Gjenoppdager hundre år gamle observasjoner om klima
Podcasten Teknisk Sett handler om hvordan norske Findable bruker AI til å digitalisere hundre år gamle håndskrevne fenologitabeller (1928–1952) og sammenligne dem med dagens naturobservasjoner. De snakker også om Findables kjernevirksomhet: søkbar digitalisering av byggedokumentasjon.
00:19
Podcasten diskuterer fenologidata, digitalisering av gamle observasjoner, og hvordan disse kan sammenlignes med dagens klimaforhold.
13:56
Pandemien førte til at gründere startet Findable, som nå digitaliserer bygningsbransjen med fokus på internasjonalisering og teknologisk utvikling.
17:28
Teknologisk utvikling vil påvirke eiendomsbransjen betydelig, med økt fokus på standardisering og vedlikehold av eksisterende bygg.
Transkript
Nævnt i episoden
Findable
Norsk teknologiselskap som digitaliserer og gjør byggedokumentasjon søkbar; gründernes arbeidsgiver.
Fenologidata
Hovedtema: sesongvariasjoner i planter og dyr, digitalisert fra 1928–1952.
Norske Videnskaps-Akademi
Publiserte 1959 artikkelen med 260 håndskrevne observasjonstabeller.
Teknisk Sett
Podcasten fra TU hvor episoden finner sted.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, sponser episoden i innledningen.
ChatGPT
Nevnt som teknologi som har endret kundeforventninger og arbeidshverdagen.
Nevnt som eksempel på gammelt arkivmateriale med historisk interesse.
PropTech
Begrep om teknologi i eiendomsbransjen, avslutningsvis nevnt.
Deltagere
host
Jan Moberg
guest
Lars Audal (Aula)
guest
Eivind Kjolsbakken
Sponsorer
Delta
Point
Fenologisk kunnskap er så inngrodd i oss at vi ikke tenker over den lenger, men den styrer mattilgangen vår og hvordan vi interagerer med naturen.
Lars Aula om hvorfor fenologi er en undervurdert men fundamental kunnskap.
De håndskrevne fenologitabellene representerer en tidskapsel over hvordan naturen oppførte seg for snart 100 år siden.
Om verdien av det historiske datasettet fra 1928–1952.
Man skal være veldig forsiktig med å tolke en enkelt observasjon av endring som bevis for vesentlige klimaendringer.
Lars om faglig ydmykhet i klimaforskning – lokale variasjoner kan ha andre årsaker.
En annonse fra gamle dager: «Pent guttebarn, to år gammel, gis vekk til gode foreldre» – det hadde ikke passert i dag.
Eksempel på hvordan gamle aviser avslører hvor annerledes fortidens normer var.
Større, etablerte bransjer er konservative av gode grunner – de bygger byggene vi sitter i, og de skal være trygge og vare lenge.
Om balansegangen mellom skeptisisme og teknologiinnovasjon i bygningsbransjen.
80 % av bygningene vi har i 2050 er allerede bygget i dag – derfor er vedlikehold og gjenbruk av bygg et fantastisk miljøbidrag.
Argument for at vedlikehold av eksisterende bygg slår nybygg miljømessig.
AI kommer til å kunne svare på spørsmål du ikke visste at du hadde.
Eivinds spådom om fremtidens dokumentanalyse – f.eks. påminnelser om garantier som går ut.
Påstande
Fenologidata omhandler sesongvariasjoner i hvordan planter og dyr oppfører seg.
Definisjon gitt av Lars Aula i podkasten.
Fenologidataene ble samlet inn i perioden 1928–1952.
Oppgitte datoer for innsamlingsperioden.
I 1959 ble det publisert en artikkel i Norsk Videnskaps-Akademiets tidsskrift med resultater fra 260 observasjonsstasjoner fordelt over hele Norge.
Publikasjonsår og antall stasjoner oppgitt av Lars Aula.
