5/21/2020

Episode 270: No Isolation

Jan Moberg og Audrey Cartvald-Mott fra Teknisk Ukerblad intervjuer Karen Dolva, daglig leder i No Isolation AS, som har utviklet roboter for å hjelpe langtidssyke barn og eldre med å delta i samfunnet. No Isolation ble grunnlagt i 2015 med et fokus på å skape teknologi som bidrar til det gode. Deres første produkt, roboten Sonno, er en mobiltelefon med motorer som kan fjernstyres av barn som er syke og ikke kan være på skolen. Selskapet har siden utvidet med Komp, en enkel å bruke nettbrett for eldre som gjør det mulig for dem å kommunisere med familie og venner. No Isolation er et norsk selskap som har hatt stor suksess med produktene sine, og de har sett en økning i etterspørselen etter Komp under pandemien.

00:00

I denne episoden diskuterer Jan og Audrey betydningen av teknologisk innovasjon for norske bedrifter i usikre tider, og introduserer Karen Dolva fra No Isolation.

03:43

No Isolation utvikler telepresence-løsninger for langtidssyke barn, noe som lar dem delta i skolen hjemmefra.

10:39

Produktet Komp gjør det enklere for eldre med begrenset funksjonsevne å holde kontakten med familie gjennom enkle digitale løsninger.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg står her med Audrey Cartvald-Mott i samme rom. Det gjør vi, Jan, og det er jo veldig hyggelig. Og vi er en meter fra hverandre, minst. Vi må holde meteren nå. Det må vi holde. Selv om, nå har vi holdt på mange ganger via...

Video? Whereby. Det har funket utrolig godt. Ja, det har egentlig det. Men det er litt sånn forsinkelse som gjør at det er litt vanskelig å koordinere helt da. Det er klart det er bedre å samles i studio. Så det er veldig fint å være sammen igjen, Oddrik Arts, og får vi holde meteren. Du,

Det har jo vært ekstra nære tider disse ukene, og jeg har jo tenkt mye på hvordan unge norske teknologibedrifter har det.

Det er jo så utrolig viktig at vi har denne tilveksten. Ja, det er det. Og spesielt nå med lav oljepris, usikre tider, veldig mange arbeidsløse. Nå er det viktig at vi har gro kraft her i landet. Ja, og noen må vise at det går an å satse og tørre å være i konkurranseutsatt sektor og utvikle, ikke bare løpe. Alle kan jo ikke jobbe i offentlig sektor. Så da tror jeg faktisk i dag at...

Vi har fått tak i et strålende eksempel på noen som opp og til har klart å utvikle seg under denne pandemien. Jeg er dypt imponert. Ja, det er jeg også. Og vi har jo hørt henne før, men det er første gangen vi snakker med henne, nemlig

Selveste daglig leder i No Isolation AS, Karen Dolva. Velkommen. Tusen takk. Veldig hyggelig å være her. Vi står her og måper av det dere har fått til. Ja, det gir...

Mye glede. Tusen takk. Vi må jo si med en gang, du er en av tre gründere av dette selskapet No Isolation, som har fått mye omtale, blant annet ved å sette robotiserte byster på pultene til fraværende elever i klasserommet, det var kanskje der det begynte, for å ha en presence, sånn at de syke elevene hjemmeværende kan være med i klasserommet, og nå også et produkt ute hos gamle for å kommunisere.

Jeg vet mange kan noe om disse produktene, men først må du fortelle oss litt, hvordan kom dette ihop? Det er som mange andre historier, ganske mange små biter som faller sammen når man lager et bilde. Vi hadde veldig lyst til å jobbe med noe som var verdt.

hvor du kan faktisk vie livet ditt til et problem. The greater good. Og noe som er spennende nok til at dette gidder man å jobbe med i all fremtid, som jeg synes var veldig viktig, hvertfall for meg, når vi skulle starte selskap. Det er ikke over på noen år. Du har nødt til å ville dette lenge.

