Velkommen til Teknisk Sett. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Jeg har med meg Odd Rikardt. Hei, hei. Hei, Odd Rikardt.
I dag har du funnet en av dine yndlingsintervjuobjekter. Det har jeg, ja. Som vi har med oss i studio her. Ja, vi drår den inn her etter intervjuet. Ja, nei, men jeg skjønner at dette er veldig spennende. Velkommen til Erik Sauar, solgründer og vannpåretableringen av REC. Jo, hjertelig takk. Og som dere da kanskje skjønner, så skal det dreie seg om...
Om sol. Sol. Solenergi. Sol, fotoner, elektroner. Fortell, Odd-Rikard, hvorfor det er så spennende å snakke med Erik. Nei, fordi vi har jo en presens i solindustrien her i landet. Det har gått litt opp og ned nok, men vi har mye kompetanse. Og det som skjer i industrien her, det er jo bare helt dramatisk.
Det er jo kanskje det viktigste grunnlaget for at fossil energi nå begynner å skjære litt i buksene. Og mer skal det bli. Dette går så fort at jeg tror ikke de fleste har fått med seg tempoet i utvikling. Det er jo kanskje først og fremst prisene som har stupt i bånd på grunn av masseproduksjon.
Men så skjer det også ganske mye morsomt på teknologiutvikling også. Men Erik, du har vært med siden 1998. Fortell kort, hvorfor ble Norge et solland? Det startet med silisium. Rundt 2. verdenskrig ble det bygget ut mye silisiumproduksjon i Norge. Det gjorde også at det ble mye kompetanse på silisium.
Og for da, 10-15 år siden, da solenergien gradvis ble større og større, så var det manko på rent silisium som var plasskalsen. Ja, så nok en gang begynte vi som en råvarinasjon, men med det eventyret du var med på REC blant annet, så klarte vi å utvikle det også til å bli en industri. Ja, for da brukte vi den kompetansen og den innsikten både på teknologisiden og markedsiden til å skjønne at her er det muligheter, de kan vi ta. Men det er renheten som har vært vårt merken av.
I starten så var det jo det vi kunne, og så har man utviklet og bygget på og bygget på, og etter hvert så ble det jo en sterk produksjonsindustri med mye kompetanse på det å støpe inngåttur, både sage og lage solceller av det.
Det er jo fantastisk hvordan vi klarte å formaterer dette som var egentlig et leggeringsmetall, ikke sant? Og basert på billigstrøm til å bli den her nye moderne industrien. Ja, veldig morsomt.
Hvor er vi nå da, i dag? Jeg skjønner jo at dere sitter og tripper og vil få snakke om fremtiden, og det skal vi gjøre, men en fot i bakken, hvor er vi i dag? Vi hører om Tyskland, vi hører om at en time sol er nok til å dekke årsforbruket for verden og den type ting. Hvor er utnyttelsesgraden? Hva er systemen i dag? Hvor gode er vi pt? Når sola virkelig skinner nå, så er jo all strøm i Tyskland kommet fra solkraft.
Det er jo fascinerende. Det som man snakker om, det tyske under, så er jo det fullt opp både av Kina og USA, så skjer det jo veldig mye nå. Ja, Kina har jo ligget foran. Vi har jo hørt det på, vi som følger med litt på kapitalmarkedet og sånt også, at det er jo den kinesiske dumpingen av prisen som har vært krevende for også norsk solindustri. Ja, og da kan du si at de bedriftene ønsket jo ikke å nødvendigvis dumpe av fri vilje.
Men det var så mye statsstøtte ekspansjon på produksjonskapasitet i Kina, så når det kom ut på markedet så ramlet prisen.
Men til tross for dette, altså nå har prisdriveren da vært å få prisen ned. Situasjonen er at Tyskland er selvforsynt på sol når sola virkelig skinner, og det har skjedd i løpet av få år. Så hva ser du nå for deg av utvikling? Hva kommer til å skje de neste to-tre årene, for eksempel? Nei, nå installeres det jo solkraftverk i stor fart i veldig mange land.
Land etter land så blir sol viktigste energikilden på dagtid, og så er det egentlig batterisiden som kommer til å avgjøre. Så etter at du dekker 100% på dagtid, så kan du egentlig ikke lage mer solstrøm uten at du har en lagringsløsning. Med mange nok elbiler og batteriløsninger, så er det klart da kan sol begynne å spise seg innover i nattstrømmen og ettermiddagsstrømmen.
Det er jo en kjempeutfordring selvfølgelig å kunne lagre energien til natta. Ja, og vi har jo lest om mange typer teknologier, både lading av varm i keramisk og andre ting. Men det som er spennende nå er jo også at faktisk da kapasiteten på elbilparken blir en faktor. Dette er jo... Ja, at en kan låne ut spenn til huslandet. Ja.
