Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er som sett vanlig i studio med Oddrik Artvaldmått. Hei Jan!
Og Rikard, i dag er det en spesiell sending. Ja, det er det. For det første så er det nyttårsaften, og vi vil ønske alle et godt nyttår inni 2021, men det er også en markering av fem år med denne podcasten. Ja, det er ordentlig.
Det er faktisk et femårsjubileum. Hvem skulle tro det? At vi holdt ut så lenge sammen. Vi skulle lage noen, og så har vi holdt på i fem år. Det er faktisk fem år siden nå, og det har gått over 300 episoder. Jeg tipper fire millioner nedlastinger til sammen. Det er mange som er interessert i teknologi. Det er det ingen tvil om.
Og for å markere dette femårsjubileet, og siden vi gjør det på denne dagen og går inn i 2021, så tenker jeg at da kan vi like godt se litt inn i krystalkula, få med oss enda en kapasitet i tillegg til deg innenfor teknologiområdet, og fortelle lytterne om hva vi er opptatt av for 2021.
Og da er det jo en stor glede da å ønske velkommen til en stadig tilbakevendende gjest, nemlig Lise Lyngsnes Randberg. Velkommen!
Jeg er jo superglad for å være med på jubileumssendingen. Nå tror jeg lytterne begynner å kjenne deg ganske godt. Både fordi vi nettopp var oppe hos deg og snakket om at laseren ble 60 år, og vi har kikket i bokhylla di og diverse. Men nå tenker vi jo, du er president i Tekna, du er professor oppe på NTNU og mye annet. Men
Dette må du bli med på. Nå er vi nødt til å fortelle lytterne hva de skal tro om 2021. Og selvfølgelig så må dere dra fram kjepphestene dere har. Er det plass til å ha det sammen? Nei, det er det ikke, Rikard. Jeg skal til å si det. Jeg håper dere har stor stall. Her tror jeg vi har nødt til å ha bedøvd noen av de allerede i stallen. Men jeg vet at det er en ting dere begge er opptatt av. Det er revolusjonen innenfor biologi.
Og det gjelder både CRISPR og vaksiner og norske start-ups. Så, Odd-Rikard, du kan jo begynne. Du venter på vaksinen. Det gjør vel veldig mange for tiden, tror jeg. Og de vaksinene som har gått raskest nå er jo såkalt messenger-RNA-vaksiner. Det er jo starten på en revolusjon, og det gjør alt spesielt på vaksiner.
Så jeg tror at neste pandemi, om den kommer noen år, så fikser vi den mye fortere på grunn av den kunnskapen vi har fått rundt RNA-vaksinen.
Det er ganske interessant da. Og jeg hører at dere er gode teknologer begge to, men jeg hører at dere sitter og slenger rundt dere med sånne relativt detaljerte biologiske beskrivelser som messenger-RNA. Det flyter helt naturlig. Men vet du hva det er, Odd Rikard? RNA er det, ja. La oss klare lytterne dette. Det er jo en...
i celler som er en del av DNA, en litt primitiv del av DNA, som flytter informasjon.
Ja, du kan jo si at DNA er jo oppskriftet på proteiner. Det er godt beskyttet i cellekjernen for å ikke bli ødelagt og utsatt for omgivelsene. Og så bruker du RNA til å lage en kopi som du bruker når du lager proteiner. Men er det slik at da neden pandemien kom at dette har gitt en helt ny måte å lage vaksine på? Ja.
Det har jo vært i emning, men det går jo fortere å lage en sånn vaksine, for du bruker bare en del av proteinet, og du får på en måte, du gir litt RNA, du gir litt proteinoppskrift til et menneske, og så begynner du å lage det proteinet, og da oppdager munnforsvaret det, og så kan du slå det ned.
Det går fortere å bruke et levende virus i den produksjonen av vaksiner som er den tradisjonelle 300 år gamle måten å lage vaksiner på. Du er litt mer sofistikert, men du kan si at det er en snarvei, men det lager ikke de mest stabile vaksinene over tid.
For eksempel er vi jo ganske nøye på hvordan de skal oppbevares og frektes og alt sånt. Sånn at det ikke er en sånn langsiktig lastning, men det gjør at du kan gjøre det kjapt. Nå tar vi alt vi får, er det ikke sånn? Ja. Det er mange som er på vann da, men dette er jo superspennende.
