Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg er her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan, her er vi igjen. Og mitt navn er Jan Moberg.
Og Rikard, i dag skal vi snakke om enda et tema som er på denne lista av dine 683 favorittområder. Det springer jo ut fra hovedstammen, som omfavner mange interesser. Det er mange strømmer her. Strøm, elektrisitet, jernelagret på batterier, eller i form av gass, hydrogen.
Elektrisk drift av store ting, skal vi snakke om nå. Det er moro. Ja, det er det. Vi har jo merket oss, og vi har jo skrevet mye om det i TV, om disse elektriske fergene på Vestlandet. Ja, vi har jo kollega Tore Stensvold som dekker en ting som han ikke oppdager. Nå skjer det jo så mye at dette er vi nødt til å lage en podcast på. Ja. For det kommer flere ferger. Det gjør det. Blant annet.
Og da er vi jo nødt til å ta med oss litt av det engasjerte og offentlige i Norge også, for det er jo der det har skjedd mye da. Ja, det har faktisk startet her altså. Offentlig innkjøp og diverse ting. Vi må rett og slett ønske velkommen til Atle Hamar, som er statssekretær i Klima- og Miljødepartementet. Venstre, velkommen! Takk skal du ha. Veldig kjekt å være med i denne podcasten om et særdeles interessant tema, ja.
Ja, men her er det mange interessante temaer for oss, men vi er nødt til å spørre først, Hammer. En ting vi har merket oss, som vi har snakket om mange ganger, det er jo når dere har politisk kraft og vilje til å gjøre noe med innkjøp. Altså den nasjonen vi kjøper jo for 500 milliarder i året innkjøp, og bruker noe av det til å finne gode løsninger. Det er jo det som har skjedd her.
Det er helt korrekt. Den offentlige innkjøpsmakten er en kraftigere muskel ofte enn for eksempel tilskudd som vi gir gjennom Enova. Det sier alle at det stiller vi disse kravene i anbudene eller vekter klima- og miljøkravene inn, for eksempel til lav- eller nullutslippsteknologi, så får du en dreining, selvsagt i retning av at da går ofte næringslivet all in, sånn som vi har sett i den maritime sektoren med feriene.
Det er jo greit at statens veivesen var tilgjute med anbudet som ga oss Ampere, den første elektriske batteridrevne fergen. Og siden 2015-2016, så er det nå utenfor det vi vet i dag, utenfor det som er bestilt, utenfor det som er under bygging, så vet vi at i 2021 vil det være et par av 70
Slike ferie, batteridrevne og kanskje et par hydrogendrevne som vi også har en prosess på, ute i norske fjorer og transporterer folk og biler og alt. Det er jo helt utrolig, det tror jeg ikke folk flest er så klare over, men dette har gått mye fortere inn på veiene. Det har ikke skjedd på 6-7 år dette da, fra Ampere kom i drift?
Ja, du kan si det sånn at hvis du går tilbake til 2012-2013, så hadde vi vel ikke trodd at vi skulle ha den farten innenfor elektrifisering av fergemarkedet som vi ser vi har i dag. Og vi ser også at verfter og redderne
er innovativ. Altså det går all in i dette og investerer ganske mye i enkapitalet også i forhold til å være fremst i det grønne skiftet. Men det er jo fordi at dere tilbyr kontrakter med inntjening. Ja, altså Statens Veivesen har jo bidratt veldig mye i starten på fergesiden. Så har jo fylkeskommunene, spesielt Hordaland, kommet med de fylkeskommunale ferjeanbudene. Slik at det er en kraftig bidragsytter. Og så har vi Enova som i stor grad også
har bidratt til å finansiere infrastrukturen som må til. For du må ha effektstrøm, og du må ha ladestolper som gjør at du lader effektivt. Og hvis du ser bare på hvilken ferge amperer
som måtte ha litt ladetid det første året. Vi måtte vente litt på at ferger skulle lade seg. Nå lader de mye mer effektivt ved at de lader mens de tar ombord folk og biler i hver ende. Det er teknologiutviklingen. Bare på kort tid, bare den korte tiden den driver her. Og så får du spin-off ved at du har Siemens batterifabrikk i Trondheim og Corvus batterifabrikk i Bergen som er en ny arbeidsplass her.