Datasettet består av 282 håndskrevne tabeller med cirka 270 innslag per tabell, og nesten 34 000 utfylte celler.
Tall oppgitt i podkasten (206 observasjonspunkter nevnes også).
Dataene er digitalisert ved hjelp av bildeprosessering og en trent stor språkmodell, men alt er ikke verifisert manuelt ennå.
Om metoden og kvalitetsstatusen på digitaliseringen.
Klimaet har endret seg mer fra 1959 til i dag enn fra 1928 til 1959.
Påstand fra Lars Aula om tempoet i klimaendringene.
Findable ble startet i starten av pandemien av to konsulenter som mistet jobben i firmaer som skalerte ned, pluss en tredje gründer.
Om selskapets opprinnelse.
Findable prøvde først legal tech for advokatfirmaer, men fikk ingen traksjon og byttet til bygningsbransjen.
Om selskapets retningsskifte.
Findable har rundt 30 ansatte og prøver nå å gå inn i det britiske markedet, i tillegg til Norge.
Om selskapets størrelse og internasjonalisering.
Bygg er verdens største menneskeskapte verdiklasse (asset class).
Påstand om eiendoms verdiposisjon.
Manglende bygningsdokumentasjon kan forårsake problemer med blant annet forsikring.
Nevnt av Lars Aula om konsekvenser av manglende dokumentasjon.
ChatGPT kom i november 2022 og har endret kundenes forventninger til dokumentanalyse kraftig.
Om teknologiuviklingens betydning for Findables arbeid.
80 % av bygningene som vil finnes i 2050 er allerede bygget.
Ofte brukt estimat i bygningsbransjen, gjengitt av Lars Aula.
Lars Aula har jobbet med maskinlæring og bilbehandling i 30 år.
Opplysning om Lars' bakgrunn.
Det finnes observerte fenologidata knyttet til posisjoner som kan sammenlignes direkte med dagens observasjoner på samme steder.
Om at de historiske dataene er knyttet til lokasjon.
Loader
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om nok et tema som jeg ikke kan noe som helst om, egentlig. Vi skal snakke om fenologidata, og jeg tipper jo at det er noen av lytterne som da skjønner hva det dreier seg om, men jeg skal ikke introdusere det. Det skal vi få våre gjester til å gjøre. Vi har nemlig med oss to gjester fra selskapet Findable.
Og vi kan starte med forskningschef og gründer Lars Aula. Hei, velkommen. Takk for det. Det er vel ikke så sjelden du har folk som ikke skjønner hva fenologidata er? Nei, det er absolutt noe som angår oss veldig alle, for det dreier seg om sesongvariasjoner i hvordan planter og dyr oppfører seg.
Og så for eksempel et typisk fenologisk kunnskap, det er når må man plante vete, eller når må man høste potetene sine, men jeg tror det har blitt på en måte så inngrodd i oss at vi tenker ikke over det lenger, men det er jo egentlig en utrolig viktig kunnskap som du absolutt bør ha, og som vi mennesker har måttet forholde oss til i veldig, veldig lang tid, for det er
Det er jo det her som på en måte styrer mattilgangen vår, og hvordan vi interagerer med den naturlige verden rundt oss. Nå er jo du medgrunner av et selskap på Findable som også driver med andre ting. Det skal vi komme tilbake til, men det dere har gjort nå er jo å ta gamle observasjoner og digitalisere dem for å finne mønstre av den type fenologidata. Fortell, hvor gamle data er det snakk om?
Dette er data som ble samlet inn i perioden 1928-1952. Det ble etablert en masse observasjonspunkter rundt omkring i Norge. I 1959 ble det publisert en artikkel i Norsk Videnskapsakademisjonalet, der de rapporterte resultatene fra 260 observasjonsstasjoner fordelt over hele Norge.
