Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Rikard Almått. Hei Jan. Hei du.
Du, Odd Rikardt, i dag er det på tide å... Vi kan ikke kalle det grilling, men vi har noen spørsmål. Det er jo snart sommer, det er klart vi skal grille, ja. For det er et halvt år siden IKT Norge fikk ny sjef. Og du har liksom vært sånn, du, han der må vi prate med. Ja, ja, det er klart. Han skal mene mye om områder vi har opptatt av.
Tror du han kommer til å gi tilfredsstillende svar, svar som vi liker? Vi får se. Når vi får opp varmen i grillen. Velkommen administrerende direktør i IKTN Norge, Øyvind Husby. Takk for det, og takk for introen. Vi la litt forventninger her nå. Ja, så starter grillsesongen. Det var ikke sånn det var invitert til, men det må du også si da.
Vi er snille gutter, vi er det. Men, Øyvind, vi er opptatt av å høre ditt syn på, eller IKTN Norge sitt syn på en del områder som er viktig for utviklingen vår nå, både digitalisering og modernisering av både samfunn og næringsliv. Og jeg vet at det vi kommer i gang med nå er jo egentlig revidert statsprosjekt som du er veldig opptatt av.
Det er ditt første budsjett, nå har du vært i KTN-Norge et halvt år. Hva er den økte pulsen nå da dette kom? Det er klart det er spennende, og det er jo, overordnet så er jo, selv om du ser litt overordnet på det, så er jo menneskeheten aldri stått foran større utfordringer enn nå. Men samtidig har vi heller aldri hatt mer muligheter for faktisk å løse disse utfordringene. Teknologi og IKT er nøkkel for det. Så i forhold til det, så er jo det vi skal snakke om nå, det er kanskje viktigst vi kan snakke om i samfunnet akkurat nå.
Og så er det jo en revideret nasjonalbudsjett, det var jo første budsjettet som jeg hadde ledet av å studere, sånn sett. Så det har vært spennende. Det kom jo i går, så vi har noen kommentarer til det. Hva er det viktigste, eller verste, eller beste? Hør på deg!
Jeg er ikke fornøyd, jeg er ikke det. Altså, det var noe som var positivt. Cybersikkerhetssenteret får 7,5 millioner for å utvides, og det er viktig. Cybersikkerhet er ekstremt viktig, vi gjør alt for lite, så 7,5 pluss er i hvert fall riktig retning, da. Og så var det 25 millioner til forsterket ekometrom, som også er viktig, som går litt på cybersikkerhet og andre løsninger, så det var bra, men
De to viktigste sakene synes jeg ikke budsjetter på, og det var jo bredbånd, byggingen til bredbånd, og det var på kompetanseområdet. Men har ikke de fleste i Norge tilfredsstillende bredbånd? Det er en del som mangler det selvfølgelig, men de fleste har. De fleste har, men det er fremdeles 530 000 nordmenn som ikke har tilfredsstillende bredbånd, og pandemien har vist viktigheten av at alle har bredbånd.
Og når det er så mange som ikke har brevbånd, og vi har kapasitet og vi har løsning for å bygge det ut, så mener jeg at det er bare tull å ikke faktisk investere de penger som skal til oss. Men hva er tilfredsstillende brevbånd da? Det er jo en diskusjon som er løpende, hvor lang er en strikk? Og det som er viktig da er jo å få en teknologi i bunn som er det som kan levere brevbånd i fremtiden. Uavhengig av hvilken, om vi sier 100 megabit eller 1 gigabit, så må det være oppgradert teknologi som kan levere den hastigheten.
Og da er det i hvert fall 530 000 nordmenn som ikke har teknologi som kan levere 100 megabit. Det er for dårlig. Vi må kunne levere gigabit. Men, Øyvind, nå er det ingen her som kan forsvare seg. Det er... Vi må nesten...
