12/18/2018

Episode 165 - Vi møter samferdselsminister Jon Georg Dale

Jon Georg Dale, samferdselsministeren, diskuterer 5G-utbygging, forbedret mobildekning på tog, nødnett, graveforskrift, 700 MHz-båndet, sikkerhet i telenettet, hydrogentog, autonome kjøretøy og E39. Han er positiv til ny teknologi og fremhever viktigheten av å investere i infrastruktur for å styrke vekst og verdiskapning i hele landet.

00:00

Podcasten diskuterer 5G-utviklingen i Norge og dens betydning for teknologi og næringsliv.

11:50

Teknologi og forsterket infrastruktur er essensielt for å håndtere sårbarhet og forbedre transportkapasitet, inkludert hydrogen og autonome biler.

17:09

Teknologiens potensial kan revolusjonere transport fremover, men debatten om kostnadene ved infrastrukturprosjekter som E39 er fortsatt aktuell.

Transkript

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som sitt vanlig med Odd Rikardt. Hva er det, Mått? Hei, Jan. Hei, Odd Rikardt. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef i TU. Fortsatt, Odd Rikardt? Fortsatt. Jeg prøver å gjøre noe med det, men du har ikke lykkes. Men i dag er jeg ikke sjef her hvor vi sitter. Nei. For du har drappet meg ut på tur. Det er vi. Vi har ikke gått så langt, da. Vi har gått til samfunnsministeriet noen ganger. Ja, hvem treffer vi der? Og der treffer vi selveste ministeren.

Ja, vi får si velkommen, Jon Georg Dahle. Takk. I like så, heter det vel kanskje her. Men takk for at vi fikk komme. Du skjønner at Odd Rikard har hatt en sånn ekssepsjonell opplevelse de siste årene, fordi at din foregjenger, han var jo virkelig en som hoppet etter Virkola, Odd Rikard. Ja, han klarte faktisk å hoppe etter både Virkola og Tore Avengaren. Så vi har jo selvfølgelig lurt på

når du kom om

Skiskoene var for store Skiskoene passet Men det er litt annet kroppsvekt Så risikoen er at det lander på kul Men så far så gutt Det må jeg bare si Vi måtte ta en tur inn og sette pris på det Vi begynner rett på Vi er i Ungdøgdalen med 5G Det har vært to 5G lanseringer Vi snakket da om det mobile telenettet Siste ukene, en på Kongsberg Også en her forrige dagen Til Nord og Telia

What's in it for us? Det er helt fantastisk og ny mulighet Vi har jo et veldig godt telenett i Norge Vi har alltid ligget i front Ja, jo, jo, og det bruker seg at det hender jo så vi klager, også vi men det er jo sånn at hvis du reiser rundt i Norge nå så er det mange plasser du irriterer deg når 4G-nettet detter ut

Hvis du reiser litt i Europa, så hender det seg at du slår inn. Det viser jo hvor langt fremme vi egentlig ligger på mobilnet allerede.

5G-nett gir oss helt andre muligheter til industrialisering, ny teknologi, ting som internett, autonome kjøretøy, en rekke ting som er viktige for transportsektoren. Men ikke minst som gir norske bedrifter nye forretningsmuligheter til å skape verdier til å utvikle marked på ny teknologi. Og vi vet jo at investeringene i nettet kan...

erstatte investeringer i andre sektorer. Det gjør at i en tid der alle snakket om digitalisering, så er kanskje 5G-nettet noe av de viktigste investeringene å få på plass. Nå er jo ikke operatørene like ivrig på å bygge ut hele Norge som de var på de andre gene.

