Episode 69 - Oljemessa i Houston

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TV. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Min faste kompanjong, Odd-Rikard Valmoth, han er i Strømstad. Det vil si han er på vei hjem fra Strømstad. Han fikk ikke være med i dag. Det er sikkert rekordomsetning på Systembolaget, så han har nok tung bil hjem. Men det er ikke til forklaring for han som er med meg i dag. Tormod Haugstad, velkommen. Takk for det. Redaktør i Teknisk Ukeblad. Utkommer nå 11 utgaver i året. Riktig. Du skriver 140 000 eksemplarer hver måned, du. Det gjør jeg, ja. Jeg skriver for 140 000 abonnenter og ca. 262 000 lesere. Ja, for i denne digitaliseringens tidsalder må vi ikke glemme hvilke kanaler dette månedsbladet nå er. Neida, det er en fantastisk kanal, og Leserne setter stor pris på å få dette bladet en gang i måneden, og håper at det kan fortsette lenge med det. Du er litt julenisse en gang i måneden. Er det? Ja, fortsatt. Derfor det. Det er vi også. Men vi skal ikke snakke mer om bladet, vi skal snakke om offshore technology conference i Houston. Ja. Vi reiste jo sammen dit, jeg måtte reise hjem litt før deg, men det er jo spennende, denne her oljemessa i Houston som det går under betegnelsen som, den har jo eksistert siden 1969. Du har jo vært med nå en 4-5 års tid. Ja. Det er altså sånn at det er troppel oppdrøyt 200 nordmenn fra Stavanger og Subsea Valley og diverse, med ordfører og politikere og næringslivsfolk og bransjefolk og alt mulig. Hvordan var stemningen i år? Jeg vil karakterisere stemningen som kanskje litt mer nøkter enn tidligere. Det har jo vært noen vanskelige år, to krevende år for alle som er involvert i oljeindustrien, enten de er ansatte eller at de er politikere i kommuner som har mye oljeindustri. Likevel vil jeg kunne si at inntrykket mitt er at det er en viss optimisme nå i flere av disse regionene, og jeg snakket også med flere bedriftsledere. blant annet Ingebrigth Årbakke fra Stavanger og Kål Lund fra Stavanger, og de var begge ganske optimistiske nå med tanke på at de har fått mer å gjøre enn på mange måneder. Og så har de vel da i løpet av de siste par årene kuttet voldsomt med kostnader? Det har de gjort, og det er sikkert noe de kanskje har gått av å gjøre også. Det har jo vært vokst på seg enormt med kostnader i industrien, og de Det gjelder jo da spesielt oljeselskapene og disse utbyggingskostnadene som har vokst enormt. Alle er vel egentlig enige om at det var viktig og helt nødvendig å kutte dramatisk Nå er alle opptatt av at det ikke skal vokse på seg igjen i like stor grad som det gjorde før. Det er enkelte som mener at 100 dollar fatet husker vi som en fantastisk drøm tilbake i tid. At noen mener at 50 dollar er det nye 100 dollar. Man har klart å skape ganske mye lønnsomhet på 50 dollar. Det må jo være kostnadsskutt stort sett. Ja, det er det. Og nye planer og ny teknologi, ikke minst, som har gjort at vi nå klarer oss å lage lønnsomme utbygginger på kanskje helt ned til 35 dollar, slik Aker BP har klart på Ivar Åsen, og slik Statoil ønsker å gjøre på Johan Kasberg. Og nordover, hvis det skal skje. 35 dollar, da begynner du å halvere deg i forhold til før. Da begynner du å halvere deg. Men fortsatt er det slik at det er store utfordringer med tanke på hva slags nivå oljeprisen vil... blir likende på. De fleste som vi snakket med der nede, mener jo at den oljeprisen vil komme opp igjen på et nivå rundt kanskje 60-70 dollar en gang om to eller tre år. Men det er jo ekstra stor usikkerhet i markedet nå på grunn av denne skiferproduksjonen som vi hørte mye om