1/22/2019

Episode 173 - Finner opp hjulet på nytt

Atle Timnes fra Wealme presenterer et autonomt hjul som kan flytte objekter, med app- og stemmestyring, og kan tilpasses ulike behov som kontorer, sykehus og industri. De har utviklet tre produkter: Winme Basic (manuelt), Vimy Smart (motorstyrt) og Vimy Genius (autonomt). Selskapet er i salg med noen systemer og har patenter for å beskytte sin unike teknologi. De ser et stort potensial i det globale markedet, spesielt i Europa, USA og Kina, og fokuserer på å forbedre autonomien og integrere med andre IoT-systemer.

00:00

Podcasten diskuterer autonome møbelhjul som forenkler transport og organisering av møbler i ulike miljøer, inkludert helsevesen.

10:11

Neste steg i utviklingen av autonome systemer inkluderer innovative industrielle batterier og flyttbare vegger for fleksible romløsninger.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg er her med Aldrik Art Valmått, som selv vanlig er. Hei Jan. Hei Aldrik Art, og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Og som sjef, Aldrik Art, noen ganger så irriterer jeg meg noe voldsomt over at jeg kommer inn i et møterom, så står liksom møblene hulter i bulten. Hvorfor kan ikke folk bare sette ting tilbake fra seg, så det ser pent og ordentlig ut?

Du, da har du noe til felles med kona mi. Hun er også irritert over møbler som blir slående litt hulter til bulter. Ja, det gjelder jo. Folk går og reiser seg på stolen, seiler bakover og så... Ja, det er et sent fenomen. Ja, det er jo mye vi sjefer skal bære på med dette her. Det er jo derfor vi har Valium igjen. Valium, ja. Men det finnes en annen løsning også, som du har avtaget. Det gjør det ikke. Fortell. Nei, altså jeg traff jo...

Gjesten vår i dag på en konferanse, Cutting Edge, hvor han presenterte løsningen, Jan. Og det er da ikke medisinering. Nei, selvgående stoler. Atle Timmines, velkommen. Takk for meg. Du er sjef i Wealme. Du er sikkert ikke bare jeg som er litt irritert over at ting ikke kan flytte seg tilbake på plass.

Det er sikkert mange som har ettersommer der. Ja, nå har Odd-Rikard fortalt meg at du har løsningen. Fortell. Vi har utviklet et hjul som er autonomt. Det vil si vi har tre produkter, men det som er mest aktuelt i denne sammenhengen er det autonome. Altså et hjul som kan flytte objekter akkurat dit du vil. Ja, så jeg putter det egentlig opp i hjulveiene for å si det sånn? Det kan være hjulveien, det kan være objekt generelt, eller du kan putte det på objektet. Ja.

Og da kan dette trilles? Det trilles, ja. Det går av seg selv. Du kan fortelle deg akkurat hvor du skal gå bare ved å bruke stemmen din. Eller så kan du bruke appen vår, og da kan du trykke på knapper i stemmen for deg.

Eller du kan faktisk bruke løsningen litt mer profesjonelt og bruke det back-end. Nå har alle spist middag, og stolene står hulter i bulter, så ti minutter etter er det ryddig og fint. Hvis du vil, så kan du gjøre det på den måten. Du og dere startet dette her for noen år siden. I 2014 var det at dere satt i gang for å ha designet dette. Dere har mange patenter.

Dere har et system hvor du egentlig bare får fram hjulene, og så tar du manuelt og triller ting på plass.

Så har dere da andre som du sier du kan styre med en app. Hvor langt har dere kommet? Hvilke smartness-nivå er vi på? Fordi at dere er jo faktisk i salg med noen systemer allerede. Ja, vi har tre produkter. Vi har det vi kaller Winme Basic, som er det manuelle du nevnte. Det fungerer nærmest som en kulepenn. Hvis du løfter opp et objekt, så kommer kula ut som det er i hjulet. Så kan du trille det hvor du vil, og så kan du løfte opp objektet, og så går kula inn igjen. Så du ser ikke at du har det på objektet.

Så har vi en versjon som vi kaller Vimy Smart, da har vi en motor der inne, pluss sensor og så videre, så da kan du bruke appen over hele stemmen din, så kan du løfte objektet, og så kan du da fysisk selv flytte det rundt, og så kan du gjenta det for å da sette det ned igjen, eller så kan du bruke Vimy Genius, som er det autonome løsningen vår.

