Velkommen til Teknisk Sett, en ny spesial denne gang. Jeg sitter her med Odd-Rikardt. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikardt. Og mitt navn er Jan Moberg. Du er sjef her i TV. Fantastisk, fortsatt. I dag, Odd-Rikardt, skal vi snakke om et tema som i hvert fall du...
Jeg vet ikke hvor mye tid du bruker på det nå, men du brukte jo tid på det før. Nei, men jeg brukte mye. Dette var jo den store drømmen, ikke bare til meg. Det fikk mye vondt i nakken du gikk og så mot himmelen og rommet. Det handler om mars. Jeg levde jo gjennom rakettprogrammet, og Werner von Braun var jo min store helt, og han hadde jo en plan om å dra til mars. Og jeg tror faktisk det var planen var vel å lande der i 84, nettopp. Ja.
Det var fantastisk. Vi hører at det er en tredje mann på laget her. Ja, ja. Som om han måler gjenkjenne til en bøff- og drappelavn som jeg også likte veldig godt. Han er der som var. Han har vært drappet en gang. Vi skal snart ta den osteklokka vi har satt over han. Nei, dere hører det. Det er vår medsammensvorene Erik Knut. Velkommen, Erik. Hei, hei. Astrofysiker og forfatter. Nå...
Har du nettopp kommet hjem fra den 21. konferansen som drev seg om Mars Society? Ja. At det i hele tatt finnes en Mars Society er jo ganske fascinerende. Det er ganske fascinerende. Det er jo en frivillig medlemsorganisasjon, en sånn space activism. Du har flere sånne i USA. Organisasjoner som rett og slett driver aktivistisk arbeid for å få politikere til å investere mer i romfart.
Og dette tilfellet er jo fokuset Mars. Og organisasjonen ble jo i sin tid stiftet av en som heter Robert Subrin, Dr. Robert Subrin, som var en ingeniør ved Martin Marietta-konsernet for mange år siden, som gikk fryktelig lei av at vi aldri kom oss til Mars. Han hadde også lest von Braun, og han så at disse planene var realistiske, og han lurte på hvorfor aldri NASA fikk samlet seg til å gjøre det. Og på 90-tallet la han og noen kolleger fram en plan som heter Mars Direct,
som rett og slett er en sånn sterkt forenklet bruk, velkjent teknologi, bruk ressursene på Mars,
ikke reise til månen, reise direkte skal du til Mars, så skal du til Mars og resultatet var at faktisk det hadde hatt enorm betydning, alle Nasas planer i dag ligner på Mars Direct SpaceX-planer ligner på Mars Direct, så Robert Subin er ekstremt viktig i denne Da snakker du om planer som er hvor gamle? Det snakker jeg om planer for eksempel Mars, Nasas reference mission, det er ikke egentlig en plan men det er liksom deres siste studie, det er jo fra 2013 og det er i praksis Mars Direct og SpaceX-planer, Elon Musk-planer er helt klart Mars Direct inspirert
Men Odd-Rikard, du var jo inne på det med Werner von Braun. Vi har ikke alltid likt han. Nei, altså han fra 45 har vi vel likt han, ikke? Han var jo liksom offisier i SS, du skal ikke glemme det da. Og han ble bra arbeid.