Men jeg tenkte, innenfor selve biologiområdet så har vi også mange andre spennende ting som skjer, Lise. Ja, altså du nevnte jo CRISPR, klipp og lin med genteknologi, hvor du mye mer presidere kan gjøre generedigering, rett og slett.
Et eksempel som er nært oss i Norge er kanskje laks. For eksempel å lage styrilokset slaks som ikke parrer seg med villaksen i elvan om en skulle rømme. Det er jo et mulig anmeldelsesområde for CRISPR. Men jeg tenker jo at det store i Norge er jo den svære satsen på biologi og bioteknikk. Vi har jo puttet masse penger inn i forskning i det området, og så har alle vært
super utholdmodig, og så til å vente, ja, men når kommer det startups da? Når skjer det nå? Men det er jo lang utviklingsstid innenfor de her fagfeltene, fra forskningen til du får et produkt ut i markedet. Men nå begynner det å skje. Og nå kommer selskapene rillende seg ut. Og det er helt fantastisk. Jeg heier virkelig på dem. Det er virkelig avanserte saker. Vi har jo sett et par av de i juryen i Norwegian Tech Award. Definitivt. Du har for eksempel Vaxibody.
Som er et fantastisk eksempel, og det er ekstra kult siden det er forskeren som også er her og har klart å trekke fram den ideen til det nivået de er på nå. Så vi kommer til å se fortsatt en revolusjon på det området. Jeg håper mange flere norske selskaper også.
For det skjedde jo så mye nå i 2020 og andre halvår, både med børsnoteringer og priser, som virkelig viser hva man har holdt på med i mange år, at 2021 kan jo bli en fest for Norge innenfor dette området. Vi håper det. Hvis du hever blikk litt og ser på det større bildet, så tror jeg at mye bioteknologisk virksomhet er nødvendig for å fikse klima også. Vi trenger planter som gror der hvor
og på nye områder. Vi trenger mer utbytte av forskjellige kornsorter, etc. Vi er nødt til å la biologien henge med klimaskiftet. Og det tror jeg
Blant annet CRISPR kan bidra til. Men nå trigget du meg på noe annet. Ja, det tenker jeg. Når du begynte å snakke om landbruk, for sensorrevolusjonen, altså internett og ting, stingenes internett, og muligheten til å bruke droner til overvåking, for eksempel, både av jordbruk, av helsa til skogen, faren for skogbrann, utvikling av sykdommer på planter, for eksempel.
Det er jo et område som utvikler seg virkelig raskt, og hvor vi også har norsk teknologi i markedet. Ja, det er riktig, både på sensorer og dette med å spre nok, men ikke for mye gjørsel, og i det hele tatt, dette er jo virkelig, og går egentlig på en basal grunnprinsipp da, på det som allerede er der, forbedrer prosessene rundt.
Ja, og det her kan vi også se i relasjon til 5G-nettet, som gjør at vi kan ha et mye mer finmasket gridd av informasjonssensorer.
Så jeg ser for meg i fremtiden at når det kommer en barkebille flyvende og setter seg ned, så blir den observert. 5G-barkebille. Og så kommer det en mikrodrone med litt av gifsprøyte og setter seg ned og så er det etter ditt barkebille. Har du feiret denne femårsjubileet allerede? Har du drukket noe? Jeg lurer på hva som skjer hvis noen kommer og hekker den mikrodronen.
Ja, jeg trodde du spørte om deg i stedet, Rikard. Men altså, dette er jo superfascinerende. Nå har vi vært innom, vi begynte med RNA-vaksiner, og vært innom da sensor og landbruk og barkebiler. Men det viser jo da hva som kommer. Og jeg tenkte jo nå, dere har jo så mange kjepphester at vi kunne holdt på i dagvis, men for å flytte oss litt,
Fordi på meg så er det viktig også å snakke litt om hva som kan skje for det norske næringslivet, norske vitenskapsfolk, institusjoner og forskere som får frem ting.