Men dette er jo fantastisk, og vi er nødt til å sende en tanke til avgått Terimo Gustafsson, som jo var med på dette.
Han var svært viktig. Vi hadde jo tenkt å ha en podcast med han, men han ble borte for oss. Han ble dessverre borte før vi rakk det, for det har jo vært virkelig en viktig sak her. Men vi må legge til et par ting. Grunnen til at vi får dette høye antallet elektriske ferger i Norge, og da ikke så mange hydrogenferger med batteridrevne, er jo fordi avstanden er kort på fergestrekningen.
og man kan la de i begge ender. Men vet vi noe, Hamar, om, sånn som Amper for eksempel, er det lønnsomt for fergeselskapet å bytte til elektrisk drift? Vi skulle kanskje ha spurt de, men vi regner med at du også har peiling på det. Jeg har jo god dialog med fergeselskapet og redderne, og også eierne der ute. Det blir jo sagt, for eksempel av direktør Nettland i fjor enn,
at inntjeningen, bare på den korte erfaringstiden de har med batteriferget, er jo betydelig bedre enn det de forutsåg i planleggingen. Kanskje så langt to år bedre inntjening enn det forutsatt, og så sier de at hvis noe endrer seg, så endrer det seg til det bedre. Dette her er jo selvsagt en driftsteknologi, når den kommer i gang og får det til, så er ikke det bare batteriet som er nytt.
det er jo en ny båt, det er jo designet det er jo materialvalget den er jo mer effektiv i sjøen som ny teknologi ofte vil være i seg selv, sånn at du får i det hele tatt mye mer drifts-effektive båter, altså er det jo fantastisk å gå ombord på elektrisk ferie i dag på Vestlandet, du har det på Andalot og over Nordfjorden
for eksempel, å slippe å kjenne på denne diesel-lykta og denne duringen. Ja, duringen, det durer ikke altså. Det er jo... Durer duft! Nei, men så kan jeg jo også sende en tanke til avgåtte, eller nylig avdøde, men jeg er veidirektør her i Mogustavsen, for jeg møtte jo han på en grønnkjøpskonferanse her i Oslo,
for et halvt års tid tilbake. Og da har vi skjønt det enige om, at dette her var en knallsukkes. Og det han sa i tillegg, det er at ja, vi i Veiderektoratet, vi går jo også veien i forhold til å skifte ut stål- og betonginfrastruktur med massivt tre, som også er et godt klima. På brua, ja. Bruk av det infrastrukturelt. Fantastisk. Vi er jo nødt til å spørre deg, og du regner jo med at du er litt med på sånne
reiser ut i verden, og vi liker å tro at norsk teknologi og norske løsninger skaper litt entusiasme der ute. Hva er din erfaring med det? Dette har jo, sånn som Ampere, ikke vært operativ så lenge. Det er jo bare snakk om en 3-4 år. Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er veldig interessant å være statssekretær i utlandet. Når du har din formelle agenda, og du har de formelle møtene,
Og uansett hva som står på den agendaen, så kommer det ofte et spørsmål til slutt. Hvis ikke Grandskipsfart har vært på agendaen, så spør de. Atle, or Ola Elvestuen, could you please tell us a little bit about the battery ferries in Norway? How have you done it? Altså det spørsmålet.
kommer. Dette er jo etter hvert et like kjent eksempel i utlandet som det at nordmenn kjøper elbil mest i verden per capita. Det er ferdig med å bli en story som gjør at Norge ikke bare er kjent for det, men vi eksporterer også
en del kunnskap. Vi bygger en del av disse båtene i utlandet fordi vi ikke har kapasitet nok i Norge. Men den store forskjellen her er at vi utvikler norsk industri med fergeleveransene mens elbilene kjøper vi jo stort sett utenfra. Det er den store skillnaden, ja. Hvis du ser på norske skipsverft, hvis du går tilbake til 2013-14 da krisen i offshore kom,
og det ble antrent fullstopp i bygging av supply til offshore, så kom jo elfergene inn og på en måte revitaliserte også vervsindustrien. Og det sier jo 80 år gamle Per Sevik som eier Havila. Ja, han kjenner det godt. Ja, han kjenner det godt. Han er jo en fantastisk innovasjonsleder som tar tak og går fremover hele tiden. Han sier at dette var jo helt...
enormt viktig at disse anbudene kom og at dere fulgte på med en overstøtte på infrastruktur og en del andre ting som gjorde at vi kunne bare dra i gang med det grønne skiftet innenfor maritimsektor. Så vet jo jeg at det konsernet der har jo også lagt inn mye egenkapital i selve innovasjonen. Jo, men det er jo interessant det du sier, for det gjelder jo de, det gjelder brødrene og det gjelder en hel masse andre av disse næringslivsaktørene da. Det virker jo som at her har de virkelig satt seg selv også.