Og vi samlet inn en masse data om fugler, og hvordan planter blomstrer og visner. Når det skjer. Når ting skjer, og det ble da publisert i denne journalen, som 260 håndskrevne tabeller. Og det er jo egentlig et fantastisk datasett, fordi de representerer en slags tidskapsel over hvordan naturen oppfølger seg for snart 100 år siden. Og så kan man, forhåpentligvis, sammenligne med hva som skjer i dag og se.
Hva var konklusjonen den gangen i 1959? Den gangen tror jeg de samlet inn mer som, altså de så på det som en ren grunnleggende videnskap. Ja, for det som er spennende nå er at fra 1959 og frem til i dag så har jo klimaet endret seg mye mer enn presumtivt det gjorde fra 1928 til 1959. Ja, men jeg tror den innsamlingsperioden, det er klart mennesker hadde hatt en effekt på klimaet allerede da, men mye mindre enn man ser i dag, og
Og selv om effekten var til stede allerede under innsamlingsperioden, så tror jeg det er interessant å kunne sammenligne for å se om det skjer en utvikling eller ikke. Men fortell litt da, hvordan tar tak i disse tabellene? Det må jo være store mengder data som dere da har hentet ut og digitalisert.
Det er 206 observasjonspunkter og 282 tabeller håndskrevne, og i hvert tabell er det cirka 200 innslag, stemmer ikke det? 270 innslag. Nå er det ikke alle cellene som er fylt ut, men det er nesten 34 000 celler som er fylt ut håndskrevet med en dato eller en slags tidsstempel for når for eksempel
hvitveisblomstret, eller hestehovblomstret, eller første gammel som en stær. Alt dette er nedtegnet i stabellene, og det at vi nå har digitalisert gjør at man lett kan sammenligne med dagens. Ja, for det er hensikten å sammenligne.
Ja, det er ikke så mye annet, altså man kan jo si at uansett dette her er et slags bevaringsprosjekt, litt sånn museologi, men vår hensikt var egentlig å si til folk at hvis du nå tar med deg en førsteklasse ut på våren i et eller annet sted i Bodø og leter etter hestehov og finner den første på en eller annen dato, så kan du sammenligne.
og se hva var forholdene i den perioden. Dette blir jo superspennende. Før vi går dit, lytterne har hørt at det er med en til i podcasten, nemlig data scientist Eivind Kjolsbakken i samme selskap. Hei Eivind. Hei. Hva er utfordringen med å digitalisere disse tabellene?
Det er veldig mange tekniske utfordringer med å digitalisere dem. Det første er at man må finne disse tabellene som ligger gjemt i et eller annet arkiv som vi ikke har hørt om. Så la oss ha funnet frem til denne artiklen som inneholder alle disse tabellene. Det er jo steg 1. Steg 2 er å scanne alle disse dokumentene så vi har tilgang til dem via PC-en.
Og så har vi gjort en teknisk prosess som jeg har delt i to. Lars tok disse tabellene og gjorde mye bildeprosessering på dem, som han kan forklare alle detaljene om. Og jeg har deretter fått alle enkeltceller som har tall i seg, og hentet ut tallene fra disse cellene.
Og utfordringen som vi blant annet støter på er, det kan være cellekanter som kan se ut som tall. Så for eksempel kanten på en celle kan se ut som et ett tall. Og det er ikke lik håndskriftballe heller? Det er faktisk en av fordelene, at det er samme person som har skrevet det meste, og det er ganske likt. Men noe av håndskriften er litt svak, for eksempel. Tallet 1 ligner på tallet 7. Det er veldig mange tekniske utfordringer som gjør det vanskelig å hente ut riktig tall. Ja.
Men dette er jo... Men dette er nå vasket og godkjent og kvalitet over. Ja og nei. Vi har trent en stor språkmodell til å tolke dataene. Men...