Og der har vi en prototype som vi styrer nå med app, og vi styrer også med stemmebruk som vi da bruker Alexa til Amazon. Akkurat. Så da kan du for eksempel ta en stor konferansesal og få stolene til å rulle og endre seg og

Alt ordner seg selv. Ja, det er det som er utgangspunktet. Du kan enten lære opp objektet, rett og slett gå tur med objektet ditt, og så kan du lære det og lagre det, og så kan du gjenta den bevegelsen. Eller så kan du programmere opp hvor du vil at alle objektene skal gå. Så du kan forhåndsprogrammere det, eller du kan lage løsninger etter hvert som du lærer å bruke. Så en sal med 500 stoler må jo være et funn.

Det er helt riktig. Det som er aktuelt for den type problemstillingen er det som vi kaller swarming. Det er ikke noe vi er helt ferdige med, men det kommer. Så det vil være bruk av veldig mye AI og machine learning og så videre i produkten etterhvert.

Men nå må vi jo si at dette med hjemmemarkedet, eller min frustrasjon med tromsmarkedet, er jo ikke det dere har størst fokus på nå. Absolutt ikke. Det er det vi kaller B2B. Vi jobber med helsesektoren.

og vi jobber med industrisektoren, og vi har da piloter typisk fra disse områdene også som vi allerede er i gang med. Og det er da fordi her er det veldig mye flytting og objekter som krever for eksempel manuelt arbeid. Ja, i dag er det jo veldig mye sånne sykehusrobotter som rusler rundt i korridorene under, og de løfter jo ting som allerede har hjul. Ja, og det er jo litt av poenget på vi...

Vi tenker sånn at hvorfor skal vi ha for eksempel AGV'er som dette heter da, som allerede er i bruk på sykehus, eventuelt på lager og den type ting. Som løfter i seng, som har hjul. Ja, de løfter ting som er på hjul allerede og flytter det til et nytt sted. Mens vi tenker at så lenge det har hjul eller lett kan få hjul, så kan de sette på våre hjul og så vil det gå av seg selv i stedet for.

Så når jeg er på sykehuset neste gang, da venter jeg jo, ikke at jeg ofte er på sykehus, men jeg har vært der, da venter du på en transportør. Ja, portør, ja. Portør, ja. Portør heter det, ja. Som triller deg til røyken eller tilbake og sånt. Det skal jeg da slippe, da? Det er riktig. Og det er ikke bare portørene. Jeg vet ikke om dere har lest, det er ikke så lenge siden det var en artikkel om en sykepleier som hadde sagt, for hun brukte mestparten av tiden sin på å hente, lete, finne frem ting. Ja.

Og ikke på det man egentlig skal gjøre, nemlig være super. Ja, for det kan jo gjelde målutstyr og alt mulig. Det er jo veldig mye på sykehus som instrumenter som rulles fra rom til rom. Ja, det er det. Og finne sin plass. En ting er å få det dit du skal, men du skal ha det tilbake også. Kanskje sykehussjefen er mer irritert enn jeg er, Annika? Det skal du ikke se bort fra, ja.

Men dette høres jo utrolig spennende ut, men du må jo fortelle oss, og her er det jo litt enkelt å påvirke, men hvor unikt er dette da, i en verden full av automatisering og kule nye ting?

Det er helt unikt. Det er ingen som har noe tilsvarende. Og det er en løsning vi har brukt lang tid på å utvikle. Og det som slår oss, det er en enkel idé. Men vi er de som har gjort noe med det. Og det finnes en del autonome ting rundt omkring, men ingen som har noe tilsvarende. Også ganske interessant å se at Gartners trendrapport nå viser at nummer én trend for 2019, det er autonomous drinks. Så det har også gått forbi AI som har ligget på topp ganske lenge nå.

Det sier en del om hva som er på vei. Men når dere da skal ut i verden fra lille Norge, og det er noe som fascinerer og drikker til meg ofte, er jo mye kule ting vi finner her hjemme i vår lille nasjon. Og så har vi et marked som for eksempel Kina. Når dere nå tenker på videre utvidelse og skalering, er det markedet å gå til? Produserer dere selv her hjemme? Hvordan funker dette? Jeg ville jo tenkt at her finnes det tre løsninger fra Kina allerede.

Vi tenker jo globalt, og vi har gjort det fra dag 1, og vi tenker kanskje utradisjonelt med takk på en del andre norske selskaper. Det er et kjempemarked. Dette er å snakke om numbers game, for å bruke et dårlig norsk uttrykk. Og vi ser på hele verden som selvfølgelig markedet, og de viktigste markedene for oss er jo da Europa, USA og Kina. Eller Asia, mer bestemt da.

