i nå sommeren, og vi flyttet inn 24. november. Vi har ca. 10.000 kvadratmeter her med masse hyggelige folk, og det er en wow-faktor når du kommer hit. Er det en teknologisk wow-faktor også når du har boberhet? Det håper jeg. Med PropTech? Det er det som er saken. PropTech er her. Det er andre bedrifter innenfor konstruksjonområdet. Det er nystartsbedrifter, oppstartsbedrifter, og det er muligheten til å sitte sammen og jobbe på teknologi.
på tvers av selskaper og ikke minst på tvers av fagkombinasjoner, så det er glimrende, og det er et moderne bygg. Ja, gratulerer med nye lokaler, og grunnen til at vi er her i dag er jo ikke bare på grunn av at dere har fått nye fine lokaler, men det er også fordi at Odd-Rikard og jeg snakker jo mye om hva som skal skje fremover, og det skal vi ha en jubileumsepisode om neste gang.
Men du sitter jo midt oppe da, har vært sjef for den store norske selskapet, eller norskavdelingen, den store simensselskapet, unnskyld.
Og du har litt sånn, du har en plan for hvordan vi kunne bygge Norge fremover. Ja. Fortell. Ja, det vil jeg gjerne gjøre, og jeg tenker litt langsiktig jeg prøver å gjøre det. Og det jeg tenker er jo Norge mot 2050, fordi at de beslutningene vi tar i dag, de tar litt tid for påvikning. Derfor kaller jeg det å bygge landet og Norge 5-0. Og så har det tilfeldigvis noe med 50 året. Men det er også fem punkter.
Og hvis jeg tar det litt i perspektiv, så er det også for det at jeg ser at fastlands-Norge uten oljemidler går negativt. Og jeg tenker at hvordan kan vi bygge industri og legge til rette for næringsutvikling, enten det er finansutvikling eller annen data, næringsutvikling, industri og så videre, som gjør at vi klarer å få Norge til å gå med overskudd uten disse midlene. Jeg synes scenarioet er greit.
som man burde ha som målsetning, og i den sammenhengen er det fem komponenter. Det er en stor oppgave. Det er en veldig stor oppgave, jeg klarer det ikke helt alene, det vet du, så vi må få med oss folket på det. Det betyr også at det er viktig at politikerne for meg tenker fremover og mye lenger enn deres investeringsperiode som er fire år.
Jeg er på jakt etter at nummer en, det er at vi har markedstilgang. EU og UK er de viktigste markedene. Vi må ha lik eller bedre tilgang til det fremover, og det betyr at et medlemskap vil sannsynligvis øke de markedsmulighetene fremover i forhold til det vi har i dag. Så det er liksom den viktigste komponenten, at vi har markedstilgang.
Men for å få i gang ny industri, ny teknologi, så må vi ha tilgang til risikokapital. Selv Simens må det. Ja, og det er en ting av hva vi kan gjøre, men det er
Det er jo veldig mye underskog i Norge, utrolig mye flinke teknologer og flinke folk, men de må få tilgang til noen som har lyst til å investere og få disse til å rullere og kunne skalere. Vi er veldig flinke i Norge på å sette kapital ut eller tilby ting innenfor innovasjonsdelen av et livssyklus, men vi er veldig, veldig svake på skaleringsdelen. Og det ser man også effektet av at veldig mange flytter ut. Men det er jo ikke et nytt
nytt fenomen, det har vi jo snakket om i 20-30 år. Er det ikke på tide å gjøre noe med det? Jo, absolutt. Nummer tre, da er jo på mange måter den innovasjonstellen og rigget rette for innovasjon, forskning og utvikling, som da også trenger denne type risiko og kapital.
Det fjerde elementet for meg er at AI er kommet for å bli, altså det er litt flåsete å si det, men vi ser på AI og kunstig intelligens som en sånn fundamental faktor fremover. Det endrer så mye i samfunnet vårt til noe som jeg oppfatter som positivt. Ja, kanskje noen mennesker føler at de kan true deres jobb.
Jeg tror ikke på det. Jeg tror det blir en bevegelse av arbeidsoppgaver bort til der man trenger kreativitet og kritiske bedømninger og den type ting. Det er ikke slutt for menneskeheten og behov for menneskeliv i det nye samfunnet heller. Men det kan komme et skift. Det kan komme et skift, og mest sannsynligvis kommer det et skift.