Og, og Rikard, en ting som i hvert fall har vært din kjepphest er jo batteriproduksjon, batteriteknologi og produksjon. Og nå ser det ut til at også kommer batteriproduksjon i Norge. Ja, og nå, det gjør det. Det er fire prosjekter i gang, og det som var veldig gift for et par uker siden, det var jo at Hydro og Equinor
har fått med seg Panasonic, som er selve gründeren som gikk fram i Elon Musk også. Ja, vi har det. Og Hydro har et sånt inngrep med europeisk bilindustri, altså ikke bare europeisk, men over hele verden, fordi at de selger aluminiumstrofiler. Equinor har veldig sterkt behov for å
bli litt grønnere. Så dette er en verdt made in heaven også. Ja, men det her skjer jo i vakuum. Det skjer jo også fordi at det er noen som vil noe politisk her. For eksempel at man skal ha nullutskips her, ja. Det er
Det er jo en stor driver for utviklingen av ny batteriteknologi. At man stiller politiske krav til utslipp og nullutslipp, det er jo en kjempedriver for industribygging. Og det har vi jo sett før. Sånn var det jo med olje- og gassnæring av leverandørindustrien også. Det var jo de strenge kravene norske myndigheter har stilt, som var utgangspunktet for den fantastiske teknologiutviklingen vi ser der.
Nå kan vi jo få til noe lignende. Men Lise, du som sitter og er på mye høringer politisk, både på Stortinget og andre, og sitter inne i din posisjon, kan påvirke dette her. Ja, jeg må jo spørre, hvor på er politikerne? Kan de nok ta det i grep? Vi har jo, og det er klart jeg har brukt tidligere veisjef Terimo Gustafsson som en sånn lysende eksempel på hvor flott det var at han satt krav, eller ikke bare han da, men satt krav på elferger på Vestlandet.
Hva kan vi forvente oss av norske politikere da, innenfor teknologi i 2021, tror du? Jeg opplever at politikere er veldig glad av å lytte til innspill, til fagasperter, til det vi kjenner. Og så kan jeg jo stille litt mer spørsmål om hvordan de bruker det vi sier da. Men har de blitt flinkere enn tidligere?
Ja, jeg synes det. Jeg synes at det er ganske brede innspelsmøter. Det er veldig mange som kommer til ordet. Det er fordi du er på så mange av møtene, det. Jeg kommer i hvert fall til ordet, og tenker nå gjør det. Men nå for eksempel så er det jo...
biomangfold, det er bærekraft, det er planer om det som skal lages, og her er man jo ute og samler innspill, og der tenker jo i hvert fall Tekna at det er høyst relevant å ha teknologiperspektivet på det. Ja.
Når du skal, altså biomangfold, du trenger sensorer, du trenger utslippsfri teknologi for å vareta de tingene. Det holder ikke å bare se på ett fagfelt, og det tror jeg blir mer og mer tverrfaglig. Derfor er også politikere mer og mer avhengige av innspill fra dem som kan fagene. Det vil få noen politikere rundt om i verden som er så oppmerksom på batterier, som norske politikere, både i ferger og i biler. Så har vi tradisjonelt en veldig råvarefokusert
industri. Vi trenger noen som lager produkter, men på batterisiden så har vi veldig mange av råvareprodusentene. Vi har grønn kraft, som er kanskje det aller viktigste vi kan bidra med. Vi har også nikkel, vi har silisium, og vi har grafitt nå med LKM. Vi har veldig mange av de her elementene skal til
Inn i batteriet. Ja, og så har vi vært tidlig ute med elbilpolitikk, og vi har vært tidlig ute med elektrivisering av sånn som fergene, og det har kanskje gitt politikerne litt blod på tann da. Dette virker, dette har vi lyst til å gjøre. Tør å gå foran, og tør å være litt modig. Men vi må snakke litt om hydrogen også, for det er også et tema som lytterne våre er veldig opptatt av, og der kom det jo en sånn hydrogenmelding også.
i høst. Ja. Den var litt slapp, mente mange. Og det er jo et område der vi virkelig har muligheten til å gå foran, både på produksjon og bruk. Og der...
Der var det en litt slapp, og der spørste om vi faktisk blir dratt med av det som skjer. Ja, for da er EU mye mer offensiv. Ja, her skjer det jo ting i EU. Og jeg tror jo at Norge, om de vil eller ikke, vil måtte være med på det ballet der. Nå fikk vi jo en liten setback, da det var en liten smell her for en tid tilbake. Det påminner jo folk om at det her er ganske eksplosive saker.
