Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan! Hei, Odd-Rikard. Du, det er snart et nytt år. Det er det. Vi må se litt inn i fremtiden.
Det må vi. Vi kommer til å fære 2020. Det blir et nytt tiår som ligger foran oss. Det har skjedd mye de siste tiårene, Rikard.
Ja, det har vel aldri skjedd så mye, i hvert fall i vårt liv, som det siste tiåret. Det går fortere og fortere og fortere, og det er vanskelig å få øye på akserasjonen i det hele, tror jeg. Ja, det er voldsomt. Hvilken eksponent er det? Vi kunne jo snakket mye sammen om fremtiden og hva 2020 og årene fremover skal bringe, men
Vi tenkte å få med oss en futurist. Det er en ganske vågal og heftig titel. Det er det, futurist. Men vi får bare introdusere futurist Jørgen Karlsson fra Tata Europa. Velkommen. Tusen takk, Jan. Du hører, vi har lagt bilden på deg nå. Lagt listen. Men før vi begynner på det futuristiske, Jørgen, vi må snakke litt om Tata, indisk kjempekonsern.
Her tenkte jeg voksenopplegging, for dette kunne jeg ikke så mye om. Kan du oppsummere? Det kan jeg gjøre. Tata ble jo startet som et industriselskap som skulle bygge India tilbake i 1868, og har vokst seg ganske store i løpet av disse 151, snart 152 årene.
I min verden, jeg er da en del av det som kalles Tata Consultancy Services, et konsumentselskap som nå teller litt over 450 000 ansatte. Så har vi fartstid tilbake fra 1968. 1968, ja. Så, Odd-Rikard, du begynte med... Jeg begynte med IT før... Eller på 100-årsdagen? Ja, før jeg begynte med IT. Men...
Har du vært mye i India i forbindelse med tatt av jobben? Jeg har vært så mange ganger i India at jeg etter hvert kaller meg Jørgen fra Kotshi. Og for de som ikke vet hva Kotshi er, så er det en by på Malabar-kysten som ligger nede i Kerala som blir betegnet som Guds rike. Det er der pepperen kom fra. Så hvis man skal dra dit pepperen gror, så er det liksom ned til Malabar-kysten. Der du er. Men jeg har vel første gangen jeg dro til India var vel om sånn drøyt 10-11 år siden. Ja.
Og da skulle norske virksomheter begynne å sette ut en del større utviklingsprosjekter ned dit. Og jeg var vel kanskje litt sånn nølende og tvilende til hva jeg ville møte, men for meg så ble det sånn vendepunkt på mange måter i karrieren min. Ja, for jeg må jo legge til det, og du har jo vært både i FAS, Search and Transfer, og CSENSE, så du har jo vært i internasjonale programvaretsselskaper før.
Ja, absolutt. Jeg har vært utskremt medarbeider for norsk teknologi i snart 20 år.
eller litt over faktisk. Men uansett så kan du si at mens vi da i på en måte Norge hadde dette med søkemotoren og forståelse av data og alt dette som jeg fremdeles brenner for, så har jeg også vært liksom halvparten av tiden i konsulentvirksomhet. Og konsulentvirksomhet er jo en av de områdene hvor man kanskje har sett størst vekst i forhold til det dere snakket om i stedet at de siste ti årene har vært liksom digitaliseringsmanifestasjonen da.
og dataoppsamling og litt sånn maskinlæring, og så kommer dette opp over andre. Det er mye spennende i grunn av eneste, som på en måte bidrar til å skape en god brukeropplevelse. Det er vel egentlig det det handler om. Ja, men før vi ber deg kikke i kryssalkula, så tenkte jeg vi får nevne litt for de som, for dette var nytt for meg nemlig, det må jeg bare innrømme.
Altså Tata Consulting Services, dere har jo ganske mange oppdrag og kunder i Norge også? Ja, det har vi. Vi jobber veldig tett med et utvalgt kundegruppe, som ofte er de største selskapene i Norge.
i hvert land, og det har vært en viktig del for vår vekst at vi har kunnet jobbe veldig tett med de få kundene vi har hatt. Sånn at i Norge så har vi vel et antall kunder som ligger rett under 20, og de største vi jobber med er DNB, Posten, Norgesgruppen, Nets, Telenor med flere. Det er jo en imponerende liste, Rikard. Det er det i høyeste grad, virkelig.
