6/29/2017

Episode 76 - Teknologiutviklingen på båt

Teknisk Sett podcasten diskuterer teknologiutviklingen i båtbransjen, med fokus på materialer og drivverk. De ser på fordelene og ulempene med aluminiumsbåter sammenlignet med glassfiberbåter, og diskuterer karbon som et mulig fremtidsmateriale. De ser også på utviklingen av dieselmotorer og elektriske poengsmotorer, og diskuterer utfordringene med elektrifisering i saltvann. De ser på hydrogen som en mulig fremtidig drivstoffkilde for småbåter.

00:00

Podcasten diskuterer den økende trenden med aluminium i båtproduksjon og dens fordeler sammenlignet med tradisjonell glassfiber.

07:26

Trebåter er ikke døde, men masseproduksjon av fritidsbåter i tradisjonelt materiale har avtatt, med ny teknologi på motorfronten.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Hallmott. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU.

Odd Rikardt, vi har snakket om båt tidligere i sommer, men vi er nødt til å snakke en gang til om båt. Jeg kan garantere at vi kommer til å snakke mange ganger flere om båt, Jan. Men i sommer må vi i hvert fall ha denne praten litt om ny teknologi i båt. Fordi nå er det mye som skjer.

Men for å hjelpe oss med dette og tenke rett, så har vi fått med oss daglig leder i Nordkapp båts. Han er med oss på Skype fra Sarpsborg. Hans-Petter Schlang, velkommen. Takk for det, takk for det. Vi sitter her og drikker til deg og tenker at det er mye spennende som skjer i dette småbåtmarkedet, får vi kalle det. Altså sånn 16-28 fot båt.

Og du har jo erfaring med det markedet, dere leverer jo båter inn i det markedet, men vi ser nå at dere og andre velger å ikke bare lage glassfiberskog, men dere har også begynt å eksperimentere med aluminium. Hvorfor det?

Ja, det er vel en markedstrend først og fremst for vår del. Vi er jo en typisk glassfiberprodusent og har vært det siden 60-tallet. Det vi bare kunne merke oss for noen år siden var jo at først og fremst i Finland, siden i Sverige, spesielt i Stockholmsregionen, utviklet det seg en trend hvor det med aluminiumskåter, eller aluminiumskråg i hvert fall, etter hvert ble veldig populært.

Siden markedet endret seg, er vi også nødt til å endre oss litt. Det var bakgrunnen til at vi startet å se på aluminium. Hva er bakgrunnen for at kundene ønsker seg aluminium framfor glassfiber? Det er jo ikke pene båter, skal være ærlig. Selv om du har en, Jan. Du har en stygg båt og jeg har en pen båt. Sånn er det.

Nei, aluminium er jo grovt, og du ser jo sveisene, du får heller ikke de samme kurvene, dobbeltkroming og sånn som vi gjør på glassfiber selvfølgelig, så det blir jo mer en liten stålbåt, og noen synes det er tøft og maskulint, og andre synes ikke det er noe særlig fint. Det er jo ikke så farlig hvis du banker bort til Svabærket heller da?

Nei, det er klart at aluminium er veldig stift, men samtidig så har jo ikke aluminiumen den egenskapen som glassvibberen har, som tåler for å synes har det støt som gir etter og kommer tilbake til sin opprinnelige form igjen. Det er jo ganske unikt med glassvibber. Kjører du på noe spist med et aluminium, så vil det jo selvfølgelig enten bli bokholdt, eller så vil den remme ned rett og slett.

Ja, da må den inn og sveises rett og slett da. Da må den sveises? Men det må jo være andre ting enn utseende som gjør at man tar bruk av aluminium. Hva slags fordeler har det styrkemessig ellers?

Ja, det er helt klart andre årsaker enn akkurat hvordan det ser ut. Først og fremst så vil jeg si at et aluminiumskråg er spissere, det er tyngre, og det er veldig mye mer presist enn et glasshyperskråg. Så kjørekomfort er bedre på aluminiumskråget enn det er på glasshyperskråget.

