Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmott. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, jeg kom til å tenke på her en dag, Odd-Rikard, at hvis jeg kunne få lagd energi ut av alle de bølgene du skaper, da kunne det gitt ganske mye. Ja.
Ja, og hvis du tar med hele Norskrysten så hadde det blitt enda mer. Og det jeg skaper i tillegg. Ja, det blir mye bølger, men jeg begynte jo med bølgekraft ganske tidlig. Ja, jeg har skjønt det. Den gangen jeg jobbet i Essie, som i dag er Sintef i Oslo som informasjonssjef,
så var jo bølgekraft stort. Da hadde vi skilt ut et selskap som heter Nordvave, som ville lage bølgekraft med sånt renneprinsipp. Det er nesten 40 år siden altså? Ja, time flies. Og da var det Nordvave på den ene siden, og Kverne på den andre siden, og de hadde noe med en sånn svingende søyle, men
Begge prosjektene ble ødelagt av naturen. Det er vanskelig å lage bølgekraft. Det er store krefter, og det er mye energi. Så det er åpenbart at her er det noe å hente. Jeg er forbasket at vi ikke får tak i den energien. Ja, men hør nå. Nå har vi fått en gjest i studio som mener at de klarer å bevise noen performance-data. Ja, og det er moro altså. Ja, for det har manglet ofte som blir så ødelagt eller et eller annet skjer.
Vi har rett og slett fått tak i Even Gjøtland. Velkommen. Takk for det. Du er prosjektleder for bølgekraft i Fred Olsen-systemet. Stemmer. Og det er jo et navn med tradisjoner. Så dere har holdt på lenge. Ja, Fred Olsen-systemet har jeg holdt på siden 1848. Over 170 år med...
Maritim erfaring. Det er eldre enn teknisk ukerblad. Det er ikke ofte så, Jan. Nei, det er ikke det. Vi begynte ikke før i 1854. Dere er relativt unge. Vi er unge. Men even, dere har gjort noe så uvanlig nå som å
Du må fortelle dette. Dere har et konsept som dere nå har kjørt over tid, og mener at dere har løst dette med at det kan stå og generere kraft utenfor mye tilsyn, utenfor mye kostnader, og at dette faktisk leverer og funker. Hva snakker vi om? Nei, for å starte med den tekniske biten, så i 2007 begynte et ingeniørteam hos Rodolsen å utvikle en liten...
bølgekraftløsning hvor en vinsj står montert på en flytende struktur og vinsjlinene er festet i havbunnen og så i det bølgen flyter på flyteren så blir vinsjen drukket ut
Og den står på en girkasse til en generator. Det er en jo-jo, altså. Det blir en jo-jo. Og på vei ut holder generatoren igjen med et høyt moment. Ja. Og så vinser den seg selv tilbake igjen med et lavere moment. Ja, så det blir overskudd av kraft. Ja, over en bølge så får du et energieoverskudd. Ja.
Hva er størrelsen vi snakker om her på dette dere har testet? Når vi begynte så hadde vi jo Risør som vår testsite. Vi hadde hele ingeniørlaget her oppe, og så hadde vi faktisk også et par lokale ansatte nede i Risør. Risør ligger jo langt ut i fjorden, så det var et fint bølgeklima som var relativt tilgjengelig for landet.
Den første vi bygde var så liten at du omtrent kunne hive den over ripa fra ribben. Dette er det vi kaller Bolt-klassen av systemer. Så lærte man en del av det og bygde en litt større og en litt større. I 2009 stod Bolt 1, som jeg kalte den.
Der fikk vi vår første store test. Jeg kan huske når den kinesiske tankeren Fall City gikk ned utenfor Langesund. Ja, det husker jeg. Den dagen var vi på sjøen med systemet vårt, og det ble en god test. Og så i 2010-2011 fikk vi tilslag på et britisk prosjekt med britiske offentlige støttemidler for å utvikle en enda større versjon
Og da lagde vi en som vi kalte Bolt Lifesaver. Det var fordi den hadde et ringformet skråg, litt som en sånn lifering, og tre av disse vinsjene ombord. Og vi bygde tre vinsjer fordi det ga mer energi åpenbart, og god redundans. Og så kunne du på en måte holde den power take-off-biten, den vinsjen, på en...
