Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og som de av lytterne som har hørt de foregående episodene, så har vi vært på Kongsberg. Byen fyller 400 år, og det var som en følge av etableringen av sølgruver der oppe. Men nå må vi høre litt mer om andre ting i Kongsberg, nemlig Kongsberg våpenfabrikk. Den har også en lang historie.
Og med meg her i studio så har jeg konserndirektør for samfunnskontakt og informasjon, Even Aas i Kongsberg. Velkommen, eller jeg sitter jo egentlig hos deg da. Ja, men tusen takk for at jeg får lov til å være med i denne podcasten, for det er et utrolig viktig tema da. Ja, og nå er jeg gruveorientert, ikke sant? Vi har vært inne i gruvene, vi har hørt om funnet oppe på fjellet 1623, og vi har snakket om alt som skjedde frem til starten av 1800-tallet.
Vi har ikke kommet lenger, men nå må vi koble på industrietableringen på Kongsberg. Hvordan startet det? Hvis jeg bare kan si en ting før vi ordentlig starter. I år er Kongsberg-gruppen 210 år, og jeg tror du skal lete lenge etter en bedrift i verden, eller et konsern i verden som har hatt kontinuerlig produksjon i 210 år.
Ja, litt opp og ned, men kontinuerlig. Ja, kontinuerlig, og det er imponerende. Det jeg har sett på Kongsberg, det er utgangspunktet, det er utrolig stolthet på Kongsberg. Men kanskje den røde tråden hele veien har vært kunnskap og kompetanse. Og det var det gruvedriften brakte med seg fra Tyskland og andre steder? Ja, og det er det som også er grunnlaget for etableringen av Kongsberg Våpenfabrikk i 1814. 1814?
1814 er jo et litt spesielt tall i norsk historie da. Veldig spesielt, og hvis du ser på Kongsberg-gruppens historie nå over de 210 årene, så har de store geopolitiske endringene betytt mye for Kongsbergs utvikling. Etableringen av Kongsberg våpenfabrikk i 1814 er en direkte konsekvens av at Danmark tappte krigen sammen med Napoleon.
og det har sin sammenheng med at da måtte jo Danmark gi fra seg et eller annet og Sverige var jo på vinnerlaget og da valgte Danmark å gi fra seg Norge for å si det enkelt og Sverige skulle overta oss vi er et krigsbytte akkurat den gangen så var vi det akkurat den gangen så var vi det men det som da er interessant det man gjorde da det var første gang danskene gikk ut i januar 1814
Svenske somla litt, heldigvis for oss og for grunnloven, tror jeg. For de kom inn i august 1814, og da gjorde man to viktige ting. 17. mai og grunnloven trenger jeg ikke fortelle mye mer om. Vi fikk det med oss før svenskene kom. Ja, før svenskene kom inn i august, men vi gjorde en annen ting. Og det er jo utrolig viktig for Kongsberg-miljøet. Da etablerte man Kongsberg våpenfabrikk 20. mars.
i 1814. Altså rett etter at danskene var ferdig med oss? Nettopp, og det var første gang Norge fikk lov til å produsere forsvarsmateriell selv. Ja, ellers så var det høygaffler og sånn som bøndene brukte. Ja, det kan du si, jeg hadde sikkert, men det å produsere selv var en egen ting. Det sier noe. Men det arte med navnet, det måtte jo heller hete Kongsberg, ikke sant? For det lå på Kongsberg. Og det måtte være noe med våpen, for det var første gang vi fikk lov til å produsere det selv. Men det merket ordet fabrikk.
Det er første gang et selskap i Norge fikk betegnelsen fabrikk, inspirert av den industrielle revolusjonen som da startet. Så hvis du ser på vår historie, så har vi vært med fra den første industrielle revolusjonen, og nå er vi midt inne i den fjerde. Så det er liksom kunnskap og kompetanse igjen når Kongsberg er der.
