Jan Moberg besøker NGI og snakker med geoteknisk ekspert Jean-Sébastien L'Heureux om kvikkleire: hva det er, hvordan kvikkleireskred oppstår, kartlegging, risikoområder i Norge, SafeWork-prosjektet og hendelsen i Levanger der E6 og jernbanen raste ut.
00:19
Podcasten diskuterer den nylige kvikklæreskredhendelsen i Levanger og årsakene bak skredene, inkludert menneskelig aktivitet.
05:23
Geologiske utfordringer med kvikklære i Norge diskuteres, inkludert risiko, kartlegging og nye metoder for sikring av områder.
Transkript
Nævnt i episoden
Levanger
Sted for nylig kvikkleireskred der E6 og jernbanen raste ut.
E6
Riksvei som raste ut i Levanger-skredet.
NGI
Norsk Geoteknisk Institutt, hvor gjesten er avdelingsleder.
Gjerdrum
Sted for tragisk kvikkleireskred i 2020 der flere omkom.
Sørum
Sted for kvikkleireskred der tre personer omkom.
Kanada
Gjestens opprinnelsesland; har store kvikkleireområder.
Quebec
Hvor gjesten kommer fra opprinnelig.
Trondheim
Hvor NGIs kontor og gjesten jobber; mye kvikkleire.
Moss
Nytt jernbaneprosjekt med store kostnader knyttet til grunnforhold.
NTNU
Partner i SafeWork-prosjektet.
SafeWork
Forskningsprosjekt om kvikkleire med nye kartleggingsteknologier.
NADAG
Database med grunnundersøkelser i Norge.
Rissa
Kvikkleireskred i 1978 som utløste nasjonal kartlegging.
Oslo Science City
Nytt NGI-kontorområde på Ullevål bygget på kvikkleire.
Delta
Fagforening, sponsor av podcasten.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Deltagere
host
Jan Moberg
guest
Jean-Sébastien L'Heureux
Sponsorer
Delta
Point
Kvikkleire oppfører seg som rømme – når den røres blir den flytende.
En enkel og god illustrasjon av materialets oppførsel som brukes flere ganger i samtalen.
Vi aksepterer risiko helt til det skjer noe.
Et kontroversielt og tankevekkende utsagn om samfunnets håndtering av risiko.
85 % av de store skredhendelsene de siste 20–25 årene er utløst av menneskeaktivitet, mens det i etterkrigsperioden i hovedsak var erosjon som var årsaken.
Et interessant trendsjifte som peker på hvordan utbygging endrer skredbildet.
Det går an å bo og leve trygt på kvikkleire – mange geoteknikkprofessorer ved NTNU bor selv på kvikkleire i Trondheim.
Et overraskende poeng som motvirker panikk, men understreker viktigheten av riktige tiltak.
Geologi er ikke homogent som betong – to boringer ti meter unna hverandre kan gi helt ulike resultater.
Understreker hvorfor grunnundersøkelser må være omfattende og tidlige.
Ofte er det bare en liten trigger som skal til for å utløse veldig store skred.
Oppsummerer hvorfor naturkreftene i kvikkleireområder fort overrasker.
Påstande
I Levanger raste både E6 og jernbanen ut, og en person ble tatt av skredet.
Beskriver hendelsen i Levanger forrige uke ifølge podcasten.
Skredet i Levanger skjedde i et kjent kvikkleireområde.
Angitt i innledningen.
Gjerdrum-skredet endte tragisk med at flere personer omkom, og det startet langs en bekk med erosjon.
Historisk referanse i samtalen.
I Sørum omkom tre personer i et nylig kvikkleireskred.
Nevnt som annet eksempel.
85 % av de store skredhendelsene i Norge de siste 20–25 årene (skred over 50 000 kubikkmeter) er utløst av menneskeaktivitet.
Tall oppgitt av eksperten; kan sjekkes mot statistikk.