V1, det fryktede våpenet som vandret 10 000 stykker. Jeg pleier å si at romalderen startet jo ikke på Cape Canaveral. Den startet på Penemünde ved Nordsjøkysten. Det første raketten som fløy over 100 kilometer, altså over von Karman-grensen, som er den offisielle grensen i rommet, den lettet fra Penemünde i 1944. Og alle de som var på Penemünde, da under ledelse av
var fullstendig klare over at det var romskip de jobbet med. De la planer for å bygge bemanne romskip. Han skulle til Mars, og om det var et hakekors eller et amerikansk flagg på siden, var på et eller annet tidspunkt ganske like hyldig, tror jeg. Jeg tror den store triageren her, det er at amerikaner
vant når de landet på månen. Hadde russene landet på månen først, så hadde amerikanerne vært på mars. Ja, men det er også Werner von Braun mye av hans fortjeneste at de landet der. Ja, ja. Og planene egentlig stammer tilbake fra 2. verdenskrig. Ja, altså den første han, Werner von Braun, skrev en bok i 1948 som
som heter The Mars Project, som er en forferdelig dårlig science-fiction-roman. Jeg har lest den, den er grusomt dårlig, men den har et appendix, og det appendixet er en matematisk gjennomgang av planen for Mars,
Det er den moderne romfarts... Det er moderne romfarts. Der har han romstasjoner, romferier, månefeider og marsfeider, og det matematiske sett er det helt riktig. Og så ble det popularisert, og det var det du og jeg leste som barn, var de populariserte versjonene av denne helt realistiske marsplanen. Men, og det er ikke alt du er inne på nå, det ble jo action da president John Kennedy sa at vi skal dra til månen, og vi skal gjøre det fordi det er vanskelig, ikke fordi det er lett. Og det skjedde i 69, juli, og
Og siden så har det liksom, ja, vi har hatt noen romferie og noen greier, men hvorfor, hva har fått fart i dette igjen nå da? Det er vel Musk som må få mye av det. Sublin har vel også bidratt til det. Ja, jeg tror det. Det finnes nå et ganske stort miljø av folk som
Jeg kjenner nå at nå har man på mange måter løst de ingeniørmessige problemene med å komme seg dit. Det er ingen som bestrider for eksempel at Musks store romskip, denne BFR-raketten som enda ikke er bygd, at den lar seg bygge. Det var faktisk en ansatt fra SpaceX for øvrig på den konferansen som holdt et foredrag.
Det var kanskje et av de minst interessante, for det var veldig mange av slidesene til Møsk fra i fjor. Men alle mener jo at det kommer en oppdatering i løpet av september, hvor Møsk skal si hva som har skjedd siden i fjor. Så det er den egentlig alle går og venter på. Men den biten er avklart. Så du kan si at denne konferansen tok det et skritt videre og var ganske fokusert på hva vi gjør hvis vi kommer dit. Og der ligger mange av utfordringene. For eksempel...
For eksempel noe så grunnleggende som energiproduksjon er jo enda ikke avklart. Hva skal man... Produsere energi på Mars? Ja, for man tenker jo ikke så ofte på det. Man tenker at jo, jo, vi har jo sett disse Mars-bilene, Spirit og Opportunity, som kjører omkring med solceller. Vel, altså, solceller er ekstremt ineffektive på Mars, ikke sant? Blant annet på grunn av at Mars er lenger unna, så lyset er svakere, men også på grunn av disse støvstormene som nesten har drept opp
opportunity, vi venter frem til det gjelder. Kjære opportunity, kan du snart sende et signal, ikke sant? På grunn av en støvstorm. Og støvstormene varer i måneder, sånn at man vet at den eneste lokale energikilden på Mars, nemlig sol, den kan være upolitlig i måneder av gangene. Det er ikke mulig å bygge batterier som varer så lenge, og da er det bare et alternativ, og da får
folk holder seg fast i bordkanten, for det er kjernekraft. Ja, ja, men det er ikke farlig å si det her. Nei, jeg vet det er ikke farlig å si det her, men det kan jo hende det er noen der ute som har denne irrasjonelle angsten for kjernekraft. Og det var faktisk det jobbet du med nå, det spør jeg. Men Erik, det er noe å si da, for kanskje ikke alle som forstår avstandene her, men når vi skal til Mars, så reiser vi da utover fra solen,
Og avstanden i forhold til hvor vi er fra solen, kan du si noe om det? Ja, det kan jeg. For det første varierer den veldig. Den kan være så liten som 50 millioner kilometer, og den kan være så stor som 450 millioner kilometer. Det er en stor avstandsforskjell, ja. Man vil selvfølgelig reise når avstanden er minimal, og det vil si at egentlig er det bare gunstjødra til Mars hvert annet år. Det er under det som er litt forvirrende kalt for opposisjon, det er når Mars og jorden står tettest overfor hverandre.