Nei, og det var jo ikke det i starten, hverken på 3G eller 4G heller. Du begynte alltid forsiktig, og du testet og du prøvde, og så utvidet markedet seg. Og det er jo en ting som det norske mobiloperatørene egentlig har vist ganske godt, det at de greier å forflytte seg dit etter spørselen er. Og vi har jo sett at med stadig større digitalisering, og der alle deler av landet på mange måter henger med,

så er det også stadig billigere å bygge teknologi og stadig mer kommersielt lønnsomt å gjøre det. Og derfor så flytter jo den teknologien som ofte begynner i sentrale steder, kan flytte seg ganske raskt videre i landet. Og det tror jeg den kommer til å gjøre med 5G også. Men da må vi bare hoppe til en ting med en gang. Fordi det er en ting som snakker om verdiskaping. Tenk om vi kunne fått ordentlig dekning på toksdekningene.

Det har vært veldig bra. Og på noen togstrekninger er det veldig dyrt, fordi der er ikke infrastruktur på plass. Du må inn i tunnellerne og drage nye kabler og liknande. På den andre siden er det noen enkle grep.

Ved å skifte responderen i togsettet så kan du få mye bedre mobildekning på en god del tog. Så det er jo mange grep vi ser på hvordan vi kan løse i tida fremover. Ganske enkelt fordi at hvis stadig flere skal velge tog, det håper vi de gjør det. Det har de vist at de gjør det. Bruketiden er effektiv. Så betyr det også at hvis du i større grad kan jobbe på toget,

så effektiviserer det hverdagen til folk, og derfor blir det viktig oppover i fremtiden. Det er jo egentlig tre aktører pluss staten i tillegg til Banen Nord. Så det har vært...

en sånn jonglering her i veldig, veldig mange år. Ja da, det er du rett i, men det som er utfordringen i dag er at også der det er utbygd digital infrastruktur, fever den i for liten grad inn i toget. Det er relativt små investeringer som, eller små investeringer, det er jo ingenting som er små investeringer i våre dager, det koster jo fort 100 millioner, men det er i hvert fall langt billigere enn å skulle trekke kabler i området der det ikke er våre, og det gjør at

Veldig mange vil oppleve en vesentlig forbedret dekning på toget, uten at du tenker det er aller største milliardinvestering. Ja, for dere har vel spyttet nærmere 100 millioner inn i dette? Det er korrekt. Ganske nylig. Alle sitter jo med sine telefoner og prøver å få dekning.

Vi har en annen måltid her, så vi må innom disse temaene, og du har jo også overført opp nødnettet. Ja, altså nødnettet versjon 2, om vi skal kalle det det. Det skal jo ligge i de kommersielle nettene. Og da er jo det store spørsmålet hvem skal få det? Og vil ikke da den som får det få en formidabel fordel? De får altså ganske mye penger for å bygge ut og holde det her nødnettet mot den andre.

I utgangspunktet er jeg opptatt av å styrke konkurransen mellom aktørene. Det er jo grunnen til at regjeringen prioriterer så sterkt å prøve å få opp et tredje nett. Det er jo for å styrke konkurransen.

Og så har vi jo valgt, vi kunne jo valgt å kjøre et eget nødnet på utsiden av de kommersielle aktørene. Vi tror vi får mer igjen for pengene og mer stabilitet i netta samlet til det norske befolkningen med å velge å bygge det ut gjennom de kommersielle aktørene. Og det gjør at jeg er trygg på at vi skal klare å ivareta konkurransedimensjonen mellom aktørene på de kommersielle tjenestene samtidig som vi får et utbytt nødnet gjennom nødnet.

en aktør. Hvor lang vil en sånn avtale være om forrettenødene? Det er vi jo inne i konkrete vurderinger på, og det betyr jo at de vurderingene må vi foreta samlet, og det vi er nok i en vurderingsfase på det også de kommende vekkene. Ja, det blir jo spennende å se hvordan du tenker du får til det, men...

For det står for meg som om at en vil da få en betydelig fordel når de får såpass mye statlige penger for å virkelig booste opp nettet. Ja, men vi er jo opptatt av at vi skal kjøpe dette på en måte som gjør at vi også sørger for fremtidig konkurranse mellom eget tilbydere. Det er vi helt avhengig av. Vi vil styrke konkurransene, derfor er vi opptatt av å få til et reddet nett. Og dere kan legge til grunn at vi skal innrette oss sånn at vi bidrar til størst mulig konkurranse også når vi gjennomfører dette.

