*musikk*
Du hører på Teknisk Sett, det er en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmont. Hei, Jan. Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om noe vi ikke så ofte har snakket om før, men som vi burde ha snakket mer om. Ja, ifølge deg. Ifølge meg, ja. Så burde vi jo vært der mye også, kanskje. Ja. Vi skal snakke om gruver og gruvedrift. Ja. I Norge, til og med. I Norge. Ja.
Og det er jo noe som jeg måtte tenke meg om før sending, men vi har vel kanskje vært en gruvenasjon i Norge opp igjennom? Å ja da, det her er jo faktisk utdannelsen min også. Så jeg husker jo faktisk mange av de her smågruene som etter hvert ble nedlagt, ikke sant? Knaben på Søland og... Mye sånt, ja. Så har vi jo Jerken, og så hadde vi Årkla og...
Og Kongsberg ikke minst. Jeg har jobbet på Løkken, Svalbard, Svalbard, Sullytelma og Jerken. Så det blir jo bedre. Nå har du et nytt prosjekt som du kanskje får deg. Vi skal høre om du kan få deg sommerjobb, Richard. Vi skal snakke med Nordic Mining Asa, som har et
Nytt prosjekt, kan vi si under bygging da, Rikard? Ja, det har jo vært under forberedelse i en del år. Under forberedelse, ikke under bygging, for man skal jo egentlig rime. Nå er det bygging. Ivar Fossum, velkommen til oss. Du er administrerende direktør i selskapet, og som vi har vært inne på her, det har jo ikke vært gruvedrift i Norge, eller nye gruver da, på lenge.
Det er riktig takk for invitasjonen. Det blir den første nye gruva i Norge på nesten 40 år, så det er vi veldig stolte av. Samtidig er det også veldig nødvendig. Det er behov for å sikre tilgang til nye mineraler, og Norge og Norden har muligheten til å gå foran og vise at dette kan gjøres på en trygg og bærekraftig måte. Her må vi få litt info først.
metallet ned, eller det dere er på jakt etter er? Det er først og fremst titanråstoff i form av rutin, som er det reneste titanråstoff som vi kjenner til, og hvor engebu er en av de største og reneste forekomstene i verden. I tillegg så skal vi utvinne industrimineralet granat, som er et inert mineral som brukes til vanlighetsskjæreprosesser i hovedsak. Så er det
Hva bruker man titan til da, Vikard? Nei, blant annet deler i kroppen. Jeg har vel noe titan inni løgnet. Du har smelteverdi, du. Det tror jeg du har. Når de tømmer ut av krematoriet, så sier det klunk, klunk, klunk.
Ja, nei, titan er jo... Flyindustrien, ikke sant? Veldig spennende. Det er jo et av de grønne mineralene igjen. Ja, som gjennbrukes. Ja, for det første kan det gjennbrukes. Og så trenger vi å gå over til lette mineraler som ikke ruster oss, men likevel er sterke. Og der står jo titan først. Ja, det kan vi komme inn på. Men geografisk må vi også plassere dette, Ivar.
Ja, denne forekomsten ligger i luftlinje cirka midtveis mellom Førde og Florø i den ytterste delen av Førdefjorden, rett ved sjøen. Så naturen har for mange millioner år siden presset opp fra fem mil ned i jordskarpa en stor forekomst, to og en halv kilometer lang, og
ganske bred forekomst som i hovedsak ligger over vannskorpa og Engebyfjellet som er litt over 300 meter høyt. Når du går på toppen der så går du på Rikmalm akkurat. Så dette ligger jo, det må jo være fantastisk plassering da, over vannlinja og rett ved sjøen og
Ja, det er alle disse faktorene som gjør at en i utgangspunktet bra forekomst også kan utvinnes, og så kan legge grunnlaget for en langsiktig industrivirksomhet. Og det var jo denne klare anbefalingen vi fikk når vi tilbake i 2006-2007 snakket med eksperter og sa at titan er et grunnstoff vi er strategisk interessert i.