Du må stå i det, ja. Du må stå i det, og da hjelper det å ha en sak man har lyst til å stå i. Og dette var høsten 2015, altså for fire og et halvt år siden. Riktig. Og vi må ta med at du jo har en bakgrunn, du studerte informatikk på Blindern. Yes.

interaksjonsdesign, stemmer det? Stemmer. Så du var jo opptatt av det? Helt klart. Snubla egentlig litt inn på Institutt for informatikk. En venninne av meg sa at dette kommer du til å like. Hun synes alltid at matte har vært kjempegøy, men visste ingenting om teknologi. Hun sa at dette er for deg. Aldri sett meg tilbake. Det var som å oppdage at

det faktisk fantes oppdagelsesreisende fortsatt. Det var kult. Og det har ikke vært sånn. Jeg blir nesten rørt. Og hva du sier nå, og hele historien din. Men det ryktes, nå må du avklare, at først så kom navnet No Isolation, ut fra at dere tre gründere var enige om at her må vi gjøre noe. Alt for mange er isolert. Teknologien finnes, her må vi gjøre noe. Og så kom da

Det første fokuset var rettet mot langtidssyke barn og skolegang. Hvis det ikke var hva vi skulle lage da vi startet selskap, så i vedtektene våre stod det faktisk, og fordi jeg er veldig dårlig på rettskrivning, at vi skulle lage tabletter for langtidssyke barn. Det fulgte oss i to år, lenge etter at vi visste at det skulle vi ikke lage lenger. Det var den aller første konsepten.

ideen, og det visste vi at vi kom til å skrape, for det er jo en prosess å lage et produkt. Men den aller første ideen var som å lage en tablet eller en nettbrett som var spesialtilpasset til noen som kanskje måtte ligge i seng og hadde dårlig mobilitet. Og så sluttet vi heldigvis den tanken og slapp å konkurrere med iPaden, som jeg er veldig glad for i dag. Ja, den er kanskje tøff å få til. Men det er jo et ord, riktig nok engelskspråklig, som ligger i bunnen her, telepresence.

Ja, for av og en ble det det, og det var det visste vi jo heller ikke, men det ble veldig tydelig for oss at de må ut av sengen på et eller annet vis. Og Telepresence var det nærmeste vi kom. Altså, kommer det fantastisk hologramteknologi om noen måneder, så er jeg ikke fremmed for at

roboten utvikles til det. Så du bruker det som finnes og lager mest mulig løsning. Tenker noen år, kanskje. Da kan jeg ha et rikkert som hologram nærmere enn en meter. Riktig. Men det holder med meteren også.

Karin, for de som lytter til oss nå, og ikke nok ligger det et bilde ute på nettsiden vår, men vi må forklare hva denne avgjørende bussen er. Det er en slags byste som er 27 centimeter høy. Ja, en lineallengde høy. Av et hod og en byste som da er ment satt på pulten til den eleven som ikke er der. Ja.

Det er på en måte basestasjonen. Det som ble veldig tydelig intervjuet med foreldre som hadde langt syk barn, med barna selv og med lærere, på en måte...

snakket veldig mye med sykehusskolen, altså hvordan samarbeider de med hjemmeskolen. Det ble kjempeviktig å få barna inn i glassrommet på sine egne premisser. Sånn roboten funker, det er egentlig en mobiltelefon med motorer som da fjernstyres. Så barna kan ligge i syksenga og fjernstyre og se gjennom. De kan snu seg og titte seg rundt og blinke med øya og

og prate høyt, og alle vet at robot Ole er robot Ole, for de hører jo stemnene hans, og kanskje det er fotballklistermerker fra det laget han heier på. Han har gitt navnet robot Ole. Robottene blir veldig personlige. Den skal være en representasjon av deg i klassen og utenfor klasserommet. Den kan plukkes opp og tas med ut i friminutt. Når kom dette produktet?

i bruk? De første som produserte Sonno klare høsten 2016, så vi var kjappe, men hadde da hatt 3D-printede prototyper ute i 7 måneder, så vi var ganske sikre på at konseptet funket. Hvor en av de store tingene vi måtte teste var jo det at vi ikke har skjerm på roboten. Vi måtte sette

sett at det var en av de store ulempene med vanlig videokonferanse for disse barna som hadde prøvd det, at det var en skjerm i klassen, fordi brukerne våre ligger i seggen i pyjamasen og det å vise ledninger og ikke hår og det er litt ulik form utover og det å da skulle være

være vist frem i klassen hvor alle andre er klar for å vise seg frem det var ikke så lett men som bruker da så kan jo denne eleven ligge med å fjernstyre litt uttrykk på dette vi har en sånn gridd av leddlys bak øynene så de kan velge emojis for følelser du kan ha veldig glad øyne eller trist øyne eller nysgjerrig øyne som viser klassen hvordan du føler deg

Så må vi spørre, for vi kommer til et enda et produkt her, men bare jeg må stille et par spørsmål rundt dette produktet, fordi dette kjøpes da inn, skjønner jeg, av skoler og kommuner.