Det blir spennende å sjekke ut når det kommer. Ja, dette blir spennende. Vi er nødt til å snakke litt om graveforskriften. Den er det ikke alle som tar inn over seg i kommunene. Nei, dessverre. Da snakker vi bare til lytteren om å få ut fiberdekning ute i kommunene. Ja.

De må av og til så må man grave over en vei og sånt som kommunen ikke liker. Ja, det er jo det ene, men det andre er jo at vi grev jo i mange tilfeller mye djupere enn vi hadde trengt dem for å legge kablene. Og det dreier med seg noe grusomt til kostnader. Og litt paradoksal i politikken er at alle sier at staten må betale for mer utbygging av breiband. Og det er for så vidt greit. Det er jo enig i det, og derfor har vi også satset på det i det ordelige budsjettet.

Men samtidig så vet vi jo at det ville vært kommersielt lønnsomt i flere områder hvis vi faktisk forvalter den forskriften som vi har endret, som gjør at vi ikke trenger å grave så dypt, ikke trenger å pådre så store kostnader. Hvis kommunene hadde holdt seg til den, så kunne altså flere få tilgang på breiband raskere enn i dag før. Derfor har jeg sagt med KS at ikke en av de tingene er noe å riste sine medlemskommuner på, sånn at de faktisk begynner å praktisere.

Trenger vi et grave politi eller? Nei, vi har nok andre ting å bruke politimyndighetene på i Norge. Men det er lurt at lokale politikere faktisk bidreger til å gi folket sitt breiband. Og det kan de gjøre gjennom å praktisere gravforskriften. Nå skal vi rett videre til et av favorittområdene dine, Adrik Hart, nemlig 700 MHz-båndet. Ja.

Der har dere gjort en fantastisk innsats på å få røskene løs fra TV-distribusjonen to år før. Men auksjonen er jo litt forsinket nå.

Og det her skal jo i drift i slutten av neste år. Du, jeg har sagt at det var veldig irriterende når svenskene kom før oss på auksjoner på dette. Men jeg har derfor sagt at det er ikke viktig om du er først på startstreken. Det er først i mål som teller. Og jeg er sikker på at vi har lagt opp en prosess som gjør at vi har fått frigjort dette vannet. Det skulle egentlig gå to år til vi hadde tak på det. Nå kjøper vi det laus gjennom statsbudsjettforslaget vårt for 2019.

Vi er opptatt av å jobbe så raskt som mulig, og så godt som mulig med frekvenseanbudet, slik at vi får et raskt og godt resultat. Og da har jeg sagt til forhelder Vågs at jeg var litt ettersvenskende på startstreken, jeg skal slå deg imot.

Det er godt. Det er som Nordhugel da. Nå er jo ikke alle som har 700 MHz-bonus-meta sine favoritttemaer å våkne hver dag og glede seg til helvede. Nei, men det har jeg tenkt på i mange år. Det er et vakkert bånd. Siden vi er inne på disse nettene, det er mye snakk om sikkerhet for tiden, Dale, og sikkerhet i telenettet. Hva tenker dere? Er det staten eller operatørene som skal forse denne innsatsen?