Kvikkleire finnes i Sverige, Finland, deler av Russland, Japan, og spesielt i Øst-Kanada.
Geografisk utbredelse.
For rundt 15 000 år siden var det isbreer over store deler av den nordlige delen av jorda.
Geologisk bakgrunn.
I Norge defineres kvikkleire som leire med omrørt fasthet under 0,5 kPa, mens Sverige bruker 0,4 kPa.
Nasjonale definisjonsforskjeller.
Nesten 70 prosent av Norges befolkning bor på marine avsetninger i lavlandet.
Tall fra eksperten.
Cirka 100 000 boliger i Norge ligger på marine avsetninger og muligens kvikkleire.
Tall fra eksperten.
Etter Rissa-raset i 1978 ble det satt i gang en nasjonal kartlegging av kvikkleireforekomster i Norge.
Historisk bakgrunn for kartleggingen.
Det er i dag rundt 2 600 godt kartlagte kvikkleiresoner i Norge, og den nasjonale kartleggingen prioriterte områder på 10 mål og større.
Status for kartleggingen.
I Safer Clay-prosjektet deltar NGI, Vegvesenet, Bane NOR, NTNU, flere kommuner og internasjonale partnere som SGI og kanadiske kollegaer.
Beskriver prosjektpartnerne.
Salting av kvikkleire hindrer ikke nødvendigvis skred, men gjør at den omrørte styrken ikke blir så lav, slik at det ikke blir et veldig stort skred.
Faglig forklaring av effektene av salttilsetning.
Gjerdrum-rapporten påpeker problematikk rundt ansvarsplassering for sikringstiltak og at kartlagte kvikkleiresoner og pågående erosjon ikke ble fulgt opp fullt ut.
Lærdommen fra Gjerdrum ifølge eksperten.
NGI bygger nytt kontorbygg på Ullevål som en del av Oslo Science City, med kvikkleire i grunnen, og har utført grunnforsterkning der.
Om ekspertens eget bygg.
Loader
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag...
Sitter jeg hos NGI, og jeg skal forklare hvorfor. Fordi, hva skjedde egentlig i bakken i Levanger i forrige uke? Plutselig forsvant både E6 og jernbanen ut i nedsvatnet. Både toglinja og E6 raste ut, og en person ble tatt av skredet.
Det hele skjedde i et kjent kvikleierområde, og i dag har vi med oss en geoteknisk ekspert og avdelingsleder hos NGI, Sian Sebastian Dørø. Hei. God dag, god dag, god morgen. Dette er jeg veldig nysgjerrig på. Før vi går videre, så må jeg nevne at du er avdelingsleder her i NGI for noe så fancy som avdeling for naturfagere.
Jeg jobber på NGI Trondheimskontor og leder en avdeling der som jobber med naturfare. Det er jo et voldsomt begrep, men først og fremst en rask oppdatering av tillytterne om det har jo vært en del store kvikklærehendelser nylig. Hva er det som har vært blant de store for dere?
Vi kan jo begynne med levanger, som jeg tror mange er veldig nysgjerrig og lurer på hva som har skjedd der. Det er jo typisk kvikleiretskredd, og vi kan jo si litt om hvordan kvikleiretskredd oppstår. Du har en utløsningsmekanisme der, og det kan være både naturlige årsaker, det kan være for eksempel erosjon og nedbør og snøsmelting, eller så kan det være menneskelig aktivitet som skjer.
som gjør at jorda, grunnen og leiret plutselig ikke tåler den belastningen den blir utsatt for. Og så får du en førstutgivning, et sånt initialskred, vi ofte refererer til i bransjen. Og når du har krikkleiret i bakken, det som er problemet er at leiret vil røre seg om, det blir veldig flytende, og så vil snakke om nesten som rømme når du begynner å
og rører litt i rød med begreik, det blir veldig flytende, og det renner ut av skredgruppa. Det som er problemet når det renner ut av skredgruppa, er at den skredkanten som står bak, den har ikke noe som holder den, og da fortsetter prosessen bakover og sideveis, og det blir ofte store skred. Det er det vi har sett i levanger, at det blir som typisk kvikleireskred.