Så KI er på mange måter en grunnleggende kompetanse Norge trenger på alle nivåer, for det kommer til å ha en positiv effekt både på offentlig forvaltning, hva det gjør i industrien, hvordan industrien blir konkurrenstryktig.
Og den femte, som vi har brent for lenge, er jo dette med å kunne bygge mye mer fornybar kraft. Vi i Norge trenger i tommelfingermessig dobbelt så mye kraft som vi har i dag, altså opp fra typisk 140 til 280 pluss terrawattimer frem mot 2050, for å understøtte den næringsutviklingen vi mener at den skal komme og være nødvendig. Men det ser jo veldig begredelig ut det siste punktet her da.
Veldig, det er jo i siste årene, så var det kanskje 0,5 terawattimer, men vi har laget barriere for oss selv i dette. Ikke vil vi bygge ut mer vannkraft i det særlige grad, og vi har puttet ansvaret på landvinn som er det mest effektive og mest lønnsomme. Der har vi puttet ansvaret ned fra nasjonalt nivå, og jeg mener det burde høre hjemme, ned til kommunalt nivå og ordførende nivå som er vanskelig.
Men Nils, spesielt da det til siste punktet med fornybar energi, og punkt fire med kunstig intelligens, og greier, og da kommer vi jo inn på en ny industri, datacenterindustrien. De to punktene er jo tett sammen. Dette vet jeg, du er opptatt av. Fortell. For oss så er datacenter viktig. Altså vi alle snakker om det, enten det er unge eller gamle, så snakker man om å ta i bruk det som man kaller som er i skyen.
Skien er jo ikke noe annet enn datacenter på bakken, for å si det enkelt. Det betyr at for å få til den digitale utviklingen som er i ferd med å komme, som har begynt og som kommer enda mer av, vi kaller det i Siemens for twin transition. Det er både en energitransisjon, men det er også en datatransisjon.
Vi kobler det også sammen med bærekraft, fordi en ting er at vi skjønner at om vi tar i bord mot å bruke fornybar kraft i stedet for fossil, så skjønner vi at det gjør noe med det å gjøre, men det er også å ta i bruk ressursene på en annen måte, og det gjør vi med digitale virkemidler. Vi kan altså utnytte alle ressursene mye, mye bedre ved å ha digital styring på det. Eksempelvis kan det være å øke kapasiteten i dagens nettselskaper med 30 prosent, bare med å bruke digitaliseringsmekanismer.
Så er det da forhold til datacenter. Nå er det jo en liten konkurranse for det at vi har for lite kraft. Så kommer da diskusjonen om skal vi ha datacenter som er det nye versus tradisjonell industri. Og jeg synes det er veldig uheldig at vi må si enten eller, vi burde prøve å få til begge deler.
Først og fremst er det jo sånn at datacenterne bør få klassifiseringen som industri. Det er jo ikke alle som godtar det heller. Nei, det er ikke det. Og det er faktisk, som du sier, det er en egen industri på det. Og en ting er at det er jo veldig mye arbeidsplasser når det bygges. Altså et rimelig stort datacenter har jo fort 10 000-12 000 personer.
under konstruksjon, og så legger man kanskje på en 200 stykker under normal drift etterpå. Så det er betydelig. Det som jeg også synes er fint med datacenter, det går tilbake til at det er nødvendig for utviklingen vår. Så det er viktig at vi som samfunn har nytte av å ha datacenter. Og datacenteret, det vil også lære oss å utnytte AI's kraft inn i all mulig produksjon.
Så det er for meg veldig viktig at vi tar den posisjonen, og at vi virkelig gjør det i Norge og legger til rette for det.
Men vi havner jo litt i den samme fella som vindkraft på land med datacenteret, at det havner borti en diskusjon med kattevideoer og annet unyttig ræl. Og akkurat som vindkraft på land har jo fått en litt sånn useriøs side. Ja, jeg sier det høyt. Det synes jeg i hvert fall. Så det er noe med at man trenger god informasjon nå da, på hva som er viktig, og
hva sier du, Oddrik? Det er klart at når man vil bruke datacenterne til å kjøre TikTok og sånne ting, som er god underholdning, men det er ikke så mye verdiskapning. Men de glemmer jo det industrielle aspektet.