Hvor stor utfordring er det for staten? Det er helt avgjørende. Når vi nå skal flytte flere funksjoner inn i telenettet våre, så øker vi altså sårbarheten av risikoen i nettet. Og den skal vi håndtere, ikke bare i fredstid, men i kris og krig. Og det betyr at det er fordrappet både staten som regulator og som kjøper av tjeneste,

tenke nøye gjennom det, men det fordrer også at selskapene som leverer disse tjenester er veldig bevisst at det blir en annen sikkerhetsdimensjon på grunn av at vi flyr øka sårbarheten i nettopp for å legge inn flere funksjoner, men også for å gi hver en endring. Og det gjør at vi på begge sider bor både tilbyderne, eierne av den digitale infrastrukturen, og vi som stat må

Både være sikre på hva vi lovregulerer, hva vi har kontroll på av det. Hvis vi så krever altså helt bevisst holdning hver dag for det som gjør de operative vurderingene,

og ha sikkerhetsdimensjonen langt fremme i pannebrasken. Og det blir det stadig viktigere i året som kommer, og derfor er jeg veldig tydelig med aktørene på det. Det er ikke sånn at det går an å sitte og peke på hverandre. Her har en et ansvar på alle sider av bordet og det man tar. Og her er det også faren for at...

at angrepet skjer i fredstid, at det bygges opp i fredstid uten at vi merker den. Det er jo det som er poenget med sårbarhet. Det er jo at hvis vi skal være forberedt på den, så må vi planlegge for det som vi egentlig ikke tror at skjer. Og det får dra bevisste vurderinger både fra oss som stat, som regulator, som kjøper av TNST, men også av de som eier din digital infrastruktur. Men det som er mest vanlig er at basestasjonen faller ut

På grunn av at de har ikke strøm, de har ikke fiber. Det er helt rett, og det er jo ofte en geografisk avgrenset problemstilling som viser litt av den sårbarheten vi potensielt kan få i hele retten av året, hvis man ikke tenker nok sikkerhet. Og det er jo også grunnen til at vi driver med forsterket ekomotbygging i mange sårbare kommuner nå, rett og slett for å sikre oss at vi har et større kapasitet til å håndtere bortfall over lengre perioder, for eksempel av strøm. Ja.

Vi har jo nettopp sett etterepisod i Nord-Norge i Finnmark, der vi har sett hvor skålbart det er. Det er jo en av grunnene til at vi i de tre kommunene som er omfattet av det for eksempel nå bygger ut for sterkere ekonomi i 2019. Vi må over på litt mer fysisk samferdsel. Jeg er helt sikker på det, Dala, at hvis Odd-Rikard hadde hatt noen milliarder han kunne spe på med statsbudsjettet, så hadde han brukt det på hydrogen-togg.

Jeg brenner veldig for hydrogen, Torge Jørgen Fjell. Hva tenker du om det? Hydrogen generelt? Du brenner for hydrogen, ja. Det er veldig antennlig. Det er jo lett antennlig. Det er ikke så lett antennlig. Explosivt entusiastisk. Jeg er jo egentlig veldig åpen for alt av nye løsninger. Og jeg tror at hydrogen kan være en fremtideløsning på tog og på tung bil også.

Og tung infrastruktur, ja. Ja, og det gjør jo at vi følger spennende det. Nå har det sett inn passasjertrafikk i Tyskland for en månedstil siden, første gang vi har sett det. Vi har utfordringer på at hydrogen kan samles i en del av de gamle jernbaneturnedlene vi har. Samtidig så gjør vi jo noen kartlegging

av hva vi eventuelt kunne ha testet av hydrogen og oksyn i Norge, og følge den teknologiutviklingen som skjer i Tyskland løpende. Og så vet vi jo at hvis vi skal ha det til, så må vi

inni en bestillingskø på de nyutviklet voksne men vi følger ditt tett og jeg er jo optimist på alle nye løsninger så vi får se hva tid det bringer. Det er ikke så vanskelig å måle hydrogen som samler seg det er en enkel hydrogensensor så det går an å stenge en tunnel hvor det ligger i hydrogenpropp om

om så skulle skje. Det er du helt rett i. Problemet er at hvis det medfører at du ikke har et treksutgiftesystem som FNU for eksempel, sånn at i praksis stenger du jernbanetrekning over en lengre periode, da har vi utfordringer. Det er det som blir avveininger. Ny teknologi, modenhet i den, men samtidig oppgradering av infrastruktur som gjør at vi greier å holde oppe tida. Det er tross alt for de fleste togpassasjerer det som betyr noe. Går toget når det skal.

