6/6/2024

Skal kjøre verdens første taubåt på ammoniakk ned Hudson River

Amogee, en amerikansk startup som utvikler ammoniakkbasert teknologi for utslippsfri transport, har hatt imponerende fremskritt med demonstrasjoner på en drone, traktor, lastebil og nå en slepebåt på Hudson River. Selskapets teknologi omdanner ammoniakk til hydrogen ved lav temperatur, noe som er mer energieffektivt og kompakt enn tradisjonelle metoder. Amogee er i ferd med å teste en 200 kilowatt-enhet på Stord og vil i sommer demonstrere et 1 MW-system på slepebåten. Selskapet planlegger også å elektrifisere en norsk byggeplass i 2025 og installere systemet på en nybygg av Hanwa Ocean i 2026. Amogee har hentet 220 millioner dollar i finansiering fra investorer som AP Ventures, Amazon, Saudi Aramco og Mitsubishi.

00:03

Ammoniakk har stort potensial som utslippsfri energikilde, spesielt innen transport og anleggsbransjen, ifølge Christian Berg.

04:12

Teknologi for produksjon av utslippsfri ammoniakk utvikles raskt, med mål om å elektrifisere prosjekter innen bygg og maritime næringer.

12:56

Ammoniak som drivstoff krever sikre prosedyrer og materialvalg, med fokus på utdanning og reguleringer i maritim industri.

Teknisk Sett, en

Du hører på

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om noe som jeg heller ikke har så mye greie på, men som er veldig viktig, og som er teknologisk viktig.

mulig for å få ned utslippene i verden. Og vi skal snakke med Christian Berg, som er Managing Director of Amogee Norway. Velkommen. Tusen takk for det, og takk for at jeg ble invitert. Du, vi skal snakke om ammoniak til bruk i...

Utslippsfritt? Og det er transport og hovedsakelig sånne ting, er det jo det? Ja, transport og anleggsbransje og egentlig de fleste plasser der du ikke har tilgang til krit og trenger utslippsfri teknologi. Ja, men først to ord om Amogee, fordi du har jo en historie fra Yara og andre selskapet, men nå jobber du altså for en amerikansk startup. Ja.

som skal realisere dette med ammoniak. Ja. Og dere ble stiftet i 2020 og er i dag snart 200 ansatte, og du er managing director i Norge, men amerikansk selskap å velge Norge som en sånn frontrunner, hvorfor det?

Det er mange grunner til det. En av grunnene var at på Stord var det noe som heter Energy House, som allerede hadde ammoniakinfrastruktur. Det vil si at vi kunne teste produktene våre i en veldig tidlig fase der. Det var tilrettelagt for å teste systemene med ammoniakinfrastruktur.

Og det var viktig for oss. I tillegg så er jo Norge kjent for å være first mover innen shipping, med ny teknologi og utslippsreduserende tiltak innen shipping. Så da ble det ganske naturlig for oss å velge Norge som det første kontoret utenfor USA. Så Jara Birkeland er verdenskjent?

Den er verdenskjent, og den norske offshoreflåten er verdenskjent, og et selskap som Kongsberg og andre selskap som lager veldig mye spennende teknologi for shipping. Men Christian, vi skal jo inn på et par av de tingene dere allerede har gjennomført, for selv om dere er en startup, så har dere faktisk hatt noen konkrete demonstrasjoner. Men fortell oss først,

Altså, ammoniak har stort potensial som ren energikilde eller energibærer, men det er jo hydrogenet som, det er jo en bærer eller en måte å frakte hydrogen på, og litt av grunnen til at ammoniak er fremme er jo fordi det allerede finnes en verdikjede her, skjønt? Man bruker det i landbruk og andre steder, så det er allerede etablert verdikjede.

Stemmer det. Og du kan si at det produseres ca 180 millioner tonn med ammoniak i året. Og det blir treidet både til lands og til vanns. Jara blant annet har en flåte på 13 skip som transporterer ammoniak globalt. Men det er hovedsakelig til landbruk? I dag er det primært brukt til landbruk, ja, og produksjon av kunstkjøssel.