Så Kongsberg var den første fabrikken? Første fabrikken, men også ble kalt fabrikk, for ellers så het den bruk og verk og den type ting. Ja, selvfølgelig. Løkkenverk og alt det der. Ja, nettopp. Så det er egentlig starten på en måte, og den å
årene vi ser og den kompetansen vi ser, men det vi startet var egentlig, det var jo de store geopolitiske endringene, og så vet jeg ikke hvor langt vi skal hoppe, men vi kan hoppe ganske langt frem i tid også, så se hvor store innvirkninger og konsekvenser. Ja, vi har jo hatt et par verdenskriger imellom, og mye teknologiutvikling og
I det hele tatt. Nei, du får velge. Vi kan jo flytte oss litt frem i tid. Ja, hvis du tar den andre industrielle relasjonen, betyr det jo ikke så mye for Kongsbemre, men det betyr mye for Norge da vi gjorde om fossefallene våre til aluminium med 905, starten på NTNU.
Men det betydde jo Kongsbergs måte til stedeværelse og produksjon av Krag Jørgensen mye, fordi at svenskene da ikke turte helt å gå til angrepp på det, og da slapp de også i 1905. Ja, for det var mye våpen rundt om i Norge. Ja, den gangen. Og Krag Jørgensen har vært en egen episode, er det ikke? Det er jeg helt enig med deg. Da gjør vi det. Så de lytterne som nå blir litt sånn, ja, ja, ja, men det kommer. Det kommer, det kommer, det kommer en egen Krag Jørgensen. Ja.
Ja, ellers? Ellers så vil jeg kanskje tenke på Kongsbergs utvikling etter 2. verdenskrig, så var vi med, jeg kaller det Gerhardsen-Dugnaden. Ja, vi var jo på vinnerlaget etter hvert. Ja, vinnerlaget, den gangen etter 2. verdenskrig selvfølgelig, men jeg tenker på den der, da vi skulle gjenreise industri i Norge, så var Kongsberg veldig sentral i den utviklingen. Og jeg kaller det Gerhardsen-Dugnaden etter 2. verdenskrig.
Og Jens Christian Hauge må vi også. Vi må ha med det navnet. Ja, det må vi ha med. Men så ville jeg tenkt at kanskje vi skulle stoppe. 1969 så fant vi olja. Det tror jeg det er verdt å stoppe. Og så tenker vi selvfølgelig Stavanger og Bergen. Det er jo ikke gitt at Kongsbergmiljøet skulle ha så mye med det å gjøre. Nei, men det har faktisk hatt enormt mye å si for Kongsbergs utvikling og Norges utvikling.
Hvis du spoler tilbake på når vi fant olja i 69, så begynte jo Stortinget å rote inn i dette her. Og du fikk kanskje en av de aller viktigste stortingsmeldingene i 1972. Den var på 25 sider. Den ble enstemmig vedtatt på alt, og det var helt detaljert på hvordan lisenser skulle gis. Vi opprettet oljedirektoratet. Statoil ble opprettet i den stortingsmeldingen.
Til og med den første Statoil-sjefen fikk lønnen sin vedtatt i Stortinget. Arvi Jonsen, ja. Ja, 500 000. Nettopp. Og det eneste man da ikke ble enige om, selvfølgelig, som vi er verdensmester i Norge på, det var lokalisering av Statoil og det regleratet. Selvfølgelig, det måtte være. Da stod det mellom Bergen og Stavanger, vi vet hvem som vant. Men poenget mitt med at, hvorfor dette er viktig for Kongsberg? For da var det noen jerve ledere som på Kongsberg satt og sa at Nordsjøen kommer til å bli viktig. Mm.
Da opprettet man oljedivisjonen i Kongsberg, som i dag er FMC, en av de største produsentene og leverandørene av installasjoner på havbunnen i olja. Og så utviklet man det vi, eller de, det man kaller dynamisk posisjonering.
som kanskje var helt avgjørende for utviklingen i Nordsjøen, både sikkerheten til dykkere, til at du kan reise ut og gjøre operasjoner sikkert og greit. Og dynamisk posisjonering, det er det som får en båt å stille på en meters slingingsmånd, uansett vær og føreforhold, uten ankerfeste. Ja, holder seg i posisjon. Holder i posisjon, og første som bestilte en sånn type båt, det var Stolten Nilsen. Akkurat. Og dermed var vi i gang med et eventyr.