Bare la det henge der litt. Men det gir jo oppgaver da, til både IKT Norge og deg videre her, at her er det mer å jobbe med. Absolutt, det er det. Og nå skal vi ha denne reviderte statsbudsjettet i Stortinget. Da er selvfølgelig vi aktive på for å passe på at vi klarer å få til de endringene i statsbudsjettet som skal si Stortinget.
For eksempel på brevbånd er det nå 0,3 prosent av samferdselsbudsjettet blir brukt til brevbånd, og det mener vi er en feil prioritering når du ser på hvor mye pengesvakt det bruker på samferdsel, og hvor viktig brevbånd er også. Så det er et viktig område. Og så er det jo kompetanse også. Jeg er jo ny, så jeg spør jo alle jeg møter, alle selskapene jeg møter, store selskaper, små start-up-selskaper, offentlige institusjoner, hvis du skal fortelle meg hva er den viktigste utfordringen du har, hva er den viktigste årsaken du ikke lykkes? Og så er det en ting som alle svarer,
Det er mangel på IKT-kompetanse. Ja, men det er litt uavhengig av budsjett da. Ja, det er helt uavhengig av budsjett, men da er det jo avhengig av at vi faktisk klarer å ha tiltak. Det er jo politikk å prioritere det som er viktig for samfunnet. Og når alle sier at kompetanse og IKT-kompetanse er det viktigste, så må det prioriteres høyere enn det har blitt gjort nå. Ja, men der er det jo ikke bare...
pengene inn i utdannelsesystemet som er viktig. Det er kanskje oss som arbeidsgiver også som har en jobb å gjøre. Det dreier seg litt om kultur også. Ja, det dreier seg om veldig mange områder. For å løse den utfordringen så må det jobbes bredt. Så studieplasser er en ting. Vi må ha tilstekkelige studieplasser slik at vi får utdannet nye, men så er det selvfølgelig etter- og videreutdanning også.
Da må det settes til system, slik at man faktisk sikrer at vi får den effekten vi ønsker. Det gjelder ikke å ønske seg at man skal ha mer ettervidereutdanning. Det må være et system som skalerer og som er på plass, og som gjør at det er enkelt faktisk å gjennomføre det. Og så må man, som du sier, også ha en kultur i forhold til ettervidereutdanning. Der opplever jeg at private går foran i forhold til offentlig.
Jeg er helt enig med Eivind. Jeg hører akkurat det samme når jeg er ute, og jeg surrer rundt i veldig mye miljøer. Jeg kan også fortelle at det mangler kjemikere, materialteknologer, etc. Det mangler i hele tatt folk med teknisk innsikt. Og jeg synes det norske utdanningssystemet er kanskje litt for slappt. Vi burde ha målrettet det mye mer, men det er
Det får bli din jobb å få til. Ja, og så er det paradokset at ungdom ønsker å utdanne seg til dette. Jeg snakket med en fortidig mor for 14 dager siden. Sønnen sa det 5,1 i snitt. Han kom ikke inn på IKT-studiet. Så han vurderte å ta historisk fakultet i stedet. Ellers måtte han gå to år på Bjørknes for å få alderspoeng og studiepoeng.
Det blir ikke waste of resources. Ja, det blir waste of resources, og historisk fakultet og historisk studie er viktig. Men det er klart at hvis vi skal prioritere, så er det jo IKT-utdanning, og teknisk utdanning må prioritere. Når du har fem på en og snitt, det er supermotivert, så må vi jo samfunnet klarlegge det rette for at du klarer å utdanne disse personene til det som samfunnet er så avhengig av for å løse så mange problemer. Man blir en god teknolog likevel. Og så må du ta opp gym og geografi. Er ikke sant? Ja.