Ja, og det er jo den historien jeg må prøve å få fram også når jeg er ute, fordi at dette handler jo ikke bare om den elektriske drivlinja, altså batteriteknologien. Det er vel så mye og kanskje mer innovasjon i for eksempel når brødrene også bygde Future of the Fjords med karbonmateriale som den første båten i verden bygd med det materialet. Når jeg spurte Torøvi nå om ja, hvordan gjorde dere dette, eller hva var risikoen bak dette? Ja, det var definitivt
en krevende prosess, og vi måtte gå tungt inn, vi måtte ta høy risiko, men vi fikk det til. Og nå vet jo de hvordan de skal gjøre det. Så jeg rekner med det blir en innovasjon også der i forhold til hvordan bygger du båter? Vi har ikke sett slutten på det. Der vil rederier og båtbyggerne komme med nye ting etterpå. Men vi har jo hatt en omstillingsvillig, innovativ skipsindustri i veldig mange år. Vi har ikke hatt noen bilindustri.
Det er korrekt. Så dette er jo et lyslig eksempel, og at vi om to år har byttet utomtrent halvparten av feriene med elektriske hydrogenreverende, det er jo bare helt fantastisk. Det er litt av en story, altså. Det tar mange flere år før vi kommer dit på bil, og det samme er jo i ferd med å se på fly også. Norge er jo, de peker på Norge som en sånn innovasjonsnasjon på fly. Selv om vi ikke har flyproduksjon. Det er sant, og det er jo klart at det er norsk historie
med den shipping-kulturen vi har hatt her. Det er jo kjernen. Vi har jo bidratt veldig mye til at vi er der i dag, for det har vært kultur for å innovere, og det har altså bedriftene oppe på Næringskysten gjort i denne sammenhengen. Men vi er jo ferdige med å skape en ny norsk eksportgren da, kanskje? Ja, det er vi. Vi kommer til å eksportere kunnskap, vi kommer til å eksportere teknologi, vi kommer til å
og hjelpe andre land også til å komme opp på det nivået vi er her. Det trengs. Det, Odd-Rikard, jeg var i Førde for noen uker siden på et sånn maritimt forum. Der fikk vi høre at de som får rense mest er hurtigbåter.
Det er korrekt. Ja, hva skjer der? Det er jo veldig interessant, for nå skal jo... For nå har vi snakket om ferger. Ja, ja. Fergerne, det løpet, det går. Hurtigbåt er det neste store segmentet som kommer ut på anbud, fordi at nå skal fylka i tur og orden ifra
i høst 2019 ut med anbud på hurtigbåter. Hurtigbåter for å rense mest per transportert passasjer. I Sognefjordane, mitt fylke, så står disse hurtigbåtssambandene, som det er en god del av,
for 50 prosent av klimagassutslipp. Nei, helt heldigvildt. Men det er klart, det er båter, de skal gå i 30 knopp, de skal gå fort fram, og de skal ha en viss rekkevidde på dette her. Sånn at det å få ny teknologi inn, enten batteriteknologi eller hydrogen, som er en interessant teknologiplattform her. Krever mer energi, ja. Ja, men så har vi et overskudd av fornybar energi i Norge, i alle fall i
i regioner der disse samvannene går, som gjør at energiselskapet og andre kanskje har en mulighet til å bidra til hydrogenproduksjon som vi vet også flere... På nye leveranser, ja. Så jeg tenker at her er det en mulighet, og vi kom jo nå i revidert nasjonalbudsjett med en sånn
belønningsordning på 25 millioner i 2019. Og så er ikke det så veldig mye penger i seg selv, men jeg må se på dette som en start på noe. En liten sukkerbit. Ja, som gjør at fylkeskommunene må begynne å tenke kutt på utslipp når de skal ut med anbudet i hurtigbåtssamhånd. Men leverantørene av disse hurtigbåtene, det er jo litt av den samme industrien som har levert fergene. Så de er vel ivrig de også da på å komme i gang, for dette blir jo også eksportartikler av? Ja.
