Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter sammen med Odd-Rikard Vollmott. Hei, Jan. Som sett vanlig. Helt som sett vanlig. Ja, du begynner ikke å bli lei av meg, da. Nei, innimellom. Men det er sikkert i en siden i. Ja, det er det. Men mitt navn er Jan Moberg, og jeg er en sånn podcast-slask her i TU. Det er du. Men du, Jan, først. Vi må gjøre en ting. Ja. Hei. Skål. Skål.
Og hvorfor skal vi? Fordi vi spiller inn sending nummer 150. Podcast nummer 150 på teknisk sett, ja. Det er ganske artig. Det er godt unna. Det er jo mange der ute som vil gi deg sympati for å måtte sitte så mye sammen med meg. Det blir en del ting med enkelt. Det gjør det. Men vi får legge til at vi skålte ikke med gin tonic eller champagne. Dessverre. Det var boblevann, ja. Men dessverre bare vann med bobler i.
Ja, godt er det. Du, Odd-Rikard, når vi nå skal snakke om vår episode nummer 150, så får vi jo legge til da at det er jo langt flere enn 10 000 som hører på dette hver eneste gang. Ja, det har jo, det øker jo hele tiden. Det er mange nerder der ute. Det er deilig. Ja, det er kjempedeilig. Det er våre folk. Og...
Vi har jo da, som folk skjønner, passert langt over en million nedlastninger til sammen. Så det er tydelig at folk vil ha litt stoff om de tingene vi snakker om da, og ikke minst gjestene våre. Ja. Som jo er de som bringer inn noe nytt. Ja, vi hører oss jo på den smale teknologistingen da. Ja, vi gjør det. Den er jo ikke så smal. Så får vi jo også nevne, det kan jo hende noen hører da, men vi har jo nå investert i nytt produksjonsutstyr her. Ja.
Da blir vi kanskje avslørt for alle tall og feil og sånn. Ja, vi har fått fint utstyr nå. Men uansett, jeg tenkte vi skulle ta en liten gjennomgang med litt perspektiv på hva vi har snakket om de siste tre årene. En liten recap. Jeg har gjort en liten gjennomgang, og jeg tror det vi har snakket mest om er energi. I vi forstander.
Det er jo et stort område og et interessefelt for oss begge. Ja, visst er det. Men tenk på alt det har vært innhold. Fra batterier, sol, hydrogen. Jeg vet ikke hvor du vil begynne, men... Jeg er jo veldig fascinert av batterier, og det har jeg vært lenge. Vi snakker om mine favorittområder. Det har vært et favorittområde siden 70-tallet.
Ja, det var da du måtte fikse på en lader fra utlandet. Jeg kjøpte meg ladbare C-celler i USA, på Radio Sjekk, du husker de? Ja, ja, visst. De solgte ladbare batterier, det fantes ikke i Norge da.
Da måtte jeg kjøpe meg en lader, og så måtte jeg bygge om til 220 volt, men det gikk noe greit. Ingenting brant ned. Men da startet min interesse for ladbare batterier. Altså, antingen bly, som jeg har hatt i... Tenk hvor vi er nå, da. Det er fantastisk. Og mobiloperatørene, eller ikke operatørene, men leverandørene, har bidratt i høy grad. Ja, i høyeste grad. PC-industrien. Ja, og så den her standardiseringen som jeg har sett rundt litium-iondebatteriene.
Som Tesla er jo bygd opp av standardbatterier, ikke sant? 18650 og 21700 celler. Ja.