og kjømmer det dit det skal. Og det er balansen i de to tingene vi må finne ut av. Tenkte ikke på dette den gangen hest og kjerrig gikk gjennom disse gamle tunneler med tansamling oppi taket. Nei, da hadde man kanariefull da, vet du. Ok, vi innser at vi må gå mot innenfor landing her, men en ting vi har nødt til å spørre deg om, Dali, i tillegg, er jo dette med autonome biler og samferdsel. Forhengeren din hadde jo veldig mye å si om det. Har du arvet den interessen?

Ja, det er jeg. Men så enda viktigere enn det at vi som fører skal slutte å holde i rattet, tenker jeg at den teknologien som skal mulighet det, den kan vi bruke til fantastisk mange andre ting. Det dette handler om er at bilen får samtidsdata som man selv kan bruke til å styre seg. Blant annet via 5G-nettet. Blant annet via 5G-nettet.

Men tenk bare hvor mange muligheter det gir til å fylle bilen med informasjon som gjør at du kan ta andre veivalg bokstavlig. Hvis du er ute og kjører, der er det ledig kapasitet i infrastrukturen. Du kan få beskjed direkte til bilen din om hendelser lenger fremme på veien. Det gir utallige muligheter til at

Vi kan ta opplyst og bære valg som fører, og som også gjør at vi kan utnytte kapasiteten vi har i infrastrukturen. Det betyr at hvis du kommer til Oslo Sør fra en dag, så kan du få beskjed om at i dag er det spesielle utfordringer. Du bør parkere bilen din i Drammen og ta toget hvis du skal rekke møte, som er 13.05, fordi bilen har fått den dataen. Det gir helt eventyrlige nye muligheter i måten å reise, planlegge transport på.

Og nesten enda viktigere enn at vi har autonome biler, er at vi klarer å bruke teknologien til det, for det forenkler hverdagen for folk betraktelig. Hvis alle delte hvor de skulle, så hadde det vært mulig å gjøre litt logistikk på det. Det er jo sånn at vi deler jo stadig mer informasjon. Og selv om vi er opptatt av personverden, så er det jo sånn at veldig mange av oss tilgjengeliger veldig mye informasjon. Og hvis den er godt beskyttet, så kan det jo også muligere helt andre måter å planlegge reiser på.

Det tror jeg øker mobiliteten i befolkningen, det gir større grunnlag for vekst og verdiskapning, og det gjør at transportsystemet blir bedre utnyttet. Du, vi er nødt til å ta to ord om elektriske fly også. Vi liker jo å tro her i Norge at her ligger vi litt foran i løpet, også fordi vi har et kortbandenettet. Hva er dine tanker om det? Vi ligger jo også tidligere i løpet her, som vi er på elbiler, som vi er på mye annet, som går på alternativ drivstoff, om du vil.

Og det tror jeg er det potensial i noen år fremmed tid. Jeg er jo en av de som sliter med personlig rekkeviddangst, så jeg er jo selv om jeg er teknologioptimist, så er jeg jo litt betrygget over at det er litt ekstra kapasitet ombord. Men det er jo ingen tvil om at en sier at om fem-seks år begynner du å kunne ha små passasjerfly i aktiv drift.

Det er en ting de siste 20 årene har vist oss, det er at det vi tror om teknologi, det kjører vi, og så kjører vi det flere ganger sterkere og mye raskere enn vi trodde. Sånn at det kan være en del av fremtiden, det tror jeg ikke er nok til.

