Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Odd-Rikard. Hei, ja. Nå var du litt ute, ja.
Jeg blir kuttet, ja. Mange ting å konsentrere seg om. Mitt navn er Jan Moberg. I dag, og det skal vi snakke om, er et område som i hvert fall er blant topp 10 på dine 683. Nå har vi kåret mange, men jeg vil jo si at det her med
Lys, det synes jeg har vært en av de store teknologiske opplevelsene gjennom veldig mange år altså. Jo, men nå i de siste årene så har du virkelig tatt av? Ja, det har jeg. Og det som virkelig fanget inn, for det første så har vi hatt to sånne revolusjoner. For det første, de såkalt sparepærene, det var jo lysstofferør som man pakket rundt og viklet av, så det så ut som en lyspære.
De reduserte energiforbruket dramatisk. De var litt guffende. De hadde brukt tid på å tenne. Det ble ikke noe futt i det som en som ledd.
Jeg husker veldig godt når Philips kom med en 12 watt pære for å erstatte 60 watt. 60 watt har litt over 800 lumen i lysutbytte, og det klarte de på 12 watt. Det var ikke så langt unna sparepærene, så den revolusjonen var det ikke. Men den tente med en gang, så var lyset der, og av og på.
Men i dag har teknologiutviklingen gjort at de har dratt det ned til 89 watt på samme lysutbytte. Nesten en tid enn det. Du fikk fra Edison laget av glødlappa ingen teknologiutvikling å snakke om. Men på kort tid har vi fått en dramatisk utvikling av lysutbytte. Og den er ikke ferdig. Nei, ikke koster det så mye mer heller, for dette varer jo mye, mye lenger.
De sier jo 25 000 timer, og det er vel sant for kvalitetspær, og det er definitivt ikke sant for mye av den møkka som finnes i butikken. For det er mye rell. Men før vi går videre, Hvor mange lødelamper har du igjen hjemme?
Jeg har en hel haug med gamle som jeg har erstatt, for når jeg ser 12 watt nå, så må jeg jo bare bytte ut til noe som har 9 watt. Det er jo ikke lønnsomt, men det er bare skudd sammen. Men i dag skal vi snakke om en egenskap med dette LED-inntoget, som jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt på.
Nei, lysdioden er jo en diode som lar fotoner unnslippe. Så det lages jo lys inni enhver diode, det kommer ikke ut. Men dette LED-lyset lar seg modulere?
Noe så helt utrolig. Og for å få vite mer om dette, så har vi fått med oss landsjefen i Signify, Tord Kristensen. Velkommen. Tusen takk. Dette må du fortelle mer om. Det vi snakker om her er Li-Fi, altså at du kan bruke dette ledelyset som datanettverk.
Ja, det er riktig. Kanskje vi først skal fortelle deg hva Signify er for noe? For det har vi jo knapt hørt om det. Signify er jo, vi må jo på en måte fortsatt si formet Philips Lighting, egentlig bak det meste. Og vi ble jo skilt ut fra Philips her for cirka tre år siden, og er et eksternt egetselskap, og har byttet navn til Signify. Og vi er nederlandsk, og et av verdens største lysselskap, med 34 000 ansatte rundt om i verden.
Og det står Philips på produktene. Det står fortsatt Philips på produktene. Så en kan ikke velge feil der enda. Og det er helt riktig. Denne ledifiseringen er jo egentlig en digitalisering av lys. Og den gir oss utrolig store muligheter. Og ikke minst, som du sa rundt dette med strømreduksjon og energibesparelse og den type ting. Men det gir også en utrolig mulighet til å kunne styre lyset.
Det er der vi ser fremover hvordan lys kan brukes. Der er det en mulighet med at vi kan bruke lys som brevbånd. Lys er jo 0 og 1, og når vi modellerer det, kan vi bruke det på den måten. Dette ble jo i utgangspunktet, LIFE kom som et konsept, eller lys og brevbånd kom som et konsept, utenfor professor Harald Haas TED-talk i 2011.
Da ble verden kjent med dette konseptet for første gang. De hadde et forskningsprosjekt hvor de virkelig brukte LED-lysene sine egenskaper til å kunne gjøre disse tingene her. Det er jo ikke lenge siden. Nei, det er ikke lenge siden overhovedet. De første kommersielle systemene var jo i 2014-
Og allerede da så en det at en trodde at dette skulle eksplodere, og en sa det at innenfor 2018 så skulle dette være et 6 milliarder dollar marked i verden. Fullt så fort har det ikke gått. Men det brukes i dag, altså det er kommersielt tilgjengelig.
Vi selger det i dag som kommersielle produkter. Vi har kunder faktisk som kjører dette i dag. Men hvem er det som bruker det? Jo, dette der er flere ulike måter. Det er på en måte lys går ikke gjennom veggen, sånn at vi kan bruke det i det vi kaller sikre løsninger. De som ønsker sikkert nett.