Og så er det jo det samme prisfadet på batterier da, som det er på solceller. Ja, men vi kommer til å se akkurat det samme på batterisiden. Du har en stor batteriindustri, som produserer hver dag. Hver uke jobber de med å bli bedre og billigere, bedre og billigere.
Så dette er ikke noen sånne voldsomme skift, det er en kontinuerlig linje, altså kontinuerlige forbedringer. Den ser hvertfall sånn ut fra litt avstand. Det er selvfølgelig noen trappetrinn som er litt større, men det er mange trappetrinn. Men nå har jo dere hatt en diskusjon i halvannen time eller et eller annet. Dere må jo fortelle litt hva dere kom frem til. Fordi når dette nå skal forbedre seg, da tenker jeg på panelene.
solcellene, så er det jo snakk om å ta i bruk ny teknologi. Og Rikard, du ligger jo våken og venter på neste virkningsgrad på at det skal. Det er jo blant dine favoritttemaer. Ja, så det var jo det som var mitt spørsmål, og så hvor langt er vi kommet på flerskiktsceller? For det er jo det som er spennende nå. Nå er det snakk om å legge de opp
- Jeg legger de oppover hverandre for å få mer ut av solenergien som faller inn på cellene. Da skjønner jeg at det er to trender. Det er å gjøre silisiumcellene mer effektive, og der er man kommet ganske langt. Du nevnte at virkningsgraden nå var opp i 26%, og det stopper sikkert ikke der. Og så er det dette med flersiktceller, hvor du legger varianter av galliumarsinid oppå silisium.
Ja, ikke sant? Så for den store bruken av solenergi i hverdagen i neste tre til fem år, så er det helt opplagt forbedringene på silisium som vi vil merke. Og vi vil merke dem i form av at det blir litt billigere,
Vi vil merke at vi stadig får litt mer watt inn i hvert panel. Hva snakker vi om av forbedring da? Var det 26 prosent nå? 26 prosent er rekorden på et laboratorie, mens standardproduktene i industrien er på 17-18 prosent. Akkurat.
Og de vil vi nok se flytte seg opp mot 20-tallet, ganske mange av dem. Det vil jo bety enormt for en installasjon som Tysklands, for eksempel. Ja, dette gjelder jo nye solpaneler, men det vil bidra kraftig til forbedring av lønnsomhet forover. Og så jobbes det jo samtidig med å få enda høyere virkningsgrad, og da er det jo særlig hustakene.
i Kalifornien og Japan og Oslo, hvor man er ekstra interessert i høy virkningsgrad. Og det markedet er kanskje på 5 gigawatt. Det er ikke noe lite marked. Og der kan vi kanskje se sånne doble solceller, såkalt tandemceller, om fem år. Som ligger oppover hverandre? Ja. Da ligger det en celle øverst og tar ut energirike blålyser. Og så ligger det en annen solcelle under og lager strøm av det røde lyset. Akkurat.
Fancy. Det er fancy. Og da er det jo faktisk sånn, det kan jo være en fordel at ikke alt er utbygd, at man nå får den nye teknologien på disse husstakene du snakker om.
Ja, og da står det jo nok av folk klare som har lyst til å ha verdens beste panel på taket. Ja, det er skjønt, og de har ladekapasitet i garasjen. Ja, det er veldig mange. Vi skal også ha sånn. Du kan jo ligge bak og tenke på de over 80 prosentene som ikke får tak i. Det er jo trist. Men Erik, finnes det der en, om ikke teoretisk, så en
Når det gjelder mikroteknologi, altså mikroprosessorer, så har vi jo litt sånn teoretisk grense på hvor mye shrink vi kan få til. Er det noen sånne fysiske begrensninger? Ja, du kan si med rent silisium så ligger det et teoretisk tak under 30 prosent. Ja.
Mens har vi to celler oppover hverandre, så kan du krysse den 30 prosentslinjen og faktisk se praktiske paneler som passerer 30. Et annet kjapt spørsmål, det er jo en del som er installert. Jeg regner jo med at det i liten grad hittil har vært utskifting av paneler på eksisterende anlegg, men det som bare blir et stort marked, altså dette replacement-markedet. Ja, om ti år så kanskje det begynner å bli litt større.
Men du vet at markedet om ti år er så enormt i forhold til hva det var for 15 år siden. Så det vil være lenge til at replacement-markedet blir stort. Ja, du er inne på noe veldig spennende her. Disse forecastene som IEA og andre har gjort har jo bommet hele tiden på nedsiden. Kan du si litt om dine perspektiver på det? Altså dette...