Det har blitt historien at vi har enda ikke gått gjennom alt manuelt. Så det er et lite kavehjelp der det gjenstår å gjøre. Men vi tror nok kvaliteten er relativt høy. Men nå blir jeg veldig nysgjerrig, fordi du var jo inne på det, og lytterne er sikkert interessert i å høre. Når det blir gjort observasjoner i dag, og sammenlignet med de dataene som ble samlet inn i den perioden 60-70 år tilbake,
ferskeste tal, hva ser vi av endringer? Hvor mye har verden endret seg? Når er hestoven kjappere ute eller senere ute? Er tregrensa enda høyere enn den var? Hvor fort har det gått? Dette er jo spennende ting da, som dere nå endelig kan sammenligne. Jeg har jo sett litt på det her når jeg går tur her i skog og mark, men det blir litt sånn svågære forskning hvis bare mine observasjoner, men jeg kjenner jo til en del, jeg har jo sett en
en del med ting som står i stabellen, og jeg har litt inntrykk av at det har vært en endring, men man skal være veldig forsiktig med å, hvis man observerer en endring på ett sted, eller på en eller noen få av disse parametrene, så skal man være veldig forsiktig selvfølgelig med å si at det kan tolkes som et bevis for vesentlige klimaendringer. Det kan være andre faktorer, eller det kan være bare en veldig lokal ting som skjer.
Så man skal ikke tolke for langt, men jeg tror hvis man gjør det her mer nasjonalt og ser en endring, da er det i hvert fall interessant å samle inn det datasettet på nytt, men det er jo en stor jobb. Poenget her er jo at vi har tilgjengelig gjort den dataen fra tidlig 1900-tallet, det første halvdelen av 1900-tallet, og
Da har vi et datapunkt, og så ønsker vi at vi kan ha et datapunkt fra nyere tid, for eksempel i dag, hvor vi kan se når blomstreheste oven er i dag i ulike steder i landet. Hva er tregrensen i dag i ulike steder i landet? Så vårt håp er at enten noen sitter på disse datene allerede, vi har vært litt i kontakt med forskere fra UiO og Botanisk Hage, har ikke fått helt suksess på å finne data enda, men de er veldig interesserte.
Eller at noen kan gå ut og samle data, så kan man jo sammenligne og se hva forskjellen er. Det som fascinerer meg da er at nå har dere tatt fatt i et datagrunnlag eller et datasett som jeg aldri hadde hørt om før, og det må jo finnes haugvis med denne type glemte data rundt om. Enten det gjelder fenologi eller natur eller hva som helst egentlig, og observasjoner i temperaturer og sånt.
Jeg har jobbet med dette i mange år, å digitalisere det som typisk kontroller som heritage-dokumenter, altså arv-dokumenter. Og der ligger det fantastisk mye interessant. Det var egentlig en øvelse jeg ville anbefale for alle å lese, for eksempel gamle Aftenposten-utgaver, eller andre aviser også, og
og se hva som var hva kunne man skrive, hva kunne man ikke skrive hvordan så annonsen ut, hva var det som ble solgt ikke solgt alt var ikke bedre før alt var på ingen måte bedre før en annonse som sjokerte meg det var en pent guttebørn to år gammel, gis vekk til gode foreldre billettmerket Skillebæk den gang kunne man annonsere at man tenkte å gi vekk et barn det hadde ikke passert i dag jeg håper ikke det i alle fall
Men, nei, dette er jo utrolig spennende. Før vi går videre til litt mer om Findable, hva er neste for dette fenologidataprosjektet? Vi hadde jo håpet at for det første, folk som jobber mer aktivt med klimaforskning og fenologi, at de vil interessere seg for det. Og så har jeg lenge tenkt at hvis man skulle velge et sånn skoleforskningsprosjekt, så er det her et ypperlig, fordi det er veldig lett å forstå hva vi egentlig holder på med. Det er jo
Det å sammenligne når blomstre er hvitveis, eller når kommer linere, det kan selv små barn forstå, og synes er morsomt på en måte. Og du kan gå tilbake til det faktiske stedet, så dataen er knyttet til lokasjonen. De er knyttet til en posisjon. Nei, det er kjempespennende. Nå tenkte jeg jo, siden vi har dere her, dette prosjektet er selvfølgelig interessant i seg selv, men
Findable har jo egentlig en grunnidé om å digitalisere og kartlegge gammel byggedokumentasjon, eller papirbasert byggedokumentasjon.