Og vi har flere eksempler de siste årene, med Gjerdrumskredet for eksempel, som er et også veldig tragisk endelse, hvor flere personer omkom.
Og det startet da langs en bekk med erosjon, og så gikk de da sideveis og oppover ganske langt inntil de traff noen borger der. Vi har altså eksempler fra Sørum nylig også, hvor det var tre personer som omkom der. Men her regner jeg med for å ta det i levanger, at der er vel ikke svaret helt klart enn om hva som var...
Hvor mye påvirkning det kom fra klimaendringer og hvor mye som var menneskeinisierte? Vi har ikke svar enda på det, Jan, så vi må nok komme tilbake til det litt senere. Jeg antar at det blir satt en gruppe som vil se på dette. Det vi vet er at det var både arbeid som foregikk på det tidspunktet hvor skreddet ble inisiert. Så må vi se hvordan forholdene var før skreddet også. Det
Det vi ser i historikken veldig ofte er at det er en kombinasjon av både de der naturlige faktorene og menneskeaktivitet. Hvis vi ser på skred de siste 20-25 årene i Norge, de store skredendelser, da snakker vi om skred som er over 50 000 kubikkmeter, 80%.
85% av disse er som regel nå utløst av menneskeaktivitet. Mens før i tida, når vi går tilbake til etterkrigsperioden, da var det mest erosjon som var overraskende.
årsaken til disse skredene. Så vi ser en liten skift i trenden. Og nå bygger vi jo, det er jo avanserte prosjekter, jeg tenker på Moss, det er jo voldsomme kostnader når du først velger å bygge slike områder. Det er jo voldsomme kostnader, og det er ikke gitt at man skal bygge overalt, men det er en utfordring i Norge, altså man må velge, skal man bygge
Opp på fjellet hvor det er snøskredfare og flomskredfare, eller helt nede i dalbunden hvor det er stor flomfare? Eller skal vi gå områder hvor det ser litt flater ut, men vi har ikke virkelig? Så man må velge litt innimellom der, og hva som er samfunnsøkonomien der, så er det et spørsmål, hva aksepterer vi av risiko i samfunnet?
Ja, vi aksepterer risiko helt til det skjer noe. Men hvorfor er det et spesielt norsk fenomen?
Kvikleire er ikke bare i Norge. Vi finner kvikleire både i Sverige, i Finland, deler av Russland. Det er også veldig bløte, sensitive leire i Asia. Både i Japan har det, og andre steder der. Og spesielt i Kanada, Øst-Kanada, og så helt vest i noen av fjordene i Kanada, finner vi kvikleire. Og det er store kvikleireske i Kanada. Der hvor jeg kommer fra, jeg er opprunnelig fra Quebec i Kanada. Ja, ja.
Det er jo fransk. Fransk, ja. Det er ikke frankrike. Og der er det også mye kvikklære. Og det kommer fra den geologiske historien hvor vi hadde, hvis vi går tilbake 15 000 år tilbake i tid, så var det isbriers over store deler av den nordlige delen av jorda.
Og så etter at disse isbrennene smelter, så blir det veldig mye, altså isen eroderte bergrunnen, og det ble en type mel, leirepartikler, som blir avsatt ut i sjøen. Og det som skjer når leirepartikler avsettes i sjøen, blir at på grunn av saltioner i vannet, så får du elektrosemiske bindinger mellom disse partiklene.