Vi må ta et avsluttende tema, og Rikard, vi snakket om det før vi kom hit. E39, fryktelig dyrt å gjøre den fergeløs, og vi har akkurat, nå kommer temaet opp igjen, at vi bruker mye penger på å lage infrastruktur til få mennesker på din del av landet der du kommer fra, blant annet

Disse diskusjonene blusser opp nå. Hva er tankene dine om det? Skal vi virkelig bruke penger på å gjøre E39 fergeløs? Er det verdt å bruke så mange milliarder på noen hundre mennesker ute i distrikten? Det er ikke noen hundre mennesker som bor langs E39. Nei, det var to forskjellige temaer. Jeg mener, hele denne diskusjonen er dyrt. Jeg har kjent at det er dyrt. Men utfordringen er jo at Vestlandet er en ekstremt verdiskapende region.

Vi må få den nytte transporten ut, vi må bygge boarbeidsmarkedsregioner som gjør at vi holder folk der, som gjør at vi skaper verdier til dette landet. Vi er et eksporterende land, vi lever av den verdiskapningen som skjer. Vi vet at boarbeidsmarkedsregionen er den viktigste driveren for vekstverdiskapning.

Jeg har sagt at de som mener at vi skal være ferdig fast på Vestlandet til evig tid, de undervurderer vekstpotensialet i Vestlandet som region, og som premisleverandør for vår felles velferd i år og fremover hvis vi får opp verdiskapninger ytterligere. Det gjør at den dimensjonen som vi har, og som vi aldri hører når vi bygger ut yttre Intercity,

Da snakket ingen om kostnader. Du skjønner det koster et par hundre milliarder kroner det også. Men det du egentlig gjør da, det er at du bygger større boarbeidsmarkedsregioner på Østlandet. Så hører jeg at folk tenker at vi skal ikke gjøre det på Vestlandet. De som tenker det, de håper jeg forblir i mindre tal ganske lenge. For

For vi skal bygge ut infrastruktur på Vestlandet som vi har på Austland og i Nord-Norge. Vanskelig å si det om det mot E.A.N. Ja, men vi synes det er kult med alle disse nye teknologiske flytebruer og senketur. Det blir veldig mye flott teknologi av det da. Det blir det.

Ja, og Rikard, hva sier du? Blir det mistillitsforslag mot samferdsministeren her og nå? Ikke her og nå. Definitivt ikke. Ja da, han bør skulle prøve. Det vil jeg ha skrift. Jo, Gjørg Daly, takk for oss. Takk for at vi fikk komme. Veldig trivelig. Takk.

Nævnt i episoden

Dale mener 5G er en viktig investering for digitalisering, industrialisering og nye forretningsmuligheter.

Kongsberg

Et sted hvor 5G-nettverket ble lansert.

Nødnett

Dale er opptatt av å styrke konkurransen og mener at det kommersielle nettet er best egnet for nødnett.

Graveforskriften

Dale mener at kommunene bør praktisere graveforskriften bedre for å gjøre breibandutbygging mer effektiv.

700 MHz-båndet

Dale er positiv til å frigjøre frekvensene for 700 MHz-båndet og mener det vil bidra til raskere internetthastigheter.

Hydrogen

Dale er åpen for hydrogen som en fremtideløsning for tog og tungtransport, men erkjenner at det er utfordringer med hensyn til sikkerhet og infrastruktur.

Autonome kjøretøy

Dale ser potensialet i autonome kjøretøy for å forbedre trafikkflyt, planlegging og informasjonsdeling, men understreker viktigheten av personvern.

Elektriske fly

Dale er optimistisk om utviklingen av elektriske fly og mener Norge har et forsprang på grunn av kortbanenettet.

E39

Dale mener Vestlandet er en verdiskapende region og at det er viktig å investere i infrastruktur for å styrke vekst og verdiskapning.

TU er en norsk teknologi- og næringslivsavis som lager podcasten Teknisk Sett.

Teknisk Sett

En podcast fra TU som fokuserer på teknologi og samfunn.

Odd Rikardt

En av deltakerne i Teknisk Sett-podcasten.

Jan Moberg

En av deltakerne i Teknisk Sett-podcasten.