Og så har du fått mange andre teknologigrener ut fra det. Det har vært et fantastisk løp. Men det pågår jo da fortsatt en stor energirevolusjon. Helt fra disse batteriteknologiene, og så opp til nye kraftformer fra vind og sol. Det er jo superspennende. Det er det. Og det som er mest fascinerende, som jeg tror folk kanskje ikke klarer å gjøre, er at
Hverken vind eller sol har hatt en sånn dramatisk økning i virkningsgraden. Det er prisfallet som har gjort revolusjonen. Men når solen skinner og vinden blåser, så skal vi være så opptatt av virkningsgraden? Nei. Om den vindgeneratoren må snurre et par omdreininger ekstra for å produsere, gjør jo ingenting. Det kan du godt si. Nå er jeg jo en verkeingeniør som synes at virkningsgraden er livet.
salt, altså, for meg. Ja, jeg skjønner det. Og jeg ser jo sånn frem til at du skal få to skikt solceller, ikke sant, som fanger større deler av spektret. Men hvis du skal ha bang for the buck, så burde du vel... Du er jo en kjernekar. Da burde du jo hatt litt thorium og greier. Ja. Og...
Jeg har jo egentlig alltid vært kjernekrafttilhenger. Og spesielt når vi fikk Torium i Norge. Ja, så mye Norge er en pådriver. Ja, vi er en pådriver på det her.
Og jeg tror jo at vi trenger kjernekraften i en overgangsperiode. Det er ikke noe vi skal ha evig, men vi må ha det for å berge oss gjennom de neste 40 årene. Ja, og da kommer vi til et veldig relevant tema, nemlig klimakrisen. Utslipp og greier. Tror du vi lykkes? Det er veldig mange spennende teknologier nå. Vet du hva?
Men jeg ser på alt det som skjer nå på sol og vind og hydrogen og kjernekraft og varmepumper og alt det som... Og lagring kommer jo også. Lagring i alle mulige formater. Det skjer så utrolig mye bra, og så tror jeg ikke det nok er likevel. Nei. Det går ikke fort nok igjen. Men... Dette går opp skolen. Avslører vi nå en pessimistisk side av deg? Ja, ja.
Dette er pessimistisk. Dette er jo en sensasjon. Ja, det kan du godt si. Men jeg tror ikke at det er nok. Og derfor er jeg interessert i kjernekraft. Men jeg tror ikke det skjer. Jeg tror ikke vi får en boom i kjernekraft. Fordi det må virkelig drives politisk. Kjernekraft er relativt dyr kraft.
Men den kan ikke skape den her baselasten som alle verdens energier trenger. Ja, og man har jo gått bort, eller vært negativ til kjernekraft både i Tyskland og Japan blant annet. Ja, og det er vel egentlig en liten tragedie at de store kjernekraftlandene legger ned
Men dette at du er pessimist på at vi skal klare å løse det, det er jo nesten sånn. Nå står jo jeg i studiet, jeg må nesten sette meg. Det finnes ikke teknologier som kan... Hva med CCS da? Carbon Capture and Storage? Hvor mange år har vi snakket om det nå? Skjer det? Nei, det skjer nesten ingenting. Nei, men der er jeg litt optimist da, fordi at hvis Equinor gjør som de har antydet, å avkarbonisere naturgassen sin...
for da ender du opp med konsentrert CO2, ikke sant? Ja. Og det er så mye lettere å ende opp med konsentrert CO2 etter en sånn prosess,
å pumpe den ned enn å hente det ut fra en eksosgass hvor konsentrasjonen er 4% Ja, eller hente det fra atmosfæren som man snakker at man må gjøre Ja, som man snakker om, ja Det kommer ikke til å skje, vet du Ikke på veldig, veldig lang tid Nå er du veldig negativ her Ja, nå fikk du meg på vannvognen Fikk du meg på vannvognen, da Nei, det er...
Og Rikard, det er jo alvorlig. Vi må jo fortsette å snakke om de gode teknologiene som kan hjelpe oss. Ja da, og det skal vi gjøre. Men jeg synes jo det er interessant å merke også at du er skeptisk, eller faktisk ikke helt tror på at vi skal klare det i tide. Jeg tenker jo på barnebarna, ikke sant? Jeg har fått noen problemer.