Og det er grunnen til hvis du går tilbake og ser når romsonder er skutt opp til mars, så er det altså med to års mellomrom. Så det er skutt opp i sånn 2004, 2006, 2008. For å treffe det punktet når det er nærmest. Det setter også veldig klare begrensninger for hvis du skal reise og sende mennesker til mars da. Så er det sånn at så må jo også jorda mars stå i riktig stilling når du skal tilbake. Og det gjør at når du skal velge den første ferden så må du velge enten å være der
under 30 dager for å rekke og ta igjen jorda ellers må du vente etter at den har gått en runde til hvilket vil si at du er der i over 500 dager så den von Braun-planen fra 1969 der sier han 30 dager altså den korteste mulige marsferden fordi han innser jo at de hadde ingen teknologi for å holde folk i live på mars i halvannet år, de anet jo ikke hvordan de skulle gjøre det
Men det er jo det man snakker om nå, og det Elon Musk snakker om, er jo at noen av de første som reiser til Mars med hans store romskip skal jo bli der. Og da må du ha massevis av ting for å holde folk i liv, og det har vi jo så vidt begynt å se på. Det er vel jævlig folk som bare...
har lyst til å dø på Mars, det kanskje? Ja, det er folk som har lyst til å dø på Mars. Jeg møtte faktisk noen sånne, og det er jo noe som fascinerer meg da. Jeg har jo da liksom skiftet litt mening da. Da jeg dro de, så var jeg litt sånn gung-ho og tenkte, dette blir jo kult. Nå er jeg veldig... Jeg har ikke alltid drott til Mars, men du har drott til Pasadena på denne kontrakten. Ja, før jeg dro til Pasadena, så var jeg litt sånn, ja, Mars høres kult ut. Nå er jeg mye mer skeptisk, det må jeg si. Etter å ha hørt litt mer. Men jeg har jo møtt folk blant annet som har meldt seg til dette Mars One-prosjektet, for noen år siden. Dette er en nedlange. Ja, det ser jeg.
og andre sånne som sier veldig tydelig vi skal til Mars. Det er ganske spesielle folk. Vi var jo klare her nå, Rikard, å lansere en sånn crowdfunding for å kjøpe billett til deg, men du er kanskje ikke så interessert lenger? Nei, altså, som jeg sier, en planet som ikke tillater kattehold er jeg ikke for, så det er...
Men Erik, du må jo si at du dro på denne konferansen. Det er første gang du har vært her, ikke det? Det er det. Jeg har jo fulgt den via YouTube. Og det er da i Pasadena i Kalifornia. Og der var det da noen hundre, skal vi kalle det, spacer av nerder. Ja, bokstavlig talt. Hvordan arter det seg? Ja, altså, mange av dem er jo, for å si det sånn, mange av dem er som oss og eldre.
en god del eldre som en foredragsholder litt slemt sa, han sa, mange av dere greier ikke engang å gå opp ut trappa i andre etasje til do, og dere skal til Mars, dere kommer ikke til Mars. Jeg tenkte, oi, ouch. Nei, altså det er jo, det er en ekstremt, altså Mars-entusiasten er en ekstremt nerdete gjeng, men det var en ganske sånn årlig blanning av Uber-nerdene og altså ordentlig forskere. Og igjen, det er den enorme fordelen du har når du er i USA, det vet dere også, at når man reiser der borte, det er
Det er så mye folk som jobber med kule ting, og de er der. De er ikke her, det er bare å innse det. De er ikke i Europa. Jeg møter blant annet nordmenn der borte, du møter italienere, du møter folk fra hele verden. De er der, for de er der. Når det gjelder utforskning av planeten og utforskning av Mars, så er Pasadena den helge graal, fordi Jet Propulsion Laboratory ligger rett ved Pasadena. Det ligger i Pasadena. JPL, som det forkortes, har bygd om
omtrent hver eneste romsonde som dere har hørt om. Det er Voyage-sonden, det er Opportunity og Curiosity. Alt dette kommer fra JPL, og det er de som driver og planlegger alle disse kule sondene som kommer i årene fremover. Så det er klart, for meg var det som å komme til Vatikan.