Der ser vi forsvar, vi ser politi, vi ser banker, vi ser store selskaper som ikke ønsker at noen skal kunne avlytte datasignalene fra utsiden. Det er et typisk område som vi har flere og flere kunder på. Men vinduer slipper utlys? Det gjør det, men det bryter akkurat de strålene der, så du kan ikke stå utenfor.
Og så er det der du ønsker sikre datasignaler. Her med lys kan du få en veldig sikker dataoverførsel fra punkt til punkt, som man kan gjøre, og det ser en typisk i industri, hvor en tar det ned til maskiner for eksempel, eller en tar det ned til operasjonssaler og den type ting, hvor en på en måte ønsker å gjøre, og ikke ønsker radiostøy.
Og så er det noen plasser der en bare ikke ønsker radiostrålet. Hvor en på en måte, skoler i Frankrike, det er andre plasser hvor en ikke ønsker å ha det rett og slett. Så hvor en ser på lys som et hjelpemiddel da.
Ja, så nå kan de som er redde for radiobølger og annet, de kan nå si at vi skal kjøre over lyset stedet. Ja, ja, det er jo det vi ønsker. Nå skal jeg ikke la kjeften gå. Jeg har lyst til å si noe nå, men vi lar det ligge. Men jeg må innrømme at jeg synes dette her var nytt for meg da. Jeg har jo hørt så vidt om det, men når jeg tenker på båndbredden her, det er jo også ganske formidabelt.
Lyspektet er enormt i forhold til det vi bruker til WiFi i dag. Det er helt utrolig. Det er det vi snakker om 10 000 ganger. De bruker alt fra langt ned i UV til langt opp i IR via det synlige spektet. Det er ufattelig mye å ta tak i.
Så har du modulasjonseffektivitet og alt annet. Hva sa du? At de er på 100 megabit ned i dag? Ja, akkurat i dag kan du kjøpe produkter på 30 megabit som er ned og 8 megabit opp. Men vi ser allerede nå i løpet av veldig kort tid at det kommer til å i hvert fall tredobles.
Sånn at vi, dette er en utvikling som går utrolig raskt nå, og det er jo akkurat som du sier, jeg er jo basert på at det er jo på en måte i en utviklingsfase, og det er på en måte flere ting en må gjøre med det, og det ene er jo da hastighet, og nå ønsker jeg enda større hastighet opp og ned, og det andre er jo brukervenligheten, sånn at det skal være helt naturlig akkurat som du går på wifi og kunne gå på
Her er det en utfordring. Min mobiltelefon eller min PC kan jo ikke umiddelbart knytte seg til et sånt live-fee-nettverk. Det er helt riktig. Per dags dato må vi bruke en USB-dongle som ligger ved siden av en koblet inn, og da er jeg en rett på. Vi har dette her for eksempel i dag installert på Sola Airport, Atea sitt hovedkontor i Vest.
Hvor vi på en måte viser kunder. Da kan du sette PC-en din i flight-modus, koble inn den, og så er du rett på nett utifra lyssignalene på de. Ja, men det er jo, de som har leverist, husker jo at WiFi begynte også som dangler. Det var ikke WiFi-PC-er, og for den slags mobiltelefoner i starten. Og datastatet begynte på 11 megabit per sekund. Ja, hvis du skulle unngå Ethernet-kabelen, så fikk du jo en eller annen klagans. Ja, du gjorde det. Du gjorde det.
Men det er klart, det er mye det vi ser fremover nå er at vi ser at det er veldig basert på indøs-applikasjoner vil jeg si. Det er der markedet er akkurat nå, og hvor en bruker det. Det hele life i markedet trenger, som vi jobber veldig mye med nå, er jo standardisering. Vi trenger standardisering på alle teknologier som på en måte skal ta av
så det må på en måte alle må kunne snakke med hverandre du må kunne ha ulike merker oppi taket, du må kunne ha de ulike tingene, for i dag er det nok litt proprietært i utgangspunktet fra hvem du egentlig kjøper av alle starter der det som er interessant da, hvor sitter
Intelligensen som driver dette sitter i lyskildene eller i armaturet? Det sitter i armaturet, så det er en modellering ut fra lyskilden som da på en måte den leser, og så er det IR som går opp igjen til det. Og så helt teknisk sett er det en Ethernet-kabel som egentlig bare går inn i armaturet, og så er det oppe.
Men du snakket litt om anvendelsesområder, og det som jeg synes hørtes spennende ut også, var jo for eksempel dette å kunne lage ganske precis kart inndørs. Ja, det er en avart av den teknologien som vi kaller kodet lys, eller «visible light communication».
Det kan brukes ved alle mobiltelefoner i dag. Vi bruker det i blant annet Carrefour-butikket nede i Europa, hvor en kan komme inn i butikken, ta opp Carrefour-appen sin, og den kobler seg automatisk opp mot lyset.
Så har du en handelliste inni den appen, og så vil den gi deg akkurat som Google Maps, den hurtigste gangruta for at du skal finne de varene dine. Og så kan selvfølgelig Carrefour legge inn da, veitraps og den type ting inni dette, slik at du skal gå forbi de gode tilbudene, for den vet hele tiden hvor du er. Og det som er litt bra med den teknologien der, er at du har et feilmargin på under 30 centimeter.