Men det kommer jo. Først og fremst på hvilket format, og hvordan kan norsk industri og næringsliv posisjonere seg i denne sammenhengen? Og der har jo norsk gass kan brukes til mye, også til hydrogenproduksjon. Blott hydrogen, ja. Før vi slipper dette temaet, for det må vi snakke om, vi har jo lurt på hvorvidt vi skulle i denne podcasten også gå litt gjennom...
de politiske programmene etter partiene, for det er jo stortingsvalg om noen måneder. Og det blir jo faktisk mer og mer interessant å gjøre det. Jeg har egentlig ikke reflektert over før vi står her nå, at dette begynner jo å bli spennende. Ja, men altså teknologi og teknologiutvikling er jo helt avgjørende for at man skal komme på rett spor med bærekraftmiljø, med næringsutvikling. Men vi trenger jo mer eksportnæring i Norge. Hva skal vi i all verden når vi skal holde på med fremtiden? Vi må
Vi må klare å bygge noe som vi klarer å selge til andre også. Det er nok å klepp håret på hverandre. Jeg tror at den manglende entusiasmen for hydrogen i Norge skyldes at batteri i bilen har fått et så forsprang her, og at den kan tappe grønn elektrisitet direkte fra en ladestasjon som vi har manglet. Men personbilen er jo bare en del av bildet. Den er akkurat en del av bildet, men i Norge så har
publiken forelsker seg i elbilen, som gjør at folk i opinion gir ned til hydrogen i mye større grad av den grunn. Men Airbus sier jo at hydrogen må til, skal vi fly langt. Men ikke det andre, for endeligvis gjennom brenselceller? Nei, faktisk med forbrenning av hydrogen. Eller en kombinasjon da. Begge deler.
Men vi er inne på disse nye energiformene, og vi må jo ta med den av oss i studio her, Odd Rikardt, og dette sårer deg sikkert litt, som har hatt solceller på taket, og har erfaring med det, og ikke bare ett år, men ganske lenge. Du skjønner det, Elis, at Odd Rikardt har en pipe som står i veien, han får så mye skygg, og han vil ha sol på taket og batteri i garasjen, men dette her er et prosjekt jeg har hørt om noe lenge, det skjer jo aldri.
Men du kan fortelle hva dette betyr. Ja, det er noen som er litt mer handlekraftige. Jeg har hatt 12 solpaneler på taket mitt rett før jul 2017. Så nå begynner vi å få litt erfaring med det. Vi gjorde det jo mest fordi det er gøy. Og dette er i Trondheim, bare så det er sagt. Det er i Trondheim. Vi har et av Trondheims beste tak. Det er faktisk helt riktig vinkel og sørvent og greier. Så godt utgangspunkt. Så vi var en av pilotkundene
til det lokale energiselskapet. Og først så tenkte vi at nå har vi fått verdens dyreste solsensor. Jeg vet ikke hvordan været heter å nevne. Det er bedre enn yr. Det er ganske presist. Du vet når det passer litt av sky for å si det sånn. Men
Det er jo noe med at dette er en utvikling som kommer. Og vi har lyst til å være litt tidligere ut og teste. Vi ser jo at vi har en relativt god produksjon på sommeren i alle fall. Og nå i Trondheim på denne teoretikken er det jo ikke så skremmende mye produksjon. Men
Det gjør noe med at noen må gå foran da. Med to teknologer i huset så var det ikke så mye spørsmål. Men hva tenker du nå? Dette er jo tre år siden. Dette faller jo voldsomt i pris. Det har jeg
Ser du noen hindre for at dette også skal ta av? En ting er at vi har grønn energi i Norge allerede, men dette med distribuert kraftproduksjon ut på personlige boliger og sånn er jo veldig spennende. Det er kjempespennende, og der er det jo land som har kommet lenger inn i Norge. Og vi ser jo andre plasser i verden at nå begynner investorer å kjøpe opp store kjøpesenter. Ikke fordi de er så opptatt av kjøpesenter, men fordi de er opptatt av taket.
