5/18/2023

Han verver toppledere til klimasaken | #491

Jens Ulltveit-Moe, en klimaskeptisk næringslivsleder, diskuterer klimakrisen med Jan Moberg og Odd-Rikard Valmot. De diskuterer land- og havvinn, kjernekraft og metanutslipp. Ulltveit-Moe er bekymret for at Norge satser for mye på olje og gass, og mener at vi bør satse mer på fornybar energi. Han er styreleder i CISRO og medlem av MDG, og er involvert i et prosjekt for å kartlegge metanutslipp med satellitt.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmot. Odd-Rikard, vi skal snakke om klima og mulighetene for å nå en akseptabel fremtid temperaturmessig. Hva tror du?

Jeg tror dessverre at vi ikke når målene våre. Det er for mange tullinger blant politikere rundt omkring i verden. Og velgere. Og velgere. Og vi har teknologien som skal til, det er bare at vi får det ikke til. Nå lyser det sånn kjernekraftsenter i Aspen av deg. Det gjør det alltid, ja. Men jeg er jo på det sporet, jeg er litt pessimist, ja, men så

Så var jeg med på en samling her med dette nettverket av klimaledere, næringslivets klimaledere, Skift. Og da ble jeg veldig imponert over engasjementet fra en haug med toppledere i norsk næringsliv. Store selskaper, statkraft, statbygg, alle rådgivende ingeniører. Og det var ikke måte på hvem som var der, av i nord og...

Og det er altså en stor vilje blant mange av disse næringslivslederne litt å få ting til å skje. Ja, det tror jeg veldig på. De ser jo hvor det her bærer. Jo, men det er ikke sant at når du går på mitt utsang, NHO, både arbeidstaker og organisasjoner og andre, så er det mer fastlåst.

Nå har jeg invitert denne initiativtakeren bak dette nettverket. Det som har fått til dette, det må jeg bare si at jeg var imponert over. Velkommen til deg, Jens Sultveit Moe.

Tusen takk skal du ha. Veldig hyggelig å være her. Nå er du litt sånn blant pessimistene her. Det er sjelden at jeg finner noen som er pessimistikere enn meg selv, men dere tar brisen. Men du må først forklare, jeg har jo allerede sagt at jeg var imponert over arrangementet blant dette, ja, hvor mange var det da? 30-40 toppledere? 40 toppledere. Det er totalt 60 i skift.

Hva skjedde? Hvordan kom dette i stand? Det som skjedde var jo for ti år siden så jeg at det skjedde fint lite på klimasiden. Jeg har vært president i NO, og jeg så at de gjorde ikke mer enn de absolutt måtte sammen med LO. Og samtidig vet du, når jeg traff kollegaer, andre konsernsjefer, så var det mye entusiasme der.

Så jeg tenkte at hvis vi skal få noen steder en kanal for å bruke den entusiasmen så må vi begynne vårt eget nye. Og det gjorde vi da.

Og først så kalte vi det 20-30-40. Den gang man målte å ha 40% reduksjon innen 20-30, det synes søtt. Ja, så naive dere var. Men etter hvert så har jo interessasjonen vokst veldig, og jeg har jo sett at vi leverer

for klimaengasjerte konsernsjefer en måte å møte likesidende og en måte også å bli inspirert og å sette i gang med klimahandling. Det er veldig flott at det har virket så bra som det har. Ja, fordi det må jeg også si at når du har med deg dette følget av alle disse topplederne, det er jo det finnes jo ikke maken i norske institusjoner eller, dere må jo etter hvert få en politisk påvirkning også.

Vi pleier jo å ha statsministeren på årsmøtene våre. Støre sa nei siste gang, men Erna har vært der flere ganger. Vi påvirker gjennom skriver ting, vi har kronikker og videre.

Og jeg ser jo også at å få tilgang i media for skift er mye lettere enn for de fleste andre ting. Og det er jo fordi at vi er en idé hvis tid er kommet. Ja, litt på overtid. Ja.