Er det tyngre? Jeg trodde faktisk at det var lettere. Nå er det mange forskjellige tykkelser. Jo, det er klart. Men allikevel det er samme fot. Vår erfaring er at aluminiumskråget er litt tyngre enn glassfiberskråget. Men dere har jo valgt en kombinasjon her, skjønt? Dere har altså en modellserie med aluminiumskråg, men glassfiberoverbygning.

Ja, bakgrunnen for det er vel det funksjonelle. Vi synes jo at det når vi kom ombord i en aluminiumsbåt, at det var så mye spist, alt var så hardt, og det var veldig, veldig kaldt. Det er klart det er mange som bruker båtene sine hele året, eller i hvert fall både på høst og tidlig vår. Og når du står på en sånn kald aluminiumsbørk, så slår det veldig opp. Vi var ute etter den kombinasjonen vi hadde.

Vi ville ha glassfiberegenskapene oppi cockpit. Det er litt varme, litt lune, litt mykere, rundere, finere, enklere og ikke minst estetisk penere. Mens vi ville gjerne ha aluminiumsegenskapene på det som var nede i sjøen. Men betyr det at dere nagler de sammen da? Vi limer. Dere limer dem sammen, ja. Men hva med utvidelseskoefficienter og sånn? De er vel litt forskjellige, er det ikke det?

Jo, men i dag har vi så gode materialer å lime med at det tar helsyn til det. Vi har også testet og kjørt dette her gjennom så mange år, så det er ikke noe utfordring lenger. Hvis du ser på sjøegenskaper da? Da kan jeg i hvert fall si med våre skråg at vi har samme modeller, både som aluminiumsbåt og som glassfiberbåt, og da får vi egentlig en veldig god sammenligning.

Det vi kan si om et aluminiumskråk, det er litt spissere i bånd, litt dypere ved, og det kommer rett og slett av at man klarer ikke å bøye platene på samme måte som man gjør når man støper glassviber. Og dermed så...

stikker den båten litt dypere, og blir litt vassere, samtidig som at skråget, som jeg sa, var litt tyngre, så gir det en bedre komfort ombord når det her bør dyr. Er det høyere fartspotensial også? Nei. Men vi har jo andre materialer også, i flyindustrien og bilindustrien har man jo snakket i året som karbon. Det er jo liksom materialenes holy grail.

Det er dyrt. Og er det prisen som har gjort at det aldri har tatt deg i båt?

Ja, det er jeg helt sikker på, er utelukkende pris. Karbon er jo et fantastisk materiale, og i båt kan vi ikke se noen fornuftig forklaring på hvorfor ikke det skulle vært hovedbestandet i en laminatbåt. Men der er det rett og slett pris og små volymer som avgjører. Ja, for hadde man laget båtene av karbon, så kunne man redusert vekten ganske betraktelig, ikke sant?

Ja, absolutt. Man ville fått en enda bedre styrke, altså enda stivere skråg, og kunne gå ned på tykkelser, og selvfølgelig også på mindre måter. Nå har vi jo produsenten, brødrene, som lager persontransportbåter i det kommersielle markedet, da.

I Kalbåen, så det er klart det finnes erfaring på det, men dere er jo et segment der det kanskje ville blitt uforholdsmessig dyrt i fritidsbåttmarkedet, fortsatt. Ja, det ville bli et annet tradisjonelt materiale, det er jo tre, og det er jo veldig mange trebåtenthusiaster i Norge. Du tenker på en sånn Riva? Ja, det er jo liksom den andre enda da. En Riva er jo fantastisk, men det er Mahongen i. Det blir nok noe dyrt

Uansett hvor det produseres. Er trebåten død, Hans-Petter? Nei, trebåten er vel ikke død, men hvis du skal tenke på masseproduksjon av fritidsbåt fremover, så tror jeg vi bare må innse at den epoka der, den er over.

La oss snakke litt om drivverket og drivstoff og den teknologiske utviklingen. Det er jo, som vi har vært inne på, det er jo fortsatt ganske tradisjonell motorkraft på disse båtene. Du har enten en to-takt eller en fire-takt bensinpåhenger i stor grad på det spektret vi snakker om i dag da.