Og da har man oversikt over å peke på engebefeller og sier dere må fokusere på det, eller er det så enkelt? Det var en veldig tydelig anbefaling fra geologene ved NGU allerede den gangen, og det har ikke endret seg. Norge er et
et land som i utgangspunktet er ganske rikt på titan og andre ting som thorium men forekomstene må ligge riktig til og mange av våre spennende forekomster ligger i områder hvor det er mye
mye vanskeligere å etablere virksomhet under bebyggelse i verneområder i krevende geografi langt fra kyst, uten infrastruktur så det er mange sånne tilleggsfaktorer som må være på plass for å lage industri.
Jeg tenker jo at titan er et... Jern har vi jo holdt på med siden jernalderen, siden bronsalderen tok slutt, så det har vi god erfaring med, og det er jo det store. Men titan er jo relativt nytt når det gjelder bruk. Jeg er jo veldig fascinert av fly, så er det spionflyet som amerikanerne utviklet på 60-tallet, UF-12A som det heter i en versjon.
Det var jo laget av titan. Og da måtte amerikanerne, de hadde jo ikke noe titan selv, så de måtte kjøpe det fra Sovjet.
Så det er russerne som har levert det angratisert på å råte opp et titan. Men i dag er faktisk titan igjen nøkkelen til moderne luftfart. Fordi at titan går så godt sammen med karbonfiber, så blir hele flykroppen mye lettere. I dag er det mellom 15-18 vektprosent titan i et moderne fly. Fordi at det passer så godt med karbonfiber til erstatning for aluminium og andre ting.
Så det har hatt en voldsom renesanse i moderne luftfart. Men selvfølgelig også innenfor forsvarsindustrien. Og helse, som Andrik Hart var inne på, har det jo også noen ekstreme egenskaper. Ja, det viser seg at titan i metallform er det eneste elementet som kroppen ikke frastøter på noe vis. Og med en riktig overflatebehandling kan du også få benceller til å vokse sammen med titanmetallet. Så du kan lage implantater
i kjever, kunstige hjerter, deler av hodeskaller, og selvfølgelig i knær og hofter som vi mange av oss kjenner bedre til. Men Ivar, vi må snakke litt mer om denne forekomsten, fordi nå er dette da... Dere skal ikke...
ned og langt ned i fjellet mange hundre meter under bakken. Dere skal holde på egentlig over vannflaten stort sett, eller da? I sånn høyde format? Ja, når vi skal lage en gruve i Norge i dag, så gjelder det å finne balansen mellom det å utnytte ressursen på best mulig måte, gjøre det kostnadseffektivt, men samtidig ta hensyn til å gi vannsamt. Skånsomt, selvfølgelig. Og derfor så...
Da etablerte vi sammen med kommunen og andre myndigheter ganske tidlig et kompromiss hvor vi sa at vi skal drive i den rike delen av Malmøn i de første 15 årene i et dagbludd som holder seg 250 meter over på nivå. Det betyr at det er lite synlig for omgivelsene. Så etter at vi er ferdig med det så går vi ned i forekomsten under jord.
Så det er et dagbrudd først, men et dagbrudd som visuelt er veldig lite synlig. Så det er den type balansen man må finne for å utvikle denne type industrier i Norge. Men så skal det sies også at et dagbrudd på et nivå gir også den fordelen at du får hjelp av tyngdekraften allerede fra gruvedriften og helt gjennom prosessanlegget.
Så det sparer oss for mye energi i måten vi frakter malmen på. Men når dere utvinner, eller får dette ut av fjellet, hva er prosessen videre før det blir skippet videre? Hvor mye gjør dere det?