Ja, over til deg. Det mener du og det mener jeg også, men det er ikke alle som mener det. Men vi må, før vi går videre, jeg vet at Rikard sitter og tripper her, han har mange spørsmål til deg, han også, Jens. Men du har jo vært tidlig ute med å selge deg ut av fossilindustrien og gå løs på nye fjell,

De grønne industrien. Alt gikk ikke like bra. Noe var kanskje litt for tidlig. Hva var reisen? Kan du kjapt oppdater oss? Jeg hadde bygget en stor oljevirksomhet i 80- og 90-årene.

Når jeg kom til tidlig i 2000-tallet hadde jeg 5000 ansatte i olje. Jeg hadde et selskap som bygget rigger, jeg hadde et tankselskap, jeg hadde et oljeledselskap. Masser. Men så så jeg hva FNs klimapanel sa, og de sa jo det da som de sier nå.

Og en, jeg ble redd, menneskelig ansvar for å gjøre noe. Og to, jeg følte jo at her var også en stor mulighet for verdiskapning. Et stort skift i samfunnet. Så jeg solgte meg ut av alt i olje og investerte ganske tungt i fornybart. Det var sol, det var bioenergi og også noen teknologiselskaper.

For jeg trodde jo da at dette ville gå raskt. Jeg trodde vi i 2010 ville være der hvor vi nå er. Ja, vi husker jo alle hvor panegyriske folk var til REC-aksjen da den kom og ble notert. Det var jo voldsomt optimistisk. Ja, voldsomt. Og så gikk det skitt, og da kjøpte jeg mye billig. Så gikk det opp igjen.

Og så ble jo RSC ødelagt av handelskrigen Trump-Kina. Vi måtte jo stenge ned anlegg i Moseslegg, halvannen milliard dollars anlegg, sto stille. En verden som trengte politisk vis som noe voldsomt. Og det ølet jo litt på min solinsatting, for å si det mildt.

Men jeg satset jo også på byenergi i Brasil. Det var også tungt i mange år, men er nå veldig bra. Hvor stort er det? Der produserer jeg en million liter drivstoff til biler per dag, utslippsfritt. Der ekvivalent i energi er et oljefelt på 5000 fat om dagen. Så jeg har drivstoff, pluss at det er nok elektrisitet til tre små byer.

Akkurat. Det er et areal på 400 000 mål, hvor jeg gror sukkerrør som vi så lager om tidligstingene. Så dette er da utslippsfritt og går rett inn i... Er selgesprodukter lokalt? Ja, bristelianske biler går 70% på etanol. Akkurat. Nå skal jo etanolprosenten opp i Norge også. Det er jo etanol vi importerer så mye vi har med bruntvinstinger i Norge. Ja, det er importert.

Det er ikke noe overskudd etanol i asyl, så det er ikke noe særlig eksport av det. Men det som jo vil skje når det kommer ut noen ti år her, er jo at deres biler vil gå til strøm, og så vil etanolen bli brukt til å drive skip og fly. Ja.

Jeg vet at Odd-Rikard sitter svangere her med noen spørsmål om enkeltområder. Vi har jo snakket om det tidligere også, om dette med de forskjellige flytene av havvinn på land og sol. Odd-Rikard, du får dra i gang. Nei, altså jeg er jo litt skeptisk til denne havvinnsatsingen. Jeg tror det blir ganske dyr strøm. Og jeg synes jo at denne bråstoppen vi fikk med landvinn er tragisk.

landvinn kan vi faktisk ta med igjen. Om vi får en alternativ kraftform, så kan vi plukke ned de her turbinene. I mellomtida så må vi redde klima. Jeg vet ikke hva du synes om balansen mellom hav og land. For det første skal vi redde naturen på sikt, og det er overordnet. Så er det verste vi kan gjøre er å ikke gjøre noen ting. Da får vi stor global oppvarming, og det vil ødelegge naturen.