litt mer fornuftig størrelse mens vi drev den tekniske utviklingen og lærte å operere i det systemet. Så det bygde vi i England sammen med detaljengineering jobben gikk ut av et brittisk selskap som faktisk utviklet militære kjøretøy og alle de ting som norske forskere kjøpte en del av forleden.
og opererte den der fra 2012 til 2014. Og det er et fullautonomt system. Den har et energilager ombord, og opererer på autonom algoritme. Så den driver egentlig seg selv, lager mer og mer strøm, jo større sjøen er, og endrer generatorinnstillingene litt for å holde kontroll på
på maskineriet og hvis sjøen legger seg eller den opplever problemer
Så skruer den seg av, og så våkner den en gang i timen og kjenner på aksjelometer om hun tror at været er på vei opp, eller om hun kan gå i overskudd. Hva snakker vi om effekter som genereres i snitt? På disse PTO-ene, som man kaller dem, disse vinsjene, de leverer opp mot 10 kW i gjennomsnitt overskudd i stor sjø. Per vinsj? Per vinsj. Det betyr at...
De genererer egentlig mer og mer ettersom sjøen blir større og større. Og den nominelle effekten på generatorne er jo 85 kW. Men det er noe av naturen til bølgekraft, at den varierer. Og vi drar jo
Vi drar jo mange hundre kilowatt gjennom systemet i det bølgen kommer. Men så... Den kan gjemnes ut. Ja, den gjemnes ut, og du bruker litt for å vinsje deg tilbake igjen. Så overskuddet du sitter i, som du kan eksportere til en kunde, er gjerne ti kilowatt per...
Per P2, så 30 kW på dette systemet. Men dette er jo åpenbart veldig skalerbart. Men da snakker vi også om en installasjon som er 60 tonn. Ja. Og type 16 meter i diameter. Ja. Det er størrelsen. Det er størrelsen, ja. Og så må du jo fortelle om, nå har dere hatt en test med det amerikanske forsvaret. Ja, så da var vi ferdige med det britiske prosjektet. Da var vi to år på sjøen utenfor Sør-England.
Mot slutten av det ble vi kontaktet av amerikanske forsvare. De kjører et sånt demonstrasjonsprogram for bølgekraftteknologier. Det betyr at de sentralt, amerikanske marinen, har bestemt seg for at man må se på bølgekraft som en energiresurs.
Motivasjonen der er ikke grønn energi, men det er energisikkerhet. Til havs. De har jo veldig mye marine installasjoner rundt omkring i verden, og mange steder hvor de kommer litt bordus på de lokale, så kan du ikke nødvendigvis alltid hekte deg på det lokale griden. Så de ser på alle mulige måter å generere og skape energisikkerhet for installasjonene sine.
Så de har opprettet en test-site utenfor Marine Corps Base på Hawaii. Der inviterer de å finansiere demonstrasjoner av industrielle systemer. Så vi var vel nummer tre på den siten, tror jeg. Og
Så da brukte vi et års tid på å puste opp og bygge om systemet litt, utenfor de erfaringene vi hadde fra England, og så skippet vi det over. Er det stort sett bølgekraftig indiseringssjå for amerikanerne, eller er det sol og vind og alt mulig rart? Det er nok sol og vind i tillegg, som de har separate programmer for. Men det er en ganske vanlig måte for amerikanske forsvarene, det er å gå ut i industrien, og jobbe med leverandørindustrien.
Men det har jo vært å nevne her da, dette er jo typisk en stand-alone løsning, og spesielt for overvåkning, tenker jeg, at du kan sette disse rundt på havområder og ha autonome systemer, så at de er ikke avhengig av annen infrastruktur. Nei, og det er jo egentlig, jeg nevnte det med installasjoner på land, men
Men det er nok som offshore power supply at de synes at dette er mest spennende. De holder jo på å utvikle et nettverk av autonome univansdroner som skal kunne egentlig inspisere fra stasjon til stasjon og overvåke
og mye grensekontroll blant annet. Og da vil de ofte sette disse ladestasjonene for unnavnsdronene på steder hvor det ikke er kommunikasjon og ladestrøm. Så det må genereres lokalt, og så må man på en eller annen måte få kommunikasjonslinjer fra havbunnen og opp. Dette er jo området hvor bølgekraft som energiresurs kanskje har sin største fordel over sol og vind.