Vi gjør ganske mye. Vi oppgraderer titaner og stoffer fra å være omtrent i 4% mens det er inne i fjellet, til det blir et produkt med litt til 5% renhet titandioksid. Så det er en overfattende prosess, men som i hovedsak bruker
malmens fysiske egenskaper. Så vi maler malmen ned og skiller verdimineralene med ulike egenskaper, altså gravitasjonsengenskaper, magnetiske overflate kjemi og elektrostatiske egenskaper for å skille verdimineraler fra ikke-verdimineraler. Så det er en stor sortering som pågår? Det er en avansert sortering hvor enkelteknologiene er ganske standard, men de har sett det sammen
vår måte, og så vil det være gjenstand for løpende optimalisering utover i produksjonens levetid som det er i sånne bedrifter. Vi har jo en titanproduksjon i Norge, men da bruker vi et mineral som heter ilmenit, som inneholder mye jern.
Og det er jo litt mer komplekst å få til å bli titan. Men det gjør vi, blant annet i Føvikstad. Det er helt riktig. Så dette er vel et bedre utgangspunkt for både oksyd og metall?
Ja, det er helt sikkert. Rutile er det reneste titanråstoffet vi kjenner til, og som ikke har noen komponenter av jern, så det kan gå rett inn i produsenter av titanmetall for eksempel, som et ferdig råstoff fra vår industri. Men dette blir jo ikke brukt videre i nærheten av gruva. Det skal fraktes. Hvem er kundene, og hvordan foregår det?
I hovedsak skal vi skype våre produkter ut med båt fra vår kaj som ligger rett ved prosessanlegget. Det vil foregå i bulk, som det heter. Det er tørre mineralkonsentrater som lastes opp i små eller store skip. Kundene våre vil være...
Over hele verden. Det vil være mange kunder i Europa for begge mineralene. Vi vil skype granat til østkysten av Amerika, for der har vi en stor logistikkfordel. Når det gjelder titaner og soff, så vil det være kunder både i Europa, men også i Asia. Vi har etablert en avtale blant annet med en kunde i Japan. Og når kan kundene forvente første last?
Sånn som planene ligger nå, så starter vi opp produksjonen i september i 2024. Og da er hele oppredingsverket ferdig? Da er alt ferdig, så da begynner vi med en ramp-up, som vi kaller det på fagspråket, at vi begynner å sette i gang og ta en gradvis oppgradering av produksjonskapasitet. Til en produksjon på titan og...
og Granat. På Granat er det 37 000 tonn per år, som er en relativ stor mengde rutin, mens på Granat skal vi trappe opp produksjonen over en syvårsperiode, fordi vi blir en relativ stor aktør, så vi må tilpasse markedsutvikling
andelen vår til det etablerte handelen. Så oppsummeringsmessig da, internasjonalt sett, hva blir posisjonen til dette prosjektet som gruve? Det må jo ha noen egenskaper med at dere har havn rett ved, og dere har forekomstene over vannlinja, og det er noen ting her som er litt spesielle. Ja, absolutt. Og der hvor kanskje prosjektet vil utmerke seg mest er på
klimaavtrykket, både til produksjonen som sånn, men også per enhet produsert, hvor vi ser at vi ligger langt, langt lavere enn de vi naturligvis kan samlinge oss med. Og det kan vi takke forekomsten for, det at den ligger så tett på kysten, at vi kan bygge et prosessanlegg rett ved siden av, at vi har vannkraft tilgjengelig,
Det er kanskje de viktigste parametrene, og litt teknologiutvikling på vår side som gjør at vi lykkes med å lage en veldig, veldig grønn mineralindustri. Dere skal jo produsere både metall, men også oksid.
Vi skal ikke produsere metall, vi skal kun produsere... Ja, ja, jeg mener, det blir til det. Det blir til det, det er helt riktig. Og jeg synes jo denne historien med oksid er ganske interessant, for det er erstattet jo i sin tid, og det var vel faktisk en norsk innovasjon, at man erstatte blyoksid i maling. Ja.
Det er helt riktig. Det var både bly og senkforbindelser som gikk inn i fargestoffer, og som selvfølgelig var beheftet med stor grad av giftighet. Absolutt. Så derfor var det en revolusjon i verden når man lykkes med å lage et ekstremt effektivt pigmentråstoff av titanioksyden. Ja, for det har en hvitetsgrad som er helt unik. Ja, det har en opasitet som er større enn diamanter faktisk, når du bryter ned og knuser ned disse molekylene og får satt de riktig sammen. Ja.
