Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Falmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg og jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard.
I dag? I dag, ja. I dag skal vi snakke om en av dine all-time favorites. Ja, det er vel kanskje, altså hvis jeg ser i stor på det, så er det nok, tror jeg, toppen. Toppen? Ja, jeg tror det. Elektrifisering? Elektrifisering. Elektrisk i alle formater, fra det som driver transistorer til det som driver biler. Det er strøm. Men du er jo glad i historie også, ikke sant?
Absolutt. Så derfor har du tatt med deg inn Vegard Wilhelmsen, seksjonssjef i NVE. Velkommen, Vegard. Takk, takk. Og hva har du diskutert med Vegard? Vi har snakket i nesten to timer om historien til strøm i Norge. Og det begynte jo tidlig. Ja, det begynte veldig tidlig. Allerede i 1874 kom lyse til Fredrikstad og
Oslo følte kjapt et år, 1879, samme året som Thomas Edison oppfant glødelampene. Ja, for dette var ikke glødelamper. Nei, dette var lysbuer. Lysbuer, ja. Men den gang jeg gikk på skolen fikk vi alltid høre at det var Hammerfest som var først. Hva var Hammerfest først med?
Det er det som regnes som avsparket for elektrisiteten i Norge, og de var de første som hadde kommunalt drevet lysgatebelysning i Hammerfest.
Det jeg lurte lenge på var hvordan de laget strømmen, og det bekreftet du. Det var som jeg trodde, det var med dampmaskiner. Vi tenker jo på Norge som et vannkraftland, men i starten var det jo ikke vannkraft, det var rett og slett damp. Og dampmaskiner ble drevet med? Det var vel med køl, og det var jo småbjørk oppi der, tenker jeg.
Ja, de fikk sikkert det som kunne oppi denne overretningskaden, men det fikk ikke all verden. Det var ikke mye der. Så Oslo fikk elektrisitet i... 1892, så bare to år etter. Og det er da før vannkraften? Ja. Da må det... Ja, det var kanskje ikke store kraftverk da, men hvis det var dampmaskin drevet, så ville det vært en del...
Ja, de gikk så sett til belysning og spårveien. Offentlig belysning. Offentlig belysning, ja. Ja, for det var før folk fikk det hjemme der. Ja, stemmer. Også spårveien, ja. Men når kom vannkraften til Norge da? Vi har jo sagt sånn 100 år grovt sett når vi har holdt på. Men jeg har alltid tenkt at det var... Det var det. Det var nok litt før, og det fortalte du. Ja, det...
Hammeren Kratwijk var det første som kom her i Osloområdet, og det var på 1900-tallet. Overfor Maridalsvannet, Oslos hoveddrikkevann. Nord i Oslo for de som ikke er kjent. Ja.
Den gang skulle det holde for mange generasjoner fremover? Ja, dette var jo et kartverk som skulle holde i uoverskuelig fremtid, så skulle denne her produsere kartene som Oslo tenkte. Det var på fem megawatt, dette kartverket, og i dag holder ikke produksjonen fra dette kartverket for en dag en gang, denne årsproduksjonen som Hammond Kartverket har. Men det fantastiske er at det står og rakler og går der en dag, altså.
Etter 117 år fortsetter det å gi 5 megawatt. Det er imponerende. Det er ikke mange produksjonsprosesser som holder så lenge. Det er jo et kjennetegn for norsk vannkraft.
De som ble bygget ut både før krigen og under og etter krigen, det står jo og durer å gå igjennom. Det er lang levetid på disse installasjonene. Ja, det er enormt lang levetid. Et av de store kraftverkene, Nore kraftverk, ble bygd i 1928. De bygde lange linjer fra Nore, som ligger i Numedalen, inn til Oslo.
132 kV linje inn til Oslo. Og både kartverket og linjerne, de står der enda. Fra 1928? Ja, 1928. Vi er nærmest 90 år, hadde vi ikke hørt. Ja, det er fantastisk. Den type leveringsevne kommer ikke vi til å ha når vi er 90. Dette blir ikke den spenningen heller. Men dette er jo fantastisk å tenke på. Hvor viktig da kan du si...
investeringskostnadene har vært, men hvor rimelig det har vært å drifte. Dette her har vært god betaling. Disse her har betalt seg ned for lenge siden. Så dette her er full gevinst. Man høster jo selvfølgelig de lavtheggende fruktene først. Ja, og så finner de rette vastdragene. Ja.