Jeg ser jo på at Rikard Tata ansvarer å trippe deg. Jeg blir hei. Vi må få ordnet en tur til dere. Dette er TU-land. Nå snakker du om Pasadena. Det er ikke Mars. Det er kjerneterritorium for TU. Jeg har full forståelse for at det er morsomt å tenke på at man skal reise til Mars og
finne ut av hvordan man skal klare å oppholde seg der i denne toårssyklusen før man kan reise tilbake og alt det der, men hva er vitsen med det utover at det er en kul greie? Nei, det er jo, altså, Mars Society har jo noen sånne prinsipper som de har formulert for å se ut ganske godt, og
Det handler jo... Mange vil si det er en litt amerikansk tanke. Det er jo at mennesket er en reisende art. Mennesket er en utforskende art. Vi kommer jo fra et folkeslag som har oppdaget å reise mye. Vi er fra vikingene til Thor Heyerdahl. Så det er jo ikke noen ukjent tanke for oss heller at mye av det handler om å utnytte denne naturlige menneskelige trangen til å ville reise videre hele tiden. Og verdensrom er det naturlige neste stedet. Men det er også en sånn større tanke som er dette om å ut...
å sikre livets fortsatte eksistens. Og de har også et veldig viktig ordtak, og det er et slagord som er Mars or bust, altså Mars eller ingenting, om du vil. Jeg skjønner det, for det er det som er målet, men vil vi lære veldig mye mer om universet? Jo, men det er det som er hele poenget. Hvis ikke vi fikser Mars, hvis ikke vi klarer å komme oss til Mars, så kommer vi oss aldri lenger ut. Det er ikke realistisk. Det finnes ikke noen tenkelig scenario hvor vi skipper de indre planeter,
Men plutselig reiser vi til stjerne, det gjør vi ikke. Ja, vi gjør det med sonder, men ikke med mennesker. Mars er et
et utrolig utrivelig sted, som Elton John sang Mars ain't the place to raise a kid i Rocketman In fact it's called as hell, dette er helt korrekt, Elton, det er så sant som det er sagt, men det er legget til for saks skyld at det var vel Bernie Taupin som skrev det. Ja, det er helt riktig, så takk Bernie Dette er, nå er det gammelmanns mimring her, altså Det rare er at den låten ble spilt mye i Kalifornien den hørte jeg mange steder Men poenget er at
det er litt sånn som Kennedy sa, vi gjør det fordi det er vanskelig, vi gjør det fordi at
skal du ha, det er en testplattform for hvordan vi eventuelt skal befolke kolonisere systemet og universet det er vanskelig, men det er ikke for vanskelig Mars kan vi fikse, det tror jeg også det er vanskelig, men det er ikke for vanskelig lenger ute, dra til Jupiter Jupiter har et strålingsfelt som vil drepe deg på noen minutter hvis du lander på en av måneden enda lenger ute så er det jo bare hydrogen og ammoniak det er nesten ingen ressurser så dette er liksom sånn
det er noen gang sånn at dette er den planeten vi har som minner litt om jorda og som samtidig byr på det lukkene. Men det bildet du tegner er jo også litt litt
en tankevekk om å fortelle hvor spesielt vi har det på jorden. Uten tvil, og det er jo en av de tingene du lærer deg verdensetter. Jeg synes jo faktisk kanskje det beste foredraget som ble holdt i hele konferansen ble holdt av to barneleger som har blitt invitert til å, for man vil jo kolonisere mars, og som de sa, vi er blitt bedt om å snakke om dette, kolonisering betyr unger. Det første vi gjorde var å gå til vårt forskningsbibliotek på sykehuset hvor vi jobber og si, finnes det noen studier av barnehelse og verdensrommet?
Ingenting. Selvfølgelig ikke. Finnes det noen studier av helse i en tredjels gravitasjon? For det er det Mars er. Det er ikke vekkelighet, det er ikke jordgravitasjon, det er noe imellom. Ingenting. Og så sa de, jeg tror vi må innse at vi kan ikke gjøre noen ting, vi kan ikke bosette folk på Mars og begynne å få unger før dette er utforsket.
Så før vi for eksempel har laget en liten modul på romstasjonen, hvor det spinner et hjul i en tredjelekskravitasjon, hvor en musefamilie kan få lov til å få unger, for å si det sånn, for å se om disse ungene utnytter seg normalt, så kan vi ikke gjøre det. Dette er jo helt sant.