Og det har ikke skjedd så mye med de motorene, hadde det ikke vært. Nei, men altså, svenskene har jo kommet i gang med å marinisere en diesel i en poengsmotor. OX. Ja. De lager en 200-hesters dieselmotor. Det blir tung, da. Men det er jo interessant. Dieselmotoren er jo vesentlig mindre tørst enn en bensinmotor. Kommer det med på modellspektret deres i Nordkappbåts, Hans-Bette? Ja.

Man skal aldri si aldri, og skal være forsiktig å spå spesielt om fremtiden. Men jeg kan vel si det sånn at for den sesongen vi er i ferd med å gå inn i nå, så er det ikke noen dissepoengsmåter hos oss. Vi er fornøyd med den utviklingen motorprodusentene har hatt de siste årene, og det har skjedd mye på motorsiden. Spesielt hvis vi går 10-15 år tilbake på motorprosent.

så har jo direktinsprøytning kommet på alle typer motorer, og det har jo gjort at bensinforbruket har gått dramatisk ned. Den teknologien som vi hadde tidligere, hvor bensin var en viktig bestanddel for å kjøre denne motoren, har også etter hvert forsvinnet, eller i hvert fall blitt mye mer ubetydelig. Og sammen så tror jeg det at vi har fått produkter i dag som

er veldig mye mer brukervennlig enn det vi hadde for noen få år tilbake. Det har altså blitt mer miljøvennlig da, har jeg skjønt.

Ja, det er klart at når det går mindre bensin inn, så er det også mindre utslipp ut, og det er nok en viktig del av driveren i markedet, det for de som produserer og utvikler motor. Det er nok kravet fra nye miljøforskriftene som kommer. Men la oss da bare ta to ord om et tema som, det er vel ikke mange som bryr seg om det, men det er i hvert fall noen som diskuterer det. Det er hvorvidt du skal ha en eller to motorer på båten din.

bruker en båt med to motorer dobbelt som vi, eller gjør den det ikke? Nei, han gjør ikke det. Og det er ikke helt lett å forklare. Vi kan si det at med to girkasser nede i vannet som bremser, så får du en større brems enn om du bare har en girkasse nede i vannet. Så sånn sett skulle du egentlig kunne klare å regne ut veldig fort at 250 hestere vil...

yre mer motstand gjennom vannet enn 1-300 hester. Men så er det ikke alltid like enkelt. For hvis båten er relativt tung, så er bladarealet på propellen også vesentlig. Og det vi kan ofte se der, det er at en tung båt, den kan du gå ned og sette to motorer på og få større samlet bladareal og billigere fremdrift enn om du kjører med en motor på mye, mye høyere turtall.

Det var nytt. Spennende. Nå fikk du lyst på noe nytt, Rikard. Jeg gjorde det, men jeg vil jo tro at to motorer koster mer enn en dobbeltsestoren. Ja, det koster noe mer, men faktisk så etter at hestekreftavgiften forsvann på...

båtmotoren, så er jo ikke det helt avskrekkende lenger det heller. Det er jo absolutt en sikkerhetsfunksjon også. Ja, når du er utenfor de yttre skjærene, så kan jo det være gynstig. Men hvor stor er det av antallet båter som selges med dobbelt installasjon da?

I Norge så er det ikke mange. Vi har jo stort sett en skjærgård som, hvor de fleste fritidsbåtene blir solgt i hvert fall, som fjerner egentlig det elementet med et sikkerhet. Så jeg vil si det at i Norge så har det ikke vært noen tradisjon for å finne installasjoner, men hvis

Selv er det alltid noen hvert eneste år, men veldig stort er det ikke. I den andre enden av skalaen så har du jo det her med elektriske poengsmotorer. Det er jo kommet en del båter med elektrisk fremdrift og gjerne tak med solceller og litt forskjellig sånn. Det er jo overraskende hvor mange timer en sånn går, men selvfølgelig i veldig lav hastighet da.