Typisk skoleeier, ja. Men ikke bare i Norge. Dere har også hatt internasjonal suksess. Ja, det har vært beintøft, men nå synes jeg at vi begynner å få godt fotfeste, i hvert fall i Storbritannia. Så der er det flere roboter enn i Norge nå. Sverige følger hake i hel.

Tyskland og Nederland. Ja, ja. Altså, mer enn olje. Vi har langt igjen å gå før vi tar igjen den. La oss gi litt av den et tall, da, hvor mange av disse som er i bruk nå. I overkant av 1200 roboter blir brukt, da.

Akkurat nå. Og så er det jo en pandemi. Og da regner jeg med at salget av disse kanskje ikke har gått til himmels når skolene har vært stengt. Riktig. I Sverige tikker det og går litt fortsatt. Der har de jo ikke stengt ned skolene. Men samtidig har jo skolene veldig mye annet å tenke på. Så nei, pandemien har ikke vært veldig lett for av en. Men det tenker jeg at nå har jo...

veldig mange elever lært seg videokonferanse. Sånn at markedet for, altså de forstår mye bedre nå hvordan dette fungerer, så jeg vil jo tro at når det åpner igjen så vil det være enklere

å putte inn sånn i klasserommet. Vi tror jo det. Både kompetanse og forståelse har økt, og kanskje enda viktigere forståelsen for at barn trenger, selv om de er syke, trenger å være ute i verden og oppleve ting. Du kan ikke ligge i et rom og fokusere på å bli frisk. Det er ikke noe en niåring har kontroll over. Du trenger glede, og den gleden får du sammen med andre.

Og det å da kunne bruke roboten vår til å være med på ting, være med hjemme etter skolen til en kompis, og logge på ti minutter for å si hei til alle sammen, det betyr noe da. Så de tar det med seg hjemme også? Ja, mange skoler er flinke til å la vennene bruke de som de vil. Så hyggelig. Kan få en sånn på nattbordet, så kan jeg ha tilgang til den.

Hvorfor? Du hører på smukingen din. Nå skal vi inn på et annet produkt som jo dreier seg om akkurat det samme, nemlig isolasjon, hvor dere kanskje har gjort et enda større innovasjon, tenker jeg. I hvert fall nå innen pandemitider. Fordi det er fortsatt det samme, telepresens og isolasjon, men nå dreier det seg om de eldre.

Det har vært et spennende utviklingsløp. Nå har vi siktet oss inn mot kanskje den vanskeligste brukergruppa. Vi må ta høyde for en viss grad kognitiv svikt, vi må ta høyde for 80 prosent redusert syn, vi må ta høyde for ingen mobilitet.

og så skal vi klare å få dem på nett selv om. Og da er kanskje ikke nettbrettet retteproduktet? Nei, for de som kan bruke en iPad så er det fantastisk, og det oppfordrer jeg på en måte alle til, men hvis du ikke

har syn igjen, eller hvis du ikke har noe finmotorikk i hendene, tørre fingertupper, så touchskjermen ikke reagerer når du trykker på den. Det er mange barrierer. Det flate designet med denne shiny skjermen, det er ikke intuitivt nødvendigvis når du er 92. Det beste eksempelet er at veldig mange av oss, når vi ser et

bilde av et hus, så tenker vi på en startskjerm. Jeg utfordrer alle til å spørre en 92-åring om det er den samme referansen, for det er ikke nødvendigvis det, og det er de små tingene man må. Men det dere har gjort, det er å bruke standard PC-teknologi og lage en veldig enkel setup med

En eller to knapper. En knapp av og på. Som gjerne står stasjonært hos de eldre. Og så er det et app-system slik at hvis...