Komta på taket. Ikke sant? Å få plassert de solpanelene der. Og sånn som priserne utvikler seg, og sånn som utviklingen er i virkelighetsgrad og materiale, så det kommer jo til å være en ganske heftig utvikling fremover der også. Og ekspertene, altså de store internasjonale
Alle aktørene som har spått om pris på solenergi, de har jo tatt hele veien. De har det. Og dette har jo vi fulgt, Oddrik Art, og du ringte jo til og med til IEA i Paris og klagde på deres fremstilling av... Ja, de vil ikke svare. Ja, men nå har de blitt mer avfaksede. Nå har de blitt mer avfaksede. Det skal de ha. Men jeg tror jo at det kommer en del ny teknologi, så det kan være at du ender opp med å ha en gammel steppelmotor på taket, Lise. Ja, men det kan hende. Men
Men vi har i hvert fall gått først, og vi har tørrt å gjort det. Noen må tørre, vet du. Noen må det. Men det er jo hardt å nevne at selve panelene er jo bare en liten del av investeringen. Ja, ja, det er minste biten, faktisk. Og de har lang levetid. 30 år. Men vi står jo kanskje på trappen til en liten revolusjon gjennom perovskitt.
i året fremover. Ja, da skulle vi ha hatt noen av mine kollegaer på NTNU i rommet, for de jobber med den typen materialer. Og da snakker vi om materialene som skal til for å få høyere ytelse. Ja, da snakker vi kanskje om flere skikt med ulike varianter av perovskitt, eller silisum og perovskitt i kombinasjon. Men det siste er jo at de begynner å se på varme, altså IR-spekter også.
Og noen har sagt at vi kan utvikle solceller som klarer 80 prosent. Ja, for å innføre det optiske spektra. Målcellepaneler også, kanskje. Ja, da begynner det å bli morsomt, vet du. Jeg tenker at det er deilig at denne nanoteknikken begynner å gi litt resultat. Jo, jo, jo. For nå har du jo holdt på i 20 år med å snakke om nanoteknikk. Og nå begynner resultatene å komme med de nye materialene.
Som faktisk har en praktisk anvendelse også. Det tar lang tid fra grunnforskning til produkt. Nå er vi der snart. Før vi slipper dette med prisfall, vi må snakke om batterier og drikkvart. Den følger priskurven ned? Det gjør det, ja. Det kanskje mest interessante jeg har lest i siste er at et amerikansk firma har klart å lage et batteri med en hitsummetallanode.
Og Volkswagen har kjøpt seg inn i det her og har som eksempel sagt at hvis en Golf, tradisjonell Golf, går 30 mil på batteri, så vil den kunne gå 75 mil med disse batteriene. Problem solved. Hva er det som skjer med den godeste musk da? Ja, altså, det er en... Da har de...
Møsk av Møsk, altså. Nei, det tror jeg ikke han vil finne et nytt område. Han er under bakken med Bolling Company, og han er oppe i himmelen med både internetsatellitter og space og alt mulig. Men det er jo en spådomlise som du bringer opp. Hva vil Elon Musk finne på i 2021? Det tør ikke jeg å spå. Det er nesten sånn du kunne hatt en konkurranse, og så på neste nyttårsaften så kårer du vinneren. Hvem traf
Men helt klart, han vil finne på noe kreativt. Jeg tenkte, nå har vi holdt på ganske lenge, men dette er jo altså så mange temaer. Det er et par ting vi må ta opp her. Og jeg tenkte, Odd-Rikard, vi må snakke om mikroprosessoren, fordi den har jo vært virkelig en av
En av det 20. århundres store innovasjoner. Den muliggjør jo egentlig alt vi snakker om. Intel har vært i føresete. Nå spår du at Intel mister hegemoniet. Ja, det begynner å bli mer og mer klart. For det første har jo AMD...
gjort i rangens strid på x86-arkitekturen, men så kommer Apple og Qualcomm er i feil med å gjøre det, og Nvidia på ARM-basert teknologi. Sånn at de får, jeg tror at fremtiden kommer til å ha mer ARM enn x86. Og så har vi selvfølgelig det store spørsmålet, hva skjer med quantum computing?
Jeg er litt nysgjerrig på det, for jeg tenker at vi har holdt oss til moralslov lenge, og nå snakker vi egentlig mest om evolusjon, og ikke revolusjon. Men det kommer til å skje i skyen, ikke på desktopen.
Ja, så da har du en sånn spådom om hvor mange datamaskiner trenger vi i verden i fremtiden. Det er noen som har spådomt det før. Det var nå det kom ikke i 1945. Men, Oddrik Art, Apple har kommet med siden. Men du sier noe interessant. Det kommer til å skje skyer.
Men nå har det jo skjedd noe som kan hende at tanken vår om den store skyen faktisk endrer seg litt. Ja, nå er du på lovgivning. Lovtolkning. Ja, altså det kom et resultat fra en rettssak tidligere i år, hvor det var en kar som hadde saksøkt Facebook for å overføre persondata til USA fra Europa. Og den såkalte Shrems 2-saken.
