Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Hei Odd-Rikard. Du, hvordan er det med deg og omstilling? Jeg omstilles hele tiden, synes jeg. Ja, jeg ser jo det. Hvordan synes du det er med omstillingen min?
Ja, vi får spørre noen eksterne. Vi skal nemlig snakke om omstillingsbarometret som i seks år har blitt produsert av Abelia.
Dette barometer og måler hvor godt Norge gjør det i forhold til andre samlingbare land på omstillingsrelevante områder, sånn som for eksempel humankapital, entreprenørskap, innovasjon og FOU, og vi er spesielt interessert i teknologi og digitalisering.
Velkommen til oss, Øystein Eriksen Søreide. Takk skal du ha. Hyggelig å være her igjen. Du er administrerende direktør i Abelia. Det er jeg fortsatt. Først to ord til våre lyttere. Hva er Abelia? Abelia er en landsforening i NHO, og vi organiserer teknologi- og kunnskapsbedriftene. Det er kortversjonen. Vi har 2600 medlemsvirksomheter hos oss, og tilsammen...
Vi organiserer rundt 55-56 000 årsverk. Så vi er den fjerde største landsforeningen i NHO og vokser. Så når hele NHO er oppstilt, da er det bare å bære i øynene? Ja, det er sånn. Vi jobber vel godt på tvers, tenker jeg. Men dette er en viktig del selvfølgelig, og vi liker å snakke om fremtidens næringsliv når vi snakker om våre medlemmer. Og det trenger vi? Absolutt.
Og jeg tenkte å spørre deg om du hadde noen tips til den kommende regjeringen, uansett hva det måtte bli. Men først kan vi høre litt om hva årets omstillingsbarometer sier da, eller forteller. For det er jo sjette gangen dere gjør dette. Det er det. Så nå har du til og med noen litt lange trender. Ja, det er spennende. Og kanskje vi skulle bare bruke et minutt på å minne om hvordan dette barometret er lagt opp. Du hadde en veldig, precis så god intro, synes jeg. Men det som er viktig å få frem er at
Vi gjør en relativ sammenligning. Det er mye som kan gå bra i Norge. Vi bruker mye ressurser på. Men vi sammenligner oss med rundt 30 andre land. OECD-landet primært, som andre våre konkurrentland. Hvis de løper enda fortere enn oss, så vil vi på denne sammenligningen og likevel da
bli hengende etter eller falle på rangeringen? Det gjør det jo ikke. Vi har blitt tutet ørene fulle her i årevis om hvor bra vi gjør det og vi surfer foran alle andre. Det er det bildet jeg synes vi sitter igjen med overordnet i hvert fall, kanskje på dette området med teknologi og digitalisering. Vi ser rundt oss, vi ser på oss selv, vi synes jo vi er langt fremme, vi bruker teknologien, vi har rimelig bra internett og dekning i Norge. Vi
voksne og unge tar i bruk teknologien og så videre, så vi har jo absolutt det inntrykk av at det er både vi er langt fremme og tar det til brukt, men vi ser nå at
Dette bildet nok falmer litt i årets barometer. Uff da! Er det for første gang at det blir tydelig? Ja, vi synes det har blitt tydeligere nå. Vi synes det kunne kanskje gi noen eksempler på disse underdimensjonene på teknologi og digitalisering. Hva er det vi snakker om? Er det en virking av pandemien? Nei, i rapporten snakker vi også litt om hva har skjedd i pandemien, men
Pandemien har jo vært global, så du kan si at sånn sett så har det er klart det er jo også da ulikt hvordan det har blitt håndtert, men igjen kan jo noen ha fått enda mer fart enn vi har fått gjennom de siste par årene. Det er jo mitt inntrykk, fordi at veldig mange har jo fått øye oppe for på en måte digitale møter og video og etc. Og det har jo skjedd globalt. Og igjen da,
Norge må omstilles. Det er jo hele bakteppet for dette, og vår omstillingsutfordring er på mange måter også større enn veldig mange andre, fordi vi er så avhengige av olje- og gassinntektene. Det haster at vi får flere ben og sterkere ben å stå på. Men kanskje litt konkrete funn da. Hvis vi ser på hvordan det ligger an med teknologi og digitalisering i bedriftene, så er vi i den øvrige
tredjedelen av land, men vi faller tilbake fra syvende til åttende plass.