For dette lå jo ikke inne i kjernen som man har egentlig klart da, når både geopolitiske helser har skjedd og nye sånn som oljefunn kom, og bruker kunnskapen og kompetansen til å flytte seg videre til et nye sektor. Ja, og det er det som er unikt, at man tar mulighetene når man ser det. Dette var jo særnorsk da, for olje var jo funnet for lenge siden. Det var bare Norge som fant den i 69-tallet.
Ja, sånn sett ja. Men da gjorde man noe for det det var et nasjonalt ønske og et nasjonalt løft, og så tok man og utviklet dette videre. Men det er det som er det som du tar, og så kan vi jo ta neste store dato for Kongsberg da, og det er Berlinmurens fall 9. november 89. Ja, men det er jo innlandet i Tyskland. Ja, men det var også symbolet på den kalle krigens slutt.
Og hvis du ser, da hadde jo Kongsberg forut for det i 87-88, så gikk det jo fryktelig dårlig. Det var jo ferdig med å gå totalkonkurs, det ble en akkord, og så gjorde staten det.
grepet at de skilte ut all annen virksomhet, sånn som gammel ogldreversjonen, som i dag er FMC, som jeg sa, GKN som er gjetmotor, gamle gjetmotorer og sånn. Så du fikk liksom alle disse selskapene ble skilt ut, og så beholdte man da 100% eierskap på forsvarsdelen vår. Ja, det var det som var kjernen. Det var det som var kjernen, og det er der man da startet. Men så må man tenke på hva som skjedde etter Berlin-Munns fall da i 89.
Ja, altså da ble det jo optimisme, og vi skulle jobbe sammen, og det ble, ja. Ja, man trodde virkelig på at... Gård var sjov. Ja, ja, og du fikk Jeltsinn, og du fikk liksom, og du fikk Verdenshandelsorganisasjonen. Folk og nasjoner trodde på hverandre. De trodde at samarbeid over landegrensene var en fordel for alle. Dette skulle liksom, nå var vi inne i en ny æra og sånn. Men det som skjedde ved siden av da, da datt jo forsvarsbudsjettene.
Dramatisk, ja. Dramatisk hele Vesten, som var markedet til kongsmagruppen den gangen. Og så satt man da i 89-90, og så tenkte man, dette er for stor risiko, og bare ett bein, forsvarsbeinet, dette går ikke bra. Da måtte man ut og diversifisere igjen, da. Ja, og så da syntes jeg man både var kloke og strategiske. For da satt ledelsen den gangen, så sa man, ok, vi må ha noen kriterier når vi da skal velge det neste beinet vårt.
Det måtte være teknologitungt. Jeg er på Kongsberg, med den kunnskapen og kompetansen. Det var no-brainer. Det andre var litt mer ikke spesielt, men
utgangspunktet måtte være Norge. Norge måtte være gode på det. Det er vi nå skal gå inn. Og det tredje elementet er jo at Kongsberg har alltid hatt nesa seg ut i verden, tenkt omsetning ute, inspirert ute. Så det måtte ha et internasjonalt potensiale. Les, eksport eller omsetning utenfor. Og da er det jo bare et sted du ender da i Norge. Ja, da må du til sjøs da. Da må du til sjøs, og da ender du ned på Maritim. Nettopp.
Så det var tankerekken? Det var tankerekken, ja. Men man kommer jo ikke dit helt med egen hjelp, hører man det? Nei, og det var jo ikke veldig mye maritimt. Noe maritimt er jo at du har hatt ubåt og sånn hos oss. Da måtte man begynne å kjøpe seg opp på sivil side. Og da i 1992 så kjøpte man Nordkontroll som ligger i Horten.