Og nå skjelver vi alle litt i buksene, fordi man er ikke helt enige om hvilke konsekvenser dette får. Men i en sånn «worst case» kan man jo faktisk si at det umuliger bruken av amerikanske skyselskap. Ja, og det har de jo sørget for selv. Jo.
Det har de, men før var det på en måte nok at det selskapet hadde et datterselskap i Irland eller et sted i Europa. Nå holder de ikke det lenger. Nå må du ha bedre grunnlag for å overføre. Det her er jo en konsekvens av GDPR, nok en gang. Men spørsmålet er hva det fører til. Fører det til at vi alle sammen må slutte å bruke Office 365? Eller fører det til fremveksten av en europeisk sky?
Ja, tar man det som en offensiv utfordring eller ikke? Dette er jo da, skal vi kalle det, skremselspropaganda. Definitivt! Så man kan velge å ta det som et initiativ eller å bli redd for det. Men det er alvorlige saker da. Ja, altså det kommer til å få konsekvenser på den ene eller andre måten. Og det vil også få konsekvenser for Norge og norsk strategi.
Med tanke på hvordan norske virksomheter skal flytte sine data ut i skyen, og det her handler jo spesielt om persondata, men det er jo så utrolig mange som sitter på persondata. Ja.
Ja, og ikke minst amerikanerne, og de har jo lovgivning som tilsier at amerikanske retningsmyndigheter skal få lov til å titte litt inn mellom. Det har de, vet du. Og dette er litt av problemet, har jeg skjønt. Det er det som er striden sepplet her, men vi kan jo henge at vi faktisk ser en situasjon hvor det er lovgiver og politikere nok en gang som sparker i gang teknologiutvikling og innovasjon. Ja, altså...
Det slår meg, Lise, at politikerne har jo blitt viktigere og fått en større rolle og større muligheter enn de noen gang har hatt, egentlig. Offensivt. Men altså, de har jo sovet litt i timen, da. For de har jo ikke skjedd... Nye. De har jo ikke skjedd... Det tror jeg mange sover over deg. Kanskje de hadde Norge. Men uansett, det har skjedd veldig mye på teknologisiden, og så har man ikke sett hvor stort det blei.
Og så kommer man litt sånn i panikk, at det kanskje skal begynne å regulere. Dette må vi følge. Det blir en stor sak i 2021. Det gjør det. Jeg tenkte avslutningsvis å ta et par andre små ting i forhold til dette, men stort likevel. Odd Rikard, 2021 blir 5G-året. Ja, vi er jo allerede i starten. Neste år, så sier Telia, de ligger faktisk først i løpet av.
at halvparten av
skal ha 5G-dekning der de bor. Halvparten av norsk befolkning, ja. Ja, det er ganske heftig. Nå må jo det sies at en vanlig person har ikke fryktelig glede av 5G. Nei, jeg skulle til å spørre Lise, hva betyr 5G for deg? Nei, altså det betyr at du skal laste den filmen fra Netflix på mobilen, så går det på mye, mye fortere. For meg så betyr det faktisk ganske mye, men som fagperson...
Nettopp. Fordi det gir muligheter innenfor sensorikk, som vi ikke har i dag, til å skaffe oss data som kan være grunnlag for ny kunnskap og forskning og utvikling. Og det er jo viktig at når vi ser på 5G for 2021, så skal vi ikke bare være opptatt av hvilke håndsett som har teknologi til å bruke det, og hvor fort vi kan få filmene ned, men på alle disse andre områdene. Og det er snakk om slicing av...
av bondbredden og det hele tatt? Det skjer akkurat det samme nå som det gjorde forrige gang. Telefonene får sakte, men sikkert den nye teknologien. Telia og Telenor har vel rundt 70 000 terminaler hver i nettet sitt. De bruker sikkert teliutstyrning, men de er noe der. Men det er alle de andre aspektene jeg holder rett til, Lise, som er viktige for 5G. Ja, det er også viktig for næringsutvikling i distriktene i Norge.
og hva man kan gjøre, hvilke typer sensorer kan du bruke, hvilken informasjon får du ut av de sensorene, og ikke minst, hva kan du bruke dataen til? Det henger sammen med mye av det vi har snakket om. En forhåpning jeg har til 2021, det er jo at vi skal se stadig flere teknologistartups i Norge. Ikke bare som blir startet opp, men som klarer å utvikle seg, og om det er å havne på børs eller få internasjonale inntekter og alt dette her.
