Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Odd-Rikard Valmoth. Hei Jan!
Odd-Rikard, i dag er det bare du og jeg i studio. Ingen gjest. Nei. Men vi skal snakke om SES 2022, det store teknologishovet borte i Las Vegas i USA, som vi nettopp kom hjem fra. Ja, for vi er litt trøtte.
Ja, du kan sikkert høre det på stemmen og se det på øynene dine. Du kunne lagt deg ned i krokene her. Ja, jeg hamna jo rett i snømåkingen da jeg kom hjem. Ja, nei, men det slapper jeg. Men jeg tenker at vi må nesten snakke litt om inntrykkene derfra. Fordi dette er jo det som jeg synes er spesielt med Cess, da.
Det er jo at det er så politeknisk. Det innebærer egentlig alle typer vitenskap og teknologi og ingeniørkunst. Ja, rett da mot konsumenten, og det blir jo bare bredere og bredere for hvert år. Det har jo vært en utrolig utvikling, altså. Ja, det går jo langt utenfor konsumenter. Nå er det jo bedriftsmarked, og det er jo virkelighet.
virkelig mye mer enn konsument nå. Det er alt fra materialteknologi og datasystemer og chipper og sensorikk og det er veldig mye altså. Ja da, det er det. Og vi må jo si med en gang, Odd Rikardt, at pandemien preget årets store teknologishow. Det gjorde den. Vi måtte jo teste oss både inn og ut.
Vi kom jo ikke inn på messa uten å vise vaksin-sertifikat, og det var maskepåbud hele tiden. Det var relativt trygt, vil jeg påstå. Liketrygt som er i Norge. Det var et sted jeg ikke ville gå, og det var der hvor alle start-upene var. Det var fra 20 nasjoner. Der er det ekstra trangt, hvor de pakker det veldig tett. Så tenkte jeg at dit trengte jeg ikke gå i år, for det var mer enn nok å få med seg uavhengig av det.
Ja, det var vel 2200 utstillere og ganske mye folk selvfølgelig, men det er jo en kraftig nedgang da, men vi merket jo ikke så mye til det. Det var jo flott å kunne ha null kø og god plass rundt seg. Ja.
Men når vi er inne på dette med covid, så var det jo interessant. Det hadde jo skjedd mye innovasjon. Her var det jo covid-sniffere. Covid-metere, skal vi kalle det det. Noe av det var vel litt opronistisk, tenker jeg. Det er ikke så lett å rense covid ut av lufta.
Det var de apparatene som mente at de gjorde det. Ja, det var det. Og det var også de som opptaget virus, både i rommene og ellers. Og det var også systemer som søgde ut for handsfree servering. Det var masse innovasjoner rundt covid. Ellers er jo helse stort. Helse blir større og større for hvert år, ja.
Det er alle former, alt fra velvære til diagnostikk. Og vi har ikke sett slutten på det her. Det handler jo om utvikling av sensorer. Ja, veldig mye sensorikk uten å stikke hull på huden. Forløpig. Det tror jeg må komme. Det må til. Vi må under huden, skal vi finne biomarkører og sånt.
Men det er jo denne sensorikken sammen med maskinlæring og apper og styring, og så inn mot søvnemarkedet også er jo kjempestort. Og så får du smarte senger som regulerer både temperatur og en myk hardhet i madrass og overvåker deg. Og jeg tenkte den der babyvoggen som vi så, det er nok mange norske parer som hadde ønsket seg en liten barneseng som
Som vipper ungen opp og ned. Med sensorikk som sørger for at... Som stopper når ungen sovner og så videre. Begynner å vugge når den trenger det. Det er kanskje noe som har vært past for deg og meg nå. Litt store sommeren. Litt store, absolutt.
Ellers, Odd-Rikard, må vi også inn på bil, men før vi går inn på hva som var utstilt der borte, så kan vi jo nevne at vi fikk prøve oss på Las Vegas Convention Center Loop. Ja, det var overraskende. Så det er Boring Company som Elon Musk startet for en hel år siden for å fjerne trafikken fra overflaten.