Så har du dette som vi kaller tilkoblingsmuligheter. Det handler selvfølgelig om nettdekning, brevbånd og tilgang til raskt og godt internett. Der har vi ligget veldig høyt oppi. Vi har vært på andre plass. Nå faller vi bare siden forrige måling ned til sjette plass. Det er ganske markant. Men hva
Bak deppet er vel også at tilkoblingen har blitt enda bedre i perioden, det er bare andre har gått forbi. Ja, og hvis vi ser bare til Norden, så ser vi da at svenskene og danskene har raskere fått raskt internett enn vi har de siste årene. Det er jo enda mer irriterende enn alle andre. Det er jo det, nå er det veldig spesielt. Det er jo det. Jeg vil også tenke meg å nevne, apropos at de må ha flere ben å stå på, så har vi fulgt det du kan kalle, det vi kaller omfang av IKT-sektoren.
Altså hvor stor andel av økonomien og eksporten står denne sektoren for. Og der har vi vært nær bunn faktisk i alle målingene våre. Så må det jo sies at vi har en veldig stor og tung olje- og gassektor, så det blir litt urettferdig når vi ikke bare ser på fastlandsøkonomien. Men likevel skulle vi ønske at vi hadde flyttet oss oppover. Men det ser vi jo ikke noe særlig tendens til. Vi er altså på 24. plass.
når vi ser på hvor viktig det er. Vi ønsker jo flere bedrifter. Vi ser mange gode bedrifter og mange som er helt i verdens toppen med sin teknologi. Men altså,
denne sektorens andel av økonomien skulle gjerne vært større. Og det ser vi også. Vi får jo stadig spennende selskaper inn i bare denne podcasten, og ellers i TV og i Digi.no. Men Øystein, vi må spørre når du snakker om vi dumper ned, hvilke land er det som markerer seg på topp? Det er kanskje ikke det vi skal fokusere på. Nei, men det kan bli interessant å se. Jeg vet du har smukkikket litt i rapporten du også, Jan, og
Vi har jo da en liten overstikt over det vi kan sammenligne her. For eksempel på teknologi og digitalisering i bedriftene så ser vi at Schweiz for eksempel er vel faktisk på topp.
Hvis vi ser på omfang av IKT-sektoren, så kjenner vi igjen Irland, som jo har satset mye på dette over mange år, ikke sant? Og selvfølgelig har satt spesielle skatteinsentiver og sånt. Ja, men de har fått mange hovedpartier. De har fått noe til da. Vi er som sagt ikke så dårlige på dette med nettdekning, men Island er best i Norden. What? Ser du det? Det er jo ganske spredt populasjon der. Og det gjelder også på teknologi og digitalisering i befolkningen.
Vi er jo opptatt av kompetanse, det er jo en gjenganger, ikke sant? Vi trenger jo da spisskompetanse, vi trenger de med mastergrader og doktor på dette området for at vi skal ligge i front. Vi trenger også bredden når vi må utvikle oss og ta kortere oppdateringer. Men vi trenger flest mulig med mastergrader og doktorgrader og på teknologi, og der er jo USA i en særstilling. Og så har du Sør-Korea. Og så har du ProCapita, eller?
Her er det jo da relativt sett hvor mange, ja altså det blir jo sånn som andel av populasjonen eller arbeidsstyrken da har den type kompetanse. Og så kunne jeg tenke meg å nevne Sør-Korea til slutt. Bloomberg er det mange som gjør kåringer av lands innovasjonskraft. Og nå sist Bloomberg gjorde dette så var det Sør-Korea som var på toppen og de har lenge ligget der oppe. Og hva er det de gjør?
de satser mer enn noen på forskning og utvikling, også selvfølgelig i teknologiområdet. Så det er noen av de landene vi kanskje kan lære litt av, og jeg tror det er viktig at vi gjør det, og det er viktig at uansett hvem som skal styre fremover, vi er jo i valgkamp når vi tar opp denne sendingen, så tror vi at det er viktig at man ser at det er noen lamper som lyser litt gult her i hvert fall.