Det er mange spørsmål jeg har lyst til å stille i halen av det, men nå må vi komme litt inn på kristallkula. Fordi du reiser rundt og holder foredrag om fremtiden. Hva vil du fortelle våre lyttere? Vi er på terskeling til 2020, og et nyttig år ligger foran oss. En god nyhet er at kunnskap om fortid er kanskje det viktigste man kan ta med seg for å se fremover i tid.
Så for de av dere som er nervøse for fremtiden, så vil jeg si at jo mer du kan om det som har skjedd, jo enklere kan du forstå det som kommer til å skje. Når det er sagt, så er det klart at hvis du ser sånn globalt på det, så er det fremveksten av nettskyen og dataløsninger tilgjengelig nærmest uten at du behøver å gjøre noen større investering, er en av de viktigste ved siden av selvfølgelig kunstig intelligens som dere har snakket om.
Men det er jo teknologiske aspekter, og så har du dette med organisatoriske eller mellommenneskelige aspekter, som hvordan vi jobber sammen. Alle snakker om smidig og agil utvikling, som vi ser er ekstremt viktig for å lykkes, fordi disse elefantprosjektene som vi har sett innenfor IT-verdenen i 30-40 år, de er litt forbi, og så er man mye mer over i teknologien.
innovasjonstrevede prosjekter hvor du liksom skal levere nytte til kunden hele tiden, ikke sant? Nærmest sånn som på telefonen din så får du oppdateringer så ofte at du ikke merker det lenger. Ja, litt sånn iterativ verden, ja. Ja, det blir jo liksom enda litt mer enn iterativ. Ja, kontinuerlig. Nemlig, ja. Men det er jo kommet en del nye ting inn i bildet, altså nettskien har vi jo hatt en stund nå, men det her med AHAI og lærende systemer og sånt, de
Vi er jo i ferd med å komme inn for alvor. Vi har fått en del slanger og flaggermus i den store gryta som vi driver og koker. Hva skjer i de neste ti årene når vi får denne samlingen her?
Det lurer jeg på. Ja, og der er jo sånn, hvis du ser tilbake de siste 10-15 årene, så har vi gått liksom i forbrukeverden, så har vi fått løsninger som nærmest forstår hva vi vil ha på fingerspissen, og nesten kan si med stor grad av nøyaktighet hva som kommer til å skje i livet ditt om 50, 60, 70, 80 dager. Og så kan du si at det paradigmet, hvis du tar det inn i businessverden, så er AI og maskinlæring og intelligente løsninger i ferd med å på en måte
nå en utbredelse som gjør det spennende. Problemet er jo selvfølgelig at mange av menneskene ute i organisasjonene er litt sånn glad i firmaet sitt. Litt trikt og godt. Ja, altså jeg pleier å snakke om kaptein på Titanic, og det er kanskje ikke så populært alltid, men like fullt så, vi vet jo alle at det er et isfjell der.
Og den iboende motstanden, mot endring, er jo... Mot å snu? Ja, ikke sant? Eller at man ser at du setter ikke penger dine på å lage vekkeklokk i dag. Det er ikke inn lenger, fordi den har blitt borte, vekkeklokka. Den finnes et annet sted. Og tilsvarende, hvis vi ser tilbake på Kodak og andre, så de er liksom ikke så dominante som de var. Det er helt viktig. Og det er viktig å da se på andre typer business, sånn som
Ta eksempel bank og forsikring, hva blir det? Vi har jo vært med i Norge eksempelvis med Tata, og jobbet med DNB rundt utviklingen av VIPS. Og hva har VIPS gjort? Det tok vi ca. syv måneder fra VIPS ble lansert til det ble et verb i godkjent norsk ord, ikke sant? Ja, det er helt riktig, og de tok jo igjen merkevarekjennskapen til egen eier.
Ja, og dette vil jo skje i mange andre sektorer også. Det vil komme nye, smartere løsninger som er mindre irriterende. Hvis du ser innenfor forsikring for eksempel, hva med fremtidens forsikringsløsninger når du ikke eier bilen selv?
Eller at du er en del av en bilpoolordning, eller at du bare bestiller transport fra A til B via en app. Ja, og kjøremønstret ditt vil bli analysert underveis. Ja, og der kan du jo si at mye vil skje, fordi der har vel kanskje noen skommet fløten litt godt, og så kommer det nye aktører. Det er allerede forsikringsaktører ute i verden som baserer seg kun på innsikt rundt data.