Det tror jeg er underkommunisert i folk. Der er det en jobb å gjøre. Det tror jeg på. Og jeg tror det jeg ser er jo den koblingen med AI inn til industrien og næringsutviklingen vår. Dette kan brukes i alle mulige aspekter. Det kan brukes i offentlig forvaltning. Det kan brukes til å styre datamaskin, altså roboter og så videre i industrien på en helt annen måte enn det man kunne gjøre tidligere.
Så i Siemens er vi veldig opptatt av dette her, så vi investerer jo store midler hvert år for å utvikle AI-systemer, AI-agenter, forstå hvordan alt dette spiller sammen, hvordan du klarer å få...
hva skal vi si, mindre og mindre neurale nettverk som krever mindre og mindre datakraft, men har likevel evner i å gjøre jobben sin. Lever å gjøre jobben, ja. Det er jo ikke sånn at det er stor kreativitet i det, men i selve AI-algoritmene, det er jo relativt faste ting. Men det vi ser er jo at
De kan spille på hverandre. Jeg var i Tyskland i forrige uke, og vi ser hvordan to roboter begynner å jobbe sammen. Hvis det er en ting på et samlebånd som skriver ut av posisjon, så hjelper de hverandre til å løfte den tingen tilbake igjen på samlebåndet. Her er det altså veldig mye som skjer. Og
Det som jeg tror er viktig, det er jo at de datene er jo som man skal basere sine algoritmer på og beslutninger på, det er det essensielle, at man har god forståelse av datakvaliteten. Altså hvis datakvaliteten ikke er god, så blir det litt dårlige resultater.
Så det betyr jo verifikasjon, validering av data til å være helt avgjørende. Men Nils, du sitter jo i et stort, gigantisk internasjonalt konsern og sitter her i Norge, og du ser jo verden fra i hvert fall to høyder. Når du er ute i moderskipet, hva ser de når de ser på Norge?
innovasjon. Det tror jeg er det viktigste. Vi var der nede noen som jeg sier to dager på noe som heter foundational technologies, altså det som driver med research og pre-development før vi løfter det opp til kan du si produktutvikling som da forretningsenhetene de har med. Og så ser vi det at og de visste ikke så mye akkurat hvor vi kom fra, så
av nesten, eller veldig, veldig mange av de use-casene de viste oss, var basert på ting som kom fra Norden, og halvparten av de kom fra Norge. Det er overraskende å høre. Det hadde jeg aldri tippet. Nei, men det er utrolig kult. Og hvorfor det? Jo, fordi at kunder i Norge er så teknologisevige, eller på godt norsk teknologikåte,
Det er veldig bra. Vi vil hele tiden ligge i front. Vi vil forstå hvordan tingene er sammen. Kanskje er vi et lite samfunn. Kanskje er det slik at vi har mye mer systemforståelse på hoten i Norge.
Det er noe jeg har sett andre steder i. Altså, det råder til USA, så er jo ting delt opp i silore felter, mens nordmenn kan jo møte ti spesialister i USA og likevel håndtere det. Det er fordi vi i Teknisk Ukeblad har vært så flinke til å kommunisere, vet du. Det hadde jeg ikke tenkt på, men jeg er selvfølgelig helt enig med deg, ja. Men, Odd-Rikard, hva tenker du nå? Vi skal snakke om halvåretidsjubileum. Her er tingene vi må ta med oss i neste podcast. Ja.
I hvert fall når du skal se fremover. Ja, og det er jo det som gjelder. Og jeg tenkte jo dette grunnlaget, Nils, som dere har i Siemens, og det er masse ting dere er involvert i og har ansvar for som tikker og går, og som har gjort det i ti år etter ti år, så dere har jo begge deler. Men nå er det jo innovasjon som er viktig å flytte dette fremover, men nå skjer det jo på alle fronter. Digitalisering og materialer og energi og, ja. Det er jo
Du sa at du snakket med herre Odd-Rikard på T-banen nå på at du skulle bygge det neste Tyrannosaurus-rekk. Skulle du komme tilbake? Ja, det skal vi ta med neste gang. Og det tror jeg på. Syntetisk biologi. Og det er klart at sånne ting må du ha i for å få til. Å ha en genbank som inneholder all verdens gener, det kommer.
Jeg har ikke tenkt mye på det, mener du? Nei, nei. Jeg tenkte jo da umiddelbart på at Odd Rikardt kom til å bli udødelig. Ja, det var skremmende. Men Nils, i dette bildet da, hva tenker du da når du ser i kristallkula? Du har jo vært inne på det, men konkrete ting som...