Og når du kommer opp på 70-tallet og 80-tallet, så ble det bygd ut noen ordentlige giganter. Det ble litt protester og sånt, husker jeg. Jo da, det ble det også. Men vi har jo, altså, vi har jo Blå Asje, det er vel et ufattelig gigantisk magasin, som ble bygd ut ganske tidlig, og som står og forsyner oss nå. Jeg vil jo si...
Med tanke på at Norge var langt fra det rikeste landet på begynnelsen av 1900-tallet, så var vi veldig tidlig ute med å utnytte elektrisiteten. Vi fikk jo V. Mork opp med Rukan og Nordtodden, hvor det var denne salpeterproduksjonen til kunstgjødsel. Dette var jo på tidlig 1900-tallet. Men industrien var tidlig ute og brukte strøm?
Og så kom jo vanlige forbrukere etter hvert også. De ville ha lys. Ja, og så kan vi si det sånn at det begynte med gatelys, sporvei, og så kom det industri og fabrikker, og så kom privat hjem. Ja, så begynte jo folk å bruke dette til å varme opp mat og
Lys først. Men da snakker vi vel på 20-tallet? Ja, da snakker vi rundt i 20-tallet. Det var jo rundt da for eksempel radioen kom, fyllt inntog. Så det også var jo en stor betydning for folk. Men på 20-tallet var det egne kampanjer for å få folk til å begynne å bruke elektriciteten til oppvarming og matlaging. Men altså med smått og stort så regner jeg med at det må være et tusentals...
vannkraftverk i Norge. Men du nevnte jo her før sendingen at hvis du tar de som kan levere mer enn 50 megawatt, så er vi nede på... Så er vi på færre enn 100. Ja, færre enn 100. Det er de som virkelig leverer inn til nettet vårt. De store, gode marinerne. Ja.
Tenk litt på hvordan vi skal sette størrelse på dette her, fordi det å snakke om gigawatt og sånn er jo kanskje ikke så lett å knytte beregning til, men hvis det er slik at vi i Norge, hvis du putter all kraft på samtidig, så har du en topp mulig leveranse på
Rundt 32 gigawatt. Og det er det samme som svenskene har, cirka? Cirka samme. Enda de er den doble befolkningen. Og så har de kjernekraft i tillegg. De har kjernekraft i tillegg. Men grunnen til at Norge har så mye, det er jo topografien vår, naturligvis. Vi har jo veldig...
Vi er jo gudgitt med veldig god potensial. Og så har vi alle den fuktigheten som kommer inn, som Bergen får veldig mye av. Den blir jo flyttet opp 1500 meter, og så faller det ut som vann i de høye områdene.
Og der er det lett å ta vare på den. Man kan stine den opp, og så lede den ned. Og det er enormt trykket du får når vann faller tusen meter. Så heldige som vi i Norge har vært, så vil det ikke forundre meg om vi fant ut at tyngdekraften var enda litt sterkere i Norge enn andre land. Vi er virkelig blest med... Og så er det fornybar energi. Og det tror jeg har gått mange nordmenn forbi, at vannkraften er...
fornybar. Ja. Vi ser jo også at i våre modeller med de klimaendringene vi får, så blir det bare mer vannkatt. Ja, altså i de samme magasinene, så blir det... Så nå trenger man ikke spare så mye, for man kan stole på at det kommer nedbør oftere, kanskje? Ja, vi... Sikkert vi trenger å spare like mye inntil vinteren, som vi gjør nå. Fordi den vil jo også være kortere. Mhm.
Også vil den treffe litt bedre. Vi ser også at for eksempel at den nivåflommen hvor vi mister en del kraft, den blir litt mindre av i fremtiden. Det kommer vel kanskje utlatskapene inn i noen så du kan ta av mer kraft i perioder? Ja, vi vil jo også ha utveksling med andre land. Samme knyttet med de.
Det er jo sånn at en av følgene av at vi har hatt disse mulighetene har jo ført til at vi har bygget ut av kraftkrevende industri, både gjødsel og smelteverk og den type ting. Det var vi jo tidlig ute med. Ja, det var vi allerede på 19...