Hva vil dette bety for arbeidsplasser da, hvis vi ser ti år frem i tida? Nei, altså, jeg er jo ikke redd for arbeidsplassene. Jeg tror vi er nesten for få mennesker i dag til å betjene de
på en måte yrkene og tjenestene som skal leveres. Jeg tror bare det vil bli en stor endring i hva slags type arbeid vi som mennesker skal gjøre, og hva slags arbeid datamaskiner og intelligente løsninger skal gjøre. Sånn at mye av det jeg snakker om er liksom future of work, eller fremtidens arbeidsplass, og at den i langt
Høyere grad vil være morsom og spennende og givende, og ikke bare sitte og punche eller se på 17 skjermer for å komme seg gjennom og behandle en kunde. Men det krever en enorm omstilling av oss alle. Ja, ikke minst i forhold til all den tekniske gjelden som finnes ute blant de største virksomhetene. Fordi det er lett å starte en ny bedrift i dag og basere seg på skyløsninger og kunstintelligens og sånn.
Men en bedrift som har vært i business i 100 år eller noe lenger, de har jo eldgamle systemer som de ikke uten videre kan sanere og få en god kost nytte på. Vi snakker vel litt om kulturell gjeld også? Ja, absolutt. Jeg tror den iboende endringsmotstanden er den største faktoren som gjør at man ikke fornyer seg.
Det vil jeg tro. Du har jo, Jørgen, en ganske grei oppsummering, har jeg skjønt, når du er ute og snakker om disse tingene som nå skjer. Ja, altså det at endring kommer fortere enn det man kan nesten tenke seg, det
det har man sett hele veien egentlig. Det er ikke noe nytt for i dag. Stålkrisen i USA for snart 100 år siden eller annet er jo på en måte nærmest et bevis på det. Men de fire områdene vi ser er at endringen akselererer, altså den går fortere og fortere fordi vi beveger oss ikke lenger linjært. Det er eksponensialitet i det vi holder på med gjennom ny teknologi og så videre. Selvfølgelig dette med tilgang til kunnskap. Ja, det er jo overalt.
Ja, kunnskapen overalt, men tilgangen gjennom den globale verden vi lever i. Vi som selskap er et eksempel på det. 450 000 nomader som reiser rundt i verden for å hjelpe til å få til bedre digitalisering. Men samtidig er det klart at det at verden har åpnet seg opp og blitt mer global har hjulpet oss på den reisen. Fordi da Tata Concertancy startet i 1968, så var det ikke 450 000 ansatte. Nei.
Akselerasjonen har kommet kanskje de siste ti årene. Og det siste som kanskje er den beste nyheten er jo at kostnaden for teknologi har jo blitt enormt mye lavere. Ja, det var du jo inne på med både skyløsninger og annet, hvor du kan kjøpe deg kapasitet som du ellers måtte bestille rådyre maskiner for å få.
Ja, altså jeg gikk jo på Hanseskolen BI på begynnelsen av 90-tallet, da husker jeg at jeg måtte bruke halve studielandet på å kjøpe meg et lydkort, ikke sant? Og i dag så er jo ikke et lydkort noe som koster deg noen penger i det hele tatt, det er integrert. Og der har du jo liksom se på den mobiltelefonen du har, Jan, foran deg, ikke sant? Datakraften i den er jo cirka 40 ganger høyere enn den PC-en jeg hadde på første jobben min. Mitt første skjermkort kostet over 30 000 kroner.
Ja, vi snakker 80-tallet. Ja.
Og skjermen kostet 30 kroner. Var det en Mac, eller? Det var en Mac. Ja, det var det. Siden har du konvertert. Men bare for å avslutte litt, jeg snakket om disse fire tingene, men det siste som kanskje er litt ubehagelig, som jeg prøver å ha en god tone med de jeg snakker med, når jeg sier at de som føler seg tryggest, det er ofte de som er mest ute å kjøre. Det er jo et veldig, veldig godt poeng, at du kan ikke hvile hvis du er trygg.
Nei, det er ingen grunn til endring. Hvis du går tilbake og leser den første futuristen som på en måte har blitt omtalt, han heter Vels, og han skrev en bok om
tilbake for 130 år siden, og han skrev jo om mållokkene og i-loyene, og da beskrev han jo disse som en av disse gutta og jentene, de var jo så fornøyde med livet at de så ingen grunn til endring. Tidsmaskinen, ja. Ja, så The Time Machine beskrev jo i-loyene og mållokkene i den kontekst, og vi møtte dem liksom tilbake, eller fram i 28, 20 eller noe sånt, og da
hadde en av de som på en måte hadde mest grunn til å forbedre seg og endre seg, hadde jo virkelig gjort det, mens de som var fat and happy eller captain of titanic hadde jo kommet liksom tilbake på en sånn, hva skal vi kalle det, stadig sånn femåringer da.