Så du får en sånn flokulering og en mikrostruktur, og etterhvert når isbrennet smelter, så får du jordskorpet som kommer seg opp tilbake. Du får et fall i landheving, riktig. Og den leire, de leirepartikler, blir da utsatt for ferskevann gjennomstrømning, altså grunnvannstrømning med ferskevann. Så salta forsvinner. Så salta mellom partikler forsvinner, så du svekker den korte strukturen på grunnvannstrømning.
på grunn av at du mister deg i elektrokemiske bindinger. Så da oppnår vi en struktur som er litt sprø. Den tåler mye, men hvis du går over den styrke som den tåler, så er det en fare med at det er veldig mye vann i det materialet der, og så kan det bli flytende. Og det skjer veldig raskt? Det skjer veldig raskt. Det avhenger litt av hvordan leire er og sånn. Du har jo en hel klassifisering på dette her, men...
I verste tilfelle så skjer det veldig raskt. Ja, det er skjønt at dere har jo, om ikke en egen skala, så dere klassifiserer jo disse leireforekomstene i forskjellige grupper. Ja, og en annen ting er at, som sagt, det er kvikleire i mange forskjellige land, og alle bruker forskjellige begrep også. Er du i Kana, så bruker ikke ordet kvikleire, de kommer til å bruke sensitiv leire. Er du
Er du her i Norge, så er kvikleire, den defineres med hvordan styrke den har når den er omrørt. Vi snakker om omrørtsfasthet. Og en fasthet under 0,5 kPa, det er det som er kvikleire. Og da kommer jeg tilbake til det med rømme, ikke sant? Det er sånn cirka hva vi har i rømme når du
røre den med skje. Ikke cottage cheese, men rømme. Rømme, ja. Er du i Sverige, våre kolleger i Sverige, de bruker en litt annen definition også, de bruker 0,4 kopia for definition. Så det er ikke internasjonale standarder, egentlig? Det er ikke det på det, nei. Og grunnen til at vi bruker sikkert den verdien der, er at det vi ser av store skreddendelser, i Norge spesielt, er at for å få et stort skredd, så må du ha en områdstyrke som er lavere enn
enn KPA. Så har du styrke lavere enn det, så er det stor fare for at du får en retrogresjon og tilbakegang av skredkanten og sånn sideveisutredelse. Ja, et skred som forhører seg selv. Riktig. For materialet blir flytende og strømmer ut av skredgropa. For oss som ikke kan så mye om det, så er det jo bare det å se disse dronebildene, det forklarer jo veldig mye om oppførselen og faren og
omfanget. Det gjør det, og vi også som folk, hver gang vi ser på nye skredd, man blir alltid overrasket over de kreftene som er inne der, og naturlig krefter. Vi snakker om ofte det er bare en liten trigger, det kan være en liten ting som gjør at det blir veldig store skreddene. Men dere er jo med på veldig mye.
og er jo rundt om, men hvor er risikoen størst i Norge i dag da? Kan du si noe om det?
Før jeg snakker om risiko, vi kan snakke om hvor disse marinafsetningene er. Det er der vi finner kvikklærer, og marinafsetninger dekker nesten 70 prosent av befolkningen bor på marinafsetninger. I lavlandet i Norge. Og de største områdene er på Østlandet og Trøndelag, og så litt mindre områder nordover.
Og opp her i dag så er det ca. 100 000 boliger som ligger på marinavsetninger og muligens kvittlærer i Norge. Men er det kartlagt godt nok? Eller er det steder hvor dere tenker, ja her er det, men vi har ikke sjekket det? I etterkant av rissarase i 1978 så ble det satt i gang en nasjonalkartlegging.
for å kartlegge de store kvikleire forekomst i Norge. For å hjelpe i areal planlegging, for å hjelpe med å prioritere hvor skal man ha sikringstiltak hvilket av de områder som er store som vi bør sikre. Og
Nå i dag er det ca. 2600 ish zoner som er godt kartlagt, men selvfølgelig er det ikke hele Norge som er kartlagt. Det mangler områder, men vi har ganske god oversikt over hvor disse forekomstene er, spesielt de store. Mindre områder blir alltid litt vanskelig. Det er snakk om prioritering, hva man skal prioritere. I utgangspunktet, den nasjonale kartleggingen,
Når det startet, da var det området som var på 10 mål og større som ble prioritert.