Og det som er utgangspunktet er at hvis man for eksempel var inne på forskjeller, hvis man ser på produksjon, så er det jo mer automatisert enn produksjonen er, jo enklere er det å gjennomføre den i Norge. Ja, for en robot koster det samme. Ja, det er vanskelig å få det nå rimelig gjort i Kina for eksempel. Så det betyr at det egentlig da er nesten uvesentlig hvor du produserer. Da blir du mer aktør til å tenke logistikk og den type tingene.

Men dette er jo, som du sier, når du forteller om det, så er det jo en åpenbar idé. Men du skal jo få den, og så skal du gjennomføre det.

Jeg vil jo tro at det blir viktig her å passe på hva dere har kommet frem til, både av patenter og annet. Hvordan gjør dere det? Vi har bygd opp en patentfamilie bestående av en del patenter, som skal gjøre det vanskelig for andre å komme til markedet. I tillegg har vi designbeskyttet produktene, og så har vi selvfølgelig varumekket registrert og beskyttet det.

Men uansett patent eller ikke patent, det er jo at det faktisk fungerer. Ja, absolutt. Så det vil være helt avgjørende at det fungerer akkurat slik vi sier det skal, og det gjør det. Men de færreste ledestolene eller sykehushenger har jo strømbordstilling.

Så det skal signaler ut og inn, og det må være en eller annen energiform og elektromotor og sånt, så alt dette har du tenkt på? Ja, så vi har alltid, altså våre jord ser ikke ut som vanlige jord, det ser ut som inserter. De kan være runde, eller de kan være firkant, eller det kan forstått være hva slags form man bare vil ha. Men alt er i den inserten, som da kan være for eksempel en tube.

Og den kan du skalere, sånn at du kan skalere det opp i forhold til vekt du ønsker å flytte på og så videre. Det minste vi har er 25 millimeter i diameter, nettopp for å kunne passe inn i stolbein og den type ting. Ja, og der er det motor og batteri og hele pakka. Så der er det motor, det er batteri, det er selvfølgelig sensorer, og det er også gir. Og de er ladbare? De er ladbare, ja. Vi bruker oppladde batterier.

Og det er liksom litt av en forutsetning der, for vi gjør dette her veldig mye mer fleksibelt, altså i sammenheng med konkurrenterne, så du trenger jo ikke flytte på de tingene vi flytter på så ofte som for eksempel konkurrenter som går rundt kontinuerlig og er på jakt etter ting, skal flytte og frisere på den måten. Mm.

Men det blir som en gresskriper da, at når den er utladet så går den til et ladepunkt? Det er riktig. Det er samtidig sikkert at den skal til et ladepunkt og lade. Og i dette tilfellet er det da induktiv oppladning som er det aktuelle. Men det kommer nok andre typer lading etter hvert, typisk trådløs strømoverføring. Det er ganske sikkert at det kommer til å komme.

Ja, for det du snakker om her, det er vel også veldig stor forskjell på disse systemene. Det kan jo bygges inn i ting som skal flyttes ofte, eller som er tvunget å flyttes relativt sjelden.

Hvordan bruker dere mye tid på å tenke på hva slags type batteri dere putter inn dette her? Er det helt vanlige batterier som vi tenker på? Det er ikke vanlige batterier. Dette er industrielle batterier. Det er vanlig cellestørrelse og den type ting, men det er ikke den vanlige kjimin du får tak i butikken. Du kan kjøpe det du også, men det er ikke det som er det vanlige. Det er grunnen til at det krever celler som holder opp energien, sånn at du ikke tappes for energi.

Men veldig lav selvutladding. Ja, det er førstebud på den type batterier, og så er det selvfølgelig det med å lade det, hvordan du faktisk gjør det. Så det her er liksom industrielle batterier som er utviklet for å være så effektive som overhodet mulig, både de oppladbare vi bruker på Genius, men også de vi bruker på Smart. Hva er neste trekk fra dere nå? Dere har hatt piloter ute og ting funker, men dere har da altså det

Det neste nivået som er mer autonomt, det er på gang? Alt det autonome er der, men det er graden av autonomi man snakker om. Så det handler om hvor mange objekter man samhandler med, den type ting. Så det er det vi jobber med i den videre utviklingen, men vi har jo den autonome løsningen her oppe og kjører allerede.

Mens vi snakker nå, så gjør vi faktisk en integrasjon med et annet system hos et av de store konsulenthusene i USA. Så vi er i gang med å teste på ulike bransjer i forhold til ulike problemstillinger. En pilot jeg kan nevne som vi jobber med er for eksempel hvordan man kan samarbeide med andre autonome enheter, som typisk vaskerobotter.