Vi var jo under Vegas og kjørte litt vokselangt da. Nei, det er cirka tre miles tror jeg, så det er fire-fem kilometer. Og går fra det ene ytterpunktet på dette utstillingsområdet til det andre med en stasjon i midten. Ja.
kapasitet på opp til 70 biler var det de hadde der. Tesla i og... Som de brukte i løpet, ja. I og X-modeller. Og alle var betjent. Det var en slags drosje. Det var gratis da. Du fikk ta en tur. Skal dette bli effektivt, så må det være autonomt, tenker jeg. Ja, det var nok... Vi må nok se på dette som en prototyp. Nå er det jo snakk om å bygge ut dette under...
mellom hotellene i hele Las Vegas. Og bare på messeområdet så var det jo sånn at de har kapasitet til å flytte 4000 mennesker i timen. Og det er klart det er et betydelig antall, men... Det er mer enn Drosjeke har kapasitet til. Ja, men det er jo når det blir autonomt at dette virkelig kan...
få fart, tenker jeg. Jeg fikk inntrykk av at det her var veldig små tunneler. Så det tar liksom en bil og godt opplyste små tunneler. Men det er jo relativt enkelt å holde seg unna veggene hvis du har sensorikk. Veldig.
Og vi må også si det, vi så jo bårehodet som sto der. Det er jo litt enklere å båre seg fram ned i sandsteinen enn her i Norge. Det er det. Det hadde ikke gått i norsk fel, det hodet der hadde peiaet til 20 centimeter. Når vi er inne på bil, så var det jo mange både systemleverandører og andre innenfor autonomi. Når det gjelder nye biler, så var det jo stort fokus på elbil, som det har blitt på Cess i det siste. Ja.
Sony lanserte sin bil? Sony, ja nei, de lanserte ikke bilen, men de viste frem to prototyper nok en gang. Sa litt mer om de, de var så stappfulle av sensorikk. Jeg tror det er den veien Sony har tenkt å gå. For det første så er det bra mekanikk Sony kommer til å levere fra seg. Sony var jo de første som begynte å bruke lite mye batterier, vet du, i camcorderet.
Det var ikke de som fant det opp, men det var de som tok det til å markere det. Det var de som virkelig hadde behov for det. På 90-tallet, ja. Så de har en hel kunnskap om batterier også. Men det er jo tydelig at de beveger seg i retning av bil. Om det blir Sony-bil eller samarbeid med noen, det er ikke godt å si. Nei, vi får se da.
Ellers så besøkte vi jo den danske fisker som lanserte sin FiskerOcean. Ja, den imponerte meg. Vi fikk jo et bra intervju med fyren også, på dansk. Det var morsomt å prate skandinavisk på Messa for en gang skyld. Han er jo designer av bakgrunn. Henrik Fisker. Henrik Fisker, ja. Har gjort både stort og konkurs i...
I USA fra før, men han var jo med å designe X8, den veldige space-en av BMW-en. Aston Martin har han jobbet for. Smakfulle ting da. Ja, jeg tenker på det at vi har jo kjøpt oss hver vår Tesla Y. Jeg tror kanskje jeg ville ha valgt en Fisker i stedet. Ja, han hadde lang rekkevidde. Lenger rekkevidde og en del smartere løsninger. Ikke så stor bagasjeplass, er det ikke nok?
Det viser jo også hvor mye lettere det har blitt å bygge bil når du ikke lenger må eie kunnskapen til å masseprodusere fossilmotorer. Her kom det brands som Edison Future. Det var enda en, ikke Tesla, Nikola, nå kom Edison også, Edison Future.
Og store ting. Ja, og Bors stilte ut drivsystemer, ikke sant? Ja. Komplette motorer, inverterer, alt sammen. Så har du resten, så er det bare å gå og shoppe litt hos Bors, så har du en hel bil. Så her må vi bare forvente at det kommer mange utfordrere, og at de gamle store etablerte ikke lenger kan holde seg til sine fireårige sykluser på å lansere bilmodeller. Det kommer ikke til å holde.