Da hadde det ikke vært så mange sånne glossy leker i barnehagen hvis ikke vi hadde løst den gangen. Nei, det hadde det ikke vært. Men vi må også snakke om det som har vært et tema underveis her, Ivar, med...
noen protester rundt disse utslippene som er nødvendige for å deponere det som ikke skal skippes videre. Der er dere også heldige ved å ha en dyp førdefjord, der forholdene ligger til rette for at dere kan, i stedet for å ha store slagehaver på land, så kan dere legge dem ned på fjordbunnen. Hva snakker vi om av type, omfang og størrelse? Ja, vi har jo gjennom
mange års utredninger og undersøkelser og samarbeid med myndighetene, så er det avsatt et område på drøyt fire kvadratkilometer som utgjør litt under fem prosent av bunnarealet i Fødefjorden til deponering over tid av restmineraler. Og i utgangspunktet så er det
1,2 millioner tonn men så håper og tror vi at vi underveis kan finne gode prosjekter å anvende seg til deler av disse massene og vi ser at det kommer nye markedssegmenter vi er i dialog med noen dansker som skal lage noen kunstige øyer for å bygge vindmølleparker og høfter ute i Nordsjøen det er jo deler som er ganske grunt men som har behov for ganske store mengder over noen kampanjer
Det kan være eksempler på god anvendelse av disse restmineralene, som ikke kan brukes til hva som helst. Nei, men de kan faktisk ha en verdi utover bare å bli deponert. De kan ha en verdi hvis logistikk og ting passer sammen. Men vi prøver å være edrulige og ikke love for mye, for vi har jo sett i andre prosjekter at ikke alt er så lett. Men vi har også en del havner i Norge som
krever rensing, og hvor våre masser kan brukes som tildekningsmasse, og på den måten å gjøre havnene tryggere og bedre i fremtiden.
Det blir utrolig spennende. Nå går vi mot slutten av tiden vår, men vi må snakke litt om hva dette betyr lokalt. Vi har ikke så mye nye industrisatsinger i Norge, og i hvert fall ikke av denne typen. Hva ser vi for oss av varighet og antall arbeidsplasser her oppe mellom Flore og Førde?
Vår ambisjon er å lage en langsiktig eksportindustri med ca. 110 ansatte i første gang i en periode på 40 år. Det vi ser av tilsvarende industrivirksomheter er at dette betyr en samfunnsutvikling hvor du får masse indirekte arbeidsplasser. Du får personer og kompetanse som knytter seg til en sånn bedrift over tid, nettopp fordi tidsperspektivet er langt og
Også den kjennskjerning at moderne mineralindustri krever betydelig kompetanse på alle mulige områder. Så det gleder vi oss til å sette i gang. Når klippes snoret?
Vi håper at vi skal klippe snoret i september om to år fra nå, i 2024. Vi får ta en tur da, Rikard. Det har jeg lyst til å se på. Det blir jo veldig spennende, rent avslutningsvis, Ivar Fossum, om dette prosjektet fører til at det kan bli flere gruvprosjekter i Norge. Det er jo et følsomt tema, men hva tenker du? Ser du for deg at nå har dere fullt fokus på dette, men er det andre ting som kommer opp på kartet?
det er mange spennende muligheter i Norge og i Norden som jeg tror hele området er egnet for å forsyne Europa med viktige mineraler og jeg håper og tror at
at folk har fått øynene opp for betydningen av mineraler, og hvilken betydning det kan ha for norske industriarbeidsplasser og for norske eksportinntekter over tid, og at vi kan vise at dette kan gjøres på en trygg og bærekraftig måte. Bra, det var en passe, positiv, optimistisk måte å avslutte på. Takk til deg, Ivar Fossum, Nordic Mining Asa, og lykke til med prosjektet videre. Takk til Odd Rikardt og til vår produsent Sebastian Hagmo. Mitt navn er Jan Moberg.
Rød.