Vaskerobotter i dag er jo vanskelig å bruke fordi de kommer ikke til, det er dårlig plass og så videre. Da kan vi flytte på våre objekter og så jobber vi plass for de vaskerobotene. Det er jo... Automatiske støvsugere kjører seg ofte fast i et eller annet. Og du får ikke støvsuget under møblet. Det må jo være helt generelt. Det er et område som er veldig stort. Hvis man tenker på rengjøring for eksempel. Det snakkes mye om smarte bygge og så videre. Der er man veldig opptatt av sensorer.

Og det er jo fryktelig mange sensorsystemer og egentlig mange IoT-systemer. Og det er veldig få av de som snakker sammen om noen som snakker sammen om dette. Det er helt tatt. Så vi har lagt oss på en linje hvor plattformen er åpen og API-ene våre er åpne nettopp for at vi kan kunne sammenhandle med andre IoT-systemer.

Så hvis det ikke skjer noe der, så får du en sånn dot.com nummer to. Altså, man snakker om IoT, men det skjer ingenting. Nei, det skjer ikke nok. Det skjer ikke nok eller noe. Litt avhengig av å se på det. Du kan få et litt oppdrag fra meg. Jeg skal gjerne ha installert noe sånt på pulten og stolen til å drikke her, for da kan jeg egentlig bare flytte han der passe meg. Ikke sant? Ja, ja.

Det har vært noe, Madrik Kjart. Hvor ryker jeg ut her? Vi må gå inn for landing, men en ting vi er nødt til å snakke om avslutningsvis er jo at dere har jo til og med begynt å tenke på flyttbare veggler.

Det er riktig. Vi har patentert en autonom vegg. Det er en fullverdig vegg. Hvorfor i all verden skal vi flytte på vegger? For vi ser kontoroppsett, ser på leiligheter. Vi tar leiligheter først. Det bygges veldig mye to-roms-leiligheter. Plass koster masse penger. Det øker i verdi. Det er et knappens gode. Da kan det være greit å begynne å flytte på vegger, for å kunne bestemme om vi skal ha...

20 kvm soverom, eller skal vi faktisk kunne flekse på det og gjøre det mindre og større etter behov? Kontorer, flytte opp på veier til møterommet, et cetera, altså kunne sette opp rett og slett kontoret etter det behov du har. Hvis man ser på aktører som WeWork,

Den største kostnaden de har, kanskje ikke direkte for WeWork, men tilsvarende aktører vi snakker med, er at hvis det kommer nye leietakere, må man ofte endre på romoppsettet. Du må enten ta ned en vegg eller flytte på en vegg. Største kostnaden de har med nye leietakere er å flytte veggen i samfunnet. Dette er jo et spennende konsept da. Definitivt. Det er moro alt det skjer i Norge. Tiden kommer herfra.

Så får vi bare, Atle Timnes, ønske deg og Wilmi lykke til. Takk for det.

Nævnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett, produsert av TU

TU er en norsk medievirksomhet som produserer Teknisk Sett

Aldrik Art Valmått

En av deltakerne i podcasten, sannsynligvis programlederen

Jan Moberg

Sjefen i TU, med i podcasten

Valium

Et medikament som er nevnt i forbindelse med stress, men ikke relatert til Wealme

Cutting Edge

Konferansen hvor Atle Timnes presenterte Wealme-løsningen

Wealme

Selskapet som utvikler det autonome hjulet

Atle Timnes

Gründer og sjef i Wealme, gjest i podcasten

Odd-Rikard

En person som har fortalt Jan Moberg om Wealme

Winme Basic

Det manuelle produktet fra Wealme

Vimy Smart

Produktet fra Wealme med motorstyring

Vimy Genius

Autonomt produkt fra Wealme

Alexa

Stemmestyringsplattform fra Amazon

swarming

En teknikk for å styre mange autonome enheter sammen

Artificial intelligence, kunstig intelligens

machine learning

Teknikk for å lære opp datamaskiner

B2B

Business-to-business, fokus på bedrifter som kunder

AGV

Automated guided vehicle, roboter som brukes i industrien

portør

Person som transporterer pasienter på sykehus

Gartner

Et analysebyrå som har rapportert om trenden med autonome enheter

WeWork

Et selskap som tilbyr kontorlokaler

Kina

Et stort marked for Wealme

Europa

Et viktig marked for Wealme

USA

Et viktig marked for Wealme

Asia

Et viktig marked for Wealme

IoT

Internet of Things, nettverk av enheter

induktiv oppladning

En type lading som bruker elektromagnetiske felt

trådløs strømoverføring

Teknologi for å overføre strøm uten kabler

industrielle batterier

Batterier med spesifikke egenskaper for bruk i industrien

vaskerobotter

Roboter som rengjør gulv

API

Application programming interface, grensesnitt for å koble til andre systemer

dot.com nummer to

Referanse til den dot.com-boblen, som antyder at IoT-potensialet ikke utnyttes nok