Øyvind, vi har litt flere spørsmål til deg innenfor noen områder. Hva tenker IKT Norge nå om hvordan vi har flyttet oss IT og IKT-messig i koronanedstengningen? Det har jo blitt en litt oppvåkning, en ny bruk av teknologi. Det har det, og det er jo utrolig, pandemi er jo fryktelig gær, men når det gjelder å se hvordan teknologi har klart å løse mange av de samfunnsforståelsene, så har det vært veldig
Da ser du viktigheten av at Norge har investert de siste årene så mye i infrastruktur, brevbånd, også i skyløsninger som har gjort at da vi faktisk måtte, så var vi klare for å gjøre det.
Og så har vi fått 100 prosent tilnærmet befolkningen digitalt, som andre land ikke har klart. Vi flyttet 850 000 studenter på hjemmeundervisning i løpet av en uke. Det ble mørkt i alle offentlige bygninger, alle private bedrifter, og så bare hoppet lysten opp i de private, og så klarte vi å drive videre som før på grunn av teknologi.
Så det har jo vært utrolig viktig. Og hvis du ser på nasjonalformuen, så er det 75 prosent av nasjonalformuen er humankapitalen. Nå har vi klart å digitalisere hele den humankapitalen. 100 prosent. Og før så hadde vi jo alltid høyt digital tillit, nå har vi fått digital selvtillit i tillegg.
I starten var det litt sånn, skal vi ta det på Teams og video, var litt ekkelt, men etter et par uker så er det litt sånn, vi tar det på Teams, da kan vi ikke gjøre det. Den selvtilliten og den følelsen av på hersteknologi som nå alle i Norge har fått, den verdien er utrolig stor, den vi passer på til å ta vare på fremover, så vi klarer å oppnå det forskjellige. Verden blir jo ikke som den var før pandemien, men kanskje en mix er bra. En
En niks er sikkert bra, og så må vi ikke slappe av nå på den endringstakten vi har sett. Den kommer til å fortsette. Jeg tror den kommer til å være uentkjennelig om fem år på grunn av teknologisk utvikling, så vi må fortsette å være villige til å omstille oss, selv om vi får en sprøyte. Så det er viktig at ikke den sprøyten er en sprøyte mot radikal innovasjon, at vi setter oss tilbake med at det bare er en sprøyte mot pandemien.
Jeg mener at dette har vært som en krig. I 2. verdenskrig fikk vi veldig mye innovasjon, sånn som jetmotoren og atomkraften og alt det der. Nå har vi det som har skjedd med videokonferanse. Det er jo helt mindboggling. Barnebarnene mine snakker sammen på team som om det var gjort hele livet. Det er jo helt fantastisk.
Vi har et par andre områder, Øyvind. Datacenteret, der må jo dere ha en mening. Jeg vet det har vært en kamp for IKT Norge tidligere å få dette til å skje, men hva er egentlig de gode argumentene for å bygge datacenter i Norge?
Det er mange gode argumenter for det. Det er mange av de samme argumentene som bygger annen industri i Norge. Hvorfor er det bra å bygge mye av den andre industrien vi har? Og det er jo arbeidsplasser, verdiskapning, og så er det å bruke de fordelene som Norge har som land. Og en ting er jo billig vannkraft, som vi da kan omdanne til verdiskapning for Norge.
Men det kan jo ikke være datasikkerheten alene som skal være grunn til å bygge i Norge? Neida, det er ikke det. Det er jo noen tekniske årsaker også til at det er bra å ha datacenter nære seg, som går på endante løsninger, som går på respons til og så videre, men internett er internasjonalt, så sikkert er ikke det viktigste argumentet for at det skal ligge i Norge, det er andre argumenter som er viktigere.
sikkert er mye på design og kryptering og måten du har rigget deg på, og ikke akkurat at du har data i kjelleren. Men har du selvtillit på at vi får en dataindustri
En datacenterindustri i Norge? Det har jeg. Vi har gjort det veldig bra og hatt en stor vekst også de siste årene innen datacenterindustrien også. Det er vel cirka en tredje selskap som er med i KottNorge. Og vi styrker den satsingen. Men vi må bli mye flinkere til å markedsføre oss internasjonalt. Danskene og svenskene er mye bedre enn oss på dette. Der må også norske myndigheter steppe opp for å markedsføre Norge som et bra land for datacenterindustrien.