når vi var der borte nå. Ja. Den kommer vi tilbake til, for det er jo faktisk et nøkkelelement i utviklingen fremover. Men før vi går så langt, norske selskaper, Houston, dette er jo betegnet som verdens største oljemesse. Tidligere så dro vi dit som nordmenn for å kjøpe teknologi som vi kunne bruke i Nordsjøen. Nå er det jo i høy grad norske selskaper som drar dit for å prøve å selge sine teknologiske løsninger. Og det er jo utrolig spennende, ikke bare det, men under denne her OTC 2017 så blir det delt ut en sånn tekpris som heter Spotlight. Og der var det altså fire norske selskaper som nådde fram. Fortell. Ja, det er ganske fantastisk at det var altså 17 vinnere totalt sett, og fire av disse 17 selskapene var da norske. Det er bra representasjon. Det er veldig god representasjon, og nå har norske selskaper fått en tilsvarende pris stort sett hvert år, men jeg tror det er sjelden at det har vært fire selskaper på en gang. Denne prisen heter Spotlight on New Technology Award, og er å regne som en slags oljeindustriens Oscarpris. Vi kan nevne noen av de selskapene som fikk pris, blant annet Fulesang Subsea, som er et tradisjonsrikt industriselskap på Oslos østkant, som har utviklet en undervannspumpe, autonom, sånn. Det er en pumpeløsning som gir enklere utvinning av en økt utvinning på en enklere og billigere måte. Det er ganske fascinerende. Kan du fortelle litt om hva som var produktet til Fuglesang for mange år siden? Ja, det var jo da soveposer, av Jungelach soveposer. En stykke derfra til undervannspumpen. Ja, helt riktig. Så det har vært en enorm skifte der i produkter, og viser jo for så vidt da hvordan industrien kan snu seg til nye produkter. Ja. Andre selskaper som fikk pris var Tekni, som er et lite selskap i Børde i Vestfold. De fikk pris for en ultralydbasert sensor som de har jobbet med i ti år. Og egenskapen til denne sensoren er at den gir mye mer eksakte data om trykk og temperatur i dette utilgjengelige ringrommet som det heter. Det er noe som ligger nede i produksjonsrøret og som kan være farlig hvis det da oppstår gasslikars i dette ringrommet, så kan det ende med utblåsning. Nå har du bokstavlig tatt dypt ned i teknologien. Ja. Men dette er jo også superspennende, og som du nevner, en mange, mange år med utvikling. Dette selskapet har vel for øvrlig også levert til et annet prestisjeprosjekt? Ja, det viser jo at det er en veldig grensoverskridende selskap som leverer til flere bransjer. De har levert en instrument bracket, altså en elektronikk til Lockheed Martins produksjon av F-35. Den nye jetfighteren vår? Ja. Det er jo helt fra himmel til langt ned i borehullet. Så litt morsomt var det for disse som representerte selskapet på OTC at de kom rett fra Lockheed Martins fabrikk i Dallas. Vi begynner å ane et samspill. Ja. Andre selskaper, det var to til. Ja, det er et selskap som heter Visub, som har utviklet et konsept som de kaller for torden, der de kan overføre kraft med høyhastighetsdataoverføring under vann. Dette gjøres da uten noe metall imellom. Det er altså ikke en stikkontakt? Nei. De kaller det for kjønnsløs undervannskontakt? Nettopp. Ja, det er litt morsomt. Så det er egentlig to flater som går mot hverandre, har jeg skjønt? Ja. Og så i tillegg så fikk jo Best Group en pris. Det er vel andre tredje gang vi får pris for sin utvikling av robotisert boring. Og det blir særskilt som er grunner av det selskapet Har nå i snart ti år jobbet med å få til en fullskala, helrobotisert bore-rig. Og har fått en avtale med det store amerikanske selskapet Neighbors om å levere en slik rig til landproduksjon