Du får jo båter som går åtte timer, men det er vel, vi snakker vel om fem knopper eller noe sånt. Ja, de siger gjennom vannet. Ja, de siger gjennom vannet. Det er ikke akkurat deres del av markedet, men elektrifisering kommer jo etter hvert. Ja, jeg ser det.

Jeg ser jo det, at i fremtiden så kommer ting til å se annerledes ut enn det de gjør i dag. Det som er på markedet i dag, det tror jeg ikke er bra nok for å bruke i vårefarvann i hvert fall. Jeg har tru på innsjø og sånne ting, så kan man finne på mye smart der. Men i saltvann, så med både strøm og sjø, og ikke minst sterk vind som kan endre seg veldig, veldig fort,

så er batteriframdrift foreløpig, tror jeg, ikke veldig aktuelt. Det tror jeg er riktig. På lang sikt så tror jeg at hydrogen kan bli et drivstoffselg i hurtiggående småvåter. Men vi er ikke der enda. Også med brennselselg. Med brennselselg, ja. Ja, hva sier du, Hans Petter, fra en produsents ståsted? Hva sier du om fremtiden? Ser vi fem-ti år fram i tid? Hva skjer?

På kort sikt så vil nok ikke endringene være veldig synlige, men at vi på litt lengre sikt kommer til å se endringer, og da tror jeg vi skal være klare over at vi brukerne, vi kommer til å endre holdninger etter hvert, vi også. Vi må kanskje innse at en del av

av den måten vi bruker båten på i dag, den er ikke formålstendig fremover. Det blir større og større reguleringer i forhold til fart og sånne ting også, som gjør at vi kanskje kommer til å se andre båtyper og andre former for fremdriv fremover. På sjøen? På sjøen.

Ja, Rikard, det er vel bare... Vi trenger ikke tenke på det akkurat i sommer, da. Nei, vi gjør ikke det. Vi koser oss i sommer. Vi får gi gass med den... Men så er det hydrogen og... I fremtiden. Og andre ting som melder. Vi kommer helt sikkert tilbake med mer. Takk til deg, Hans-Petter Slang, daglig leder i Nordkapp-Båls. Lykke til med en god sesong. Takk for det, og takk for at jeg fikk være med.

Nævnt i episoden

Nordkapp Båts

En båtprodusent som leverer båter i markedet for 16-28 fot båter.

Sarpsborg

Byen hvor Nordkapp Båts ligger.

Finland

Et land hvor aluminiumskåter har blitt populært.

Sverige

Et land hvor aluminiumskåter har blitt populært.

Stockholm

En region i Sverige hvor aluminiumskåter har blitt populært.

Svabærket

Et sted hvor det er mulig å kjøre på en aluminiumskåt.

glassvibber

Et materiale brukt i båtbygging, som tåler støt og kommer tilbake til sin opprinnelige form.

aluminiumskråg

En type båtbygging med aluminiumsmateriale.

glasshyperskråg

En type båtbygging med glassfibermateriale.

Riva

En merkevare av luksusbåter, kjent for trekonstruksjon.

Mahongen

En type trebåt.

En svensk produsent av dieselmotorer for båt.

Kalbåen

En produsent av persontransportbåter i det kommersielle markedet.

Teknisk Ukeblad, en norsk teknologijournal.

Teknisk Sett

En podcast fra TU.

Nordkapp

Et sted i Norge, muligens en del av en båtprodusentens navn.

Skype

Et videokonferanseprogram.

glassfiberskog

En metafor for mange glassfiberbåter.

karbon

Et materiale som brukes i flyindustrien og bilindustrien, som er sterkt og lett.

dieselpoengsmotor

En type båtmotor som bruker diesel.

bensinpåhenger

En type båtmotor som bruker bensin.

direkteinsprøytning

En teknologi i motorer som forbedrer bensinforbruket.

miljøforskriftene

Lover og regler som regulerer miljøpåvirkning.

hestekreftavgiften

En avgift på båtmotorer basert på hestekraft.

solceller

En teknologi som omdanner solenergi til elektrisitet.

batteriframdrift

En teknologi som bruker batterier for å drive en båt.

hydrogen

Et element som kan brukes som drivstoff.

brennselselg

En type drivstoffceller som bruker hydrogen.