Så vi må tåle inngrep i naturen. Og det betyr jo i min bok at landvinn er den store løsningen på klimaproblemet for Norge. Det er 30 kWh, det er billig, det er der, og det er relativt små naturinngrep. Vi har jo allerede bygget nok landvinn til 1% av vår elektrisitet,

Vi trenger jo for å nå målene våre 40-60 terravattimer til. Vi har ikke sjans på å nå det innen 2030-2040 uten landvinn. Og så snakkes det veldig mye om havvinn. Det kan godt være det går, men nå er dette klassiske bevegelsene vi gjør for å avverke kritikken på at vi gjør for lite på landvinn.

Det kan godt være havvinn blir det ordentlig, men det blir i hvert fall mye, mye dyrere. Hvis havvinn kan komme ned i 2050 på 50-70 er vi veldig heldige.

Og det betyr permanent løft opp av strømprisene i Norge. Og det betyr jo også at vi mister konkurransefortsending. Vi har i dag kraftkrevende industri med lav strømpris. Så virkningen av romantikk omkring landvin er betydelig.

Ja, det er vanskelig å tro at havvinn kan komme så langt ned. Vi må jo regne inn det enorme nettverket, like søpsnettverket vi skal legge på havbunnen også. Ja, så avgjort. Altså havvinn, bunnfast havvinn er det jo, er i stor grad, og er helt konkurransstyrktivt. Flytende havvinn kan skape enorme energimengder, men de blir dyrt.

Det kan gå til vei med å gjøre det, for da skal Europa få all energi de trenger. Men da får vi et permanent høyere strømpris enn det vi har vært vant til. Ja, og det er jo noe med hva vi skal bruke det til også. Det er jo litt ironisk, synes jeg, at vi skal ha svære kabler til land når vi skal elektrifisere sokkelen, men mye av den skal komme fra land. Det er litt sånn, hallo, hva er det vi holder på med? Det vi holder på med er å ta politisk kortsiktige løsninger. Ja.

Så det er greie å få til. Det er ikke imponerende. Men du nevnte tall 60-70 tar og timer til. Det må vi jo til for å elektrifisere det meste i Norge. Hvor skal vi få det fra da? Hvordan platformen sier vi skal gjøre alt med å lage strøm i Norge? Det er vås.

Vi er søkerike, så vi kan gjøre veldig mye med å importere strøm og betale kvoteavgifter. Og det blir forferdelig dyrt for oss at vi ikke vil ha landvinn. Ja, den åpenbare løsningen er ingen som tør å fronte. Nei, det er helt riktig. Oljen og motvinn har jo hatt enormt suksess.

Det er liksom det man snakker om kalkunene som vil ha en tidlig jul. De forstår ikke sitt eget beste. Men sånn Rikard ler, så kan jeg stille spørsmålet han egentlig har lyst til å spørre. Det er jo ditt forhold og syn til kjernekraft.

Han er kjempeoptimist på det. Jeg er veldig for kjernekraft. Kjernekraft er mye mindre skadelig enn kull. Vi kan lagre avfall i norske fjell som ikke er noe jordskjelfare. Men det er dyrt.

Forløpig? Ja, forløpig. Det inkluderende øret er langtidsprisen som det nyeste engelske kraftverket er på. Så forløpig er det dyrt å ta lang tid og klare nepp å løse oss før vi er over tippepunktene på klimasiden. De kom jo ikke i gang før på en 10-15 år. Det kan skje teknologisk videre gjennombrudd, men de lar vente på seg.

Ja, altså de første SMR-ene er jo nå solgt. Kanada har kjøpt av Hitachi. Det er sånn 300 megawatt? Det er 300 megawatt, og Polen snakker om at de skal investere 20 stykker. Og så har du det her interessante som skjer med rundtfusjon. Det er jo ikke kontroversiell kjernekraft. Jeg kan huske fra 60-årene...

Da skulle det komme i løpet av 20 år, og der er det omtrent fortsatt. Det har alltid vært 20 år, men nå har vi nådd det her, såkalt tippingpointet. Men de små atomkjærlikraftverkene, det er veldig løfterikt. Jeg er helt inn i det. Igjen er det et kostnadsspørsmål.