Jeg skjønner. Og det er vel også sånn at når det skal kartlegges, så er det jo forskjellig metodikk, men hvor fysisk er det? Må dere borre, og hvor dypt, og hvor tett er hullene, og den type ting? Det blir jo veldig nysgjerrig. Ja, det finnes forskjellige stadier av kartlegging, og så vi har en nasjonal kartlegging for å hjelpe for eksempel kommunene gjøre av planlegging,
Og da er det veldig grove kart, og det gjøres kun basert på kvartegilogi, hvor man sier at er du under maringrense, så er det
en sånn type aksjometskart som sier, her kan det være mulighet at du må kjøkke. Så da går man disse trinnene og når man kommer til litt mer fare sonering da, da er det naturlig at man tar både sonderinger og så da presser vi ned den store skruet i bakken og så møler vi motstand når vi roterer den skruet der. Og
Og er det kvikleiret så ser vi veldig klart at det er ikke noe motstand for eksempel. Motstand, den går ned. Men for å være sikker så må vi ta prøver. Fordi, igjen jeg kommer tilbake til den definisjonen av kvikleiret, det må ha noen rød styrke som er lavere enn 0,5 kPa. Så da må vi ta prøver og teste i labben for å være sikker på om det er kvikleiret eller ikke. Det finnes også
geofysiske metoder som vi kan bruke, for eksempel resistivitet målinger, og det som skjer da er at
Det er forskjell på en leire som har fortsatt salt inn i porne, kontra en leire som er blitt udvasket. Det er den store forskjellen. Ja, og da er det motstandsforskjell, så vi klarer å kartlegge hvor det kan være kvikklære, men igjen, på grunn av definisjonen vi har, så må vi kjøre labdester. Ut fra det som har skjedd av skred og kartlegging, er det noen som har blitt kvikklære?
Er det en pekepinn å se på topografi og... Absolutt. Så det vi gjør når vi vet at det er kvikklære forekom, så ser vi også på topografi, for det er veldig mye å si, og i denne nasjonale kartlegging så ser vi på områder som har, så vi har noen grenser på helning, så ser vi også på refinert områder, og så høyde på skråninger. Det er parameter som er viktig. Og så blir det dyptet i kvikklæret i forhold til terrenget også viktig.
Jeg har fått med meg at dere kjører et prosjekt som heter Safer Clay. Hva er det? Det høres jo veldig lovende ut. Sikrer leire. Ja, det er et veldig spennende prosjekt, og vi har med oss flere veldig gode partnere. Vi har med oss både NLI, Veivesten, Banenord, NTNU er med oss, og så har vi flere kommuner som er med oss. Og vi har internasjonale partnere, både SGI og SDI.
noen kollegaer fra Kanada som også jobber med kvittleire. Og der har vi flere arbeidsbakker, og i dag har vi tilgang til ny teknologi, nye metoder for å kartlegge spesielt terrengforhold. Bruk av satellitt, bruk av lidar som vi kan bruke i dag for å se om det er noen endringer over tid i et spesifikt område.
Og hvis ja, klarer vi å følge det, og hvordan kan vi komme det til endring i fare og risiko over tid? For vi snakket om disse kartene hvor vi har kartlagt fare eller risiko, men det der gir deg kun et statisk bilde på et gitt tidspunkt. Og så vet vi at naturen, ikke sant, og
Den er alltid kontinuerlig i endring. Og med menneskeskap til klimaendringer så blir det jo enda mer. Det er også både med menneskeaktivitet, men erosjon i en dekk vil gjøre at faren og risikoen vil endre seg over tid. Så i SafeWorkly så har vi jo tatt det til å utvikle bedre rammeverk for å kombinere ny teknologi med disse farekartene. Så det er et av aspektene.