Ja, de har sånne der skipsbroene på byggesett. Ja, og så har de automasjon og sånn, og de er jo overalt i alle båter nesten, så det er jo imponerende, og det er jo en del av Kongsberg-gruppen i dag. Men det som da er interessant, når vi kjøpte dem i 92, så gikk vi også til staten samtidig, og sa at nå ønsker vi å gå på børs. Det tror vi er viktig og riktig utvikling for Kongsberg-gruppen. Så i desember 93, så gikk vi da på børs,
Da solgte staten seg ned til den eierandelen de har i dag, som er 50% pluss 300 aksjer. Akkurat majoritet. Akkurat majoritet, og det er utrolig bra i dagens verden, hvis jeg skal si det sånn. Ja, sånt kan jo svinge, men i dag så gjør det jo ingenting. Nei, og så er jo historien på Maritim at vi kjøpte det som heter Simrad, og det som er artig med det, det var jo at når jeg fortalte om dynamisk posisjonering i stad, som ble utviklet i Kongsberg oppe på fabrikk, det var en del av Simrad.
som vi da fikk tilbake igjen under 18 år. Men det skjedde jo, dette er jo utrolig spennende, og den veksten som denne posisjoneringen hadde med å gå maritimt og gå på Norsjøen var jo formidabel. Helt enormt, og det er nesten bare å klippe seg i armen. Ja.
Jeg kjenner jo en ingeniør som jobbet med dynamisk posisjonering for sin bra, for han var jo mye i justen også. Så det ble jo et verdensprodukt. Ja, det er virkelig, og det er det, hvis du skal utvikle noe, og så kan du si, nå har du kommet inn i krusvirksomheten, du får ikke lov til å ankre på revene, hva bruker du da? Dynamisk posisjonering. Så det er liksom, det har kommet inn overalt
gjøre avanserte operasjoner på sjø. Men, Even, du var inne på geopolitiske hendelser. Nå var ikke den skjedde på amerikansk grunn, nærmere bestemt på Manhattan, men 9-11, hva skjedde etter det? Var det også en endringstakt for Kongsberg våpenfaring?
Ja, og Kongsberg-gruppen den gangen. Ja, Kongsberg-gruppen, ja, selvfølgelig. Ja, det henger jo igjen i så veldig mange våpenfabrikk, og vi skal være stolte av det. Men 9-11 betydde jo det at den store endringen kom når man bestemte seg for å, vi må tenke på at det var første gang også NATO brukte seg artikkel 5. Det er riktig.
Det er den eneste gangen den har vært brukt, er det ikke det? Eneste gangen, ja. Og det betydde at amerikanerne og NATO begynte å gå på internasjonale operasjoner i mye større grad enn det man tidligere hadde gjort. Og det gjorde at blant annet et produkt hos oss fikk en helt annen oppmerksomhet, og det er det man kaller våpenstasjon eller remote weapon station.
For det at amerikanerne så, og det er jo et produkt som gjør at du kan sitte inne i den panseren du kjører til, uten å bli utsatt for å være blinkt. Hvis du sitter oppe i luka åpent, så er du en slags blink. Da sitter du inne, og det skulle være like presist, det er like presist at du kan ta ut minner. Så det var den ene, og du ser også, hvis du ser på tallene våre, alle områdene våre ble mer avhengig, eller mer samarbeidet med USA enn tidligere, etter 9-11.
Så det gjorde en voldsom endring i oppmerksomheten og besetningen vår. Ja, vi har jo en situasjon nå med veldig krevende geopolitisk situasjon. Jeg tenkte da spesielt på Russlands krig mot Ukraina. Det er jo nok et sånt brekkpunkt. Ja, og hvis du bare spoler noen år tilbake, så fikk vi jo alle kriser i...
2014-2015. Ja, det også. Hvis vi da snakker om maritimes utvikling som jeg var inne på i stad, da datte jo prisene både på selskaper og olje selvfølgelig, og det ga oss muligheten til å kunne kjøpe Rålsøvets kommersial marine. Ja, nettopp. For da ble det en akseptabel pris, og det skjedde jo i 2018-2019. Vi overtok dem fullt helt i 2019.
Men så kommer den dramatiske datum da for veldig mange symbolsk da. Ikke symbolsk for Ukraina selvfølgelig, men det kommer til når historiebøkene skal skrives, så vil den datum stå med helt motsatt fortegn enn det 9. november 89 gjør. Ja, Berlin-Münch Hall, det var jo starten på noe godt. Ja.
Februar 22, det var verdt. Ja, og krigen er helt forferdelig. Vi har fått krigen på europeiske jord, men det er og blir også symbolet på sannsynligvis økt proteksjonisme. Du ser EU-valget som nå har vært nå de siste dagene.