Nei, de gjør ikke det, og det spøker for noen, synes jeg da, men jeg er veldig i tvil om GM har noe stor future, selv om de endelig har oppdaget at elbilene er fremtiden. Og skryter veldig av det, så er de sent ute. Det var bare dette med bil, så var det en jeg la veldig merke til, det var rett og slett en Jeep.
en sånn, holdt på å si god gammeldags Jeep firkantet med svære hjul åpen så ut som akkurat som en Jeep skal se ut men var elektrisk men hadde altså manuell girkasse nei, den så ikke elektrisk bil med manuell girkasse ja så det skal bli morsomt en skritt fram mot fire tilbake Jeep Magneto da får vi se hvordan det går
Det var jo kjøretøy for øvrig, Odd-Rikard. Mye tohjulinger, trehjulinger. Alt mellom himmel og jord, alt som gikk på hjul. Og elektrisk. Alt var elektrisk. Også elektrisk snøskuter. Ja, faktisk. Det må jo være fint å slippe den der petroleumslyden oppe i fjellet. Ja, og kanskje det blir tilatt i større grad hvis man bare suser og går uten en lyd.
Vi får se. Men det er jo igjen dette spennende på SES som gjør det spesielt interessant for oss. Og det var jo en av de gadgetsene som vi vel begge ble veldig nysgjerrig på. Det var en spesiell lampe. Ja, det må si det imponerte meg. Hvis det her, vi har bedt om en til test. Hvis det her er riktig, så er det jo fenomenalt. Altså det var en lampe som
som dyslektikere kunne bruke for å lese og få skikk på bokstavene. Som sagt, vi skal teste den. Da skal vi forklare prinsippet litt, men det er lånt Nobelprisen ifølge han som laget det. Han påstod at dette fungerte veldig godt.
Det er jo ikke alltid like lett å skjelne mellom hva som er store ord og hva som er virkelige leveranser. Men teorien gikk altså ut på at jeg som ikke er dyslektiker, jeg har et øye som leder an og det andre følger på, mens en dyslektiker har to øyne som er parallelt aktive som gjør at det stokker seg. Dette skal denne lampen hjelpe til med å rydde opp i. Ja.
Hvis det virker, det var jo på størrelse med et dobbelt brillet du kunne ha med deg, så ville jo det være helt utrolig. Ja, visst. Så det sier litt om mangfoldet der borte.
Vi får jo også nevne da, den har vi hørt om en stund, men denne tannbørsten er vi ganske nysgjerrig på. Ja, elektriske tannbørster er jo, det er jo ikke lenge siden jeg hadde en test av denne. Men her snakker vi om en tannbørse som tar halve kjeften i en smell inn. Det ser ut som et sånt bitt som folk gjør når de skal bleke tennene, ikke sant? Ja.
Stikker du inn sånn, biter ned, og så er det børster hele veien på begge sider. Og så i ti sekunder så har du børsta... Og oppå tur med... Skal være et ekstra godt resultat. Det påstår de. De sa ingenting om normellprisen heller da, men...
Før vi kommer til ditt hovedtema, helt øverst på lista 687 favoritttemaene dine, så skal vi gjennom et par ting til. Fordi det er jo dette igjen, jeg må si det, altså fra elektriske tannbørster og blodtryksmålere opp til autonome kjøretøy og romfartøy.
Ja, det kom vi over. Altså et romfartøy som skulle skytes opp til romstasjonen. Altså en bærer av mennesker og last. Men her så det ut som en liten romferie. Så den kunne lande. Det var utrolig flott å si. Ja, det var romferie av krympa, der sto den. Og det er jo veldig smart. Han sa påstående at den kunne brukes 20 ganger.