Får vi flere sånne sommer som vi hadde, så er det jo bare fint i en periode, men det blir jo bare verre og verre. Jeg tenkte å gå kjapt gjennom en liste med steder vi har vært på besøk. Vi har jo tatt med oss podcasten også ut, og det er vi i høyeste grad klare for å gjøre. Så hvis noen skulle ha lyst til å få besøk av oss, og hvis vi finner det spennende, så kommer vi gjerne. I helt sånn litt tilfeldig rekkefølge, FFI.
Der var vi ute og lagde et par podcaster. Forsvarets forskningsinstitutt. Sjærsant Valmot...
Var det på plass? Tidligere, det var sånn på en måte. Jeg måtte levere inn uniformen. Men der skjer det jo utrolig spennende ting, og det er jo et kraftsenter i norsk industri, tydeligvis også. Det er ikke så mange som vet det, men vi står bak veldig mye innovasjon, både militær og sivil. Vi var jo der i forbindelse med radar. Radar til Mars. Marsfartøyet. Vi får jo også nevne da, i forbindelse med FFI, at vi har jo snakket om militærteknologi. Ja, det har vi gjort.
Og det er jo gode norske produkter innenfor den kategorien. NSM, JDSM, altså missilene. Ja.
verdensklasse, virkelig. Vi har noen produkter. Det er jo ikke akkurat sånn som vi liker å skryte av, men vi er gode på en del sektorer i forsvarsdeklubi. Nei, men vi snakker jo om forsvarsindustri, ikke angrepsindustri. Ja. Det er viktig. Det er viktig. Avskrekkingsindustri. Vi har vært på Svalbard. Det har vi. Vi har vært på drone-event der oppe, men vi har laget også...
Kullkraft. Og vi så på kullindustrien. Storlige snakker med store norske. Det var en grunn bra vi kom oss derfra, for det er jo isbjørn her oppe. Ja, du og isbjørn forbi. Ja, jeg passer på. Isbjørn og haj og sånt, jeg er redd for det. Vi har vært til Bode. Det har vi vært. Luftfartsmuseet, det var en åpenbaring for meg, for der hadde ikke jeg vært før. Nei, jeg har vært her en gang før. Det er et fantastisk museum, virkelig.
Og det blir jo bare bedre og bedre. Og ikke minst synes jeg var en opplevelse å treffe de gutta som restaurerte. Dette var pensjonister. De sto i bua ved siden av og restaurerte Messerspitt. Messerspitt-pensionistene. Det så jo ny ut. Ja, det må vi opp og se på igjen. Der var jeg egentlig mest fascinert av en opp-ned-V12-eren fra Mercedes-Benz. Det var en 12-sylindrer. Det var en 12-sylindrer-motor, ja.
Vi får også nevne da når vi snakker om fly at vi har nevnt her også elektrifisering av flyindustrien, luftfarten. Det er jo en del av den løsningen som vi snakker om, men spørsmålet om den andre siden kommer raskt nok.
Men det skjer. Ja, et av de aller kuleste besøkene på min toppliste har jo vært hos Hewlett Packard da vi var inne på kontorene til Bill og Dave, grunnleggerne av Hewlett Packard. Ikke bare grunnleggere av Hewlett Packard, det var jo arnestedet for Silicon Valley. Ja, det var det. De etablerte seg i garasjen der vi har vært i garasjen, hvor de etablerte seg
I 1938. Ved å levere lydmanipulasjonsutstyr til Disney. Ja, det var 40 år før Steve Jobs og Vossene holdt på i garasjen. Helt fantastisk. I så måte har vi også laget et par podcaster fra Consumer Electronics Show i Las Vegas. Da var jeg trøtt på den siste. Jeg var fryktelig trøtt, ja. Men det var moro av Janne.
Det skjer mye der. Ja, det var kjempespennende, og da kom vi også litt inn på, jeg tenkte vi kunne, siden vi snakket om Cessna, så to ting. Det er jo verdens...
kanskje mest omfangsrike innenfor konsumentelektronikk. Det er jo norske bedrifter her også. Det er en del norske, og det blir flere. Og så er det en masse av vokser jo hele tiden. Det er ganske trangt her. Ja, og det er jo innenfor både medisin og Internet of Things, og det er jo ikke bare konsument. Det er ikke bare TV. Nei, nei.