Deltagere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Hallmott

Guest

Hans-Petter Schlang

Lignende

4/11/2022

Teknisk sett

Episode 420 - Brødrene Aa: Lettere, kjappere, uten utslipp

Teknisk sett har vært på messen Nor-Shipping, hvor vi fikk besøk av viseadministrerende direktør Lars Gimmestad i Brødrene Aa. Han er forundret over at stat og fylker ikke stiller strenger utslippskrav til hurtigbåter. Det er private rederier og operatører som har satt krav til Brødrene Aa og bidratt til teknologiutvikling og innfasing av hybride, elektriske og energieffektive skip. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.

Se mer

7/25/2019

Teknisk sett

Episode 207 - Fremtiden på sjøen er elektrisk

Volvo Penta lanserer masse nytt, fra motorer via nye drev som både skyver og trekker, til ny elektronikk som skal gjøre livet mye enklere for brukerne. Selvparkerende båter som overtar styring og motorer er innen rekkevidde. De nye dieselmotorene er mer effektive og krever mye mindre vedlikehold, men fremtiden er elektrisk. Det mener Volvo Penta også. Kanskje det krever at brukerne reduserer litt på fart, og heller lar seg frakte fram i et mer bedagelig tempo hvor de heller kan lytte til interaksjonen mellom vannet og båten i stedet for dieselmotoren. Vi snakker med teknologisjef i Volvo Penta Peter Granqvist.

Se mer

4/10/2020

Teknisk sett

Episode 264 - Norske elbåter

Vi vet at norske ferger og en del større båter elektrifiseres i rask takt. Men det store antallet mindre båter fra fritidsbåter til Rib-er, som tar med turister på kortere turer, de er fossile. Dette må vi gjøre noe med tenkte Leif A. Stavøstrand i 2015. Han er sjef for Evoy Med bakgrunn som sjøkaptein, skipsingeniør og en MBA fra Handelshøyskolen på toppen var det ikke noe i veien med båtinteressen, men framdriften måtte bli mer moderne.

Se mer

7/30/2020

Teknisk sett

Episode 284: Evinrude legger ned –hvilke båter vil folk ha nå?

Se mer

8/26/2021

Teknisk sett

Episode 375 – Lanserer ladeplan for fritidsbåter

Se mer

6/22/2017

Teknisk sett

Episode 75 - Slik er årets fritidsbåt-trender

Sommeren er her, og for mange gjør drømmen om en ny fritidsbåt seg gjeldende. I ukens podcast har vi tatt en Skype-prat med Hans Petter Slang i Nordkapp Boats, for å høre litt om årets trender og hvordan markedet og teknologiene utvikler seg. Skal det være 2-takter eller 4-takter? Hvordan skal skroget være, og hvor viktig er designet? Her får vi noen svar.

Se mer

5/12/2021

Teknisk sett

Episode 334 - Slik får de båten til å fly

I dag snakker vi med ingeniøren Petter Mørland Pedersen i selskapet Lift Ocean, som har bygget en undervanns-vinge som løfter båten opp fra vannet.

Se mer

3/21/2019

Teknisk sett

Episode 184 - Årets fritidsbåt-trender

Om det er hestehoven eller "Sjøen for alle" som er det første vårtegnet skal være usagt. Men når de store hallene på Lillestrøm fylles av lekre kreasjoner beregnet på det våte element, våkner i hvert fall vårfølelsene. Men hva er egentlig årets trender innen fritidsbåt og motor? Og hvordan står det til med bransjen, som tradisjonelt går opp og ned med både konjunkturer og ikke minst været? Slår fjorårets fantastiske sommer ut på kjøpelysten? Vi snakker med daglig leder i Norboat, bransjeforeningen som arrangerer den store mønstringen på Lillestrøm, Leif Bergaas.

Se mer

Loader