Rundt 1910, 1915, 1913, rundt der i går begynte vi å bruke den til det. Og der var vi jo veldig tidlig ute med å bruke elektrisiteten til noe fornuftig. For dette har vi jo snakket om, og det er jo litt søkt å bringe boksitten fra Sør-Amerika opp til Norge og så tilbake til verdensmarkedet. Det er vel beste måten vi kan utnytte vannkraften på, tror jeg. Ja.
Fremfor koken, frem med kullkraft i Brasil for eksempel. Men vi kommer jo til å møte nå andre nasjoner som også kommer til å få rimelig fornybar. Ja, mange kommer etter nå på grunn av sol- og vindbølgen. Men vi er jo også nå kanskje verdens mest elektrifiserte forbruker også, tror jeg. Det er ikke så mange land som bruker strøm sånn som nordmenn gjør, så kan vi godt kalle det hodeløst at vi fyrer
- et svært gammelt hus med fine, effektive panelåner. Men det er jo for at stømmen er billig da. - Ja, og de har gitt mening. Dette var jo en lett tilgjengelig energikilde, og det var på 70- og 80-tallet så ga det mening.
Og fyre opp, og det kan enda gjøre det. Det kan enda være fornuftig. Ja, det er jo mye mer styrbart enn noen annen energiform. Så hvis du virkelig skal ha et smart hus, så skal du ha et hus som baserer seg på strøm. Men selvfølgelig via varmepumper og sånt i dag. Men vi har en totalkapasitetleveranse på 32 gigawatt. Hvor høyt har vi beveget oss på forbrukssiden?
24 gigawatt. Altså tre fjerdedeler av kapasiteten. 75% har vi vært oppe på. Det er det meste vi har tatt ut noen gang.
Ja, det ligger på 24 gigawatt. Det må ha vært en kald vinterdag eller noe sånt? Det var en veldig kald vinterdag. Jeg mener å huske at i Oslo var det minus 18 den dagen, når det inntraf. Men har vi mulighet til å utnytte de 32 gigawattene, eller vil nettet da sette en begrensning? Da vil du kunne oppnå, det kan være flaskehalser i nettet. Ja, det er jo ikke likelig fordelt heller, nødvendigvis, der hvor det trengs. Nei.
Det er det ikke, men samtidig må vi huske at vi er tilknyttet med andre land. Vi har jo en importmulighet der også, på ganske mange gigawatt. Dette må vi jo spørre om, Rikard. Disse kablene til utlandet, nå bygges det vel et par stykker. Det er jo mange av våre lesere som mener at det er tull, og dette burde vi beholde selv, og
Dette skaper, altså vi importerer kultkraft og i det hele tatt. Hva er betraktningene fra NVS-siden på dette? Nå bygges det to kabler til Tyskland og England på 2800 megawatt. Vi regner jo på dette her som gode byråkater. Så regner vi på den samfunnsøkonomiske løsningen.
og den er god for disse prosjektene. Det er god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vi ser at kraftprisen vil gå opp med disse kablene, og at det vil være en del eksport. Det betyr jo at det er produsentene som tjener en del på dette her, og spiller litt høyere pris for konsumentene. Men det vil gå opp fra et internasjonalt sett lavt nivå da? Ja, det vil gå opp fra et lavt nivå. Og så er det jo sånn at produksjonen er jo
90% offentlig eid. Og så må vi jo se på at det vi eksporterer fra Norge er fornybar kraft som vil gå til erstatning av kull og gass og hva det måtte være. Så vi gjør jo en god gjerning rent klimamessig også. Pluss at skal vi bygge ut mye fornybar kraft i Norge så må vi ha et sted å gjøre an. Norske hus blir jo mindre og mindre energikrevende
Ja, nå er det vel kanskje ikke sånn at det blir helt hermetisk tette lenger. Nei, men altså tech-hue er vel sånn at det går om sent i null. Ja, da er det krav til å være nær null hus. Ja, men nå er det mye selvfølgelig gammel bebyggelse. Så bygninger er jo faktisk en stor strømkrevende post i Norge. Og så skal vi ha inn elbilene. Ja, dette er jeg interessert i å høre om. Dette har dere snakket om. Jeg vil jo regne med at...
elbilene er både en bra sparebøsse Ja, for jeg tror jo at det er mange som har lurt på hvor kommer vi til å bruke opp vannkraften på å drive transporten i Norge nå? Det er jo sånn nå i mange sammeier at nå har de sagt stopp, nå må vi tenke om nå kan du ikke lenger bare forlange å få en
en ekstensjon til å lade din elbil, for nå er nettet blir jo... Men det er nettet. Det er ikke genereringskapasiteten. Fortell historien her. Hva er det vi snakker om? Fordi det må jo være masse flaskhalser da. Ja, du har absolutt et poeng. Det vi snakket om var...