Det er ikke bare papirbasert, uansett hvilket format du har dokumentasjonen din på, så kan vi samle den, vi gjør den søkbar. Eivind, du kan jo si litt mer om, vi henter ut masse informasjon og så videre. Ja, generelt jobber vi med AI for dokumenter, som er litt hvorfor vi jobber med fenologidata, for det er et veldig likt applikasjonsområde.
Og så kunne vi ikke bruke kundedata fra Findable, men vi har da et annet åpent datasett som vi kunne bruke vår kunnskap på. Det var litt av motivasjonen, ja. Men ja, som Lars sier, så jobber vi med bygningsdokumentasjon. Det kan være både papirbasert som blir scannet og så løst opp i plattformen vår, eller at kunder har digitaliserte dokumenter allerede. Vi gjør de søkbare, henter ut interessant data fra dokumentene, tegningsdato, revisjon, disiplin,
masseinformasjon, klassifiserer i henhold til den norske standarden som vi har for bygningsdokumentasjon og masse andre slike oppnådder. Nå sitter vi jo i et kvartal og et område i Oslo sentrum. Jeg vet ikke, det bygget vi sitter i er vel fra 30-tallet, tenker jeg, eller altså 1930-tallet. Men her er det jo masse gammelt. Hva er det som tradisjonelt finnes, og hva er det som mangler? Her er det jo mange som har flyttet inn og ut, mange modifikasjoner som er gjort. Dette må jo være ganske krevende.
Ja, så det er jo litt interessant. Du kan jo se deg selv rundt i rommet du sitter i. Du skal ha dokumentasjon på taket, som er bygningen, gulvet, veggene, stolene du sitter på. Vinduene. Vinduene. Alt skal ha dokumentasjon. Og det vi ser er at mange mangler dokumentasjon, og da kan du for eksempel få problemer med forsikring og slikt. Og i takover også er det et sprinkleranlegg.
Og der er det jo veldig strenge regler for service, og at det skal være i tråd med gjeldende regler, og sånne ting kan vi både ta vare på den dokumentasjonen for folk, og vi kan også sjekke at folk har den. Så vi kan på en måte etablere en rapport for folk der vi forteller dem at det ser ut som du mangler, og det bør du prøve å skaffe deg. Så dere kan være arkivet til bygningen? Ja, vi er arkivet for masse bygninger etter hvert, og
Og ikke bare arkivet, men på en måte kallet et aktivt arkiv. Du kan gå inn og søke etter ting og finne det igjen og
Ja, interessant. Og dere startet opp Findable, skjønner jeg, i starten av pandemien? Ja, da var vi to stykker som var konsulenter og som hadde mistet et jobb i firmaer som skalerte ned under pandemien. Så det var så direkte pandemien? Ja, og så var det en tredje founder som vi da kontaktet og som ble med på laget.
Først prøvde vi oss i retning legal tech, altså å hjelpe advokatfirmaer med å håndtere den enorme papirmengden. Men der fikk vi aldri noe traksjon, og så flyttet vi i løpet av nok så kort tid over til å jobbe innenfor bygningsbransjen. Det kunne egentlig slått andre veier også, men det var i bygningsbransjen vi... Det er en veldig spennende bransje. Det er den største...
verdens største, altså asset class kalles det, det er altså verdens største menneskelagde klasse av verdier, det er jo selvfølgelig bygningen. Det er jo også masse, ja.
