Aibel Offshore Wind lager omformer-plattformer til bruk i havvindprosjekter
Jan Moberg snakker med sjefsingeniør Tore Danielsen i Aibel Offshore Wind om selskapets omformerplattformer for havvind, samarbeidet med Hitachi Energy siden 2010, prosjekter som Dogger Bank, og nominasjonen til Norwegian Tech Award 2025, som deles ut på Kongsberg Agenda.
05:52
Teknologiutvikling i energisektoren har ført til mer effektive løsninger for havvindplattformer, tilpasset ulike markeder som Tyskland og UK.
13:12
Teknologisk samarbeid mellom olje- og gassindustrien og Hitachi former fremtidens flytende havvindprosjekter med innovative installasjonsløsninger.
17:31
Vi har opparbeidet betydelig kompetanse i å integrere høyspenningsanlegg og elektrifisere energisystemer for fremtiden.
Transkript
Nævnt i episoden
Aibel Offshore Wind
Norsk selskap som leverer omformerplattformer til havvind; nominert til Norwegian Tech Award 2025.
Tore Danielsen
Sjefsingeniør i Aibel Offshore Wind, gjest i episoden.
Jan Moberg
Podcastvert i Teknisk Sett.
Hitachi Energy
Samarbeidspartner innen konverterteknologi siden 2010 (tidligere ABB).
Norwegian Tech Award 2025
Pris Aibel er nominert til, deles ut på Kongsberg Agenda 19. juni.
Kongsberg Agenda
Arrangement der prisen deles ut.
Dogger Bank
Havvindprosjekt der Aibel har levert tre konverterplattformer.
Equinor
Kunde som kjøpte tre plattformer til Dogger Bank.
Ørsted
Kunde som får leveranser fra Aibel.
Haugesund
Opprinnelsessted og base for Aibel.
Thailand
Aibels eget verft for fabrikasjon etter norske standarder.
Tyskland
Første og største marked for havvindkonvertere.
Storbritannia
Viktig marked for kosteffektive plattformløsninger.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
TU
Utgiver av Teknisk Sett-podkasten.
Deltagere
host
Jan Moberg
guest
Tore Danielsen
Sponsorer
Delta
Point
Konverterplattformen er ikke bare et transportsystem – kunsten er å få mest mulig megawatt per tonn plattform.
Tore Danielsen fremhever vekteffektivitet som kjernen i designfilosofien.
Da vi klarte å presse topsiden under 10 000 tonn, var det en step-change for hele markedet.
Installasjonsfartøyene kan bare håndtere plattformer under en viss størrelse, så vekten avgjør markedstilgang.
Det er veldig lett å bygge noe annet enn det du er ute etter – det du trenger ute i havet er en omformerorganisasjon, ikke alt annet.
En advarsel mot overdesign i offshore-prosjekter.
Vi må slutte å tro at nordmenn ikke kan konkurrere internasjonalt – amerikanske investorer kom til oss fordi vi er dominerende.
Oppfordring til nasjonal selvtillit i teknologibransjen.
Den sensitive elektronikken på en konverterplattform tåler kanskje ikke 20-30 år av bevegelser på havet – fatigue er en interessant sak.
Pek på hvorfor flytende konverterplattformer fortsatt er en fremtidsvisjon.
Påstande
Norwegian Tech Award deles ut på Kongsberg Agenda 19. juni.
Nevnt av programleder Jan Moberg i innledningen.
Able (Able Offshore Wind) begynte å se på konverterplattformer i 2010.
Oppgis av Tore Danielsen.
Selskapet har røtter i Haugesund mekaniske verksted og har vært i Norge i rundt 100 år.
Historikk oppgitt i intervjuet.
Selskapet har eget verft i Thailand som følger norske standarder.
Fremhevet som del av kvalitetssikringen.
Selskapet er fortsatt 50 % norsk eid, har 5000 ansatte og hovedbase i Norge.
Oppgis i intervjuet.
Strømmen som kommer inn til plattformen ligger på rundt 66 000 volt vekselstrøm, og sendes til land som likestrøm på pluss minus 320 000 volt.
Spenningsnivåer beskrevet av Tore Danielsen (transkripsjonen oppgir usikkert tall).
Det finnes også konverterplattformer oppe i pluss minus 525 000 volt.
Nyere generasjoner med høyere spenning.
Able har samarbeidet med Hitachi Energy (tidligere ABB) siden 2010.
Gjentas flere ganger i intervjuet.
Den første gravity-based løsningen for det tyske markedet ble levert i 2016.
TyskBaltic-leveranse i 2016.