Jon Georg Dale

Samferdselsministeren som er gjest i Teknisk Sett-podcasten.

Torge Jørgen Fjell

En som er nevnt i forbindelse med hydrogentog.

Telia

En mobiloperatør som har lansert 5G-nettverket.

Nord

En mobiloperatør som har lansert 5G-nettverket.

Banen Nord

En aktør som er involvert i å forbedre mobildekningen på tog.

Kommunenes Sentralforbund.

Vågs

En person som er nevnt i forbindelse med 700 MHz-båndet.

Nordhugel

En person som er nevnt i forbindelse med 700 MHz-båndet.

Finnmark

En region i Nord-Norge hvor det er utfordringer med kapasitet til å håndtere bortfall av strøm.

Tyskland

Et land hvor det har vært passasjertrafikk med hydrogentog.

FNU

Forkortelse for noe som er nevnt i forbindelse med hydrogentog.

Austland

En region i Norge som er nevnt i forbindelse med infrastrukturinvesteringer.

Vestlandet

En region i Norge som er nevnt i forbindelse med infrastrukturinvesteringer.

Nord-Norge

En region i Norge som er nevnt i forbindelse med infrastrukturinvesteringer.

Deltagere

Host

Odd Rikardt

Host

Jan Moberg

Guest

Jon Georg Dale

Lignende

1/27/2022

Teknisk sett

Episode 408 – På tur med dekningsdirektøren i Telenor

Ikke mange uten bil som hovedyrke har kjørt Norge på kryss og tvers over så mange år som Telenors Bjørn Amundsen.

Se mer

9/17/2020

Teknisk sett

Episode 291: Utfordringene for Norge framover

Se mer

5/20/2021

Teknisk sett

Episode 335 – Mye å ta tak i for IKT Norges nye sjef

Administrerende direktør i IKT Norge Øyvind Husby har vært i stillingen i et halvt år. Med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett på bordet, er det naturlig å sjekke om det innfrir Husbys forventninger.

Se mer

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

Se mer

11/12/2019

Teknisk sett

Episode 232 - DNB og telekom

Anette Fischer leder området for telekom og media i DNB. De jobber for å forstå industrien og avdekke alle måter feltet påvirker annen industri og andre sektorer i samfunnet. Ny teleteknologi åpner nye muligheter i svært mange sektorer, men trekker også med seg risiko. Det må finansinstitusjoner som finansierer virksomheter bredt forstå. I mange land sliter telebedriftene enda med gjeld de pådro seg da de ble avkrevet enorme beløp for å få kjøpe spektrum tilbake til da man bygde ut 2G og 3G. På Inside Telecom-konferansen snakket vi med Anette Fischer om utfordringene sett fra DNBs side.

Se mer

8/27/2021

Teknisk sett

Episode 376 – Vil ha nytt elektisk næringsliv på sjøen

Se mer

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Se mer

2/6/2020

Teknisk sett

Episode 253 - Skal revolusjonere strømnettet

Administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknologidirektør Kjetil Næsje i selskapet Easee, som vi snakker med i dagens podkast, har erfaring med elbilladere tilbake til 2014. Kort tid kan man hevde, men i denne bransjen er de rene veteraner. Ideen om å bygge noe unikt på ladesiden som både var superenkelt for elbilister, avansert på innsiden og billig, grodde fram til de startet selskapet i 2018. I 2019 solgte de 18 500 ladere. Nå er de på vei inn i syv land, og i år skal de selge mer enn 50 000 ladere. Ladere som produseres i Norge. Det er jo interessant at selv om vi ikke fikk primærindustrien som vi håpet, altså elbilen, har vi fått sekundærindustrien, og at den har eksportpotensial. De to gründerne har tenkt å jobbe med mer enn ladere. De vil ikke mindre enn å revolusjonere distribusjonsnettet. Men det vil de ikke si så mye om annet enn å smile bredt. Så det får vi komme tilbake til.

Se mer

Loader