Og det er jo en rivende utvikling, jeg tenker på alle lover og regler og forskrifter og alt mulig, så er det jo nok å ta fatt i. Helt klart, og når vi går inn i nye marked, så ser vi også at det som er etablert praksis i Norge, det er på ingen måte nødvendigvis etablert praksis i andre land, der har de andre måter å tenke mot der rundt hvordan det skal sorteres og håndteres, og selvfølgelig andre, delvis i hvert fall andre regler. Hvor langt har du kommet i internasjonalisering?
Nå er det Storbritannia som er det markedet vi prøver å gå inn i. Plus Norge. Og pluss Norge, det var der vi begynte. Hvor store har dere blitt? Nå er vi rundt 30 ansatte. Jeg må innrømme at dette var nytt for meg, men desto mer spennende. Og Eivind, hva er det vanskeligste å digitalisere? Nei, det er...
Det er mange utfordringer med bygningsdokumentasjoner, men det vanskeligste nå er kanskje å holde tritt med all teknologien. Så vi hadde jo ChatGPT, som mange sikkert har hørt om, som kom i november 2022. Og måten det har endret arbeidshverdagen vår, og hva kunder forventer av hva vi kan gjøre,
Det har jo endret seg enormt. Ja, for kunden endrer også forventninger. Ja, når du plutselig kan laste opp et dokument i chat-givet tid og få svaret på akkurat det du lurer på, så er jo også forventningene økt sammen med det. Så å holde tritt med teknologien og klare å implementere det i samme fart som teknologien utvikles, det er en av de største utfordringene. Men Lars, klarer dere å endre bygningsbransjen, eller lovgivningen? Klarer dere å bidra til at det blir
bedre, enklere, mer oversiktlig, billigere å bygge. Vi håper jo det. Vi har mange kunder etter hvert, og
og de mange jeg skal ut av også. Men det er jo selvfølgelig, så mange store og veldig etablerte bransjer, så er de konservative. Og av gode grunner. De bygger jo de byggene vi sitter i, og de skal være sikre og vare lenge, og dermed så er det ikke bransjen, det er liksom som helsebransjen, de kaster seg på en ny trend bare fordi det ser fancy ut. Nei, og de bygger jo ikke så mye prospekt heller.
Nei, altså det vi gjør, vi prøver jo hele tiden å tilnærme oss og spørre kunden hva det er dere trenger hjelp med egentlig, og det er en utfordring at det er et business to business salg vi prøver å gjennomføre, og det er i seg selv vanskelig å
Og det er også en type kunder som av veldig gode grunner er konservative, og det skjønner jeg godt at de er. Men ok, det er jo alltid utfordrende når du da... Kan dere bidra til en økt grad av standardisering, kanskje? Det vil jo hjulpe på noe snarere. Ja, nei, altså jeg håper jo egentlig at retningen vi går i er mer at kunden kan sortere som han eller hun vil, i stedet for å forholde seg til en standard som kanskje ikke passer. Og det ser vi jo veldig godt når vi bytter land, at
i Storbritannia, så er det andre, de tenker annerledes rundt om å ta vare på slik dokumentasjon, og det er andre ting som kanskje betyr mer eller mindre for dem. Og da er det mye viktigere for oss å på en måte være i stand til å tilpasse oss kundens ønsker, enn å prøve å få kunden, enn å unngå kunden til å passe inn i et firkantet hull, liksom det prøver vi å unngå.
Jeg pleier å avslutte litt, eller ikke litt, jeg pleier å avslutte disse podcastene med å se litt i krystalkula. Og først, Eivind, teknologisk, hva ser du for deg når du ser i krystalkula over de neste håndfullårene? Det har jo gått rivende fort med den anvendbare kunstintelligensen som jo har blitt rimelig å bruke også. Hvordan tenker du som data scientist at dette kommer til å
Det er et veldig stort spørsmål. Det er veldig vanskelig å si hvor teknologien ender opp, når man ser så mye utvikling på bare et par år. Men en ting jeg ser for meg er at du kan laste opp alle dokumentene dine, og A1 kan klare å lese gjennom all teksten og gi deg svar på alt du lurer på, og ikke bare svare på det du lurer på, men også hente ut informasjon du ikke visste at du lurte på. Ja, det er en stor spørsmål.