Nå ser jeg jo, for dette har vi egentlig touchet litt inn på i en del av podcastene våre, så har jeg og Rikard og jeg brukt norske Whereby som løsning. Ikke Teams, ikke Zoom. Vi har jo en norsk selskap som heter Pexip, som er gode, og dere sitter her i studio med verderes Remarkable. Det er jo ting i norsk IKT-bransje også da, jeg finner. Det skjer veldig mye spennende i norsk IKT-bransje. Og du har jo Kahoot, som er med hos oss, som har...
Du har gjort det veldig bra. Du har Link Mobility, som nå er veldig sentralt i forhold til varsling av familier i India og alle andre steder. Vi bruker ulike kanaler. Vi har Visma, som er en av Europas største software-selskaper. Så vi har mye bra i Norge, og det viser at talent og kompetanse har vi veldig mye av i Norge, og like mye som vi kan få noe andre steder. Så det er ikke det det står på. Men det står på, som vi var inne på i stad også, at vi må ha flere som er utdannet inn i dette her.
Ja, nå har vi jo fått de siste ti årene kanskje, så har det jo skjedd en vridning fra oljeindustrien til annen industri, som jeg tror både IKT og mye annen industri nyter godt av. Altså vi har jo i veldig mange år pumpet mye topptalente over i fossilindustrien,
industrien? Ja, vi har det. Og det kom en stortidsmelding for tre uker siden, innovasjon og datadrevet økonomi, og den viser jo at hvis vi lykkes, så kan den datadrevende industrien stå for 300 milliarder kroner om åtte år, 7 prosent av BNP, og gå overfor biolog og gass i verdiskapning hvis vi lykkes med den datadrevende økonomien. Så
Det er utrolig oppside hvis vi klarer å få dette til å fungere, men igjen så er det kompetanse og satsing og rambetingelser som er til for IT-industrien. Vi har vært kjempeflinke å legge direkte for oljeindustrien og rambetingelsen for den, men vi er like flinke til å legge rettet for det.
Da sier du det, Rikard. Det har jo grått og skjedd mye på norsk IKT-bransje. Du har jo fulgt tannbær og alt som har skjedd i videoverden. Ja, det har grått opp en hel del klinger som har gått litt under radaren på de store nordsjøetrendene. Men både mikroelektronikk og videokonferanse og mye annet programvare...
har en stor fremtid altså. Ja, du ser Cisco som kjøpte et del av Tannberg også, de er jo Europas forskning og utviklingsavdeling liggende her rett utenfor Oslo. 400 ingeniører som sitter og jobber der, og det er det miljøet som Pexip og Web også har sprungt ut ifra. Så vi har absolutt muligheten til å
til å etablere forskning og utvikling i verdensklasse for internasjonale selskapene. Men igjen er det en ting de sier til meg, de tre selskapene som du mangler, kompetanse. Ja, enda en gang. Enda en gang. Det stopper Cisco fra å utvide videre i Norge, er at det er mangel på kompetanse. Vi går videre til et annet, eller enda et tema, nemlig kunstig intelligens eller maskinlæring. Hva skjer på det området?
Ja, hvis du skal plukke ut ett sted som kommer til å endre samfunnet radikalt fremover, så er det jo det. Og noen sier at det er viktigere enn strøm og interett og alt til sammen, når du ser effektene av det. Så det er jo ekstremt viktig, og det som er spennende som skjer nå er det som kom forrige uke, som er nye forslag til regelverk for bruk av AI. Hva synes dere om det?
Jeg synes det er veldig bra at vi får et regelverk på plass. Det er helt nødvendig. AI kan jo bli løsningen på de største utfordringene som mennesker står for. Vi kan også trøbbelte veldig på menneskeheten også, hvis det blir gjort på feil måte. Så at du faktisk får klare retningslinjer på det, det er veldig bra. Og jobben som er gjort i EU er bra. Det er viktig at du klarer å balansere verdiskapning og næringssikkerhet.