Så det blir veldig spennende å se om vi får flere norske både start-ups og såkalte scale-ups, og så flere leverandører. Nordic Semiconductor har jo vært der i alle år. De har vært der i hvert år. De har sitt eget to-etages-tårn. Ja, men for en spydspiss i norsk teknologi. Ja, det er det, virkelig. Lav energi. Lav energi, Bluetooth, og nå også med mobil teknologi i brikkeformen.
Jeg tenkte vi kunne ta det, for da er vi virkelig inne på topplista de over interesseområder, siden vi er inne i konsumentteknologi. TV. Nå må jeg bare spørre deg, fordi nå kommer snart den der Black Friday, det heter, hvor det er sånn salg utom, og da har alle disse elektrokjedene sånne supertilbud. Skal våre lyttere nå gå ut og kjøpe ny TV, eller skal de vente?
Altså, mitt råd er jo egentlig alltid å kjøpe nye TV, og kjøpe større TV. Jo, jo, men altså... Folk kan ikke følge deg på det området, Rikard. Selv om både Power og alle de store kjedene ville elske det. Jeg er helt overbevist om at de aller fleste sitter og ser på en for liten TV. De undersøker den billige opplevelsen det er å kjøpe en virkelig stor TV, og de begynner å bli billige, altså. Ja, hva er det for noe da? Nei, altså, jeg synes at har du sitter du på...
2,5 meters hold og så oppover så burde du vurdere 65 og 75 tommer
Nei, det blir et helt annet... Husk på, de fleste sitter og ser en god del på TV. De ljuger de som sier at de aldri ser på TV. Ja, det er sant det. Nå er det jo mye annet som viser på TV nå, den kanalen. Du har Netflix. Du har YouTube, så du kan se på ordentlig nerdeinnhold. Men, og det er ikke alt, blant dine favoritttemaer innenfor TV, for du har jo selvsagt segmentert favorittområdene dine også. Ja.
Så er jo nits, altså lysstyrke. Du er jo en av de få jeg kjenner som sitter og ser på TV med solbriller. Kan det være nødvendig med så mye nits? Ja, nits er viktig. Og det blir viktigere. Vi er jo ikke helt der enda at vi sender i skikkelig HDR-innhold. De gjør det litt på Netflix, men det kommer.
Så lysstyrke er viktig, og jo flere nits, jo bedre. Hva er liksom ditt minstemål i dag da? Nei, jeg ville si at du bør jo se etter 900 og sånn, men Samsung sier at de er opp på 4000 snart. Så 65 tommer og 900 nits, så er du innenfor. The more the better. The more the merrier. Du, jeg hopper litt videre her. Vi...
Vi har også snakket om noe såpass smalt, men superviktig som antibiotikaresistens. Der har vi snakket om minst et par løsninger. Ja, vi var jo besøkt i IBM blant annet og så på hva vi gjør på å lage polymerer som kan feste seg til bakterier og virus.
På bakterier kan de rett og slett stikke høl hjem. En slags mikrokniv, det er jo spennende forskning. Og så har vi snakket med et norsk firma som har
De utvikler en teknologi for å fjerne resistensmekanismen i ... Det var sinkbalansen, ja. Sink er et sentralt middel i den komposisjonen. Du rett og slett ribber bakteriene for resistensmekanismen, sånn at gamle antibiotika virker igjen. Det er jo helt fantastisk. I stedet for å finne enda ny medisin, så justerer man det man har lagt. Ja.
Ja, det er jeg sans for. Og det er det ikke sikkert at bakteriene kan utvikle og mutere seg ut fra. Det er som et kuleskudd. Det kan bli, jeg vil ikke si en endelig løsning, men det kan bli en veldig lengevarende løsning i hvert fall.
