Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på Riverside.fm med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hvordan er været på Valer, Odd-Rikard? Det er trist. Det blåser. Altså et godt utgangspunkt for det vi skal snakke om i dag.
Men du ser ingen store høye vindturbiner der nede i nærmere. Nei, men jeg har en Abo som jeg ser rett over. Nå ser jeg faktisk vindturbinen hans, og den rusler sakte rundt. Men det forsyner nok et lite batteri som driver TV-en, tenker jeg. Ja, han skal lade TV-en eller telefonen. Men utfordringen vår er jo større enn som så. Veldig mye større. Bekymringsfullt store.
Ja, men det kan la seg løse, har vi skjønt, så det skal vi snakke litt mer om i dag. Vi har nemlig fått med en gjest som kan fortelle oss ganske mye om behovet for vind, og ikke minst havvind.
Vi har fått med oss Trond Kvamstad, som foruten å være professor ved NTNU, er koordinator for NTNU Energi Team Vinn, og dessuten leder i den vitenskapelige rådgivende kommitté for North Wind. Velkommen Trond! Jo, takk!
Det var jo en munnfull dette du har involvert deg i, men vi skjønner at du har bakgrunnen først. Hvorfor trenger vi mer strøm? Det er jo også et tema vi kan starte med. Ja, det er klart, og
Jeg kan jo nevne en studie gjort av NVE som er eksperter på å lage slike prognoser. Og der går det på at hvis vi ønsker å få til den elektrifisering av transport, olje- og gassverksamhet og annen landbasert industri for å oppnå disse nullslippmålene vi har,
så trenger Norge å øke strømproduksjonen med 23 terawattimer, og det vil si ca. 17% i forhold til dagens bruk inn 2040. Det som er interessant å merke seg er at det kan oppnås ved å installere 5 gigawatt havvindkapasitet.
5 gigawatt, ja, og disse vindturbinen ute der er typisk 15 megawatt turbiner? Ja, hvis det skal bli de virkelig store turbinene som i dag er de bare på eksperimentstadiet, så er det 15 megawatt og mer.
Man har vel filosofert om 18 også, og det kommer sikkert. Men Trond, da snakker vi om noen hundre av disse vindturbinerne. Ja, og det er jo et felt nå som er lagt ut, det heter Utsira Nord, hvor man kan ha flytende vindturbiner. Og der er det potensial som er mer enn 5 gigawatt, sånn at det feltet kan håndtere denne økningen hvis den bygger ut der. Alene, ja. Ja.
Men hva er det vi snakker om da? Vi snakker om flytende havvind, og det er jo ikke en teknologi som er rimelig akkurat i dag.
Nei, det trengs en teknologiutvikling. Men det som har vist seg er at når det gjelder bunnfast, som vi har dette andre feltet som er lagt ut, nemlig Sørlig i Norsjø som ligger så vest fra Kristiansand, der er dansk farvann. Der kan man si at når det gjelder denne Dogga Bank som skal bygges ut hvor Equinor har en eierandel,
Der er man kommet ned i 50 øre per kilo hver time, så da begynner man å bli ganske konkurransedyktig. Per i dag er kanskje flytende på cirka 1 kroner, men jeg kan si at en av ambisjonene i vårt senter, FME enn Nortvin, er å halvere den kostnaden innen 2030, slik at vi kan gjøre flytende havvinn kommersielt konkurransedyktig.
Men vi må jo bare høre, politikerne våre liker jo drømmen om havvien, og spesielt flytene av to grunner. Det ene er jo selvfølgelig tilgangen på kraft, men også at det skal bli eksport for norsk næring, både krafteksport og utstyrseksport. Når skal vi få til det da, med denne prisforskjellen? Ja, det er sånn...
Det er vel en par ting som er viktige der. Det er jo at skal man være fremst i rekken i 2030 vil jeg si, så må man jo være de som utvikler teknologien og tester den før den tid. Så vi må starte nå, og vi har jo den...
Første flytende havturbine ble jo utviklet i norsk hydrostat og øl, og Norge har jo den første flytende havvindpakken, eller den som ble utviklet av Equinor i Skottland. Så vi har en ledertrøye der per i dag, men den må jo videre forbedres. Men jeg har lyst til å nevne noe av størrelsen vi snakker om her, for det er store tall hvis vi ser på europeisk nivå.