At vi har sett på en liten studie hvor vi så for oss i 2030 at vi har 1,5 millioner elbiler i Norge. Dette er nasjonaltransportplanen sitt destruktive scenario. Det er hvis alt klaffer og elbilen virkelig tar over? Ja, det er ganske... Det er aggressivt. Det har man tatt i. Det har man tatt i, absolutt. En av de er dine igjen. Ja, i løpet av 2030 håper det finnes et par. Hahaha.
Men da ligger vi på et energibehov på rundt 4 TVH for disse 1,5 millioner elbilerne. Det er jo da bare en liten brukdel av de 32 gigawattene du... Ja, årsproduksjonen i Norge, normalårsproduksjonen ligger på rundt 130-140 TVH. Og så er det i perioden gitt, det er vel allerede i dag gitt utbygging til 8 TVH.
TVH vindkraft. 8,5 TVH vindkraft, ja. Det er allerede i dag gitt til å bygge ut et dobbelt av den kapasiteten som elbilparken i et disruptivt scenario trenger i 2030. Det er gitt konsumtjon til mer enn det også. Det som er faktisk
under bygging og investeringsbeslutt, det er 8,5 tivå. Det betyr at det allerede nå kommer en god del. Men det er jo ikke bare biler. Vi skal også elektrifisere offentlig kommunikasjon, bussene, langtransporten. I perioden vil også flyene, i hvert fall mindre ruter, bli elektrifisert.
og stadig mer av kystransporten skal elektrifiseres. Ja, du er på det der, Rikard. Fremtiden er heledetvis. Den er det. Det tror jeg flere og flere blir klar over. Men du hadde et poeng på dette med nettet og
Og en må jo også bygge ut nettet, så en ting er produksjonskapasiteten, den er nettkapasiteten. Og det må også følge etter. Ja, og da må jeg stille deg et spørsmål, fordi at Odd-Rikard har jo gjentagende ganger gjennom de siste årene eller to, sagt at i Finnmark så burde man bygge landbaserte vindturbiner. For der er både vind og topografi perfect for å få utnyttelse. Har han rett?
Ja, vindkattverkene i Nord produserer og de kan vise til produksjonsstatistikk som ingen andre land kan vise til. Så der trenger du i praksis færre vindturbiner for å oppnå samme resultat? Ja, det er veldig gode vindforhold. Får de støtte for? Ja, det er det absolutt. Som en nettmann, som en nettutbyggingsmann, så er det ikke der jeg ideelt sett ville hatt produksjonen. Nei, for da må du trekke nye strekk.
Kanskje Finnmark blir verdens største hydrogenprodusent i 50-tallet. Ja, det blir spennende. Som teknologioptimist så synes jeg det er absolutt spennende. Så Hindenburg har fått fyllt på Finnmarks middag. Jeg synes det var veldig morsomt å høre deg, Vegard. Du nevnte at Edison hadde et perspektiv på dette med
med lys elektrisitet. Da kom det glødlampen at de rike skulle sitte igjen, men det var... Ja, når hans plan var at det var kun de rike som skulle holde på med stjerinlys. Akkurat. Planen var alle hjem elektrisk. Alle hjem, men de rike skulle ha stjerinlys. Og det er klart, her har du en kjeppest. Ja, han hadde jo litt rett, men det var kvinner som skulle ha stjerinlys. Ja, men stjerinlysene...
Ja, altså det er noe miljømessig, så er det jo noe svineri. Det er mulig at det er kos, men de slipper ut fryktelig mye partikler og anker, altså så luftkvalitetsmessig, så bør de ut og erstatte seg sånne flimrende LED-lookalikes. Så en romantisk kveld med å drikke art eller sånn LED-serie. Det er en LED-aften. Men det skjer ikke hjemme hos oss, dessverre. Vegard Williamsen, tusen takk. Vi vil høre mer fra deg når elektrifiseringen har kommet enda et steg videre.
Takk.