Nettopp. Men hvis dette skal ta av, hvis dette skal bli brukt også i transportsektor og anlegg og disse stedene hvor batterieteknologien fortsatt ikke er god nok,

Så må det jo produseres i mye større grad, og en ting er jo at det i bruk i for eksempel et skip eller en lastebil, semitrailer, er utslippsfitt, men man må jo lage det utslippsfitt også. Hvordan er det status på det? Ja, altså først og fremst er det klart at hvis du ser på amniak som mulig drivstoff, så er det jo for det første utrolig mange prosjekter globalt.

og nasjonalt i Norge, som ser på produksjonen av grønn og blå amniak. I tillegg er det en infrastruktur med amniak, der er over 200 havner i verden hvor du har amniak-infrastruktur. Så det er egentlig bare å øke produksjonen fra dagens produksjon til å få en høyere produksjon.

Men hvordan vil det bli produsert for å få det også utslippsfritt i produksjonsfasen? Ja, du har jo en del forskjellige fargekoder på ammoniak. Du har grå ammoniak som er produsert med bruk av gass, og da har du relativt store CO2-utslipp. Så har du blå ammoniak hvor du har carbon capture på den CO2-en fra gassen,

Og så har du grønn ammoniak, hvor du bruker elektrolyse og ren strøm fra gridden til å produsere ammoniak. Det er som man omtaler hydrogenproduksjon. Nå har dere demonstrert, som vi var inne på, et par eksempler. Jeg var inne på emoji.com eller på nettstedet deres, hvor dere har ammoniakifisert en traktor blant annet i USA.

lastebil, og dere er i gang med å gjøre det samme med en slepebås som skal gå på hødsen

River? Stemmer det. Vi har jo hatt en veldig rask oppskalering av teknologien. Ja, siden 2020. Det går jo fort dette her da. Ja, det går veldig fort. Og det første teknologidemonstrasjonen vi hadde var en drone på 5 kW. Ja, det stemmer. Det var det også. Ja, så skalerte vi opp til en traktor på 100 kW. Så gikk vi opp til en trøkk på 300 kW. Og nå skal vi opp på 1 MW på en tøgbåt. Men?

Men da er det jo interessant, og det regner jeg med lytterne er interessert i nå, fordi hva er da egentlig teknologien deres? For det er jo ikke, altså når du først har kommet til hydrogen, så er brennselselteknologien, det er ikke den dere skal løse, den er løst.

Og det er jo det som er fordelen med den teknologien vi har, for at brennselselen er ganske moden teknologi, og de finnes der ganske mange av. Altså det som vi gjør hydrogenet om til elektrisitet. Vår teknologi er å krekke amniak til hydrogen,

Så kjører vi det hydrogenet inn på en brenselcelle som igjen lager strøm. Da er det to prosesser vi må gjennom. Først må vi krekke ammoniakken til hydrogen, og så må vi rense hydrogenet for eventuelle spor av ammoniakken, for det tåler ikke brenselcellene. Vår konkurransefortrinn, det som vi har utviklet, er en katalysator.

som står for den prosessen hvor vi kan gjøre dette på veldig lav temperatur. Og når du krekker med nær på lav temperatur, så får du heller ingen utslipp av NOX og N2O. Sånn at det er jo der hemmeligheten må ligge.

Men hovedteknologien vår er den reaktoren som vi krekker ammoniak til i drogden. Når dere fyller tanken med ammoniak på enten det er traktoren eller sleppebåten, er den da flytende? Det er flytende ammoniak, ja. Når den hentes ut fra tanken for å gå gjennom denne krekkeprosessen, blir den omgjort til gass? Da gjør vi den om til gass, ja. Nettopp. Og da er poenget at dette kan gjøres ved lav temperatur, hvor det da blir gjort ryddigere og med mindre energitap da, kanskje? Ja.