Det andre er at vi ofte er i en situasjon hvor man må prioritere hvor man skal ut.
utføre tiltak for å redusere risikoen. Og så er det mange elementer der som er litt vanskelig. Det kan være miljøaspekter å ta hensyn til, det kan være økonomispørsmål, det kan være at man må... Det er folk som må flytte ut, ikke sant? Så disse spørsmålene må man tenke litt på. Og så har vi med oss en gruppe med kommunene og etatene for å hjelpe oss å komme med gode indikatorer på...
hva som kommer først er jo hvordan skal vi veie de forskjellige elementene over hverandre. Vi ser jo det, vi har skrevet mye om trasséen i Moss for ny jernbane, og det er jo et typisk eksempel på det er greit å si nå at man kanskje skulle gjort noe annet, men nå står man midt oppi det, det er jo dramatisk hvilke følger det får. Ja, det kan være dramatisk konsekvenser for folk som må flytte, og det er selvfølgelig ikke lett å
En ting som kanskje er noe som man kan lære av sånne prosesser, er at det er en veldig viktig, tidlig fase i prosjekter å gjøre nok grunnsøkelser. Og det er ting som hele bransjen har pekt på i mange år,
for at man skal ta god beslutning underveis når man skal legge en trasse eller planlegge et bygg, at man har nok grunnlagd data fra start, og ikke vente til man kommer da i detaljprosjektering eller byggefasen, at det er da man oppdager det kvittlige. Og ofte vi som geoteknikere kommer kanskje litt sent i det bildet der. Ja, det kan se sånn ut på et par av prosjektene, men ting har vel slik, jeg ser det ut fra hva vi har skrevet på TV nå, så at
At vi har mer kunnskap enn før, det er det ingen tvil om. Men i din verden, i ditt arbeid, hvor er det man lettest kunne fått til noen forbedringspunkter for å gjøre en bedre jobb på forhånd?
Det er det som jeg sa, jeg tror det er i tidlig fase av prosjektet at man gjør nok undersøkelser. Det med geologi og geoteknikk, det er ikke det samme type fag som hvis man jobber med betong, hvor det er veldig homogent. Det materialet vi jobber med, oss med geologi, så er det lagdeling, det varierer våsomt fra
Hvis du tar en borring her, og så ti meter unna, kan det være ganske stor forskjell. Og det er ikke alltid lett å oppdage. Man må ha nok undersøkelse fra start for å kunne planlegge gode sikringstiltak eventuelt. Betong er akkurat det motsatte. Det er flyten, og så blir det fast.
Du, jeg er litt tilbake til dette med teknologi. Jeg tenker vi har jo nå med inntog av kunstig intelligens og mye fancy sensorikk og satellitter og du nevnte Lidar. Ser vi for oss at denne kartleggingen kan bli enda mer precis?
Absolutt, og det jobber vi også med i SafeWorkly, å bruke kunstintelligens og så se litt på hvordan vi kan prosessere store datavengder, for eksempel med INSAR, det som er spennende med INSAR, det kommer nye type INSAR-data med elbølger som går gjennom vegetasjon, og da klarer vi
forhåpentligvis, å følge opp erosjon over tid. Så hvis du klarer å koble det sammen med for eksempel den databassen vi har med grunnersøkelser i Norge via Nadag og andre, også med kvartekart og flere kart sammen, og prosessere det, så tror jeg vi kommer bedre ut etter hvert. Men dette med forebyggende og
ingesere salt tilbake, hvor står vi der? Er det realistisk på større områder? Dette med sikringsiltak, det finnes også en hel haug med forskjellige metoder man kan bruke. Som regel, det vi prøver å gjøre når vi skal stabilisere en skråning eller kvikleire,
Det er flere metoder vi kan bruke. Det kan være geometriske metoder, hvor man avlaster på skråningstoppen for å redusere den vekt som er i skråningen. Eller så kan man ha en motfølging i bunn. Eller så kan man også ta grunnforsterkning for å forsterke grunnen. Og der kan man bruke kalk og sement. Du nevnte også dette med salt.