Men vi kommer jo trolig aldri tilbake til det vi var i Norge med 20 øres vannkraft. Men er det ikke litt ironisk da, når vi sitter i Norge, vi sitter ved mest, for vi er ikke så veldig aktive på denne fronten, og skal finne nye løsninger. Der vi bruker kreften våre er å identifisere mer fossile ressurser i Barentshavet.

Er det greier liksom? Vi skyter oss litt i foten her. Norge går med stor energi i helt gal retning. Det er helt riktig å satse på gass nå når du har en 2-3 års horisont. Kanskje litt mer også. Ja, det er et viktig bidrag til Europa. Men vi må ikke glemme at den høye oljeprisen gjør også at vesentlig økte investeringer er fornybart.

Og det øker voldsomt, og det betyr at noen år ute i veien får vergen nok kraft til at det kan redusere oljeforbruket. I år vurderte jeg at om fem år er oljeforbruket redusert bare fra transport, for fem millioner fat. Og en million fats forskjell påvirker fem dollar på oljeprisen. Sånn at det vi jo gjør nå, vi satser tungt

på å få stranded assets i 2050, og at vi har oljefeltet som da er verdiløse. Og da har vi brukt all vår kapasitet på å utvikle olje i en periode av vi burde ha skiftet til det grønne. Det var et ganske klart svar. Det blir en stor business å rydde opp. Men vi må jo spørre deg da, når vi har deg her og...

Vi annonserte jo ganske tydelig i starten her at vi er ikke veldig optimister og drikker det på at vi skal nå disse klimamålene. Hva tror du? Du er litt mer optimist enn oss, eller mindre pessimist. Nesten. Alle mennesker jeg treffer er jeg mer pessimistisk. Politiker, det snakker jo fortsatt om at vi kan nå halvandelsmålet. Det er totalt vås. Det er nyttig hvis du stiller til valg om to år,

Men i alle andre sammenheng så er det jo helt undergravende av den troverdighet. Jeg er styreleder i CISRO, klimaforskning på universitetet, og de begynte å arbeide med det Glenn Peters på hva skjer med temperaturen hvis alle oppfyller sine Parismål? Mhm.

Da regnet han på det å komme til 2,7 grader på slutten av det århundret. Men det ble jo solgt inn som en sånn 1,5 graders... Nei, et mål om 1,5 grader, og helst under 2. Og så kan det godt være at det var litt pessimistisk, men at vi snakket i beste fall 2,5 graders økning,

har jeg ingen tvil på. Og litt uflaks på tre, og hvis vi har det, så går vi gjennom farlige tippingpunkter i alle tiårene fremover. Og da kan vi godt være på at det er irreversibelt for sluttet av dette århundretet,

Det er litt tungt å fryse grønlandsisen igjen før det først er rent ut i havet. Og det er jo egentlig før vi har nådd vippepunktet for de store metanutslippene som ligger i permafrosten. Ja, hvis vi får den dørøkningen ...

Vi har, som hun snakket om der, da er det vi på punkt, metan er vi på punkt nå, tror jeg. Vi var jo på Svalbard to uker siden, der så vi hvordan ferdemannfrosten tiner. Husene på Svalbard trenger en million kroner per hus i ny fundamentering, for ferdemannfrosten er borte. Men du nevnte metan, vi får jo også nevne da, du har jo mange roller, du er styreleder i Sisro, du er medlem av MDG.

Og du er også styremedlem i et metankartleggingsprogram med satellitt. Ja, jeg er medlem i sentralstyret i MDK, så jeg prøver å bidra litt til hvor det går. Jeg er styremedlem i Environmental Defense Fund i Europa. Vi skal sende opp en satellitt i løpet av året som skal kartlegge, det er et prosjekt på en milliard kroner,

For å kartlegge metan over hele kloden. For metan er jo en glemt gass. Den står for 40% av utslippene, og er en som faktisk, vi kan ganske greit få gjort noe med, fossile svin slipper ut masse, og de lyver konsekvent av hvor mye de slipper ut. Ja, det er lekkasjer all over det. Ja, det er lekkasjer fra borrehull,

Og så er det en del land som fortsatt flering. Russland har masse av det, Nigeria har masse av det, Iran har masse av det. Og vi skal legge satelliten over der, så vi finner ut hva som skjer, og så skal vi ha en sånn skammens plakat om hvorvidt det slipper ut. Når skyttes den opp? Til høsten.

