Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her på Industri 2021 i Bodø sammen med Odd-Rikard Talmad. Hei Jan!
Og Rikard, det er veldig mye snakk om batteri og batterifabrikker her i Norge. Ja, det er ikke rart. Nei? Det er det. Hot topic? Ja, det er det. Det er mange som mener at det er det vi skal gjøre med etter olje, og vi skal...
Pengemessig blir det ikke like mye, men det blir stort. Potensielt veldig stort. Det gjør det. Og det er vel det området i verden det brukes mest midler på forskning? Ja, jeg tror det. Jeg har ikke talla for meg, men det forskes enormt på
I volym. Men mange av de planene vi hører om, og vi har laget podcast på flere av de, enten det er Måla og Freier, det er jo ting som ligger litt frem i tid, men det er faktisk noen som har pågått alt i Norge. Ja, jeg vil jo si at noe har gått litt under radaren, ikke for oss. Vi har skrevet flere saker om det, men...
Men jeg tror for folk flest er det underradart. Og derfor har vi med oss i dag, hva kan jeg kalle det, batterigrunder, Svein Kærlstuen. Velkommen. Tusen takk for det. Beyonder heter selskapet. Det gjør de. En fansignal da. Veldig fansignal. Men Svein, det er jo litt stilig at dere faktisk leverer.
Vi er i gang. Vi har etablert den første maschinelle batteriselleproduksjonslinjen i Norge, og har nå begynt å levere egenutvikler
batteriteknologi ut til våre samarbeidspartnere rundt i verden. Så industrien er i gang i Norge? Rett og slett. Batteriindustrien? Ja, batteriindustrien har jo for så vidt vært i gang en stund med batteripakking i Norge. Det er det flere markører som har etablert seg, men batteriselleproduksjon er nå også i gang. Ja, det er litt artig. Og så må vi jo si at dette er et litt spesielt batteri. For det er ikke som de på en måte
To, eller skal vi kalle det tre andre fabrikkene som kommer. Dette er et effektbatteri. Dette er et effektbatteri, ja, som er rettet mot litt andre bruksområder enn forbrukerelektronikk og elbiler for eksempel. Vi ser på litt andre bruksområder. Hvis en elbil hadde hatt sånne, så kunne den lade på...
og så kunne du tatt ut flere tusen hestekrefter av bilen din. Det hadde vært kult, men du hadde hatt litt kortere rekkevidde. Så kunne du ha det opp igjen i løpet av et minutt igjen og spåne videre. Og det er jo et stort marked altså.
Ja, da ikke nødvendigvis i bilen, men til tungtransport og industri, som jeg sier det. Så er denne typen egenskaper svært yttesport, og da er ikke den typen løsninger på markedet i dag.
som gjør at tungtransport henger litt etter med å bli elektrovisert. Det kjøres mye dieselgeneratorer rundt forbi i verden, og brukes mye diesel og gass, som vi nå med vår teknologi kan være med å elektrovisere.
Men du nevnte jo her at det er fire hovedområder for dere. Det vil jo forklare litt videre på anvendelsesområdene. Det kan jeg gjøre. Vi satser da på fire segmenter. Vi ser på strømnettet og kunne
levere rask respons, slik at vi kan håndtere de store effektpikerne som kommer til å øke frem gjennom når vi skal elektrisere nærmere. Vi ser på fornybar og øke andelen av sol og vind inn i energimiksen, gjennom at vi kan ta ut de største kortsiktige svingningene. Vi ser på tung transport, både på land utenfor vei og til sjøen,
Og sist men ikke minst, lade infrastruktur. Med den ekstreme raske responsen som vår batteriteknologi har, så kan vi da lade mye raskere og flere kjøretøy til sammen. Ja, for at sånn som anleggsmaskiner som skal...
som skal elektrifiseres. De kan da klare seg med et mindre batteri, men det som kan lades ekstremt fort. Og du kan lade deg opp mange ganger. Det er klart, kommersielle aktører bruker jo
Kjører til sitt døgnkontinuerlig, motsatt til en elbil som står på parkeringsplassen 95% av tiden. Så her blir det veldig mange ladecykler, og derfor er levetid og antall ladecykler veldig viktig. Når vi da har over 100 000 ladecykler på vår løsning. Mot 1500 på en tidspunkt.
Typisk elbil. Ja, med mindre du øverdimensjonerer den. Så ser vi at her åpnes det en ny bruksområde. Men det er jo interessant at, slik jeg hører det, så har jo mange av disse industrien som skal elektrifiseres allerede begynt å våkne godt og vel der.