Det tror jeg er noe av det aller viktigste vi kan se. Det er en stor tro på det. Igjen, Lise, hva skal til for å få til det? Det er mange som er i startgruppa. Nå har jo denne pandemien faktisk gitt en innovasjonsboost av en annen verden. Hvis du ser på hva forskningsrådet har fått inn av søknadene, vi har klaget på at norsk næringsliv ikke forsker nok. Nå har de så himmelig lyst til å forske.
Og det er gode søknader. Jeg snakket med en som sitter og vurderer sånne søknader på kunstintelligens i forskningsrådet. Og han sier det at konkurransen jeg så har, at du må nesten topp poengskår på alt på søknaden din for å faktisk få penger. Så jeg tenker jo det beste vi kan gjøre det er å skuffle penger inn i det systemet der, slik at de gode folka kan få gjennomført det de har planlagt. Jeg tror at det også har litt
med at oljen ikke er satt vektig lenger. Så man studerer andre fag i dag. Jo, men også pandemien har påvirket hvordan vi tenker rundt IT, digitalisering. Det har påvirket hvordan vi tenker rundt helse og helseteknologi. Og flere fagområder har kjent og følger etter, garantert.
Det er også en annen produksjon her. Vi har jo hatt mange av disse på besøk i studio, enten det er No Isolation eller Remarkable eller You Name It. De produserer jo faktisk også ting i Norge, produktene sine. Og det trenger vi jo også, spesielt når vi da kan sende ut og ha eksportinntekter på det. Og selvsagt enda mer avanserte selskaper innenfor bio, som vi var innom da, enten er vakke både eller andre. Det er grunn til å være optimist for 2021, synes du ikke det?
Så vi kan ikke være noen annen. Nei. Jeg har supertrua på tekniske medlemmer, men det er mye annet. Jo, men med det du forteller med søknadsmassen også til forskningsrådet, her snakker du om ting som ikke bare er grunnforskning, men som faktisk ligger i kjømda til å være nær kommersialisering, og det trenger vi jo. Det jeg snakker om nå er jo søknader fra bedrifter som har lyst til å gjøre forskning, og det har jo en tendens til å være litt nærmere anvendelser enn
En dyp grunnforskning. Så her er veien kortere til målet da. Med å få de startupene som du ønsker deg. Jeg har ikke noe sånn stor tro på sånn personlig nyttårsforsetter. Erfaring tilsier at det ikke er så mye verdt. Men har dere noen? Har de solcellene på taket da, Rikard?
De får jeg kanskje neste år. Men jeg vet ikke, jeg tror jeg vil ha celler med 30% likningsgrad nå. De her hadde 20%. Det er litt sånn jakt på løpende vilstøy. Teknologiutviklingen går foran deg, så du vil alltid opp et hakk. Det er helt riktig. Det er den kjente Osborn-effekten. Akkurat når du skal kjøpe noe, så lanseres det noe som kommer til å bli mye bedre om noen måneder, og så flytter du.
Da, du blir nok kjørende rundt på den gamle bødien, og du kommer til ikke å ha solceller på den hele på taket, eller hva? Solceller skal jeg ha neste år. Det er ingenting. Og det er heller ingen tvil om at bødien skal få et langt liv. Den er bare 11 år. Det er jo ingenting.
Lise, har du noe du vil fortelle litt om? På nyttårsforsett? I fjor hadde jeg som nyttårsforsett at jeg skulle klare å få sendt inn reiseregningene min litt raskere. Det gikk greit fordi vi hadde fått en ny digital løsning. Elektronisk, ja. Ja, så da var det teknologien som kom og redda meg. Men jeg tror at mitt nyttårsløfte er at jeg skal bruke for mer tid til å lese om ny teknologi.
Det er ikke noe dårlig nyttår for seg. Det savner jeg også, å virkelig kunne lese en rapport og ha tid til å gjøre det. Det er ikke dumt. Vi må bare ønske lytterne riktig godt nyttår. Og jeg må takke igjen, Odd Rikardt, Lise Lyngstenester Anderberg, og vår produsent, Sebastian Hagemod. Og mitt navn er Jan Moberg.
Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.
Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.