Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag befinner jeg meg i Stokke i Vestfold. Det er en bedrift jeg har lenge hatt lyst til å stikke innom, fordi den er fortsatt i privat eie og teknologibedrift, og ble etablert i 1997.
kom i vel det som vi kan kalle skikkelig trøbbel i 2014. Vi får høre litt nærmere fra daglig leder Steven Foss i Fostech.
Takk for at jeg fikk komme inn om deg. Jo, var det hyggelig? Jeg gikk litt ut på planken og sa at det var skikkelig trøbbelig i 2014, men... Det stemmer det. Kan du først fortelle hva dere gjorde den gangen, hva produktene var og posisjonen? Ja, vi var ganske sterkt relatert mot olje- og gassbransjen, spesielt seismikk.
Og seismikk er sånn fem års syklus, fem gode år, og så er det helt mørkt. Og i 2014 var det helt mørkt. Den ene måneden husker jeg, det var i oktober, da hadde vi all time high omsetning. I november var det helt mørkt, det var nesten ingenting. Så vi mistet vel 30 prosent av omsetningen vår over natta.
Og da var det å gå inn i en tøff periode. Jeg er ikke så veldig glad, eller jeg er dårlig på dårlige nyheter. Ja, ja. Jeg liker best gode nyheter, og det å si til folk at jeg har dessverre ikke bruk for det. Og det er litt sånn ulempe med å være privat bedrift. Du er på en måte en familie, og du har ansatt folk, og de har jobbet og trofast hos deg i mange år.
Og du kjenner kona, du kjenner barna, og det at pappa eller mamma mister jobben, det er trist. Ja, og man skal jo ikke så langt ut fra Oslogryta før, altså her i Stokke i Vestfold, så det ble vel etablert i Tønsberg, så er jo miljøene enda mer tett, og alle kjenner alle, og den type ting. Så det er fordeler med å være tett på folk, og invitere hele familier til arrangementer og sånn, men
Men den dagen det går dårlig, så er det ikke så morsomt. Da er det nesten bedre å ha litt avstand, rett og slett. For det er ganske tøft for en leder også å stå i det. Ja, det er vel ikke alle som tenker det, men det er faktisk sant. Men da de dårlige nyhetene var...
Du hadde tatt det innover deg og skjønte at her måtte du gjøre noe. Hvis ikke jeg leser feil, så var det vel snakk om at skifteretten var neste? Ja, det var veldig nærme. På kanten av stupet, er det rett å si? På kanten av stupet, ja. Vi hadde jo krysspant på private eiendeler i forhold til bedriften, og da passer jo banken på å stramme skruen.
Så banken var ikke spesielt hyggelig. Vi hadde noen møter i 2015, var vel det da?
Og det var ikke spesielt tydelig. Er det samme med bank nå? Ja, men det er et annet mannskap. Men det er litt morsomt det med bank, hvordan de oppfører seg nå. Fordi nå måtte vi ut og låne litt penger. Og da var det to banker som konkurrerte med oss. Så nå går de etter gode industriselskaper og ikke eiendom. Det er litt morsomt. Nytt filter. Men da dette her skjedde,
Vi sitter jo her fortsatt, og vi kan komme tilbake til det, men her går det jo bra.
Nå går det veldig bra. I fjoråret var det all time high for oss. Ja, det er jeg gratulerer. Jo, takk. Men i 2015, hva skjedde? Hvordan drev dere ut av denne situasjonen? Jeg er jo maskiningeniør, og forretningsidén til Fostek var produktutvikling, og så ha et lite mekanisk verste til å ta fram produkter raskt til kundene.
Det var på en måte fundamentet som gjorde at vi lagde litt stein på stein. Var det sånn one-off-produkter, spesialløsninger rundt om? Ja, det begynte det, og så ble seriene litt større etterhvert. Men basen i Fostek var maskinering. Nettopp. Vi hadde frem til 2014 et maskineringsverste med 25 mann.
Vi tjente ikke penger, rett og slett. Mye fresemaskiner og sånt da. Ja, store investeringer. Så vi fant ut at vi må endre oss. Vi skal neskalere det verste. Vi skal finne på noe som ingen andre gjør. Så vi innledde et samarbeid med Kongsberg Maritime, eller Kongsberg Discover i Horten.