Ja, den fikk navnet Dream Chaser, den som sto der. Og jeg skjønte det at dockingslusa var i hekken. Og at det originale designet var faktisk NASA som hadde gjort som en slags livbåt til romstasjonen. Den skulle egentlig henge på romstasjonen sånn at...
De som var der oppe skulle komme seg ut i tilfelle, i nødt tilfelle, mens dette selskapet da har kommersialisert det, nå skal begynne å fly både frem og tilbake. Ja, når du da har gjenbrukbare raketter som lander, ikke sant, og så kan den her brukes på nytt igjen, så er hele romfarten litt mer sånn bærekraftig, synes jeg da.
Ja, og det var litt interessant, Rikard, det må vi ta med, fordi her er det snakk om å frakte både folk og last opp til romstasjonen, men også ta med seg ting ned. Og det er jo klart de har prøver og de har ting de skal ha med ned, men avfallet, det visste ikke jeg, det blir jo brent opp.
Ja. I atmosfæren? Ja, det er bare å hive det ut, og så brenner det opp. Ja. Det er jo som i gamle dager, når du kastet søppel av deg på et bål, ikke sant? Ja. Bare at det her faller gjennom atmosfæren og blir borte. Fantastisk. Ja. Det hørtes veldig enkelt ut. Ja.
Du, vi må ta to ord om de norske selskapene som er og var hos SES. Vi var innom flere av dem. Vi var innom flere. Vi var innom Disruptive Technologies, var vel der for første gang. De lager jo de her verdens minste sensorer med lengst batterilebetid. Nå hadde de noen som var betydelig større for å måle
CO2 og passiv iestråling, så de kan monitorere rom. Så finner du, er det folk her? Er det noen der, ja. Og alle de sensorene de lager nå, de passer jo inn i bygningskontroll, ikke sant? De kan styre varme og ventilasjon, og det er jo de store utgiftene på bygg.
Store CO2-utslipp også, ja. Det er jo fantastisk. De kan øke ventilasjonen utover det vanlige der det er mye folk, og de kan kutte den helt ut hvis det ikke er folk der. Når de ikke, nei, unnskyld, Disruptive Technologies er et selskap vi har fulgt lenge, og det er jo utrolig spennende når det tar av. Det har begynt å ta nå. De hadde jo et par år med produksjonsproblemer, fordi de var rett og slett for ambisjøse når det gjelder å
å få produsert dette, men nå går det på skinner på fabrikken i Tyskland. Jeg får snakket med også, jeg sa Nordic, Nordic Semiconductor, de hadde jo også spennende ting. Ja da, de er inne på en ny variant av Bluetooth, Bluetooth Low Energy Audio, som mange påstår er neste store revolusjon.
I motsetning til mange av konkurrenterne er de allerede klar med chipen. Den er ikke godkjent enda, men de regner med at det er deres design som kommer til å bli godkjent, eller i hvert fall må modifiseres litt.
Hva er det spennende med den nye designen? De kan gjøre flere ting. Blant annet kan du sende til 31 stykker. Litt kringkasting i et klasserom? Kringkasting i et klasserom, eller en skoleklasse på tur. Alle plugger inn mobiltelefonen sin. Sånne systemer kjenner vi jo fra før.
Det er bare at de er proprietære, ikke sant? Nå kan du bare plugge inn mobilen og logge deg inn på lærerens kanal, og så er du i gang. Det er egentlig et kjempekonsert. Når folk sitter her på jobben hos oss med disse Bose headsetene, så kan jo jeg bare bryte inn, da. Ja, og si jobb har dere. Det ville blitt kjempepopulært. AirThings, de var også der. AirThings var der med en utvidelse av porteføljen sin når det gjelder sånne...
De har miljøsensorer, hvorav det her startet med radonsensing. Nå har de dyre og billigere sensorer. Nå har de tre ulike varianter med display. De bruker e-paper som display. Ja, suger ikke strøm. De bruker nesten ikke strøm. Du ser med et blikk på hvor mye partikler, hvor mye...