Den nye generasjonen konverterplattform er om lag 40 % mer effektiv i energi per tonn sammenlignet med forrige generasjon.
Oppgis av Tore Danielsen.
Equinor/Dogger Bank kjøpte tre konverterplattformer av denne typen, og den siste (Dogger Bank C) er installert.
Dogger Bank-prosjektet nevnt som referanse.
En typisk topside i dagens 1 gigawatt-klassen veier mindre enn 10 000 tonn.
Oppgis som typisk størrelse.
Det finnes i dag typisk opp til 3-4 løftefartøy i verden som kan installere en plattform på 10 000 tonn eller mindre.
Om installasjonsfartøy-kapasitet.
Konverterplattformene leveres som topside og jacket-løsning, og leveres også til Ørsted.
Ørsted nevnt som kunde.
Et sted utenfor Skottland har diskusjoner om en konverterplattform på bunn på 90 meters dyp med flytende vindturbiner.
Semiløsning-konsept nevnt i intervjuet.
Able begynte samarbeidet om Power From Shore med Statoil i 2006, med likestrømssystem for å drive store kompressorer.
Oppgis av Tore Danielsen.
Konverterplattformene skal stå i havet i rundt 25-30 år eller mer.
Levetid nevnt i intervjuet.
I Europa ser man for seg et nettverk av hubber i havet som knytter sammen land og vindfelt på tvers.
Fremtidsscenarie beskrevet av gjesten.
Loader
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har vi med oss i denne episoden enda en nominert til Norwegian Tech Award, som deles ut på Kongsberg Agenda 19. juni.
Dagens nominasjon er et, vi må kalle det, norsk selskap som har skaffet seg en ledende posisjon innenfor offshore-vinn. Og det er jo et hett tema her hjemme, men de har faktisk holdt på i mange år, siden 2010.
Så her er det interessante ting å hente, og da må jeg introdusere dagens gjest, nemlig sjefsingeniør Tore Danielsen fra Able Offshore Wind. Velkommen. Takk. Du, den innledningen, var det en som passet? Jeg synes det var ganske greit, det var en grei oppsummering.
Fordi dere har levert til offshore-vinn ute i Europa og i Nord-Amerika i mange år. Vi begynte i 2010, og det vi holder på med er jo det jeg tenker på, konverterplattformer, og det første vi begynte å se på var i 2010. Nå skal vi gå inn og forstå hva en konverterplattform er, men ta to ord om Able først da. Ja.
Able er jo et primært norsk eidselskap som faktisk har lange avner. Vi sier selv i hvert fall at vi har vært i Norge oppe etter vi 100 år. Vi heter selvfølgelig Able. Det kommer fra Høykesund, fra Høykesund mekanisk veiksted.
som da har holdt på med det meste fra skipsbygging til olje- og gassinstasjoner, og nå er sterkt innovert i denne konverterplattformutviklingen. Så en jarl, assemblyjarl, og litt ingeniøring i Høgesund, og så har vi ingeniøring i Asker, og så har vi våre fabrikasjonsjarl i Thailand. Eget verft i Thailand? Eget verft i Thailand, som er funt norsk og følger norske standarder, og
og det er jo det vi ønsker å bruke i vår kvalitetssikring av de produktene vi leverer. Da må vi jo si at det er fortsatt 50% norsk eid av ferd som har vært der i mange år, og 5000 ansatte og hovedbaser i Norge. Det er bra, og dere er nå nominert til Norwegian Tech Award. Da må vi komme inn på, Tore, hva er en konverterplattform, og hvorfor trenger vi den?
Ja, det er veldig interessant. Den verden vi nå er i, er jo at det finnes vindproducenter, altså vindturbiner, og det kjenner vi i Norge også, det er mye snakk om de. Men her snakker vi om ting som står langt ut i havet. Stabile vindene, og vi snakker om store vindturbiner. Og vi snakker om felter som jobber opp i gigawattklassen. Og når du skal flytte den type energi til land, så er det ikke bare å trekke en ledning der, det trenger vi noe mer.
Man kan tenke seg at man har vanlig ekselsystem, så man har stikkontakten med høyere spenning og dager til land, men over lange avstander så gir det store tap. Derfor sier da vår samarbeidspartner Hitachi Energy, som vi har samarbeidet med siden 2010. De er også store i Norge, er det sant? De er store i Norge, og de er blant verdens ledende i konverterteknologi. Det er ikke tvil om det finnes noen store, og de er en av de store. Og
Og de sier det at skal du gjøre det på en heftig måte, langt ut i havet, la oss si at vi sier 100 kilometer der omkring er mer. Det får de ta mer detaljer på. Så dømmer de seg å like dette. Ja, riktig. Send til land som likestøm, pluss og minus til land.