Den europeiske unionen har planer om at de ser fortsatt etterspørsel til havvinn. Det vil være minst 60 gigawatt innen 2030 og 300 gigawatt vindkapsel til havs innen 2050. Det vil være en miks av bunnfaste og flytende vindkapsel.
For Norge så har det vært gjort en undersøkelse av tema, og der har de sett på lavmiddel så høy skal vi si muligheter, og det er det snakk om opp til 130 millioner kroner i omsetning i 2050 som potensial. Og da ønsker jeg å bare gi en liten referansramme på det. Departementet har utgitt at hav gir penger, og
Den totale verdiskapningen i 2017 var 680 milliarder. Olje og gass var 560, mens maritim var 129 milliarder. Og så kom sjømat på 71. Så vi snakker også om her en eksportnæring som kan bli på nivå med den maritime.
Hvis vi sammenligner med olje og gass, så vil jeg i hvert fall ha nevnt at olje og gass er kanskje noe man gjør noen hundre år, men havvinn det kan vi gjøre i tusenårsperspektiv. Så det er enorme potensial for havvinn, både for eksportindustri og også for kraftproduksjon i Norge.
Det har vært snakk om at havvinnet er dyrt når den skal flyte. Og spørsmålet er om man kan bringes ned på nivå med bunnfast i dag. Men spørsmålet er om det er nødvendig. Vi får ikke tappe av de ressursene hvis vi ikke har flytende havvinn. Ja, det som kan sies er at for det første så skjer det en voldsom teknologiutvikling nå, for dette er nytt.
Det andre er at fordelen med flytende havvinn kontra bunnfaste er at det er enklere å kunne masseprodusere. Når du har bunnfaste så må du ofte justere høyden på understell avhengig av bunnforholdet. Du må mer tailor-made ute på feltet. For flytende havvinn kan man i større grad lage samme type for hele feltet.
Det vil være Frankringen som vil kunne være litt forskjellig. Kron, bare for å gjøre det tydelig for lytterne våre, hvilke dyp snakker vi om på fast versus flytende hav igjen? Det er litt sånn overgangszoner, men hvis du sier under 50 meter, så er det typisk bunnfast. Så er det akkurat en sånn overgangszone, men mer enn 100 meter er det flytende. Men flytende kan også være på litt grunner av vann. Det er litt avhengig av forholdet.
Og så bare referanse til EU-målet om 300 gigawatt i 2050. Det blir jo ganske mange vindturbiner da, rundt om i havområden i Europa. Ja, det er faktisk snakk om størrelsen av 20 000 vindturbiner hvis de er på 15 megawatt. Så det er jo klart. Og størrelsen på de er som et Eiffeltorn, så det er store ting. Men det skal sies at vi ser jo for oss at størsteparten vil være langt til havs, og de vil være gruppert.
Så det er helt klart at det må jo en regulatorisk øvelse til slik at man kan konsentrere disse feltene, slik at den tar hensyn til både den maritime og fiskerinæringen. Men hvis denne utbyggingen går slik målene tilsier, så...
Så blåser det jo ikke jevnt over hele Europas havområder, og man må jo flytte denne strømmen hvis man skal få brukt det effektivt. Hvor langt etterhenger kraftnettet i Europa for å kunne...
denne kraften etter behov? Ja, det som kan sies der som vi forente for forskningsmiljøet i Vrafå er et sånt nordsjønett, slik at hvertfall landene rundt nordsjøen kan samarbeide på den kraften som produseres i forskjellige
landskontinentalsokler. Så det er en måte å kunne utjevne på. En annen måte er selvfølgelig at når det blåser i Nordsjøen, så blåser det kanskje ikke i Biskaja-bukten eller langs i Middelhavet, men og vice versa. Og da trenger den selvfølgelig en utveksling på land i tillegg. Og det er det jo en del tanker om, og det er også kraftnett som kan være regionalt som kan utjevne.
Nå er jo jeg vel kjent med at Odd Rikard har 687 favorittområder, og jeg har skjønt også at du har i hvert fall et tråd, nemlig digitale tvillinger, som henger sammen med det vi snakker om her. Kan du utdype litt hvordan det vil arte seg?
Da vil jeg først være litt filosofisk, men kort. Hvis man ser på store vitenskapsmenn i historien, så var det gjort en studie på det. Aristoteles levde på 384-322 f.Kr.,
For uten dette med å utvikle filosofi så grunnet han måten å se på kunnskap og vitenskap. Så hans bernesbilder var kvalitativt og beskrivende. Den neste store giganten er Isaac Newton fra England som levde fra 1642 til 1726.