Nå er vel det en andel av BNP som må i Norge være blant de landene i den undersøkelsen som har størst slagside mot en så stor næring som olje og gass. Absolutt. Og så må det jo sies at det ble spisset den der...
samtalen rundt olje- og gassektoren og sluttdator og så videre. Vi ser jo at utrolig mye av den kraften som også kommer inn mot andre områder og fornybar, det handler jo om den teknologikompetansen som sitter i den sektoren, og som heldigvis da finner sin anvendelse også på nye områder. Det er viktig å ha med, men det er en litt annen diskusjon. Det der med forskning og utvikling er jo ikke sluttprodukt av det, er jo ikke ny kunnskap. Hvis du putter
penger i utdannelsesforskning og utvikling så popper det opp mye nytt næringsliv mange år etterpå. Men det virker som politikere har litt vanskelig for å
for å bruke den tiden det tar. Det er jo en tåle 10-15 år før det krever opp bedrifter og nye ideer og sånn. Det er jo for eksempel på at noen av disse løpene selvfølgelig per definisjon er langene selv når du ser på de mer grunnleggende forskningen men det er også sånn at i Abelie organiserer vi jo de private forskningsinstituttene
de er jo i realiteten forsknings- og utviklingsavdelingen til veldig store deler av norsk regnsliv. Og den innovasjonen som skal skje, den skjer jo liksom på ryggen av det som utvikles her av ny innsikt og nye løsninger.
Men Øystein, du hadde noen mer konkrete... Ja, vi må prøve å komme med litt konkrete, både vi har noen konkrete funn, og vi har kanskje også snakket litt om noen konkrete råd. Ja, ikke mer. Hvis disse minuttene vi har går jo fort, så tenker vi å få sjansen til å si at vi mener fra Bela siden at Norge nå trenger en vekstplan, rett og slett, for teknologi- og næringslivet.
Vi trenger ikke se lenger enn til EU. De snakker nå om et digitalt tiår og setter seg, ikke bare legger de ressurser på bordet, men de setter også konkrete mål på en del viktige områder. Det synes vi ville være det sentrale. At man setter noen konkrete, både høye ambisjoner og klare måltall. For eksempel på IKT-sektorens andel av både BNP og eksport.
andel av arbeidsstyrken som har den nødvendige spisskompetansen, hvor mye vi vil ha investering på forskning og utvikling på IKT-området. Her er det flere ting hvor vi sier at her setter regjeringen konkrete måltall og følger opp hvordan dette faktisk går. For det er jo lett når man ser tilbake til at vi har satset på dette og hint, men har det egentlig allikevel fått den effekten det skal finnes?
Vårt barometer tyder på at tross mye bra har vært gjort, tross at vi har hatt bredbåndsmidler osv., så løper mange av våre konkurrentland raskere. Jeg sitter med inntrykket om selvgodheten vi hadde med mobildekning, kompetanse og bruk av digitale...
Vi har vært litt for selvgod, kanskje? Ja, vi har vært det. Jeg er jo litt... Jeg begynner jo denne utviklingen som har skjedd i Norge når det gjelder...
mobilbredbånd, altså for at vi har et fryktelig vanskelig land, og det er en god dekning. Ja, og vi har kommet langt, og vi ligger jo på vel rundt 90 prosent som har en sånn, jeg kaller det greidekning. Vi synes jo likevel at i ambisjonsnivå regjeringen nå har lagt, for de vil jo si at vi satser på dette, men vi synes at selv ved det ambisjonsnivået de har lagt, for eksempel på hastighet,
Så selv om de skulle nå det ambisjonsnivået, så har igjen våre konkurrentland høyere ambisjoner. Så vi mener, og vi snakker om at vi er en del av en form for brevholdsallianse sammen med noen av de viktige aktørene, og der snakker vi om at vi må over i gigabitsamfunnet, ikke sant? En mye større andel av landet må dit. Da kan vi begynne å snakke om at vi skal få et konkurransefortrinn på dette med tilknytning og dekning.
I dette omstillingsbarometret, kom det frem noe om den andre store omstillingen, nemlig den grønne omstillingen? Ja, vi gjør det nå. Her har vi ikke så lange tidsserier, for det er nå at vi får alvor ta på det. Det henger jo sammen. Det henger veldig godt sammen, og det er ingen fil om at jeg mener at digitalisering og teknologiske løsninger er helt avgjørende skal vi nå...
omstillingsmålene på bærekraft, ikke sant? Og på klimautfordringen. Men vi har sett litt grunnligere på det denne gangen. Vi snakker for eksempel om grønn forskning, fornybar energi, muliggjørende teknologier, og kanskje det siste som da treffer oss i denne samtalen ganske bra, så der faller vi faktisk litt tilbake. Ja, det er det også. Ja, så...