Vi hadde et oppkjøp som gjorde at vi kom enda tettere på. Og så utviklet vi dette her med, vi gikk i elektrodelen, i elektroretning, i stedet for mekanikk. Og vi er spesielt gode på å gjøre ting vanntett robust. Vi bygger en 5-6 forskjellige typer, kall det avanserte ekolodder for Kongsberg. Mye kabling, mye styreskap.
Og så fikk vi jo vi vår største kontrakt noensinne i fjor med Kongsbar Defense på U-båt.
Jeg må jo si det er litt morsomt å konkurrere med Kitron, som omsetter for en del milliarder. Et annet stort norsk elektronikk søsla. Ja, og vi vinner kontrakten. Årsaken til at vi vant, sier Kongsberg, at det var på grunn av at vi hadde både ingeniering og produksjon under samme tak. Når noe er under vann, så forbinder vi det med noe negativt, men dere vant... Vi vant kontrakten. Under vann. Ja, under vann. Det meste av det vi lager er under vann, egentlig.
Men altså fra å komme i en situasjon hvor du kom på kanten av super, vi har vært veldig på olje- og gassindustrien, eller fossilindustrien, så er det noe diversifisert der underfor maritime og forsvar, og jeg skjønner at jeg er til og med inne på infrastruktur og helseteknologi. Ja.
Det er jo virkelig en endring. Vi skjønte jo også den gangen i 2014 at vi måtte ha flere bein å stå på. Vi kunne ikke bare satse på olje og gass. Det var for risikabelt.
Og det har vi greid. Akkurat nå er det rett og slett sånn at vi kanskje må tenke at vi må smale litt inn igjen. Vi har kanskje blitt litt for bra igjen. Men det mest morsomme som jeg synes er den nye ingeniøringsavdelingen med høyt utdannet smarte folk.
Vi har virkelig bygd kompetanse også. Og så er det, de er sivilingeniører som deg. Og er unge tenker på en helt annen måte enn oss voksne. Nå tror jeg ikke jeg hadde fått noe i den avdelingen hos deg, bare til det jeg sa. Nei, det hadde vel ikke jeg heller sannsynligvis. Men du kan si den dynamikken mellom de unge og de godt erfarne her, det har gitt bedriften et kjempeløft de siste årene altså.
Så vi er i en helt annen divisjon nå. Men betyr det at, nå er jeg utenfor manus i den graden jeg hadde det, men dette er utrolig spennende, for det betyr at dere egentlig kan levere tjenester også, ikke noe enn å spare produkter? Ja, vi vil jo gjerne at vi skal levere produkter etter ingeneringsfasen. Og i 95 prosent av tilfellene så gjør vi det. Men vi tar jo også regne ingeneringsoppdrag da, det gjør vi.
Havbruk fiskeri er også en for deg, skjønt? Ja da, vi har en ganske kul kunde som heter Stingray. Ja, de har vi lagd podcast med, og de kjenner vi godt. Så de skyter jo lakselus med laser. Det er en utrolig greie. De har egentlig vært veldig lojale mot oss å komme inn fordi de hadde kvalitetsproblemer, og vi løste de.
Og så er det ikke sånn at de bytter leverandører bare for å bytte. De er veldig trofaste, og fra i fjor til i år har de dobla behovet for oss. Så det er litt morsomt, egentlig. Vi har for øvrig en ny fabrikk i Oslo. Stemmer, vi skal inn og kikke på den. Jeg har ikke vært der ennå. Nei, det burde du også. Men, Stevan, en ting er å se strategien
å skjønne hva du skal gjøre og diversifisere, men en annen ting er jo faktisk å få å lykkes da, å få satt det i spill og komme i gang, og når du da står på kanten av stupet, altså det er mange som kan ha de rette tankene, men du skal gjøre det også. Ja, det er, nei, det var til å få tak i, altså...
Jeg husker jo en av de tøffe dagene etter møtene med banken og sånn, og det strammet seg ordentlig til, så reiste jeg tidlig på jobben morgenen, og så hadde jeg på radioen ACDC Highway to Hell. Jeg kjørte jo ganske fort, og det var å skru musikken på oss og
Jeg vet ikke om det er lov til å banne på podcast, ja, men... Det er lov. Det er lov. Og så sang jeg, sammen med AC Deezer, så sang jeg at banken skal faen ikke ta meg. Og så kom jeg hit på jobb, og da var det greit. Da var det bare å sette seg og begynne å jobbe. Men du skal være litt skrudd i hodet, da. Ja, jeg skjønner det, og der... Nei, nå avslører du litt ny side av deg selv. Jeg har jo tross alt møtt deg noen ganger over de siste årene, så... Utrolig spennende, men... Det å...