Det viktige er at da kommer man med kvantitative og prediktive verdensbilder. Vi fikk modeller, F er like MA, kraften er like masseganisasjon. Det er fundamentalt for det meste som jeg jobber med, også offshore vind. Da kan vi beregne ting, så det var gigantisk. Det som vi ser nå er at å kombinere slike metoder med data som vi får fra sensor- og maskinlæring,
så kan disse modellene våre fange opp mer av fysikken, og de kan utvikle seg over tid. Så vi kaller dem for interaktive å utvikle, fordi at de interakterer med det objektene jeg modellerer, og at de utvikler seg når du får slitage på bladene, så endrer oppførselen seg, og det kan vi fange opp med at man har sensorer som gir tilbakemelding til modellene, som vi da endrer på.
Vi kaller det for hybrid analys og modellering, og det er kjempespennende. Og det gir oss mulighet til å lage digitale tvillinger med veldig stor fysisk realisme. Og det vil jo da selvfølgelig kunne brukes til tilstandsbasert vedlikehold. At i stedet for at du skal holde vedlikehold annen klart år, så gjør du det når du trengs. Og du gjør det med større nøyaktighet.
Videre er dette med å optimalisere drift av vindparker. For det er klart at hvis du har 200 vindturbiner eller flere i nærhet av andre, så vil avhengig av vinden noen bli nedstrømse og dermed få mindre vind på grunn av at disse står oppstrømskygger. Og da går det an å optimere hvordan man styrer bladene for å få økt kraftproduksjon og samtidig redusert slittasje.
Og noen prosent økt kraft, det gir milliarder over tid. Slik at det at vi kan da ha modeller som i samtid kan predikere vinden og hvordan den forholder seg inne i parken, det gir store muligheter. Og så har vi dette med marine operasjoner. Som sagt, hvis vi skal plassere ut hundrevis av turbiner i et felt, så er det avhengig av at været er med. Og da er det viktig å kunne...
predikere hvordan vervvind du er i løpet av en dag, og kunne gi støtte til de som er på disse servicebåtene og kranene, hvordan de skal operere de. Og det kan man også gjøre ved å sette opp en digital tvilling, hvor man har både vindfelt, bølger, strøm, båtens oppførsel og det man skal løfte. Så det gir både større sikkerhet og større effektivitet.
Det siste punktet som kanskje ikke man tenker på helt sånn umiddelbart, det er at vi i denne FMI-nåttvinnet har egen fokus og arbeidspakke på dette med bærekraftighet.
Der tenker vi også at det å sette opp digitale tvillingene kan også brukes for overvåking og prøve å optimalisere de effektene den gjør både på miljøet, samfunnet som helhet og økonomien. Vi ønsker at vi har en bærekraftig utvikling, så vi kan lage digitale modeller og tvillinger av hvordan en industri utvikler seg over tid. Det behøver ikke bare være fysiske ting, det kan også være prosesser.
Så det som jeg vil si som gjør at jeg er litt ivrig på dette, det er at her knytter vi sammen forskning, innovasjon og operasjon og drift på en mye tettere måte. For hvis vi har en sånn modell stående, vi forskere finner opp noen nye måter å gjøre driften på, så kan det mye raskere settes i operasjonell virksomhet. Så det er en kjempegevinst.
Når vi ser fremover og ser 20 000 gigantiske vindturbiner ut i Nordsjøen, og mange av dem skal sikkert stå i norsk sektor også, for dette gjelder vel EUS også, blir det da en ny konfliktsone?
Vi håper jo at vi kan gjøre det på en bærekraftig måte, slik at vi tidlig har med aktørene som har interesse. For det er helt klart at havet er stort, men det er gjerne slik at det er noen områder som er mer ettertraktet enn andre.
Så det er en av de tingene vi også har med i den FME-nåtvinne i samarbeid med Universitetet i Oslo som verdensledende på havrett. Hvordan skal man gjøre regulering av felt for maritim, for fiskeri, for olje og gass, for fornybar energi. Så det er en av de tingene vi er oppe på, og som vi ønsker å gjøre, skal vi si, bedre enn kanskje det har vært gjort på land i en del tilfeller nå.