Det blir jo veldig spennende. Den burde vi lage en podcast på, Adrikar. Vi søkte om å få støtte fra Jeff Bezos på det, og det var 25 millioner dollar. Svaret er nei. Her kommer 75. Det var ikke verst. Det var ikke klart over...

Da bytter vi helt. Da bytter vi helt, ja. Nei, men vi må bare avslutte. Vi har langt over tiden i Jens Mende. Tusen takk for at du kom turen innom oss. Vi har masse annet, så vi får komme tilbake når denne satellitten er i bane. Skulle ønske jeg hadde et mer positivt budskap, men tusen takk for at du fikk si min mening. Det satt vi veldig pris på, Jens Ulveit Mo. Takk til Odd-Rikard Wallmoth, vår produsent Sebastian Hagmo, og mitt navn er Jan Moberg.

Teksting av Nicolai Winther

Nævnt i episoden

Global oppvarming

En økning i jordens gjennomsnittstemperatur, som kan føre til alvorlige klimaendringer.

Klimaendringer

Endringer i jordens klima, inkludert økt temperatur, endrede nedbørsmønstre og havnivåstigning.

Kjernekraft

En kontroversiell energikilde som er utsatt for kritikk for sin potensielle fare og avfallshåndtering.

Fossilindustrien

Industrien som utvinner og bruker fossile brennstoffer som olje, gass og kull.

Fornybar energi

Energi som kommer fra naturlige kilder som sol, vind og vann, og som ikke produserer CO2-utslipp.

Landvinn

Produksjon av elektrisitet fra vindturbiner på land, som er en fornybar energikilde.

Havvinn

Produksjon av elektrisitet fra vindturbiner i havet, som er en fornybar energikilde.

Metanutslipp

Utslipp av metangass, som er en kraftig klimagass.

Permafrost

Permanent frossen jord som inneholder store mengder metan.

Skift

Et nettverk av næringslivsledere som jobber for å bekjempe klimaendringer.

Environmental Defense Fund

En internasjonal organisasjon som jobber for å beskytte miljøet.

Jeff Bezos

Gründeren av Amazon, som er en kjent filantrop.

CISRO

En forskningsorganisasjon som jobber med klimaforskning.

MDG

Miljøpartiet De Grønne, et politisk parti som fokuserer på miljøvern.

FNs klimapanel

En internasjonal gruppe av forskere som vurderer den vitenskapelige informasjonen om klimaendringer.

Parisavtalen

En internasjonal avtale som ble inngått i 2015 for å bekjempe klimaendringer.

Norsk olje og gass, en bransjeforening for olje- og gassindustrien.

Landsorganisasjonen i Norge, en paraplyorganisasjon for fagforeninger.

REC

Et norsk solenergiselskap.

RSC

Et norsk solenergiselskap.

Trump-Kina handelskrigen

En handelskonflikt mellom USA og Kina.

Brasil

Et land i Sør-Amerika som er en stor produsent av etanol.

Svalbard

En norsk øygruppe i Arktis.

Barentshavet

Et havområde i Arktis.

Hitachi

Et japansk teknologiselskap.

Kanada

Et land i Nord-Amerika.

Polen

Et land i Sentral-Europa.

Deltagere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmot

Guest

Jens Ulltveit-Moe

Sponsorer

Lignende

11/17/2024

Wolfgang Wee Uncut

Kjell Erik Eilertsen | Klimapolitisk Sløseri, Strømprisene, Vindkraft, Hybridkabler, Fornybar Norge

Wolfgang Wee Uncut #567: Kjell Erik Eilertsen er energipolitisk talsperson i Industri- og næringspartiet. Han er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi og økonomi og har tidligere...