Men altså, igjen, noen steder hvor vi faller tilbake, så kan det jo hende at vi ligger på et relativt greit nivå, og det er ikke noe tvil om at Norge er totalt sett blant disse 29-30 land, så er vi relativt langt fremme på bærekraft. Men vi må ikke glippe på det, og vi må satse videre frem.
Men hvem bruker dette? Blir dette omstillingsparameteret brukt av store investorer som skal putte pengene sine i selskaper og nasjoner? Er det på det nivået også? Det skal jeg ikke ha sagt så mye om, selv om det er klart at vi har jo
ganske god kontakt, synes jeg, med oppstart, venturemiljø og sånne ting. Jeg vil jo bruke det, ja. Ja, ja, jeg var høyt oppe hvis... Absolutt. Dear investor, we live in Norway. Men det er jo klart at dette er, særlig når vi nå begynner å få såpass robust tall, som overfylte over tid, så er disse...
faktorene vi ser på i barometret de er viktige når vi snakker med myndigheter, snakker med folk på Stortinget. Det gir jo en god dokumentasjon på hvordan det går og hvor man må legge en ekstra innsats fremover. Det er jo politisk styr om det her.
Dette er jo relativt grunnig og objektivt tall. Vi ser på 100 faktor, og det er på en måte en metastudie som ser på veldig mange internasjonale målinger. Det er jo ingen tvil om at alle sånne barometer har sikkert også noen svakheter og noen ting som kan være enda mer presist.
Men at dette er et bilde man kan legge til grunn, det tror jeg ikke det er noen politiske forskjeller på. Nei, så jeg vil tro at de fleste politikere uansett farge mener at vi må forbedre oss på de områdene her. Ja, det opplever vi også. Så det kan være noen ulike vektlegginger og hva som skal til og så videre. Men vi hadde jo et interessant, da vi la denne rapporten frem i går, så hadde vi et interessant panel med
politikere fra AP og Høyre, og så ble ikke de utfordret av andre partier, men de hadde med sine ungdomspolitikere. Og det var veldig så mye der utfordringen kom, ikke sant? Så på vegne av nettopp fremtiden og fremtidens næringsliv, ungdommen er utholdmodige på dette. Det er en viktig dimensjon i norsk politikk, den utholdmodige ungdommen. Og jeg har jo Odd-Rikard da.
Ungdommen har ingen aldersgrense, for å si det sånn. Nå er jo vi faktisk medlemmer av Abelia, vi tekniske ukulaminer. Kan jeg sende og drikke hvert til litt omstilling i Abelia? Vi kan gjøre et forsøk, men...
kanskje det blir omvendt før vi gikk i opptak så viste han jo hvor langt fremme han er på flere teknologiområder her, så jeg tror han gikk veldig godt av det Øystein, helt avslutningsvis vi får snart ny regjering, den kan bli av den ene eller den andre art, men hvis du skal gi et par tydelige råd, er det noe du ønsker deg? Ønsker du deg en ny ministerpost? Eller hva er det hva vil du si
Jeg vil si at det er tre tema som en ny regjering, uansett hvilken farge og sammensetning den har, må satse på. Skal vi løfte oss, så skal vi få teknologinæringslivet som en enda viktigere drivkraft, og ikke minst en skaper av arbeidsplasser fremover, så må det satses enda mer på kompetanse.
Det er helt avgjørende for omstillingen. Vi snakker mye om kapital i denne valgkampen, men det er kompetanse. Alle våre medlemmer snakker om det. Det er kompetanse for folk i kapital. Det hører jo vi også. Det er kjempeviktig. Vi har dokumentert muligheten i dataøkonomien.
Og så er det infrastruktur som vi også finner på. Vi må satse enda mer. Vi må over i gigabitsamfunnet. Så her har vi noen konkrete utfordringer til en ny regjering som skal skrive en regjeringserklæring. Vi har allerede listen med forslag klar, og vi håper å få lov å være med å påvirke den også på satsingen fremover. Veldig bra. Øystein Eriksen Sørøyde, administrerende direktør i Abelia. Jeg ønsker deg lykke til med å påvirke ny regjering. Takk skal du ha. Takk til Oddrik Artvalmått, og mitt navn er Jan Moberg.