Hva består lufta for å si det sånn? Det er jo veldig spennende å se disse tre selskapene på SES og se at de faktisk lykkes der borte. Og det er jo ingen tvil om at selvfølgelig er det viktig for det nordamerikanske markedet å være der. Men det er jo store internasjonale utvekslinger som foregår der borte. Ja da.
Og så traff vi, det var tilfeldig, selskapet Explora, som lager altså en smart klokke for barn, som gjør at foreldre vet hvor kidden er, ikke sant? Og som kan føre toveis kommunikasjon med kidden, med bilde, ikke sant? Kamera foran. Mamma dukker opp på skjermen og sier, nå må du komme til middag. Ja. Hvor er du enn?
Ikke la den der iWatchen ta barna først. De så jo veldig ut som en iWatch. Men litt tjukkere da.
Rikard, vi må avslutte, men det får vi gjøre med ditt hovedinteresse-favorittområde, nemlig TV. Ja, altså TV-teknologi har jo vært et favorittområde i mange år, og nå skjer det nok et rykk, det som kalles for QD OLED-teknologi.
Samsung har visst nok ikke lyst til å ta ordet OLED i sin munn, så de kaller det for QD-display, sier ryktet. De lanserte ikke TV, men jeg fikk se en på bakrommet deres. Jeg skal forklare dette litt mer døye i neste magasin, men kort forklart er det blå, organiske lysdioder,
som skaper lyset, og i stedet for å legge på fargefilter på hvitt lys, så konverterer de blått lys til grønt og rødt ved å legge på såkalt kvanteprikker. Det betyr at de får mye større lysutbytte. De har ikke noe som stjerner lys, sånn som fargefilter gjør. Så nittstallet øker? Nittstallet øker, og farveomfanget øker. Det er en utrolig spennende teknologi.
Det er det. Hvordan skal vi klare oss uten? Vi må bytte ut alt vi har av TV-er, Jan. Sånn er det bare. Fordi vi har ikke råd til den topp-teknologien deres, som er mini-LED. Den består fysisk av lystioder, altså sånne som du ser enkeltvis, som er rød, grønn og blå. Bare at de er kjempesmå og montert tett i tett i tett.
Men de er vel på en sånn TV som nå kommer i den, de krymper nedover de. Sånn at den minste du får nå er på 89 tommer. Den koster vel det samme som en Tesla eller noe sånt, tenker jeg. Ja. Det er litt dyrt ennå. Det er litt dyrt ennå. Ellers så skjer det mye på designfronten. Ja, ja, ja. Det skjer mye på prosjektorfronten og på lydfronten. Ja. Frontlyd, lydfront, der kom det. Ja. Ja.
Nei, det er absolutt spennende. Hvis du skal oppsummere SES 2022, Rikard, på hvilket terningkast vil du gi årets versjon? Nei, altså, det må nesten slå to ganger, tror jeg. Altså, i innhold så var det en 4-er.
i liksom fremkommelighet og behagelighet var en sekser. Ja. Altså det var jo helt fantastisk. Det var så få der, ikke sant? Ingen kø. Nei, det var ikke kø. Vi var jo faktisk de eneste norske journalistene, så vidt jeg vet. Ja, nei, det er bare å si det var nok en opplevelse vi ikke kommer til å få igjen. For vi både håper og tror at
Om et år så er det full rulle igjen med nye innovasjoner og nytt trøkk. Vi får ellers bare fortelle lytterne at vi har laget en podcast med Steve Koenig. Som er forskningschef for ICA, altså de som arrangerer SES. Ja.
Og han så litt inn i krystallkula, så den går da han å lytte på. Og ellers så kommer det jo flere artikler. Det kommer mange både på nett og i bladet fremover. Så takk til deg, Odd Rikkardt. Du får bare gå og produsere mer, da. Jeg må. Og få lytterne å lese litt. Og takk til vår produsent, Sebastian Hagemo, og mitt navn er Jan Moberg.