Du ser nå at Oddrik har tatt på litt blek. Det er jo veldig interessant det som skjer, men det er også en mørk bakside som noen avvarer mot. Vi vet ikke. For et eller annet sted der ute, i tid på tidssaksen, så vil maskiner bli mer intelligente enn oss. Det er jo ikke...
Det er jo ikke noen tvil om det, det bare skjer. Hvis du ser på AI-forskning, så er det noen som sier at AGI, altså Artificial General Intelligence, som da vil være bedre på mennesker på alle områder, det er jo enkelte områder som er bedre på oss, det er jo sjakk, og vi skjønner jo ikke helt hvordan maskiner kommer frem til de her svarene også, for de lager jo svar som vi ikke helt forstår, så nå er det begynt å utfordre oss også, men
Hvis du ser på de fremste AI-forskeren, så er det noen som tror at det kommer til å skje ganske raskt at du får AGI. Og så er det noen som tror at det ikke kommer til å skje. Men du kan hvertfall ikke utelukke det. Når noen eksperter mener at det kommer til å komme ganske raskt, så kan du ikke utelukke det. Og da må vi ta forbehold i forhold til det. Det som skjer igjen nå er nettopp det. At man tar og lager regulering som gjør at du skal få kontroll
Og AI, og dette kunne vi snakket mye om, og en av de største utfordringene med AI er at vi klarer å ha felles målsetting med kunstig intelligens over tid. Vi klarer ikke å forutsi hva som faktisk er best for menneskeheten, og hvis de da skal styre hvordan utviklingen skal bli, så har vi ikke helt kontroll på dette. Jeg tror vi kommer til å få kontroll i EU, men hva med sånn som Nordkorea og...
Vi gitt til Russland og sånt. Ja, det er jo utfordring at dette er jo internasjonalt. Det som er bra er at hvis du skal ha å drive operasjoner i EU, så må du følge europeiske regler. Så ser vi også at den europeiske lojen har innvirkning både på Asia og USA, og selv om de ikke har helt lik tilverming, så påvirker rettene på hvordan de bruker teknologi der også.
Det er en egen sending nok en gang, Oddrik Hart, vi må ta opp dette temaet. Avslutningsvis i dag, Øyvind, du har jo sagt tidligere at Europa har mistet sin teknologiledelse, og der er det litt sorgetungt.
Ja, det er jo det. Altså vi var jo best for eksempel på mobilteknologi på slutten av 90-tallet. Til og med i Norge var vi gode. Til og med i Norge. Vi var jo veldig, veldig gode i Norge, og så har vi klart å rote bort det. Og hvis du ser på alle parametrene nå, så er jo Asia og USA foran oss på teknologi. Og det var jo en sorgens dag i augusti i fjor, da amerikanske techselskaper var mer verdt enn samtlige europeiske selskaper. Det viser jo på en måte hvor langt bak vi har kommet på dette her. Så der må vi...
Vi må klare å snu den kampen. Vi ligger under 0-1 i pause, og nå må vi snu kampen igjen om gangen. Hvor er håpet, tenker du? Håpet er at det er flere som begynner å snakke om viktigheten av verdiskapning. Det er mange som snakker om viktigheten av personverden, av hvordan man skal bruke AI, mest mulig riktig i forhold til etikk.
som er helt avhørende for at det skal lykkes, men vi må også få folk som snakker om hvordan vi skal klare å skape verdiskapning, arbeidsplasser i Europa, og at vi ikke skal kjøpe alt inn fra seg i USA, sånn som vi i stor grad gjør. Det er vel en god avslutning av kommentaret, Odd-Rikard. Ja, det synes jeg. Dette må vi høre mer om. Du skal være velkommen tilbake senere. Ja, takk for det.
Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.
Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.