Så vi går mot en mye mer tøffere og røffere tid, der protekstionismen kommer til å dominere i mye større grad. Men vi har fått Finland og Sverige inn i NATO da, det er jo fantastisk. Det er ekstremt viktig at NATO styrker seg, men vi blir stadig prøvd, og det kommer til å bli en veldig vanskelig periode vi går inn i nå, for det er ikke bare, Putin kjører ikke bare krig i Ukraina,
Men han kjører jo handelskrig, han kjører cyberkrig, og ikke minst energikrig. Og kunstig intelligenskrig på toppen av. Så det er mange kriger på en gang som vi må kunne manøvrere i. Så når man da ser hvordan skal vi utvikle oss nå og videre, så sitter vi og tenker på det i dag på hva er mulighetene innenfor et meget krevende verden.
Ja, 210 år og fortsatt egentlig på toppen nå. Det er jo fantastisk hvordan utviklingen har vært, både kommersielt og markedsmessig. Ja, det kan du si, men det er et utrolig trist bakteppe. Ja, visst.
Men hvor går man nå? Det er kunstig intelligens, det er energi, det er klimakrise. Det mangler jo ikke på områder å diskutere i en strategi og en ledergruppe. Hvis du ser inn i de ti neste årene, så tror vi det er to temaer som kommer til å dominere.
Det ene er sikkerhet, og det andre er bærekraft. Og Kongsberg er inni begge to, og så kommer det som på en måte forener dem, så er det digitalisering. Og du nevnte kunstig intelligens, men det går inn i begge de to områdene. Og sikkerhet har et mye videre begrep enn
En våpen, ja. Ja, og forsvarsmateriell og sånn, det har jo også på matsikkerhet, det har på energisikkerhet, det har du på cyber, du har liksom alle de tingene, men sikkerhet er noe kanskje det som er overskriften, tror jeg, vi de neste ti årene sammen med bærekraft. Ja, jeg tenker på Europa og samhold og sånn, det er jo krevende, hva tror dere om det?
Er det bare å følge meg? Som selskap eller personlig? Nei, vi får ta på selskapsnivå da. Ja, hvis vi skal spole tilbake, så var jeg med selv og forhandlet EU-avtalen i 1993-94 som politiker. Og da var vi jo inne i den
Foran da fikk vi EUS, som jeg sa, og vi fikk VTO. Så da trodde vi jo på dette, selv om det ble nei, så sitter vi jo med EUS i dag, som er viktig. Hvis det var forløsende den gangen også, selv om det ble nei i 94. Hvordan Europa går nå, det er, vi blir prøvd fra veldig mange kanter.
Vi går inn i en veldig spesiell tid, men igjen tilbake til det jeg sa, det som kommer til å dominere, tror vi er sikkerhet. Ja, og ellers så er markedet for Kongsberg-gruppen, det er jo hvor mange land er det inni.
Vi er vel nesten i 40 land nå, tror jeg. Omsetningen vår er vel over 8 prosent utenfor landets grenser, men det har liksom vært, liksom ryggraden, eller hva det nå, vært i Kongsborg, alltid hatt nesa utover inneskauen her.
Det er riktig, og det er sånn inntrykk jeg har også, at Kongsberg, det er så mye som skjer på Kongsberg, men det går rett fra Kongsberg ut i verden, det går ikke innom andre steder. Jeg vet ikke hvor Kongsberg-knekken ble funnet opp, men om det var på Kongsberg eller Garmispartenkirchen. Den ble eksportvar i det også. Ja, ja, ja. Og så er det noen som har en annen historie om hvordan knekken kom til da.
nå å dele. Ja, det passer vel litt senere på kvelden, gjør det ikke da? Det er greit. Da får vi se om det blir en egen episode om det. Det blir i hvert fall en egen episode senere om Krag Jørgensen. Og lykke til med jubileet på Kongsberg, Even. Takk skal du ha. Takk for at jeg fikk lov til å være med. Takk til deg, og jeg tror vi har flere podcaster å lage fra Kongsberg. Her er det mye spennende. Ja, det er langt i store, vet du. Takk.