Det virker jo på meg og på oss og Rikard, vi har sittet og snakket om dette lenge, at nå kommer fremtiden kjappere mot oss enn det vi hadde tenkt. Vi har jo
Vi tenkte jo at stempelmotoren skulle leve i 20 år, og vi har redusert den til 18, og jeg tror snart nå vi må ha med en prat om å ta den ned til 15 i hvert fall. Ikke så lenge det gjør det. Så fremtiden kommer raskere mot oss, og det kunne vært interessant å ha hørt kommentaren på, Erik. Jeg var jo kallet ned til IA for åtte år siden, som ekspert. To fra Europa, to fra Japan, to fra USA, for å si hvordan det kom til å gå med kostnadsutviklingen på solen.
Og når vi sa det, så sa de at det kunne de ikke legge inn, for det ville ikke de andre energikildene være enige i. Så de syntes det var veldig interessant. De trodde kanskje på det selv. De kom ikke til å vinne fram med det perspektivet. Så deres fremføring av forecast har jo vært like mye politikk som faktisk da...
Det har vært veldig mye politikk. Men de har jo også tappet seg ut. Hvis du ser på de forkastene de har kommet, så har de, de har bomba så grovt. Men nå, her om dagen, så kommer det faktisk noe nytt. Nå har de tatt det her inn over seg. Ja. For første gang. Og det er jo interessant at selveste Statoil-sjefen Eldar Setre sier nå at om 90 år så
har elbilene ført til at produksjonen av olje må avta, altså at etterspørselen faller. Nå har jo selv de diehard-industriene som var politiske føringer på rapportene klart å få litt inn. Men du er jo også investor og gründer og følger med og gjør ting. Hvor henter du dine forecasts fra?
De har vi laget... De må du lage selv. Men Bloomberg har jo truffet bedre. Akkurat. Som de har rekord for å... Og de som har truffet best er jo Greenpeace og solbransjen i Europa sin interesseorganisasjon. Greenpeace er mer å stole på. Ja.
Det er ganske morsomt. Ja, det er morsomt. Men du sa en morsom ting, Rikus, at hvis du putter penger i banken i dag, så får du kanskje 1% i eneste. Putter du den på taket, så får du 5%. Det er jo situasjonen i nesten hele Europa, at du får mye bedre avkastning på taket enn i banken. Da er spørsmålet, når det går opp for de store massene det her,
Da kan det utløse et ras også, for renta ser ikke ut til å flytte så veldig mye på seg i årene som kommer. Nei, det er superspennende. Men det er også disse praktiske, politiske eller næringsmessige kreftene som ligger rundt og skaper hindre. Og der er vi inne på det dere nettopp snakket om. Når mange nok har solkraft,
Hva skjer da med nettene? Hva tenker de om i Tyskland? De må jo begynne å kjenne på dette. Hva er det egentlig som skjer da? Du vet at verdien av de fossile kraftverkene i Europa er jo faltdramatisk. Og den som har tapt mest på solrevolusjonen i Norge er antagelig statkraft. Ja, på sine gasskraftverk. Så man måtte skrive ned verdien av gasskraftverkene sine noe enormt. Dette har gått fortere enn det også...
operatørene av annen, altså jeg tenker også på Norge som nasjon er jo full av ren kraft,
Men vi bommet også på hvor fort det skulle gå i Tyskland. Ja, det kan jo også bli dramatisk for de som eier nettverk etter hvert som folk begynner å finne ut at de klarer oss uten. Men du kan si at de store distribusjonsnettene i Europa kommer man til å ha glede av veldig, veldig lenge. Ja, da vil de distribuere ikke sentralt og ut, men distribuert og inn. Ja, eller fra distribuert til distribuert, ja. Ja.
Veldig spennende. Før vi gir oss litt om situasjonen i Norge. Vi ligger langt nord. Vi har ikke like mange soltimer vel som sydover. Er det realistisk at denne revolusjonen fortsetter i Norge også? Ja, nå har den jo på en måte begynt. Nå er det jo for første gang ordentlig vekst i norske installasjoner. Mange aktører.
og spennende aktører som installerer solpanel og bruker avanserte nettmetoder til å gi deg tilbud uten at de noensinne har sett på huset ditt, bare brukt statens kartverk og 3D-bilder fra lufta. Og det er jo... Det er effektivt. Det er veldig effektivt. Og så installerer du først når alle dataene sier at her er det lurt å installere og kunden har lyst. Så det flytter jo på seg og er veldig morsomt.
Veldig bra. Vi gleder oss til fremtiden når vi kommer tilbake til dette temaet. Og Rikard, du har egentlig konklusjonen klar. The future is light. Takk for oss.