Industriledere og de som er innovasjonsivere av rytterne våre, hvordan skal de forholde seg til denne verden nå? Jeg tror det er noe av det viktigste verden er skjerrig på det, å begynne med ting. Dette er mye mer enn large language model og chat GPT. Det vi snakker om er jo egentlig å forstå anvendeligheten av å forbedre sin egen bedrift.
Og da er det både hva du kan gjøre internt for å øke bunnlinjen din eller produktiviteten din, det er liksom det ene aspektet som våre kunder er opptatt av, og det andre aspektet er jo hvordan kan de igjen selge sine varer til å tjeneste til sine kunder på en enda bedre måte.
Hvis jeg deler opp det litt, så ser vi at når vi skal lage ting, altså du skal få AI styrt eller AI embedded inn i maskineri for en OM som skal bygge ting, så ser vi at du må ha mange AI-modeller. Det er ikke en AI-modell. Så du må mange måter ha en agent som orkestrerer andre agenter igjen. Det er det som begynner å bli spennende. Her er det mange typer AI-modeller, og
Og kanskje det kommer stadig nye modeller til, men det er liksom, tror jeg her på AI-siden, så blir det også, kan du si, om det ikke er en konsolidering, så er det at de største vinner, altså plattform-tankegangen her også. Og de er i stort sett i USA. Ikke sant? Ja. Men det som da er viktig for meg, det er å tenke gjennom at det er så lett å prøve å feile. Altså prøve å feile, og det er en god ting.
Og det er veldig lett med AI, fordi at tingene tar veldig kort tid å utvikle. Altså det å starte med at du skal lage en AI-agent, det går ganske raskt. Selvfølgelig avhengig av kompleksiteten. Men der er jeg tilbake til det jeg var litt inne på tidligere med data, at du må ha data som virker. Du må ha gode data, du må ikke ha feil i dataene dine. Shit in, shit out, liksom den tekningen. Det gjelder fortsatt. Det gjelder fortsatt. Så det ene er på en måte hvordan du bruker det da,
i industrien din som du skal produsere til varene dine, men jeg tror også at du kommer til å se en enorm forbedring og effektivitetsforbedring internt i bedrifter. Og det er derfor jeg synes dette er sånn grunnleggende kompetanse som trengs egentlig i alle steder. Så dette burde jo vært mandatory til alle politikerne som skal inn på Stortinget, og det burde vært en del av pensum på, om det ikke er barneskolen, i hvert fall ungdomsskole og gymnast type ting videregående.
Dere har jo en helsedivisjon også her. Og jeg tenker på, i hodet mitt hvertfall, så er helse et åpenbart angrepsmål for AI. Altså det er tunge datafassystemene som vi har i Norge, og spesielt skandalen i midt-Norge.
Mye av det kunne vært løst med AI. Nå bruker vi AI i mange systemer allerede. Ja, det vil jeg tro. Så det brukes i bildbehandling allerede. Og når du ser på sykehus nå, så blir det jo mer og mer tolkning av bilder fra MRZ og så videre. Går jo allerede inn i en AI-database. Men igjen, det er det som er viktig, er at dataene der ikke er åpne data.
Det er lukkede data, og det er noe vi ser nå i dette, det er at det blir jo mye, mye mer fokus på lokale områder, og ikke gå ut på skyen og chat-GPT som er på en måte litt åpent, hvor hvis man kan si litt frekt, at ikke Putin påvirker datagrunnlaget. Ja, og derfor er det kanskje viktig å ha datacenteren i Norge også. Ja.
Ja, datacenteret er jo da noe vi har vært opptatt av i denne podcast, og som vi hører du er veldig opptatt av. Er dere involvert i bygging av datacenteret her i Norge? Det er viktig, det er vi ganske så mye, så vi har jo lyst til å være en veldig stor aktør i det. Ja, selvfølgelig. Og det er jo mange av disse hyperscalerne, de...
De liker jo ikke at vi snakker om hvilke navn som hvem det er. Nei, nei. Men vi er med på de prosjektene som gjelder. Det vi fokuserer på er et par ting. Det er innfølget elektrifisering og sørge for at det kommer riktig strøm og nok strøm helt frem til rekket, hvor for eksempel Nvidia GPU'er skal være.