Utfordringen med salt er at det tar veldig lang tid, og som regel i våre prosjekter i dag så er det kanskje ikke tid til å vente på dette her.
Så det er en utfordring. Det andre er at hvis vi bruker salt, så er det ikke sånn at styrken i seg selv blir bedre. Det som blir bedre er at den omrørte styrke, når den først begynner å bli mobilisert, den blir ikke så lav, så den blir ikke kvikt lenger, men du får ikke økt sikkerhetsfaktor og økt sikkerhet mot skredd med salt nødvendigvis, men du bare hindrer med at
Det blir et veldig stort skred. Ja, det blir mindre skred når det tilføres alt. Riktig. Men jeg tenker jo sånn, nå er det jo alt for tidlig, skjønner jeg, å gå i detaljer om levanger, men hva lærte dere for eksempel av Gjerdrum-skredet?
Hjerdrumsskreddet ble skrevet veldig gode rapporter fra kommisjonen der. Kanskje en ting vi lærte der var at vi må si at dette med risiko er ikke noe som er statisk i tid. Der var det kartlagt fikkleresoner. Det var pågående erosjon der, og dessverre var det kanskje ikke fullt opp.
opp. Det er litt viktig at man følger opp sånne ting, og så er det liksom, hvem har ansvar for sikringsstiltak i sånne områder etter hvert? For det er det kan være mange aktører. Ansvars... å plassere ansvar. Ja, å plassere ansvar, og det er noe som kommer fram i Gjerdrums rapporten, da.
Det er utrolig spennende dette, og jeg må jo si det, Sjønne Sebastian Løhø, at dere sitter jo med skoene på, som det heter, fordi dere skal flytte inn i delvis nytt bygg, der dere var tidligere, ved Ullevål. Og det bygget står på Kvikklæret. Har dere gjort spesielle tiltak for eget bygg? Ja, det gjør jeg jo det. Og jeg tror det er viktig å nevne at
det går an å bo og leve trygt på kviktleire også, og det er kanskje det viktige her, og det er det samme jeg bor og jobber i Trondheim, og det er altså veldig mye kviktleire der. I hele byen vel? En stor del av byen. Og det som er interessant er at mange av de der professorer på geoteknikk på NTNU, de også bor på kviktleire. Så det går an å bo der. Også oss da, som du ser, vi har bygget nytt kontor på Ullevall,
som blir en del av Oslo Science City. Veldig spennende bygg, og veldig modern. Og der er det kvikklære i grunn. Og der, vi var så heldige om at vi brukte det som et lite forskningsprosjekt, så vi har gjort både grunnforstrekning der, og god fundamentering, med nok grunnlag, med nok informasjon, så går det an å bo trygt på kvikklære.
Tusen takk skal du ha, avdelingsleder og geoteknisk ekspert, Sjøen Sebastian Lørø i NGI, og vi må komme på besøk da når dere flytter inn i nytt bygg. Absolutt, det er hjertelig velkommen. Vi skal si fra når vi er ferdige, så kan vi ta nytt podcast. Ja, ja, ja, strålende. Tusen takk, og mitt navn er Jan Moberg.
Episode 219 - VALG: Vi må ha orden på infrastrukturen
Behovet for vann og kloakk i bakken, bredbånd, veier, digitale tjenester og mye annet som kommuner har ansvaret for drukner i krangelen om bompenger og rikspolitiske fanesaker når politikerne sloss om oppmerksomheten. Vi fortsetter der vi slapp i forrige uke, og snakker med kommuneingeniør og teamleder for trafikk og vegdrift i Kongsvinger, Kjetil E. Lein. Han er også visepresident i Nito, og vet litt om de kommunale behovene for moderne infrastruktur og hva det koster. Cand Scient Pål Enger er seniorrådgiver i Oslo Kommune i Plan- og Bygningsetaten. Han er også hovedtillitsvalgt i Tekna, og vet godt at selv landets mest folkerike kommune må ha orden på infrastrukturen.