Wilmi

Selskapet til Atle Timnes, Wealme

autonom vegg

En vegg som kan flyttes automatisk

Deltagere

Host

Aldrik Art Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Atle Timnes

Lignende

8/22/2019

Teknisk sett

Episode 216 - Sesam med samlemani

Konsulentselskapet Bouvet har gjennom mange år utviklet en dataplattform for å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data. Å gjøre dette med ekstremt store datamengder er ikke en jobb for mennesker lenger. Det trengs kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, og begge må være av den smarte sorten. Dette er en formidabel ryddejobb. Dette er oppgaver som løser oppgaver for flere enn Bouvet. Derfor har de skilt ut plattformen i selskapet Sesam. Dette selskapet har oppgaver for Hafslund, Avinor, Aker Solution og andre. I dag snakker vi med Sesamsjef Axel Borge.

Se mer

6/7/2018

Teknisk sett

Episode 126 - Slik er smarte hjem blitt en realitet

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.

Se mer

1/11/2018

Teknisk sett

Episode 105 - Rapport fra CES i Las Vegas

CES - Cosumer Electronics Show - i Las Vegas er kanskje den viktigste arenaen for lansering av ny teknologi. Odd Richard og Jan er også i år på plass i Las Vegas. I ukens podcast ser vi på årets nyheter, hva som er trendene og ikke minst: De norske selskapene som markerer seg på messen.

Se mer

1/17/2019

Teknisk sett

Episode 172 - Disruptive Technologies

For to år siden hadde selskapet Disruptive Technologies en ferdig utviklet sensorplattform. Mindre, og med mye lenger batterilevetid enn noen andre i verden. Den skulle bare produseres først. I enorme antall. Det var enklere tenkt enn gjort. Etter ytterligere to år kom produksjonen i gang. Det har vært en tøff reise og en særdeles bratt lærekurve. Nå er volumproduksjonen straks klar, og verden skal erobres med et produkt ingen andre kan konkurrere med ennå. I dag snakker vi med gründer i Disruptive Technologies, Erik Fossum Færevåg.

Se mer

1/15/2019

Teknisk sett

Episode 171 - Ivar Horneland Kristensen tar teknologien med i nytt virke

Etter mange år som generalsekretær i Tekna har Ivar Horneland Kristensen blitt ny direktør i Virke - hovedorganisasjonen for tjenestenæringene. Her får han 225 000 medlemmer og 21 000 virksomheter under sine vinger. Det betyr ikke at den tidligere generalsekretæren har glemt teknologiens rolle i samfunnet. Tvert imot. Han er veldig opptatt av hvordan teknologien kommer til å utfordre både arbeids- og næringslivet livet i årene fremover. I dag snakker vi med Teknisk Ukeblads tidligere styreformann om hans nye rolle, og hvordan han skal ta med seg budskapet om teknologisk endring inn i sitt nye virke.

Se mer

1/10/2019

Teknisk sett

Episode 170 - Høydepunktene fra CES 2019

Ikke noe kan måle seg mot det teknologislippet som finner sted på CES-messen i Las Vegas tidlig i januar hvert år. Her finner vi alt fra deksler til mobiltelefoner til droneliknende farkoster med plass til fem personer. Her er det nye biler, autonomi, AI, det som kommer på TV-fronten om et halvår, og uendelig mange små og store dingser. Likevel: Mer enn 4000 utstillere gjør at man alltid drar fra messen med en følelse av å ha gått glipp av mye. I dagens podcast summerer Jan og Odd Richard opp inntrykk sammen med redaktør for tu.no, Svein-Erik Hole.

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

12/30/2019

Teknisk sett

Episode 243 - Vi sjekker krytallkula før årsskiftet

Det gigantiske indiske selskapet Tata har en million ansatte. Svært mange av de som jobber i Tata Consulting Services driver med IT. Her i Norge er de 800 personer, men med de som jobber fra India er de 2000. Her finner vi også en nordmann med det svensk-klingende navnet Göran Karlsson. Han har tittelen futurist og jobber med å se inn i fremtiden. Den har han snakket med oss om og vi konstaterer at noe er positivt, og noe ikke fullt så positivt. Uansett må vi være forberedt på store endringer, men det er kanskje ikke så overaskende.

Se mer

Loader