For å si det slik, den industrien som har bygd feriene, pluss et par andre bedrifter, de er veldig klar til å bygge disse hurtigbåtene. Det vet jeg, fordi at industrien er jo de som ofte kommer til oss og gir en tydelig og klar beskjed. Kom med krav og kom med reguleringer, for det driver innovasjonen i vår sektor fremover.
Dere kan jo tenke dere hvor interessant det er for den statssekretære klima- og miljødepartementet så ofte å få kjeft fordi vi regulerer for mye i en del sektorer. I denne sektoren her så er det bare heier opp å få nå fordi at de ønsker at vi skal drive utviklinger fremover gjennom offentlige anskaffelser på den ene siden og at vi kjører reguleringer også som et virkemedel og at vi henger på med en overstøtte på spesielt å få infrastrukturen til å funke rundt hele denne driften.
Du har vel til og med blitt oppfordret av en av aktørene til å ta i Harriere? Det har vi definitivt. Per Sjevik som skulle introdusere meg som hovedtaler på dag to på verkskonferansen i Ålesund, han ga jo følgende beskjed til Ole Elvestuen og meg. Dere må sette tøffere mål, dere må komme med tøffere krav. En ting skal jeg love dere, sa han. Havilla skal levere bedre enn de kraver dere setter uansett. Ja.
Det er imponerende opptøyringer. Ja, det er imponerende. Han er jo veldig tydelig i sine mål om hva han vil, og han sier jo at han skal seile utslippsfritt inn Geirangerfjorden i 2022. Så det er et veldig bra tema å skifte til på avslutningen nå. Vi er nødt til å avslutte snart. Men krus, og du sa inn i Geirangerfjorden. Jeg ser jo sånne bilder, sommerbilder fra Geirangerfjorden, hvor det ligger en 4-5 kruskip der nede, så er det ikke ren luft.
Det er som klubbsky i gamle dager. Ja, på klubbsky var det jo Juniper Green som var band, ikke sant? Ja, det er klokt å ha lov til det. Nei, det er jo klart at både i Flomma, Geranger og noen andre fjorer, og også i Bergenhavn som har 350 anløp, så er det klart et engasjement i forhold til at det er så slepp ut mye, og det ligger ofte i smogsky.
Ja, det gjør det. Selv bare fra generatoren, ikke hovedmotoren. Stortinget har jo vedtatt at i 2026 skal det være utslippsfritt innen disse fjordene. Og allerede i år har vi gjort tiltak som gjør at de skal kutte utslippet på Svåvøl og Nox, og de skal ikke slippe ut Klovak og Gråvann i Indre fjord.
Sånn at det kommer jo reguleringer som nå fungerer. Det som blir krevende, selvsagt, det er utslippsfri innseiling i 2026 for store krysskip. Ja, inni disse fjordene. Ja.
Og det som jeg vet skjer ute i kryssindustrien nå, det er at noen bygger jo om til diesel-batteri-hybrid, altså du kan lade batteri og bruke batteri når du skal inn i Indre Fjordleie. Eller de bygger nye skip som er LNG, og batteri er en enda bedre mix klimamessig. Og så vil du etter hvert se de første hydrogen-kryssskipene også komme. Ja.
De som ikke kan reise inn i fjordene med krysskipet sitt, må ankre opp lenger ute i en hub, som gjør at litt større Future of the Fjords eller Legacy of the Fjords turistbåter frakter de inn til destinasjonen.
Snart kan vi da spise svele helt uten den diesel-lukten ved siden av. Hvordan smaker det egentlig? Svele uten diesel-lukt. Smaker for treffelig, skrefter jeg deg. Det er veldig bra. Atle og Amar, vi må si takk. Dette er superspennende. Vi må bare be om å få lov til å høre igjen. Når det har skjedd mer, dette må vi oppdatere oss på. Takk skal du ha. Takk for praten.