Så det viser at noen av de største utfordringene vi står overfor er ikke egentlig de tekniske, men det er sånne ting, altså medisinske og selvfølgelig psykologiske. Kanskje den største bøygen for en koloni på Mars er tenåringer.
tenåringer som er innesperr til denne kolonien som aldri kan reise tilbake til jorda fordi de er født i en tredjedelisk gravitasjon. Og så ser de YouTube-videoer av hvor kult det er her, og de bor i et metallrør under overfladen på Mars. Hvordan går det? Det høres ut som en stor stoppeffekt. Det kan stoppeffektene.
på menneskes ekspansjon ut i universet. Ja, men vi kan genetisk modifisere mennesker, og det vil vi kunne gjøre. Det er meget mulig at det er den veien vi må gå, at vi må oppfinne helt nye måter å håndtere sånne problemer på, at vi må lage folk som trives under sånne forhold.
Så begrepet marsbord kommer til å komme? De blir jo marsbordet. Første generasjonen som blir født på mars vil de facto være marsbordet, for det er vanskelig å se for seg at du blir født i den lave gravitasjonen. Det de var opptatt av, som jeg tror er et veldig godt poeng, er hva dette gjør med en jordisk kropp. Hvis vi dro dit, ville vi antagelig oppleve det som en lettelse.
Men hva gjør det for eksempel med et barn i mors liv? Ingen vet. Svangerskap på mars. Det er derfor du må ha en musemor. Jeg mener enten i romstasjonen, eller send en liten boks til mars med en musefamilie, og se hvordan de klarer seg.
Skal vi flytte folk dit, må vi lage en ny art av menneske? Vi må kanskje lage en ny art, og da snakker vi ikke plutselig om 2022 som Elon Musk sier, da snakker vi kanskje om 21-22, ikke sant? Altså det er liksom mer i der. Men jeg vil da foreslå at vi gjør de grønne. Ja, de må bli grønne. Ja, for de kan suge sitt stå der i solen og veldig tykk hud, så de kan gå uten... Hva heter filmen? Mars Attacks? Mars Attacks. Ja, det viser seg at jodling hjelper. Hahaha
Eirik, jeg er nødt til å spørre deg også. Månelandingen, hele Apollo-prosjektet, var et gigantisk politisk prosjekt og motivasjonsprosjekt for USA, den kalde krigen og alt mulig. Hvor mye er det av det i dette? Det er et veldig godt spørsmål. Det ble holdt en veldig god liten forelesning av en som heter Lou Friedman, som er en av de ledende romaktivistene i USA. Han er også med i...
i The Planetary Society, som er en annen aktivistorganisasjon som også er veldig kjent. Og Lou Friedman, han jobber med romhistorie, og han tok en sånn powerpoint opp, og sa at dette er det amerikanske politikkens, altså de alle presidentenes forhold til Mars, og hvor godt de har lykkes. Jeg tok en bilde av det, for det var så mye kul. Den eneste presidenten som faktisk lyktes med et sånt grandios prosjekt var Kennedy. Ja.
Han var død da han liktes. Og han var død da han liktes, ikke sant? Og alle andre presidenter har ofte sagt noe om det, men aldri i praksis fulgt opp. Og han sier at dette er en nøtt som vi enda ikke har knekket. Det er det amerikanske politiske systemet, særlig disse voldsomme skiftene i kongressen som du har hatt de siste ti årene mellom demokrater og republikanere, som skaper masse turbulens.
Og så har du veldig mye bindinger til gamle strukturer, for eksempel romferier ble bygget over hele USA, fordi det var kongressrepresentanter fra hele USA som skulle ha sin lille bit av det. Det er en modell som du ikke kan ha i fremtiden. Det er en hopløs modell, og det er derfor også at en del folk setter seg litt til private. Fordi Elon Musk,
Han bygger jo faktisk raketten sin i Håthorn. Der var jeg for øvrigt. Det var kult da. Jeg tok jo T-banen ned til Håthorn og så den der gigantiske Falcon 9-raketten som står der. Da tenkte jeg, ok, han bare har satt opp fabrikken her. Håthorn ligger rett ved siden av Watts, altså det svarte området i Los Angeles, som er ganske kjent for å være ganske røft. Det er lave egnomspriser. Det er rett ved flyplassen. Smart. Der bygger de raketter, og de bygger ikke 15 steder. De bygger ikke 30 steder. De bygger det der hvor det er billigst. Og
Og kanskje er det veien å gå, kanskje er det en vei utenom den der liksom bak-evja som USA har havnet i, hvor liksom alt blir politikk, alt blir, ja, denne kongressrepresentanten skal ha 30 arbeidsplasser der, og så blir det veldig dyrt. Det er ikke Norge altså.