Dette er jo nesten en egen podcast, Oddrik. Ja, det har jeg filmat og sett mange ganger, og jeg har sett alle. Gjøran, vi må oppsummeringsmessig stille deg også spørsmålet når du jobber i dette gigantiske indiske konsernet. Hva er den indiske påvirkningen her? Altså, er det...
Jeg har aldri vært i India. Jeg har lest Shantaram og sånt, ikke sant? Men kommer de farene med noe som gjør at dere har et annet syn på verden enn andre store konserter? Jeg tror i forhold til de punktene mine at de kan forklare mye, fordi at India er et av de samfunn i verden som endrer seg mest.
Og så er det jo en hel hev med mennesker der. Det er liksom 1,2, nesten 1,3 milliarder mennesker. Ja, de seiler opp til å ta over, gjør de ikke det? Om ikke ta over, så de fungerer jo sammen, ikke sant? Det er ca. 30 forskjellige menneskeslag, eller forskjellige typer religioner og folk med forskjellig bakgrunn, som snakker en hev med språk, og som fungerer i et tilnærmet demokrati. Og så har de...
Helt siden de ble fri fra engelskmennene i 1947, så har de satset enormt på kunnskap. Så utdanningssystemet i India, selv om du og jeg sikkert ikke hadde likt å gå på indisk skole, så er det hvertfall sånn at de beste utdanningsinstitusjonene i India er blant de beste i verden.
Hvis du ser på ingeniørfag, eksempelvis, så er det jo over 300 000 utakser man uteksaminerer hvert år. Per år, ja. Det er helt utrolig. Og Rikard, nå tenkte jeg du skulle si at du skulle sende meg ned til Pepperngror på etterutdanning. Ja, det hadde vært fint. Men det er jo utrolig fascinerende, og
Jeg tenker jo kvaliteten også er jo høy. Det fascinerer meg litt at vi kanskje har en tendens til å undervurdere kompetansen som kommer derfra også, for vi har litt feil inntrykk av det.
Ja, og der har jeg sittet selv. Jeg satt og leverte tjenester i konkurransen min der nå, og tenkte kanskje litt at dette var billig og at det var masse folk, men det jeg har sett da er at i lyset at de vil opp og frem, og at de er så på en måte ihugget i det å tilegne seg ny kompetanse og ta inn over seg endring, så
Så skjer det veldig mye på kvalitetssiden. Hvis du ser de siste ti årene nå i Norden, så har vi som Tata Consultancy Services vært blant de som har vært skåret høyest på kundetilfredssett, og vi ligger 20-30 prosent over vanlige norske konsulensselskaper, eksempelvis. Veldig spennende. Det er jo et tall vi ikke får sjekket, men... Nei, de fleste konsulensselskaper har jo integrert indiret. Dere er jo indisk, men...
De store andre har også divisjoner i India. Absolutt, og det har jo for så vidt hjulpet oss med å bevise at den modellen, den globale leveransemodellen som vi jobber med, at den fungerer. Men underskuddet på kompetanse i Norge og Norden er stort.
Så jeg er ikke her for å bare snakke om fortreffeligheten rundt mitt selskap, men jeg ser at det å ta digitalisering på alvor, det er det største problemet vi har. For vi som nordmenn, det var vel ikke senere enn for noen uker siden at FN igjen kåret Norge som det beste landet å leve i verden. Og jeg tenker at hva skal vi gjøre når oljen tar slutt? Ja, du er litt inne på det da. Vi lever trygt og godt. Kanskje vi må passe oss?
Jeg mener det. Jeg synes det er en wake-up-call. Vi bør diskutere mer hva vi skal ta fatt på videre. Det er egentlig en god avslutning, det, Odd-Rikard. Vi kommer inn i 2020 og må absolutt forstå at her kommer verden til å endre seg.
Jørgen Karlsson, futurist i Tata, takk skal du ha for at du kom inn nå. Tusen takk for at jeg fikk komme. Takk til Odd Rikardt og takk til vår produsent Sebastian Winnum Storvik.