Hvis man tenker en vindturbine, de opererer jo i et vindfelt på, hvis jeg vet, typisk mellom 10 og 13-14 meter per sekund. En havoverflaten, når det er bølger, den beveger seg med i gjennomsnitt en halv meter per sekund, som betyr at hvis du tenker at effekt er hastighet, gangkraft, så må du kompensere med veldig høy kraft.
For veldig store systemer så koster kraft penger. Det er nok den ulempen som bølge har, kanskje sånn i prinsippet, på når du skal generere mye strøm. Men den andre siden av det her er at bølge som ressurs er veldig tett. Så skal du generere bare noen kilowatt, så kan du være veldig liten.
Det gir deg god overlevelse og et rimelig system som også er billig å operere. Og det er høy oppetid på bølger. Og så er det kontinuiteten. Mange steder i verden er det litt bølger hele året rundt. Det betyr at du kan emulere en kablet forbindelse. Hvis du kombinerer dette med et stort energilager ombord, så kan du levere veldig god oppetid. Så det er et breaking point, avstand til land og kabel?
Kommer du til å ta for deg, så er bølger lønnsomt. Ja, i hvert fall en stand-alone, lokalt generert energi. Jeg tror ikke du skal så veldig mange hundre meter før det er billigere, egentlig, så lenge ressursen er der. Og så er det jo...
Vi gjorde da den første testen for amerikanerne, var et år utenfor halvveien der, hvor vi skulle demonstrere bare, ikke først og fremst energi, altså store mengder med energi, men fokusere på politlighet og oppetid. Og der demonstrerte vi blant annet syv måneder non-stop energi produksjon. Det tror jeg aldri jeg har gjort egentlig på sjøen før, uavhengig av systemet.
Og det ble de såpass gire over at de ønsket at vi skulle gjøre en ny demonstrasjon, hvor de skrudde inn en svær, det var et tonn med utstyr, de kom gående med en sånn svær sensorpakke, som med sonarer og kameraer og ja, det...
De ville ikke dele alt, men den skulle skanne et marint liv. Sikkert et stort marint liv i metallform, tror du ikke det var det? Ja, det var det. Det var det med dynamitt på ryggen. Ja, og det gjorde han for så vidt også, men på sikt skal det sikkert skanne et kinesisk u-båt eller noe annet litt mer interessant. Men det var et sånt edge-computing-system,
hvor de har behov for å kjøre disse sensorene på veldig høy oppløsning, også lokalt prosessere. Du kan ikke strømme all den dataen hjem. Og da hadde de jo datamaskiner som trengte kjøling og power, og da gikk det... Ja, de trakk litt i overkant av mellom 600 watt og 1200 watt kontinuerlig. Ja.
Og det er jo egentlig lite i forhold til det vi produserer. Jeg tror nok i snitt hadde vi en 6-7 ganger så høy produksjon. Men her var jo kravet høy jobbetid, og vi hadde ikke noe særlig energilaget, så poenget var litt å demonstrere bølgebitene av det. Men det kan du jo fort montere. Ja, ikke sant? Så vi så jo, det var jo en trefille dager på rad hvor sjøen la seg. Og dette var jo vinterstid på Hawaii, så det er ikke så veldig ofte at den gjør det.
Og da hadde vi hatt en 200 kWh ombord, så hadde vi jo fint dekt opp alle de hullene. Men likevel så kom vi litt målt på 85% oppetid av en slik oppetid deres.
Og Rikard, Hawaii, dette her, tror jeg vi må borte og se på. Det høres sånn ut, ja. Men det er jo lett å tenke seg at du kan ha masse sånne lager liggende utenfor kysten og i havene, og forsyne ROV-er og havforskning og alt blant sånt. Ja, altså, hvis du kan tilby en politlig og forutsigbar energileveranse, ladestrøm egentlig, eller kontrollstrøm, og
og en kommunikasjonslinje hjem. I mange tilfeller er kommunikasjon velst og verdifull, særlig for et system på havbunnen, som er rimelig å installere og har langt vedlikeholdsintervall, så er det ikke noe tvil om at det kommer et stort marked for det der. Hvor stort havdyp snakker vi om? Vi har aldri operert på mer enn 70 meter, tror jeg. Nei. Der vi har vært, i Norge og UK og USA.