Du, mens vi er inne på det, vi har sink og sånn, vi har også begynt på den periodiske tavelen. Ja, vi kommer tilbake med flere. Men av de grunnstoffene vi har vært igjennom, så har jo du, ja, det er flere favoritter du har der. Ja, jeg har det, men altså, ja, hydrogen er jo en av dem, og så litium, ikke sant? Og silisium har du jo uttalt at dette er jo helt... Dette er jo et av, altså, hvis du ser på moderne tid, så er jo silisium kanskje noe av det viktigste. Det er det som har skapt... Og den har vi nok av.
Den har vi nok av. Men, karbon da? Til glede og forøgelse. Absolutt. Det er mye forøgelse når det gjelder karbon. Det er for mye av det i atmosfæren. Vi bruker opp minuttene her, men jeg synes det er greit å bruke litt mer tid, for vi er inne på en oppsummering som kan være viktig både for oss og for alle de som er her ute. Det hender jo at vi gjentar ting.
Og det har vi gjort innenfor energi som vi er inne på, men vi har også gjort det innenfor transport. Vi har jo snakket om buss, trikk, elbil, tog og alle disse tingene. Så hva skal vi toppe det med nå da? Nei, det er jo elektrifiseringen der også. Banesystemer er jo stort sett elektrifisert, i hvert fall hvis du ser på trikk og T-bane.
Det skjer også veldig mye for tog, ikke sant? Det elektrifiserer, men selv Tyskland, altså det store landet i Tyskland, hvor vi tror alt er elektrifisert, så er bare 50 prosent av tognetter elektrifisert. Der ser de på hydrogentog. Ja, det har jo begynt å komme til drift. De har begynt å kjøre kommersielt nå. Og det er jo en løsning som kan brukes i Norge også på en helbanestekninger.
As we speak, holdt jeg på å si, mens vi står her, så pågår det også en diskusjon rundt dette med autonomi. Det er jo enkelte som mener at det å tro på selvkjøring i trafikken, det er farfetched. Det er det ikke. Det er farfetched i dag. Men i AI-utvikling 5-10 år til, så jeg tror at det blir påbud om det.
Da er du inne på at kunstig intelligens kombinert med sensorikk, som vi er gode på i Norge, så kan vi kanskje ha noe å bidra med. Jeg tror vi må se i øynene at om et par ti år er det ikke lenger lov å kjøre bil selv, for du er for farlig i trafikken. I hvert fall vi. Ja, spesielt oss. Det kommer til å redde oss når legen kommer og tar fra oss sertifikatet. Sånn sier vi at vi trenger det ikke lenger.
Jeg skulle nevne tre andre besøk vi har hatt. Vi har vært hos Norut i Tromsø. Man lagde flere podcaster, blant annet om drone og spennende forskning. Og vi har hatt to sånne finansbesøk som har vært litt skumle for deg. Ja, det blår risikotekant. Ja, vi har vært hos Storebrand og snakket med de som velger ut selskaper og prøver å bli spennende og nye og miljøvennlige. Ja.
Men til min store overskudde så fant jeg sivilingeniører som jobbet der. Og en kjernefysiker. Ja, ja, det var deilig. Da fant du, da plutselig så var det greit. Så har vi fulgt DNB, banken. Vi har vært i Ålesund og snakket om deres opplegg med NXT, hvor de
Hvor de samler norske start-ups og bedrifter og tenker litt på hvordan de kan... Og det synes jeg var veldig spennende, fordi når du ser at noe så trøst som en bank begynner å orientere seg mot start-ups og tech-visselskaper, da har de skjønt hvordan fremtiden skapes. Ja, det var veldig spennende. Og det må vi si til lytterne, vi er jo klare for å dra ut på tur. Spennende å få besøk.
Jeg tenkte vi må avslutte med et par ting.