Så du kan si i reaktoren så har vi også en brenner som øker temperaturen til den temperaturen vi skal ligge på for å skille det om til hydrogen. Du kan si eksosen fra vårt system det er nitrogen og vann. Ja, fordi ammoniak er jo NH3, så dere må ha ut nitrogenet og skal ned til H2. Men

Her vil jo kritikere, vi kjenner jo de fra våre lyttere, si at for det første så vil det gå med mye energi til å lage ammoniakken, og så vil du få et energitap ved å omdanne den fra ammoniakken og få den over til elektrisitet. Her er det et effekttap på veien, både oppstrøms og nedstrøms. Hva tenker dere om det?

Det er jo klart at siden vi gjør dette på en relativt lav temperatur, så har vi relativt lite energitap. Men det er klart vi har jo en begrensning i fjellcellen som ligger på ca. 50% energieffektivitet. Så totalt har våre tester med dronet, traktor og trøkk låget på 45% energieffektivitet. Det er som en forbrenningsmotor.

Nettopp, men det er fossilfritt? Det er helt fossilfritt og null CO2-utslipp. Hva er nå veien frem da? Hypotesen er jo at fordi energitettheten er høyere enn i batteri, så vil jo dette her kunne ha et stort potensial for...

til sjøs og til alle steder der batteriteknologien kommer til kort i dag. Så hva er veien frem? Veien frem er at nå skal vi gjøre den siste teknologidemonstrasjonen vår, og den siste teknologidemonstrasjonen er på prototypen til det kommersielle produktet vårt.

Så i slutten av 2025 skal vi elektrifisere en norsk byggeplass sammen med et selskap i Flekkefjord som heter Terox. De bygger om gravemaskiner og dømstere til elektriske løsninger og ser at vår løsning sammen med en supercharger eller et stort batteri kan være en veldig bra måte å gjøre ladingen utslippsfri på byggeplass hvor du ikke har tilgang til gridden.

Så tanken der er å produsere elektrisitet til batteriene som igjen lader maskinene? Stemmer det. Og det starter i andre halvdelen av 2025. Og så har vi et pilotprosjekt for et halvt år der, og så begynner de kommersielle løsningene etter det å komme ut i markedet.

Denne taubåten eller slepebåten på Hudson River som dere skal demonstrere nå i sommer, hva er status der? Status er at nå holder vi akkurat på på Stolb å teste 200 kilowatt-enheten vår. Det er jo veldig spennende å teste det fullskalet, det er første gang vi er oppe i 200 kilowatt på en reaktor.

Så nå kjører vi tester der, og så driver vi samtidig å installere en tilsvarende reaktor og fjellselle på tøybåten. Vi har veldig god proporsjon der, og vi skal seile den i slutten av juli.

Ja, så det du sier nå, det er jo egentlig reaktorstørrelsen dere tester her. Det er reaktorteknologien og reaktorstørrelsen som er krukset. Stemmer det, for den er jo gått derifra, blitt skalert opp fra dronen og nå opp til en 200 kW-kjøkken.

Men det er klart det å teste en traktor og en drone og kanskje til og med en lastbil, det lar seg jo sikkert gjøre, men når du er ute med en taubåt på Hudson River så begynner jo dette å bli relativt store prosjekter. Så startet i 2020, hvem var det som hadde reaktorkompetansen og ideen i starten her, og hvem er det som har puttet penger inn for å få dette til å løfte?

Det var fire MIT-studenter som hadde ideen om å utvikle denne teknologien og utifra det de hadde studert og jobbet med på MIT.

Så dro de i gang dette prosjektet med dronen og klarte å bevise det da, og begynte å hente inn kapital fra investorer. Den kapitalen hentingen egentlig fulgte disse teknologidemonstrasjonene. Så vi har jo totalt hentet 220 millioner dollar i markedet. 2,5 milliarder kroner? Cirka det, ja. Og fått inn investorer som AP Ventures, Amazon, Saudi Aramco, Mitsubishi,

veldig mange store investorer som har gått inn med en betydelig mengde kapital for å få dette til. Ja, altså, der skjønner vi jo at det kan løfte, men er det denne

Den sære egenheten med den teknologien, er det det å kunne, du bruker begrepet crack i ammoniak, er det det at man kan gjøre det på en lavere temperatur som er selve krukset? Ja, også veldig kompakt teknologi. Vi har en veldig kompakt teknologi, så kompakt at man faktisk kan bruke det i en drone. Og det blir mye mindre enn den tidligere industrielle crackingen som har vært.