Så du er veldig sikker på hvor du er, så den er ganske mye bedre enn både Bluetooth og WiFi til angulering, slik at du vet helt eksakt hvor du står. Da tror jeg vi skal finne fram til Tonicen og drikke. Det er et godt tilbud, Jan. Det sier vi ja til. Dette er jo utrolig spennende. Hva sier for oss nå av utviklingen videre?
Vi er jo wifi-sert og 4G-fisert.
som vi er, vi som nasjon i hvert fall. Absolutt. Dette er en teknologi som ikke vil ta over for noe, men det første, det vil være en teknologi som vil leve på siden for de spesielle behovene som kan være i området hvor man ikke ønsker radiosignale. Det kan være den sikkerheten som vi snakker om. På sikt så ser vi nok det at husk det at vi får flere og flere ting som skal snakke med disse nettverkene.
og wireless, eller radiofrekvenser i dag, har begrenset båndbreddet. Så den trenger egentlig ekstreme båndbredder fremover, og det er jo der en ser Leifi kan være en del av løsningen. Så hvis du drar den helt ut, så tenk på en måte på autonome biler, eller den type ting, hvor baklysene snakker med framlysene på bilen bak, at du snakker med skilt, du snakker med trafikk,
lys, du snakker med de ulike tingene. Det er liksom å dra den helt ut. Smarte veier, smart city. Den type ting. Vi er nok ikke der i dag, men det er der en ser på en måte at en kan bruke den teknologien mer og mer i den settingen, fordi vi trenger den båndbredden. Det kommer aldri til å bli mørkt igjen, aldri klart, med dette her. Det gjør det ikke det. Så er det det her med
lys- og strømforbruk også, som jeg synes er et veldig viktig aspekt oppi det hele, i tillegg til det her med overføring av radio, for at
Vi snakker om at vi har flyskam og sånt, vi burde jo virkelig ha lysskam. 15 prosent av verdens energiforbruk går til lys. Det er helt riktig, 15 prosent går til lys i dag. Ledifiseringen er jo et veldig godt svar på for å få det ned. Bare det å bytte til ledd er jo ofte en 50 prosent reduksjon med en gang.
Men det som må gjøres når du bruker LED, er at du kan styre det på en helt annen måte, siden det er digitale signaler. Da ser vi plutselig en besparelse på 70-80 prosent. Det er jo det vi trenger. Industrien selv ser at innenfor 2030 vil verden bare bruke 8 prosent av sitt energiforbruk på lys. Men vi vet jo ikke hvor mye av verdens strømforbruk som wifi forbruker.
Nei, det er vel ikke rare greier at et wifi-punkt bruker 100 milliwatt.
Det er vel ikke så mye. Men det er klart for Norge også, når du ser den viktigheten med å innføre LED og bytte ut den infrastrukturen. Vi er jo et land som liker å kjøre elektriske biler, og det er klart et press på infrastrukturen. Sånne type ting som drar ut og strømmer igjen vekk fra nettet, er jo ekstremt viktige tiltak for jord. Men nå er vel Norge ganske godt leddifisert?
Og ja da, alle nye prosjekter, alle nye produkter, alle nye veier får jo ledd. Men det finnes utrolig mange tunneler, det finnes utrolig mange veier fortsatt, og gamle bygninger som ikke har det i dag. Det minner meg, vi må avslutte med en avslutningsvis, vi er jo et lysstoffrør land, det er litt pinlig. Det er litt pinlig, ja. Hvorfor?
Nei, jeg kan si det sånn at vi bruker nok mye gamle lysstofferør enda i Norge, og det er nok en av de største salgsvarene vi har faktisk i den settingen. Og det er av en eller annen grunn så har på en måte ikke LED-lysstofferør tatt av helt i Norge enda. Og det er litt rart, for det er nok en konverteringsrate her i Norge på kanskje bare 5%, men hvis du bare går til Danmark så er den 50-60%.
Jeg er jo litt ny i denne bransjen her, men sånn jeg har blitt fortalt er at det er rett og slett en litt dårlig opplevelse når denne teknologien ble innført, som ligger igjen i hodene til folk. Og vi har brent barnskyr ilden, men jeg kan love at nå er vi på et nivå der dette kan gjøres. Blennet barnskyr. Ja, jeg har også en del dårligere erfaring med det jeg har importert fra Kina. Ja.
Vi får komme tilbake til Kina-importen din, Odd-Rikard. Det er sikkert en egen podcast. Tor Kristensen, takk for at du kom innom. Dette var jo superspennende. Vi burde jo kanskje prøve dette her hos oss, Odd-Rikard. Ja, nå har vi ledd over oss, ja. Det er sånne plater jeg skal ha i mitt nye verste, som vi ser opp på nå. Kan du chippe det opp, og så kan du sitte der og strømme HD-filmer via leddlyset. Ja, det er fantastisk. Takk for i dag.
Takk skal du ha.