i løpet av dette året. Ja, for dette er jo kanskje ekstra spennende. Da Skjærseth begynte på dette prosjektet, så var jo ikke markedet der for de store skjel-prosjektene. Men det som skjer nå er vel at Neighbors, som du sier, er interessert i å få denne riggen ut på de store innlands-sjelfracking-prosjektene i blant annet Texas. Det er jo en fantastisk mulighet for det selskapet. Absolutt. Og det er klart at det er mye lettere å få til robotisering på land enn det er på offshore. Men som Kjærstedt sier, det er fullt mulig å bruke denne teknologien også offshore etter hvert. Men Tormod, mens vi er inne på skjel, og jeg først og fremst gratulerer til disse fire selskapene, det er jo utrolig å nå opp i et sånt hit, men Tilbake til skjel, i Texas er det noe som heter Permian Basin, hvor de stikker et rør i bakken, og litt enkelt sagt, men i løpet av to uker har de drillet et hull, i løpet av to-tre uker til har de fått på produksjonen, dette er altså fra de setter borgerkrona i bakken til det er produktivt kanskje fem uker, og det er inntjent i løpet av noen få uker. Det må jo være en kjempetrussel mot mot den norske utbyggingen i nordområdet som tar årevis å få til? Ja, man skulle tro det, og det er vel stor usikkerhet for så vidt i bransjen på hvordan denne voldsomme økningen i produksjonen i Permian-bassengen vil slå ut på oljeprisen. De fleste analytikerne som jeg har sett regner med at dette kan bli en ny standard for oljeprisen, slik at den blir liggende på et lavere nivå enn tidligere, og da kan den true også utbygginger i Barentshavet. Dette er et enormt basseng som er ca. 400 km bredt og 480 km langt. Per i dag er det ca. 350 rigger der som kan bore flere hundre nye hull hver uke. Sist ute blant de store oljeselskapene som kjøpte seg opp der var Exxon Mobil som kjøpte et område for 6 milliarder dollar, altså over 50 milliarder kroner. Nesten alle store selskaper er der, bortsett fra Statoil som har sine områder i Bakken hvor det er mest gass, og i Eagle Ford hvor det ikke er så store mengder med olje. Statoil har eierandeler i feltene som ligger litt lenger nord i Amerika. Dette feltet her, Permian-bassengen, ligger delvis i Texas og New Mexico. Men når vi hørte at disse allerede har en kost på per fat olje som ligger ned i 20 dollar og sånt, så er det jo ganske skremmende. De vil jo også nyte godt av ny teknologi og kanskje få dette ned i 15 og 12 dollar og sånt. Hvordan i all verden skal vi konkurrere da med... arktiske utvinninger. Det er helt riktig. Det er snakk om at de kan få lønnsom produksjon faktisk på 10 dollar også. Så dette er veldig spennende. Dette er altså da verdens nest største oljefelt nå, etter Gawar-feltet i Saudi-Arabia. Det er jo selvsagt bra for norsk industri at skjærsettet andre, og vi så jo også et par andre eksempler på det, norske selskaper som faktisk kan begynne å levere eller være leverandører til de store utbyggingene der inne på innlandet. Men litt tilbake til et tema som vi er opptatt av i TV. Vi ser jo det at denne stolte olje- og gassindustrien vår antagelig får noen utfordringer fremover. Vi får nye løsninger som er både mer miljøvennlige og enklere. Og da er jo det store 10 000 kronerspørsmålet, er jo hvordan det går med teknologioverføring fra den tradisjonelle offshore-bransjen til andre industrier. Det så vi også noen eksempler på på OTC. Du nevnte jo teknik som allerede har levert til F-35. Er det andre eksempler å trekke fram der? Det er vel mange eksempler på samarbeid eller teknologi som kan overføres. Vi var jo på et seminar som handlet om hvordan det kan være mye å hente