Hvis det er en familie med slektinger yngre som vil sende informasjon til, så kan man gjøre det. Da min morfar levde kunne mamma, jeg og resten av familien sende han bilder og video-ringene uten at han måtte logge på noe eller ringe meg og si at det er et pop-up-bindu her. Jeg skjønner ikke hva det står. Skal jeg trykke OK eller cancel? For dette er et loka.

familien at vi snakker om. Dette er ikke ut på åpnet, dette er kun for familie pårørende. Og det er jo litt av læringen vi har fra VN også, hvor ekstremt viktig det er med personverden, og det at du har et trygt sted å dele bilder av barnbarn og livet ditt, og at du vet at det ikke selges til noe tredjepart eller brukes til noe annet enn det å dele glede innad i familien. Hvor stor er denne skjermen? Den er 17.

Den tommer, så den er større enn folk ser for seg, men flere grunner til det er først og fremst syn. Vi må kunne ha god tekst og gode bilder slik at du kan se det. Og den ser ut som en liten bordradio med en veldig stor skjerm. Ja, den knappen er egentlig en vriknapp.

og den er dyp, så du kan legge hånda på knappen. Du trenger ikke å treffe eller noe. Legg i labben på. Og det som er veldig interessant da, nå er dette særdeles tilfeldig, dette produktet var jo i god gang før pandemien traff, men nå har det blitt veldig fokus på alle de eldre, enten på institusjon eller hjemme, som ikke får besøk og som må passe seg for å gå ut.

Dere har jo truffet en utrolig bevisstgjøring, om ikke akkurat markedet. Det er jo for komp. Vi har sålt mer, dobbelt så mange komper de siste to ukene av mars enn vi gjorde i hele 2019. Så det er ganske tøft. Folk skjønte plutselig at vi trenger å ta 92-åringene på nett, og det tror jeg var egentlig det største problemet for oss i det markedet, at de aller fleste tenker at det går ikke. Vi har vært ute hos folk og sett

sett virkelig stabler med iPad og Doro-telefoner og alt som ikke blir brukt, så støver ned og så har man litt gitt opp og tenker at det går ikke med teknologi her, og det må vi slåss litt mot. Komp, som staves med K-O-M-P, det er et produkt som man kjøper personlig? Yes, du kan gå på nettsidene våre og kjøpe, og så får du den om noen dager.

Eller så kan du oppfordre sykehjemmet eller hjemmetjenesten til å handle din. For vi har også et software-system så tjenesten også kan bruke komponen. Men du trenger wifi hjemme?

Eller der hvor den skal installeres, det tenker du? Og der anbefaler jeg jo sånn tvillings-SIM til sitt eget SIM-kort. Og bare 4G-modem. For du bruker jo ikke veldig mye data her. Ja, og så er det en app da, som familien får. Det er på telefon, og så kan de sende bilder og ha videokonferanse med de eldre. Riktig.

Da kan du ha fetter og kusiner og alt sammen. Det er mange som synes det er veldig så hyggelig at du får input fra hele storfamilien. Mamma savnet jo vår komp veldig, fordi jeg delte fra mitt liv der. Men du, det er en ting som jeg synes er veldig fint oppi det hele, og som vi kanskje må avslutte med. Dette er produsert i Norge. Det er det, i sin helhet. Til og med PC-en som styrer kompen er designet og produsert

i Norge. Helt norsk, alt sammen. Vi solgjer jo komponenter fra rundt om i hele verden, selvfølgelig, men det er både designt, utviklet og satt sammen her, altså.

Karin Dolva, vi må bare ønske lykke til. Vi håper jo selvfølgelig at denne pandemisituasjonen går over, og noen av oss har hatt noen tøffe uker, blant annet vi i Teknisk Ukerblad Media, som går på en smell. Men vi synes det er fantastisk at dette produktet har fått økt oppmerksomhet, og må bare ønske dere lykke til. Tusen takk.

Nævnt i episoden

No Isolation AS

Selskapet som utvikler roboter for å hjelpe langtidssyke barn og eldre med å delta i samfunnet.

Teknisk Ukerblad

Et norsk magasin som fokuserer på teknologi.

Sonno

En robot som kan fjernstyres av barn som er syke og ikke kan være på skolen.

Komp

En enkel å bruke nettbrett for eldre som gjør det mulig for dem å kommunisere med familie og venner.

Blindern

Et område i Oslo hvor Universitetet i Oslo ligger.

Institutt for informatikk

Et avdeling ved Universitetet i Oslo som tilbyr studier i informatikk.

iPad

En nettbrettprodusert av Apple.

Doro-telefoner

En type mobiltelefoner som er laget for eldre.

Telepresence

En teknologi som gjør det mulig å være til stede på et annet sted uten å være fysisk tilstede.