Det har det, så vi har fått en voldsom respons fra markedet fra forskjellige steder så vi er blant annet involvert nå og har levert en løsning til gruveindustrien hele verdens gruveindustri har gått sammen og
utfordret til en innovation challenge. Altså komme med forslag til løsninger på hvordan man kan elektrovisere deres maskinpark. Der kommer det inn over 300 forskjellige forslag fra inn- og utland. Og vi sammen med partnere er nå på shortlist da.
og skal ned og sperre videre på dette her. Da snakker vi virkelig om det store, tunge, i hvert fall disse åpne bruddene. Da snakker vi om typisk designløsningen er for 220 tons dumper og trøkker, som vi da kan lade ut
raskere enn den tid det tar å fylle og tømme. Ja, så det blir lading når det fylles og tømmes. Sånn at du slipper inn og har ekstra materiell for at noe stopper lading. Det er en av de viktige fordelene at du her kan opprettholde eller faktisk øke produktiviteten du slipper.
og måtte ha stoppet for å fylle diesel eller lade batteriene. Her kan man kjøre 24-7 kontinuerlig. Men jeg tenker på den stømkabelen som skal inn i bilen, den må være relativt tykk.
Det gjør han, men der ser vi også sammen med strategiske partner på hvordan vi kan gjøre det og håndtere de enorme effektene som da skal overføres inn i batteriet. Ja, det blir mer som skipsladning da. Ja, det blir mer som skipsladning, pantografer og sånt. Og det fungerer i dag. Så dette er da løsningen på. Men jeg synes også det er interessant dette med ladeinfrastruktur, fordi selv om nå var vi egentlig inne i en sånn
stor, stor nisje, men som kanskje ikke er så så folk tenker så mye på. Men i ladeinfrastrukturen vi skal ha rundt til oss som kjører vanlige elbiler, så er jo også den teknologien veldig smart da, for det blir jo lettere å ha hurtiglading på litt avsiktligende steder.
Stemmer det. Det er vel en del som nå har erfart i løpet av sommeren at når det er flerne biler på ladeparkene, så tar det veldig lang tid å lade. Mens med vår løsning kan vi buffre høy effekt uten at det må kobles til høyspent nettet, og dermed kan vi tilby veldig
veldig hurtig lading til flerne biler på en gang på ladeparker langs veiene, både i Norge men ikke minst nede ved Europa EU har puttet 40 millioner kroner på Beyonder og våre partnere for å utvikle en ny lade infrastruktur løsning
der vi bruker da våre effektbatterier for å smulgjøre dette her. Nettopp, så det er i kombinasjon med det som allerede finnes? Det er i kombinasjon da med konvensjonell litiumbatteri og tilpasset kraftelektronikk
og styringssystemer sammen med store selskaper som Siemens og EWE i Tyskland og andre. Det er et konsortium på ti aktører. Da har du masse utbygging å dykke ut. Ja, staten etter nå kan jo bare ligge og kose seg og klippe på. Ja, det kan ta seg på en tiampers i krig. Men du, vi må jo inn på teknologien her også. Ja.
For det er veldig spesiell teknologi. Dette er jo et batteri og en superkapasitor som har fått barn. Vi kan godt kalle det det. Vi er jo stolte av at det vi har gjort er en egenutviklet teknologi. Vi har også basert løsningene av oppskalderingsplanene og batterifabrikken.
som vi skal ha etter hvert på egenutviklet norsk teknologi. Og som du sier, det er å ta det beste fra to verdener. En superkondensator koblet med fordelene til et litt mye om batteri. Hvordan kom dette opp som løsning?
Det er vel en forsovet løsning som har vært kjent i sted, men det å få det til i stor skala og industrialisere det har vært en av de store utfordringene. Det er mange tekniske utfordringer som vi har løst, der vi både har...
fått bedre egenskaper på katodemateriale. Det lager vi av aktivt karbon fra skogsindustrien, og forbedrer egenskapene. Vi produserer det mer bærekraftig og billigere fra sakflis. I tillegg har vi et anodemateriale, som er en silisium-karbon-komposit,
som gjør at vi både kan lade hurtig og har høyere kapasitet. Er det samme anodemateriale, eller bruker du grafit? Med bruket karbonmateriale vil jeg ikke si for mye om det. Litt hemmelighet må jeg få lov til å ha. Jeg vil torturere deg etterpå, Jan.
Og sist men ikke minst, så er det også en viktig teknologi som heter prelitsering. Hvordan introduseres litium inn i systemet på en sikker, effektiv og
kostnads- og industrialisert måte. Ja, for det er reaktive saker. Det er reaktive saker som må håndteres ordentlig i tørromm, og skal elektrokemisk introduseres uten at du sitter igjen med død masse. Dette har Beyonder funnet løsninger på, som vi nå skal lære opp og ser at vi kan gjøre sikkert og repeterbart.