Og det å være med i hele denne designfasen er helt avgjørende for oss. I tillegg så går vi inn og kan styre hele bygget med varmeventilasjon, kjøling og så videre, aksessystemer og brandsystemer for hele. Vi gjør veldig mye og liker å jobbe med utviklerne selv. I flere prosjekter så jobber vi også sammen med Nvidia for å få de riktige tingene. Så vi må jo tenke...
Ikke bare hva som er i markedet nå, men hvordan roadmapen til teknologileverandørene av selve hardven-kjernen. Dere må følge med på Nvidia-produktlanseringene. Det er ikke bare jeg tror vi gjør litt mer enn det, men vi må tenke et 18-24 måneders perspektiv i dette her.
Her er det veldig viktig å jobbe sammen med datacenterleverandørene. Vi er nok på hyperskilder og elektrifisering, så er vi nok markedsleder i Norden. AI har jo også en effekt på strømforbruket totalt sett. Det er jo lett å tenke at det er skremmende. Ja, men jeg tenker det har også en positiv effekt.
Det kan resultere i mindre strømforbruk og mye mer effektivt strømforbruk. Ja, men vi ser jo at disse AI-datacentrene, hvis vi kan kalle det AI-fabrikker, så bruker nok de en fem ganger pluss av et vanlig datacenter.
Og så er det det at de går litt av og på. Så et vanlig tradisjonelt datacenter har nesten en konstant load, mens AI-datacenterne går litt mer av og på. Det betyr jo bare at her må vi tenke oss nytt i forhold til hvordan vi utnytter batterier, den type ting, og hvordan kan datacenterne da ikke bare være noen som
bruker nettet, men også hvordan de kan avlaste nettet og hjelpe nettet. Disselaggregatene må bort, og må erstattes av store batterisystemer sånn at de kan jevne ut priser. Det er jo dette som er drømmen vår, da. Å få det til. Men det bygges jo et datacenter nede i skjermnummeret av det, som er ganske stort, og som ikke har kommet så langt, så der er det jo en hel
skare av dieselaggregater som står bortover. Ja, det må erstattes. Vi må avslutte vi. Dette her, vi kunne sitte hele kvelden.
Egentlig, men vi får oppsummere, Nils. Du er opptatt av markedstilgang, og det er min ord at vi må bli EU-medlemmer. Jeg søkte for øvrig om individuelt EU-medlemskap. Jeg sendte en B-post til Angela Merkel. Ja, fikk du? Nei, jeg fikk ikke, men jeg skal følge opp saken. Og så må vi ha mer risikokapital, og det betyr at vi må ha skatteforlik. Vi må ha forskning og utvikling, og det henger sammen, tenker jeg. Og så dette med KI og AI-utvikling,
Men åpenbart, vi kan bli en stormaktig på datacenteret på grunn av klima, og hvis vi er så gode på innovasjon som du sier at vi blir oppfattet som nede i Europa på hovedkvarteret, så er det gull. Og fornybar kraft, der har vi alle muligheter å drikke av.
Vi har det hvis vi bare slipper oss løs litt. Det er så mye motslag. Men du ser, vi har jo en tredjedel av alle vindressursene i Europa, er i Norge. Hvis du tar med havet. Vi har halvparten av vannkraften i Europa. Vi sitter igjen på en gyllen gren da. I tillegg til gammeldags vannkraft, olje, nå sitter vi på det som er det nye. Men nå kan vi ikke gå løs på den...
havvinn-debatten eller vinn på land for den saks skyld. Vi får bare si takk til deg, Nils, for at vi fikk komme innom deg her på denne fantastiske Construction City-lokasjonen. Veldig hyggelig at dere kom. Ja, og takk til Odd-Rikard. Det er fint å ha deg med igjen, og nå skal vi da ganske snart spille en 10-årsjubileums-episoden. Da får vi overraske lytterne, men det blir nok noen ting med herfra også. Det vil jeg tro. Takk til dere, og mitt navn er Jan Moberg.
– Vi må bygge produkter med potensial utenfor Norge
Lillian Røstad i Simula Research Lab jobber daglig med å bygge nye norske næringer. Hun forteller om alt fra koloskopi til digitale tvillinger av skip. Og hun har ett råd til unge som er bekymret for fremtiden.See omnystudio.com/listener for privacy information.