For krekking er ikke en ny teknologi, det har det vært i mange, mange år. Det har vært veldig stort og plasskrevende og mer for stor skala og ikke så veldig energieffektivt. Nei, så dere øker energieffektiviteten og gjør den enda mer fleksibel? Ja.

Men bare for å ta det, er det noen sikkerhetsmessige bekymringer som dere må løse underveis? Altså vi skal jo ha veldig respekt for ammoniak. Det er en giftig gass. Det er en giftig gass, og i tillegg er den veldig korrosiv. Ja, riktig. Så det er veldig viktig å ha gode prosedyrer og gode retningslinjer for hvordan en skal bruke ammoniak som drivstoff.

og ha et regelverk rundt det. Så vi har nettopp, for et par uker siden, signet opp i Singapore, hvor vi også har et kontor at vi skal være med å utdanne sjøfolk i bruk av ammoniak som drivstoff. Det er veldig viktig for oss, den safety-biten. Og så er det også dette med materialvalg. At vi har materialer som tåler ammoniak og den korrosive delen. Er det noen regulatoriske ting dere må gjennom?

Det er klart at når vi ser på skip og skal drifte et skip, så er det ganske mye regulatoriske krav fra klasse og internasjonale regler og nasjonale regler. Så der er det veldig mye å sette seg inn i, men dette har vi en bra...

forståelse for og hvordan det skal være og det er klart at dette er jo nytt for klasseselskapet også så de har jo utviklet mye av det i guidelinesen vi har laget sammen med bransjen. En fordel for dere er jo at dere er jo ikke de eneste som vil gå opp dette sporet. Stemmer det. Det er jo en fordel da. Ja.

Så med dette imponerende tempo med å få disse testene i gang, både dronet, traktor, lastebil, gjennomført, slepebåt i sommer, så ser vi jo sammenhengen her at man øker reaktorsstørrelsen, får bevist konseptet og i det hele tatt. Når ser det for deg at dere kan teste et ordentlig skip eller til og med kanskje luftfart?

Ja, altså nå skal vi jo, den første piloten blir dette prosjektet på en utslippsfri byggeplass. Ja, nettopp. I andre halvdelen av 2025, og så i 2026, så skal vi installere det på et nybygg av Hanwa Ocean, så det er et stort koransk verdt, der vårt system skal lage hotelloden, som vi kaller det for, altså den strømmen som blir brukt internt i skipet til overbygget og sånn.

Og det er jo et av verdens største verft som da har valgt vår teknologi, og det er en Amniac Tanker som skal ha dette systemet. For de ser jo fremtiden at dette kan bli veldig aktuelt for veldig mange typer skip for å redusere utslippene. Ja, og vi må avslutningsvis nevne dette med byggeplassen. Du har helt rett, og der er det til og med en norsk aktør som er piloten.

Stemmer det. Du kan si at T-Rox så dette behovet for å få en utslippsfri lader. De så jo på hydrogen, men hydrogen er jo veldig vanskelig å transportere og veldig vanskelig å lagre på en byggeplass. Når vi da viste vår ammoniakløsning så så de at dette er jo mye enklere og du kan ha mye større volym på grunn av at energitettheten er såpass mye høyere i ammoniak.

Kristian Berg, administrerende direktør i Amogee Norway. Dette er jo utrolig spennende. Vi får følge opp, og lykke til med taubåt på Hudson River i sommer. Takk for det.

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om noe som jeg heller ikke har så mye greie på, men som er veldig viktig, og som er teknologisk viktig.

26.400 s