Det å få til dette er jo utrolig imponerende, og for å komme fra fossilindustrien til der dere er i dag, hva er dine refleksjoner på mulighetene for den norske teknologileverandøren og den type ting? Hva er dine råd til de andre?
Jeg tenker at noe av det viktigste er å bygge et sterkt team i butikken din. Bygges godt arbeidsmiljø, sterk arbeidsmoral. Folk skal ha det bra på jobb. Du må sørge for at de har det fint. Så det fundamentet må være der. Fordi, som jeg ser det, endringene kommer raskere og raskere. Og hvis du ikke har en ledelse som følger med i teamen,
så er du på herda med en gang. Som leder er jeg veldig opptatt av å være ute i markedet, veldig mye på reise ut og snakke med kunder, messer, konferanser, forstår hvor markedet går, og så må du handle deretter, og det må skje fort.
Men da må du ha et mannskap som ikke blir redde av endring. Det må på en måte bli en vane at du skal endre. Så jeg tror det er måten å lykkes på. Ja, altså etter disse årene da, etter hva jeg skjønner dere var
Dere hadde 73 millioner kroner i omsetning i 2018, og i fjor i 2023 så hadde dere jo mer enn doblet det. Det er jo en utrolig reise. Ja da, og vi er ikke ferdige. Nei. Men det er jo et annet interessant tema for oss. Dere sitter her nede i stokket i Vestfold og skal ha...
Høyt utdannet, mange av våre lesere håper jeg, sivilingeniører og folk med høye. Hvordan er markedet å få tak i de folkene dere trenger? På ingeniørsiden har det gått ganske bra. Jeg tror vi har et ganske godt navn i markedet, og jeg er veldig opptatt av at vi bygger merkenavnet Fostek som et kjent og godt navn.
Lønn er noe av en ting. Du må være konkurransedyktig, men det er mange ting i en jobb som er viktigere enn lønn. Det er liksom hverdagen og gode kolleger, at du har det hyggelig på jobb, at du har god lunsj, at vi flagger når det er bursdag. Det er liksom de små detaljene hver eneste dag. Så er det jo mange som liker å bo utenfor Oslo-Gryta også, som for eksempel her i Vestfold. Absolutt. Det er jo et fantastisk sted å bo.
Ja, det er en utrolig mulighet. Jeg vet at en ting som har vært mye i ditt hodet de siste årene også er jo, det begynner å bli en floskel, men det grønne skiftet. En ting er jo produktene, men hva tenker dere om, altså hvordan har det vært å følge? Dere kommer jo fra en litt sånn sort fortid.
Og så har jo oppmerksomheten og kravene og bevisstheten dreid i en helt annen retning. Jeg tror de bedriftene som ikke har et forhold til miljø og bærekraft i dag, de er ute om tre år. Det tror jeg. Så vi har vært veldig oppmerksom på det. Vi er miljøsertifisert, og vi har miljørennskap. Og når vi sitter hos de store kundene våre, så sier de til oss at det må dere ha.
Så ligger vi langt foran de fleste av de store kundene våre. Så det er litt deilig å fortelle dem. Så når de skriver sin kravspekk, så kan dere bare huka? Ja, helt riktig. Så vi gjør det enkelt for dem. Ha med speil ut da, når dere skal ut. Vi hadde et interessant møte med en stor kunde, og vi skulle levere et tilbud.
Og der var det vektlagt forskjellige ting. Det var pris selvfølgelig, leveringsposisjon, kvalitet. Og så stod det miljø helt nederst som et punkt. Og det var vektet null. Og dette var et miljøprodukt. Så sier jeg, dette henger jo ikke på greit. Dette burde vært vektet mye høyere. Jo, de måtte liksom ha det med da. Ja, sier jeg, men dette løser vi. Dere gir Fostek oppdraget, og så kan dere skjule dere bak at vi er miljøsertifisert. Så har vi løst hele greiene. Ja.