Denne ventilasjonssystemet burde du kanskje inspisere, for eksempel, fordi garantien har gått ut. Sånne problemer at den kan svare på spørsmål du ikke visste du hadde engang. Det er en av tingene jeg ser for meg at den kan klare. Og i det mer sånn omfattende perspektiv så finnes det vel kanskje en haug med data angående alle disse...
Glemte fenologidataen, som kan bringes fram. Ja, og det er jo noe av det som er ideen bak det vi har gjort. Det er jo mye større enn bare fenologidata. Det her gjelder jo all data som ligger i arkiver som ikke er digitalisert. Vi kan jo nå få tilgang på all den dataen og tenke all den gjemte informasjonen som ligger der. Mye underholdning og gøy, og kanskje noe skummelt også, det vet vi ikke. Lars, din betraktning over krystalkula de neste årene?
Jeg har holdt på med maskinlæring og bilvandring i 30 år, og hadde du spurt meg for fire år siden hvor vi ville være i dag, så tror jeg vel jeg hadde overhodet ikke klart å forutsi på en måte hvor fort det hadde gått. Du hadde bommet. Ja, med god margin. Hvis det er noe trest. Med god margin, og...
jeg tror nesten liksom hadde noen kommet og sagt hvordan ting var i dag så ville jeg bare ledde og sagt at du lurer ikke meg, men nå er vi der vi er og jeg tror jeg skal være litt forsiktig med å jeg er vel enig med Eivind, altså i løpet av kort tid så kommer disse systemene til å
til å bli fullt i stand til å gjøre akkurat samme jobb som et menneske, men mye fortere på veldig store datamengder. Helt avslutningsvis, siden dere nå er store i egnom- og bygningsbransjen, har du et par tips til aktørene i den bransjen som kunne gjort det enklere og bedre for hele bransjen?
Nei, jeg skal ikke prøve å gi råd til de. De er veldig, veldig dyktige til det de gjør. Det er bare å kikke på alle de byggene man har i Norge og Oslo og se hvor mye bra og spennende bygg som finnes. Men det er selvfølgelig en bransje som de må klare å gå en balansegang mellom konservatisme og det å på en måte være skeptisk og ikke bare kaste seg på nye teknotrender. Men samtidig så må de også følge med i tiden og bruke ny teknologi. Jeg tror de
Jeg tror de vil tjene mye på det. De vil få bedre årsikter ved byggene sine. De vil kunne rive mer aktivt vedlikehold. Det er jo sånn at, hva er det de regner, at 80% av byggene vi har i 2050, de er allerede bygget. Og det viser hvor viktig det er vedlikehold og et nytt bygg. Du kan tenke, ja, nå sitter vi like ved nye regjeringskvaler, eller hva det innebærer av
forbruk av alle mulige materialer og drivstoff og forurensning og bygge et nytt bygg. Så i den grad man kan resirkulere gamle bygg og vedlikeholde dem bra, så er det en fantastisk bidrag til miljøet. Og så må vi nevne da, for det har jo vært oppe noen ganger, at dette begrepet PropTech, det har jo faktisk noe for seg. Ja da, det bevares. Det er en bransje som i løpet av kort tid kommer til å gjennomgå en veldig forandring på grunn av ny teknologi.
Veldig bra. Dette var superspennende. Jeg må bare takke for voksenopplæringen nok en gang, og takke av Eivind Kjolsbakken, data scientist, og Lars Audal, forskningschef og grunder i Findable. Takk for at dere tok turen inn. Takk for at dere fikk komme. Mitt navn er Jan Moberg.