De har jo vært heldige med oljeindustrien, olje- og gassindustrien, at det har foregått langt fra land, Trond, og det er vel en av grunnene til at det har vært såpass lite konflikt sammenlignet med andre naturingrep her i Norge.
Ja, jeg har vel det inntrykket at vi, det er derfor jeg synes det er veldig spennende med flytene. Nå er jo Doggerbank bunnfast, men det er så langt ut at vi ser det ikke. Sånn at i hvert fall den visuelle nærheten, den kan vi unngå. Og det tror jeg vil være konfliktdempende. Men som sagt, vi må ta hensyn til at det er andre som også ønsker de områdene som det kan være aktuelt å bruke.
Spesielt fiskeri, tenker jeg. Det er viktig å gjøre dette i samråd med de. Ja, det er helt riktig. Trond Kvamstad, avslutningsvis. Litt nysgjerrig. Hva er livstiden på en så stor turbin til havs?
Ofte så setter man gjerne 20-25 år, men vi ser for oss at de kan fungere lenger, og det er en av de tingene der vi ser en nytte av å bruke digital tvilling, så vi kan ha en kontinuerlig overvåkning av tilstand, slik at når det er snakk om eventuelt om man skal gjøre en levetidsforlengelse, så har man beslutningsgrunnlaget veldig godt. Så det kan bety at det kan være flere ti år med.
Vi er selvfølgelig ved likehold av komponenter. Og så lurer jeg på om du avslutningsvis kan si noe om Norge som energinasjon, fordi, og Rikard har snakket om dette et par ganger tidligere, at vi har jo vært i en unik situasjon med vannkraften vår, mens når det nå kommer vind og sol og mye annen fornybar kraft rundt om i Europa, så er det ikke sikkert at vi i Norge kommer til å ha den unike posisjonen lenger. Hva tenker dere om det i disse forhåndene dere...
dere holder på med? Nei, det er klart. Det er vel et par ting man kan si. Det ene er at vi har en stor vindreressurs som vi bør også utnytte for kraftproduksjon, og ikke bare for å skape eksportindustri. Det vil jeg si er et svar.
Det andre er jo at det er også demokratiserende for verdenssamfunnet at det ikke bare er noen få land som har svære oljeresurser, men noen kan ta i bruk fornybar energi, om det er vind eller sol.
som gjerne til sammen er fordelt ganske over hele kloden. Så det vil jeg egentlig se på som en fair ting, en bra ting. Men så kommer det til kompetanse for å få utnytte disse. Det er jo fundamentalt. Og der er det at vi i Norge har et pre med et bra kompetansegrunnlag, og spesielt dette med høsting av maritime ressurser.
Så det er veldig viktig at vi har en fokus på utdanning og kompetansebygging, slik at vi har en arbeidsstyrke som kan være konkurransedyktig på et internasjonalt marked. Bra. Og Rikard, det er bare å glede seg til fremtiden. Høres det ikke sånn ut? Jo, jeg har spurt om flyttelhavbyen, jeg må si det. Og spesielt fordi at det kan bidra til denne skiftet i verkstedindustrien.
og utnytte av den kompetansen fra før shipping og så olje og nå over i vind. Det er veldig spennende. Hvis jeg kan få lov å følge opp akkurat den, for der er jeg veldig enig i
Jeg er såpass gammel at jeg begynte i første klasse i 1971, så jeg har sånn 50 årsjubileum til høsten på en ny skole der. Og jeg husker altså den utviklingen som var for olje i løpet av 70-tallet. Og jeg har sagt i konferanse vi har på Vinn at nå er vi tilbake til 71. Altså vi har funnet olje, vi har funnet at vi kan ha flytende, og nå står det utvikling. Og det som er viktig da, og det er det jeg gjerne speider litt etter at vi har
foregangsmenn innenfor politikken som Arla Jens Evansen, Finn Li og Arve Jonsen. Det ser ut som at vi har en som har litt visjon av Arla Arve Jonsen, nemlig den nye lederen i Equinor, Anders Opedal, som jeg opplever er veldig på nå med å gjøre fornybar energi som en stor sak for Equinor og Norge. Så det er min historiske setting per i dag.
Det er bra, han får litt tyn også, leser vi, så det er godt at du, Trond, gir han litt klapp på skulderen. Takk til Trond Kvamstad, takk til Odd-Rikard Valmått, til vår produsent Sebastian Hagemå, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.
Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.