Se mer

5/29/2023

Wolfgang Wee Uncut

Jonny Hesthammer | Kjernekraft, Klima, Energi, Det Grønne Skiftet, Politikk, Kjærlighet

Wolfgang Wee Uncut #383: Jonny Hesthammer er styreleder i Norsk Kjernekraft AS, tidligere geologi professor ved UiB og administrerende direktør for M Vest Energy AS. 0:00 Alkohol og leger...

Se mer

3/7/2019

Teknisk sett

Episode 181 - Hvordan skal vi redde klimaet?

Selv ikke miljøvernminister Ola Elvestuen er sikker på om klimamålene FNs klimapanel har satt kan nås. Men det betyr ikke at vi like godt kan gi opp. Han mener vi må intensivere innsatsen, og peker ut syv områder han tror vil hjelpe oss til å få kontroll med den globale oppvarmingen. I dag er vi på besøk hos ministeren og diskuterer veien han mener må til. Ikke minst det vi er mest stolt av her i landet: å kutte bruken av fossilt drivstoff til kjøretøyer. Selv om det bare er en begynnelse.

Se mer

5/8/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP054: Klima, business og grønne investeringer med Jens Ulltveit-Moe

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, snakker vi med festivalens initiativtaker, Jens Ulltveit-Moe. Vi snakker om reisen hans som grunnlegger av industrikonsernet Umoe, timingen på grønne investeringer og oppturene og nedturene knyttet til det. Vi snakker om NHH-utdannelsen hans, som en av studentene på 1963-kullet da NHH flyttet til sitt nåværende campus, og forskjellen på økonomifaglig tenkning da og nå. Vi snakker om klimaproblemet og hvorfor Jens valgte å ta initiativ til en klimafestival, hvorfor den selvsagt måtte legges til Bergen, og hvordan han tenker om fremtiden til grønne investeringer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/9/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP055: Klimaproblemet og klimaløsninger med Sigrun Gjerløw Aasland fra ZERO

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, snakker vi med Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO. Vi snakker om klimaproblemet og klimaløsninger, og hva ZERO gjør i samarbeid med næringslivet for å fremme det grønne skiftet. Vi spør oss om hva individer kan gjøre og hva som er bedriftenes jobb i det grønne skiftet, vi konstaterer at vi snakker som om vi var tre økonomer som snakker om bærekraft (nettopp fordi vi er tre økonomer som snakker om bærekraft), og vi konkluderer med at Sveinung er bedre enn den jevne oligark. Vi snakker om hvordan krigen i Ukraina påvirker energiomstilling, diskuterer grunner til pessismisme og til optimisme, og vi diskuterer grunnene til at det grønne skiftet har et imageproblem. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/18/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP052: Alt du trenger å vite om klimakrisen med Bjørn Samset

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, får vi besøk av Bjørn Samset som er fysiker, klimaforsker, IPCC-medlem, forfatter av fagbøker og barnebøker, formidler av rang og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Vi starter samtalen med å grave oss ned i hvilke spørsmål folk flest stiller klimaforskere som Bjørn, og hvilke svar Bjørn gir dem både for å vise alvoret i situasjonen vi står i, mobilisere for vilje til endring, og skape optimisme for at det finnes løsninger på disse problemene. Vi snakker om kunnskapsgrunnlaget som ligger under IPCC-rapportene. Vi snakker om de tre scenariene som ligger i IPCC-rapporten, og hvorfor Bjørn har skrevet barnebok sammen med Donald Duck-tegner Arild Midthun for å forklare unge mennesker disse tre scenariene og hvordan vi kan unngå worst case-scenariet. Til sist får vi innsikt i Bjørns grunner til optimisme. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/7/2022

Teknisk sett

– Vi har verktøyene som trengs for å komme oss ut av klimaproblemene

Vi snakker med Edgar Hertwich, som er er professor ved Institutt for energi og prosessteknikk på NTNU.

Se mer

1/8/2025

Sløseprat

SLØSEPRAT - Klimamål – Kvinneliga – Skjermtvang

Vi har lest gjennom fascinerende klimamål-forslag fra norske organisasjoner, spesielt fra «kvinneligaen for fred og frihet» som mener vi bør trappe ned Forsvaret for å redde klimaet. ...

Se mer

Loader