Vi har tidligere spådd stempelmotoren stød. Det er vel bare å gjenta. Ja, vi er mye sikre i snakken nå enn når vi spådde det for tre år siden. Ja, da ga vi det i 20 år, gjorde vi ikke det? Ja, det kommer ikke til å være i 20 år. Det kommer til å være service på gamle motorer selvfølgelig. Men det er jo en utfordring at de etablerte store bilprodusentene ser ut til å ha en utfordring med å få volyme på elbiler da.
Ja, men hvis du ser på prognosene nå, så vil det være billigere å produsere en elbil med batterier i 2023. Og i tillegg får du alle fordelene, og sånn som lenger kjørelengde og alt det som kommer. Og nå ser du ut til at en av våre venner som har vært i trøbbel en del ganger, Elon Musk, faktisk er på gang til å få til noe.
Uten Elon, Jan, så hadde verden vært et kjedeligere sted. En annen spådom vi er nødt til å oppsummere er jo også denne innenfor digitalisering av radio. Vi tror jo på DAB.
Ja, det er jo det siste kringkastingsstandardet jeg er helt overbevist om. Men jeg synes jo det er helt bizarrt at vi ikke skal digitalisere kringkasting. Vi har gjort det på TV da. Ja, det gjorde vi på TV, ingen blonka, ikke sant? Så gjorde vi det på radio, så ble det et helvedespråk. Den kritikken kommer i veldig stor grad fra byer da, hvor de har hatt et godt FN-nett, ikke sant? I Oslo hadde vi 20 kanaler, hvorfor skulle vi slutte med det?
Ute på Bøgda så har de hatt to-tre kanaler.
Nå har de 25. Ja, det er kjempeviktig. Vi har fått mange flere kanaler i Oslo også. Du mistet jo alltid nyheter hvis du kjørte bil på vei sørover. Jeg mistet den med garnemom. Og sørover så mistet du den ved Liertoppen, ikke sant? Så det var jo Storoslo som fikk det. Nå er det tilbud over hele landet. Ja, det er fantastisk. Du, vi må gå inn for landing. Jeg tenkte vi får snakke først. Jeg prøvde en gang for 100 episoder siden å sette deg ut.
Det skulle komme et tema vi kunne lage podcast om. Så skulle jeg fleipe oss og si at det kan vi lage om veivakselens historie. Ja, det husker jeg. Og det ble en podcast da. Ja, du tok det ikke som fleip du. Nei, jeg tenkte hvor viktig veivakselen har vært da. Ikke bare i bilene, men i vannpumpen. Alt. Det finnes altså en podcast om veivakselen. Til de som skal være så nærmere som du er. Vi skal avslutte med å få dine...
råd nå på verktøyfronten jeg vet at du har hatt høstfjellet litt tidligere på høsten og hadde jo en motorslag i hver hånd og det er vel knapt et tre igjen rundt hittet det begynner å bli ferie da tre grenser skal ned, vet du hos meg så går den andre veien hva er spådommen din for kommende verktøysesong, nå går vi jo inn i mørketiden og da skal folk kanskje holde på litt i meg du ser at mer og mer går over på batteriet, det er helt fantastisk altså
Det er en utvikling jeg ikke kunne ha spått for fem år siden. Selv motorsager, du feller store treier på et batteri uten problem. Og elektriske snøfresere, batterielektriske snøfresere, det er jo en rivende utvikling her. Og et voksne marked. Det er jo litt med batterien der i det greia mi da. Vi kommer tilbake sikkert til de hare pakkene før jul, men jeg skjønner at her ligger det mange tips fra deg. Det gjør det.
Og det, Ikard, det var en liten oppsummering. Vi har også fått litt sånn småkjeft opp imellom, men det tenkte jeg det kan vi ta i neste jubileumsepisode om en 50-episode eller noe sånt. Det går fort, det er et år det. Ja, det hender vi får litt tidskål, vi må jo innrømme det. Men skål. Vi tar 50 til i hvert fall. Det gjør vi. Hei.