Superkapasitorer er kanskje ikke mange som er kjent med, for batterier er på en måte overtatt oppmerksomheten, men på en typisk trikk eller TV-an eller sånn, så er det jo gjerne sånne svære ruller som ligger på taket. Det er jo en svær kondensator eller kapasitor for å få strøm til akselerasjon. Et vanlig batteri har jo ikke mulighet til å gi så mye strøm, eller holde så lenge.
Denne kombonen er jo smart, men nå blir det mye snakk om markeder her også. Vi har snakket med mange av disse batterifabrikken, og de er veldig opptatt av markeder, men denne teknologien,
hvor stor del av markedet vil den være interessant for? Vi snakker jo ikke om leveranser til bilindustrien som sånn. Det vil si at det kan også gå inn i biler. Det er faktisk noen sportsbil aktører nede ved Europa som har takk for oss. Som en turbo. Ikke nok med 500-600 hk. Det er noen som vil ha en og mer. Men da er det i kombinasjon med litt smidig. Og
innenfor de fire segmentene som jeg sa, da lading, strømnett, fornybar og tungtransport,
så ser vi at vår teknologi er adressabel til omtrent 10% av det globale batterimarkedet fremgjør. Det er ganske stort. Det er jævla stort. Det norske sagflisbatteriet tar hele landet i bruk. Det er fantastisk. Det leverer sagflis. Men Svein, det er også en annen karakteristikk her som vi har skjønt, det er at
det dere leverer er også litt mindre var for skader eller for fysisk... Ja, sikkerhet er helt
viktig når du setter sammen svære batteripakker masse energi og det å da ha en mer stabil kjemi i batteripakken er viktig det ser vi også er en av de store fordelene med vår løsning vi gjorde noen spennende tester i forrige uke faktisk sammen med brandmølesene i Sandnes og
og så da at du kan stikke en speaker gjennom batteriseller, men kan overlade det til flere ganger den spenningen som det var en av på, uten at dette tar fyr.
Det går ikke med et vanlig batteri. Nei, det kan du nok ikke gjøre med et vanlig batteri. Det gjør at det er en billigere, tryggere og enklere installasjon. Vi har også vesentlig lavere behov for kjøling til våre batteripakker, som gjør at det totalt sett er en mindre og lettere installasjon. Men for å få et begrep om hvor mye strøm som er i en superkapasitor,
har jo ikke mye strøm. Den har ikke så veldig mye strøm. Så den har høy effekt, men lite energitetthet. Den ligger gjerne på 5-6-7 wattimer per kilo. Ja.
Vi har da med denne kombinasjonen løsningen, så øker vi energikapasiteten flere ganger. I første omgang enn fire-fem ganger, men så dobler vi det igjen allerede om noen få måneder til et år. Og så har vi gode planer for hvordan vi skal øke det videre fremgjørende. Hvor langt tror du du kan komme? Hvis du skal i gjetteliv?
jeg sier at vi reduserer annet behov for samme grad av kjøling det er en enklere installasjon, det er mye sikrere så totalt sett så begynner vi å konkurrere nesten med vanlig litt små batterier ja
og på energi. Mange der har jo gått på en jernfosfat-kjemi som er på en måte mindre effektiv. Ja, men tryggere og sikrere. Ja, mer bærekraftig. Svein, vi må avslutte, men du må fortelle oss byggetakten på fabrikken E.
Ja, vi er jo allerede i gang. Vi investerer nå en milliard kroner i state-of-the-art forskning, utviklings- og piloteringssenter som vi har på Forus, som vi flyttet inn i for øvrigt år siden, og bygger der ut ca. 15 000 kvadratmeter nå.
Men så driver vi også i parallell og planlegger første fullskala batterifabrikk som vi ser for oss å få etablert på Sør-Vestlandet. Det var to lokasjoner, enten på Kalberg eller på Tornstad som vi holder oss inn på nå.
Og det blir svære saker, tilsvarende de andre batterifabrikkene som planlegges her. Men siden vi har egen teknologi, så kan vi også rulle den ut internasjonalt, sammen med strategiske partner og etablere produksjon i andre geomarkeder.
Det høres fantastisk ut, og vi må ta oss en tur bort, Odd-Rikard. Ja, dette er jo veldig spennende. Ta med spiket til stol, så du kan teste penetreringen. Hjertelig velkommen, Kalle. Du må komme og se på det du har på deg. Ja, men det har jeg virkelig lyst til. Det skal vi gjøre. Takk til deg, Svein Kværnstuen, både grunder og daglig leder i Beyonder. Og takk til Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.