Men det går i prinsippet på så dit det skal være. Men det er klart...
Denne lina vår, jo lenger den blir, jo mer elastisk blir den. Så lader vi utviklingsgraden. Så det er helt klart utfordringer. Og det er jo derfor vi har gjort teknologiutvikling av dette systemet siden 2007. Og nå henvender vi oss til industrien for å finne folk og utvikle produkter til de ulike industrien. Bruker dere stållin eller?
Nei, vi bruker et veldig spesialisert VINCH-linjeprodukt. Fordi du får jo mange millioner bøycykler på dette her. Ja, jeg skjønner det. Og vanlige tau, selv de som er sånn dynamisk moringtau, har ikke sjans. Vi har jobbet med en amerikansk leverandør av drivreimer, Gates. Så du går inn på norske...
bildelebutikk så har de jo gjerne en hel gatesylle og de drivremene de går mange bøysykler under last vi jobber med de fordi de leverer også drivrem til girkassa vår som er en sånn det er ikke oss vi beltedrift men det er jo bare noen meter av denne kabelen som går inn i vinchen ja, så det produktet er 30-40 meter langt og så har vi
så bruker vi et sånt fiber, ikke et fibertau, men en lang fiberstropp.
ned da, som er pinnestiv, det har amidefiber i lengderetning. Du vet hva, jeg tror det her er løsningen for det, Jan, og din båtskam, du skal ha elektrisk båt, men du må ha masse ladestasjoner. Ja, hvis jeg skal komme over fjorden til deg, så må jeg ha en par ladestasjoner underveis. Det er jo ingen tvil om at dette er spennende løsninger, og jeg skulle inn på det nå på slutten, Even. TU var over på Offshore Europe i Aberdeen for en uke, ja.
Der snakket vi blant annet med noen av disse produsentene, Originaring og Saab og sånn, som lager undervannsdroner, eller ROV-er. Og så har Equinor sagt at de vil ha en standard ladeplattform undervanns for disse forskjellige produsentene. Hva tenker du om det? Det er jo en av de absolutt mest spennende applikasjonene for sånne systemer som oss. Fordi du kan si...
sensorikk, selv om det krever datakraft, det trekker ikke veldig mange hundre vattene. Nei, dere er jo allerede på et nøye hvor det kan tilby mer. Ja, og her har du store mekaniske fartøy som skal lade batterier på 30-40 kWh, og helst så raskt som mulig. Og det er en veldig god match for den systemsørelsen vi har i dag. Og det går rundt på konferanse både innenfor offshore vind og subseodogass.
så er de systemene du nevnte her, det er liksom det hotteste som er. De kommer jo i feil med å bli installert nå. Ja, og allerede der så sier de jo at de har jo bare en bøye på overflaten. Fordi det de skal er jo å være ute på tokt, og så dokke, og så skal de sende informasjon hjem. Og med gassledningene vi har, og Rikard i Nordsjøen, og skal levere til Kontinent og sånn, de må jo overvåkes, men der er det jo ikke infrastruktur, så dere kunne jo hatt noen sånne stående med noen sånne plattformer for disse ervene, så er det jo voks.
Ja, det er virkelig et marked som vi vet at kommer.
Og så gjelder det nok å være den som tilbyr den beste løsningen, men det er ikke noe tvil om at operatørene som kjøper disse systemene, de ønsker jo å plassere dem der de helst vil sette dem. Helt uavhengig av hva som ligger av kablet infrastruktur. De skal optimalisere det, ja. Og du nevnte langs rødledning, det er jo et veldig relevant case, men også for oss å vinne. For å ha et par sånne installert i parken for inspeksjon av
av kabling og fundamenter. Vi kunne holdt det gående, men vi er nødt til å avslutte, så dette ble jo en litt lang episode, men jeg har gjort meg rive med. Det er et utrolig spennende område. Det har endret seg mye på de 40 årene jeg har vært med på, i alle fall.
Øyvind Gjetteland, takk skal du ha. Vi hører gjerne mer når dere har fått mer erfaring. Takk til deg, og takk til Odd-Rikard, og takk til vår produsent, Øyvind Limstrand. Takk for det.