Det likte de. Nå må vi komme inn på det også. Det fremstår ikke som lett å etablere industri- og teknologibedrifter i Norge. Både kompetansemessig, hjemmemarkedet er lite, men vi må ha det.
Til de som sitter her i dag, da har de lyst til å etablere noe, hva er dine råd? Det er jo ikke lett. Det er ikke lett. Jeg er jo veldig opptatt av å grunde, siden jeg grunder selv. Men du hadde jo en vanlig jobb først. Ja, det hadde jeg. Det er et eller annet som surrer rundt i maven min og sier at jeg aldri kommer til å bli fornøyd uten at jeg har prøvd. Det er jo forferdelig trist å sitte på gamlehjem og snakke med kamerater og si at jeg skulle jo prøvd.
Ja, der er ikke du lenger i hvert fall. Neida, så jeg har jo prøvd da. Men jeg er styreleder i grunnerhuset Tønsberg, og prøver å back opp de som er grunner der, gi gode råd så godt jeg kan. Så er det jo ikke alle som skal like selger.
Det er jo ikke sånn at alle grunner har livets rett, men det er veldig mye som skjer positivt både i Tønsberg og Sandefjord på grunnersiden. Og så har du jo en såkalt electronic coast rett nordfor her med hårten og miljøet der. Ja, det stemmer. Så det er mye positivt. Så merker vi jo det med krig og uro i verden og pandemier og alt mulig rart.
At norsk produksjon har blitt veldig interessant igjen i forhold til korte verdikjeder. Og vi er konkurransedyktige også. Og vi henter ting hjem. Ja, vi henter ting hjem. Så det er jo ikke bra for verdenshandel, men for bedriftene isolert sett så er det bra. Men har skaleringen, det som traff dere i 2014, jeg tenker på...
Ja, vi kommer til å ha en stor olje- og gassektor fortsatt i mange år, men man kan jo ikke regne med den inn i himmelen lenger. Er diversifiseringen godt i gang?
I den norske industrien? Ja, det er en forslag, men ikke sant, hvis du reiser til Aker Brygge så sier de energi. Hvis du reiser til Stavanger så er det olje og gass. Og det er olje og gass i Stavanger også. Det er rett og slett det. Og det har jo aldri vært investert så mye på norsk sokkel som i år.
Så det er litt sånn, ja takk begge deler. Vi sier en ting, men det skjer noe annet. Ja, men det er klart du er nødt til å ha to tanker i hodet. Du er nødt til å forholde deg til miljøkrav og det som skjer rundt oss. Du kommer ikke utenom det. Men det er klart vi har, og spesielt ingeniørkompetansen i olje og gass, er jo den som skal bringe oss videre i forhold til det grønne skiftet. Uten den så hadde vi ikke hatt sjans.
Avslutningsvis, hva ser du i Kristallkula for de neste årene? For bedriften? Ja, eller for teknologiutvikling. Du kan velge egentlig. ACDC skal du sikkert spille. Nei, jeg har lyst til å utvikle bedriften videre, og jeg tror vi er helt avgjøret av vokset. Jeg tror jeg blir kjedelig, og du kommer til å stagnere hvis ikke du har vekstambisjoner.
Vekst er viktig i seg selv. Ja, samtidig så du må ta farer på folkene dine. Du må ikke bli så fjern at du ikke har kontakt med folk, og kan gå ned på gulvet og ta en kaffe med operatørene her nede. Begge deler, egentlig. Men vekst betyr jo ikke nødvendigvis en enda større vifte med produktområder, da? Nei, nei, nei. For det kan jo bli for mye det også. Ja, det som jeg tenker er å utvikle fosthekvidere organisk. Ja.
Og så tenker jeg også å se på noen mulige oppkjøpscase. Ja, akkurat. Såpass, ja. Fordi dette selskapet er jo da fortsatt i ditt eller familien ditt eie. Ja, det er riktig. Privateid. Privateid, 100%. Privateid, voksne norsk teknologibedrift. Det liker vi å høre, vet du. Ja, ja. Så bra. Takk for at jeg fikk komme inn om deg, Stevn Foss, Fostek. Tusen takk. Og jeg håper veksten fortsetter, og så snakkes vi uansett snart igjen. Det gjør vi. Tusen takk.