Robot Ole

Navnet på en av robotene som brukes i No Isolations produkt Sonno.

Sykehusskolen

En skole som tilbyr undervisning til elever som er syke og ikke kan være på skolen.

Hjemmeskolen

En skole som tilbyr undervisning til elever som er hjemme og ikke kan være på skolen.

Storbritannia

Et land i Europa hvor No Isolation har hatt suksess.

Sverige

Et land i Europa hvor No Isolation har hatt suksess.

Tyskland

Et land i Europa hvor No Isolation har hatt suksess.

Nederland

Et land i Europa hvor No Isolation har hatt suksess.

En organisasjon som fokuserer på personvern.

4G-modem

En enhet som gjør det mulig å koble til internett via mobilnettverket.

wifi

En teknologi som gjør det mulig å koble til internett trådløst.

tvillings-SIM

En type SIM-kort som gjør det mulig å bruke to SIM-kort i en enhet.

SIM-kort

En liten chip som brukes i mobiltelefoner for å identifisere abonnenten.

Teknisk Ukerblad Media

Et selskap som eier Teknisk Ukerblad.

Mars

Den tredje måneden i året.

2019

Et år.

1200

Et tall som indikerer antall roboter som er i bruk.

Et tall som indikerer en alder.

9-åring

En person som er ni år gammel.

Deltagere

Host

Jan Moberg

Host

Audrey Cartvald-Mott

Guest

Karen Dolva

Lignende

6/18/2020

Teknisk sett

Episode 274: Kameraekspertene i Huddly satser på små møterom

Se mer

5/20/2021

Teknisk sett

Episode 335 – Mye å ta tak i for IKT Norges nye sjef

Administrerende direktør i IKT Norge Øyvind Husby har vært i stillingen i et halvt år. Med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett på bordet, er det naturlig å sjekke om det innfrir Husbys forventninger.

Se mer

6/7/2018

Teknisk sett

Episode 126 - Slik er smarte hjem blitt en realitet

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.

Se mer

3/26/2020

Teknisk sett

Episode 260 - Norsk videokonferansesystem kjemper mot de store

Norske Whereby har sett antallet brukere gå fra en til to og en halv million brukere på noen uker, og 30 000 nye hver dag. 400 000 videomøter kjøres daglig. Det glade budskap om hvor enkelt det er å bruke, og hvor høy sikkerhet de har, sprer seg raskt. Det hele begynte som et lite prosjekt i Telenor i 2013 under navnet Appear.in. Da var det for første gang kommet et nettlesertillegg, WebRTC, som tillot videokonferanse i nettleserne. Opera sprang også ut fra Telenor, og Norge hadde et veldig sterkt miljø på utvikling av nettlesere, som nå videreføres av Vivaldi. Den kompetansen var veldig viktig i starten og gjorde at selskapet kunne tilby noe unikt. Alle kan gå inn og definere sitt eget møterom i en nettleser som de kan bruke gratis med inntil fire personer. I dag snakker vi med Ingrid Ødegård, som er gründer i selskapet som nå er en del av Videonor og Chief Product & Technology Officer. Ta en titt selv på www.whereby.com.

Se mer

7/29/2021

Teknisk sett

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

I dag snakker vi med Asbjørn Rolstadås, professor emeritus ved NTNU på Institutt for maskinteknikk og produksjon. Få mennesker i Norge har så lang fartstid i det digitale domene som han.

Se mer

12/1/2016

Teknisk sett

Episode 46 - kunstig intelligens

Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.

Se mer

1/29/2019

Teknisk sett

Episode 175 - Slik fungerer virtualisering

Uten det som kalles virtualisering hadde verden sett helt annerledes ut. Det vi opplever av tjenester på nettet fungerer ikke lenger som i gamle dager, da de kjørte på en prosessor i en server. I dag «tror» programvaren at den fremdeles gjør det, men i virkeligheten forholder den seg til nok et lag av programvare som later som det er en prosessor. Det gjør at én prosessor kan gjøre jobben til mange. Dermed blir prisen, strømforbruket og mulighetene til å forenkle administrasjon deretter. Det samme gjelder for lagring og nettverk. I dag snakker vi med Angeliqua Ramming-Gaden i VMware. Selskapet hun jobber i var de som for alvor fikk fart på teknologien som i dag er så utrolig viktig.

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

Loader