Nei, men jeg må spørre deg da, i og med at du er innom presidenter, har regimen til Trump ødelagt eller styrket noe av dette her? Nå er han litt på regnspor og bygger Star Wars. Det er blandet. Den republikansk dominerte kongressen har jo faktisk gitt NASA veldig mye penger, og gitt dem mer penger enn på mange år.
Det er et stort pluss, og det gjør at planetforskerne i JPL, de var veldig fornøyde. For de har fått mer penger å rutte med nå enn de har fått på lang tid, og det kan bety at vi får noen spennende, ubemannete prosjekter. Hovedproblemet med Trump-administrasjonsstrategi er at de går for denne romstasjonen i banen rundt månen. Ja.
som jeg nå har helt glemt navnet på, den skifter jo navnet hele tiden. For det første så er det som alle påpeker, den skal gå i baner rundt månen, den skal ikke engang lande på månen, så du vinner ingen erfaring med landing. Det andre er at dette lukter veldig klassisk NASA-politikk, for det virker som dette blir begrunnelsen for denne
store bæreraketten som NASA bygger, SLS, Space Launch System, som allerede er mange år over budsjett, 10 milliarder dollar over budsjett, ingen vet når den første gang blir skutt opp, den er basert på gammel romfergeteknologi, faktisk, den ser ut som en kryssning mellom romfergen og Saturn 5, og det er ikke tilfeldig, for det er det det er, det er en blanding av de teknologiene,
Ingen fornyelse, ikke noe gjendrukbarhet. Det blir rådyr å skyte opp. SLS er et svar som leter etter et spørsmål. Da sier de at spørsmålet er månebasen. Hvordan får vi skuttet opp månebasen med en rakett i stedet for å skyte den opp med to Falcon Heavy som er mye billigere? Så skyter du den opp med en rådyr SLS.
det er gammel NASA-politikk, og det fortviler litt, for det folk sier er at de ble oppmuntret av de store bevilgningene, men så kommer denne politiske føringen som helt klart hver eneste gang USA har sagt vi skal til Mars via månen, så har man aldri endt opp noen av stedene. Det er der vi er nå, og det frustrerer folk. Det høres ut som dette ikke nødvendigvis kommer til å skje i morgen. Det
Nei, altså hvis ikke vår lille lett ustabile venn som vi snakket om i forrige podcast Elon Musk faktisk, vi får se han skal altså tale til denne internasjonale astronautiske unionen det han har holdt tale nå hvert år de siste tre årene er det vel og hvert år så har han sluppet en eller annen stor bombe det alle venter på i år er konkretisering fordi nå har jo nå har han vist noen innmari fine pene slides og noen kule animasjoner
Det folk i miljøen nå venter på er hvor langt har du kommet videre med, man vet at de har overført masse ingeniører fra Falcon 9, for Falcon 9 går nå på skinner. Den er jo, den er ferdig utviklet, det bør ikke gjøres noe særlig mer med den, den skal bare driftes, og den skal jo gjøres ganske vedlikeholdsfri. Det frigjør masse ingeniører til å jobbe
med det neste prosjektet. Så det høres ut som Møsk er den som antagelig klarte å lykkes. Så vi får se i løpet av denne måneden, så vi får eventuelt komme tilbake og ta en prat når han har sluppet oppdateringene om det neste prosjektet. Vi kommer tilbake, vi er nødt til å gå inn for landing nå, ikke på mars, men jeg har jo fortsatt en nærhet litt
-håppfulle tanken om at vår lille, ustabile venn kan dra inn vår store, ustabile venn og si: "Se her, denne skal til Mars."
lukka han inn og sendte han til Mars? Ja, det kunne jo vært noe. Han kunne jo vært et veldig bra testsubjekt da. Hvordan er narsisismet på Mars? Så mye McDonalds som han spiser, tror jeg han tåler enorme mengder støyning. Erik, takk for nok et besøk. Vi høres snart igjen. Bare hyggelig.