av kunnskap når det gjelder utveksling mellom romfart og SEMSI. Så det kan åpenbart bli mer aktuelt. Og vi har også samarbeidsprosjekter mellom for eksempel Rice University og Universitetet i Stavanger når det gjelder strømningsteknologi for eksempel, som har mye å si for medisinsk forskning. Ja, vi hørte jo også om gamle, eller ikke gamle engang, men rigger i opplag. som nå har vi jo sett i de siste dagene, jeg snakket om å få de over i oppdrettsnæring, men det var også snakk om å lage de som plattformen for produksjon av ferskvann rundt om i verden, og så fra saltene til ferskvann. Så her kommer det til å skje mye, og det var vel sånn, mitt inntrykk var at disse leverandørbedriftene nå var veldig tydelige på at de ønsket å ha en stor andel av sin omsetning utenfor olje- og gassindustrien. Vi snakket vel også om et selskap fra Notodden som var inne både i bluetek, altså dette med å bruke utstyret sitt til både havforskning, opprydding og den type ting, og til og med forlenge varigheten av mat ved høytryksbehandling. Ja, det er noe som kan komme det ut. Men fortsatt er det vel sånn at de fleste av disse leverandørbedriftene leverer til ting som er mer relatert til olje og gass. Altså for eksempel fornybar offshore havvinn. Ja, at det er mer nærliggende, ja. Men det er ingen tvil om at vi er i en brytningstid, og vi som følger Norsk Olje og Gass på Instagram, vi ser jo disse flotte solnedgangsbildene fra Norsjøen. Det ser jo både romantisk og miljøvennlig ut. De legger jo ut fantastiske bilder. Men selv i Norsk Olje og Gass med Skjøtt Pedersen i spissen, så er det ikke bare fryd og gammel for dagen. Nei, de har fått store økonomiske problemer. Det er egentlig å forvente, i og med at deres medlemsbedrifter har fått såpass store kostnadsutfordringer og har måttet kutte i bemanning og kostnader. Norsk Gold og Gass er en arbeidsgiverorganisasjon som er finansiert av voldelighetsselskaper og leverandørbedriftene på litt ulik basis. Det er vel også en organisasjon som har vokst stort i antall medarbeidere. Det er litt tæring etter næring der også. Ja, som nå må kutte dramatisk. Men du har jo nevnt det før, Tormo, det vakte jo litt oppsikt at de ikke var med på OTC i år. Ja, jeg synes det var litt puss i at det ikke var mer enn én representant fra Norsk og Løgast til stede der. Ja, det var to fra teknisk uke, eller i hvert fall en og en halv da. Jeg måtte reise litt tidlig, men... Du, helt avslutningsvis, jeg må spørre deg. Hva er det mest spennende historien eller inntrykk du kommer hjem med etter OTC i år? Den blir jo avsluttet fredag forrige uke, så dette er jo rimelig ferskt. Det er mange ting som er spennende. Jeg tror en av de tingene som sitter igjen hos meg er et foredrag av Charles McConnell, som er direktør for et miljø- og energieninitiativ ved Rice University, og som har vært en rådgiver i energispørsmål for Obama-administrasjonen. For han var ikke veldig mye optimistisk med tanke på for eksempel en mer miljøvennlig energiproduksjon i USA. Han konkluderte bare til forsamlingen om at dere må se dere rundt i justen og se hva slags biler folk kjører og hvor mange biler det er. Det var ikke mange Teslaer å se. Jeg så faktisk ingen Teslaer. Så dette er en kultur som det tar lang tid å endre når det gjelder i retning av mer miljøvennlig transport. Og det var vel også sånn at hvis Texas hadde vært et land i verden, så hadde det vært verdens tiende største økonomi. Det er riktig. Og det har vel litt med alle jordas å gjøre. Tormod, takk for en flott oppdatering. Vi regner med at vi kommer tilbake om et år. Da har du vært der igjen.