Og så konvertere igjen på land. Og så invertere tilbake til vanlig vekststrøm. Klu i det er jo det at vi jobber med relativt høye spenninger, og når du ser på vekststrøm på land, så ser du på strømkontakten på 220 volt, og når spenningen kommer inn til plattformen, så ligger den på sikkert 60 000 volt vekststrøm, så tar Hitarchi sine systemer på vår plattform og stepper opp det, og du sender noe til land, pluss minus 320 000 volt vekststrøm.
Det finnes også plattformer i dag som vi også har løsninger på, men som ikke er like operative i hvert fall i plass så lenge som det vi har, som er oppe i pluss minus 525 000 volt.
Når du jobber i de spenningsnivåene, så er mye av kluen å integrere dette høyspenningssystemet på en stålplattform. Vi vet jo, overslag, strøm og spennende at det er. Saltvann. Ikke minst, det vet vi jo. Så det er jo klart at den store kompetansen er å integrere det på en plattform på en mest mulig effektiv måte. Altså hvor mange kilowatt, megawatt, gigawatt
nesten per tonn plattform kan du få til. Det er den, veldig kort sagt, vi jobber mot. Vi kom jo inn på at dette er stort og tungt utstyr, men først, dette er da utstyr som ligger i vindparken? Vindparken har de store vindturbinerne, og der ligger masse kompetanse. Det finnes som GE, Vesta, den type ting som leverer de. Når det kommer i masse kabler, Daisy Chain, kablet inn til vår plattform, så ligger
like rette funksjoner på hva plattformen er. Så der kommer de inn, så likesettes de på plattformen, og så sendes de to kabler til landet.
Når det kommer til land, så inverteres det tilbake til vekstsystem, og sendes ut på nettet som du og jeg har gledet etterpå. Så den der, og dette er et transmissionssystem, sånn som i Tartu leverer både en såkalt substasjon, eller en konvertstasjon ut i havet, sammen med oss, og sammen med en tidsfaren på land. Det var faktisk ganske like med å bare gjøre motsatte. Motsatte jobber, ja. Helt sikkert, ja.
Men dra oss litt tilbake til 2010. Det var jo ikke noe hjemmemarked i 2010 her i Norge. Vi driver jo og snakker om at vi skal få et hjemmemarked med utstyret nord. Helt riktig. Og det der er veldig interessant. Når vi startet opp dette her og startet med Hitachi, eller den gangen heter det jo BB, men det er jo Hitachi Energy i dag.
så var markedet, det største markedet var Tyskland. Tysklene var tidlig ute, de begynte godstu før 2010, men i 2010 så kom vi inn i det, og da måtte vi finne løsninger som hadde tilpasset effektive løsninger til det markedet i Tyskland, med den teknologien som Hitarchi på det tidspunktet hadde. Du vet, all teknologi utvikler seg, hvis vi ser på PC-er som er gode utdater på tre år, så er det gjort.
Sånn er det også her. Og med den generasjonen de hadde, så la vi en effektiv løsning for installasjonen av det. Og da la vi en løsning som var litt spesiell, det var helt ebenspesiell den gangen også, og det vi kalte en gravity-based løsning. Altså en sak som du faktisk drar ut som en flytende sak, senker ned på et bånd, putter inn ballast, så står den der.
Det var en ganske stor enhet, for teknologien den gang krevde mer plass enn i dag. Etter det, når vi var ferdige med den tyske, den var jo tysk-bysk levert i 2016, så begynte vi å se på at det finnes flere markeder her. Fremløs ikke Norge, vi er fremdeles utlandet. UK var et stort marked, kommende marked. Så vi at du vil nok dette være konkurransedyktig, hvis du tar den litt store løsningen som fantes for tyskemarkedet. Det var veldig myndighetsstyrt der nede.
til det engelske markedet som var utbyggestyrt, da måtte vi finne løsninger som var mer effektive, mer kosteffektive. Og da satte vi oss sammen med Touch igjen, hva kan vi gjøre? Hva er det vi må få til for å være konkurransedyktig i det markedet fremover?
Da satte vi oss ned med hva kan HitArt skjønne fremover? De håper å utvikle en ny generasjon. Da tok vi den nye generasjonen, og de med ingenjøret der, og våre her, vi satte oss sammen og så hvor effektivt det kan være. Da la vi en ny løsning som vi vil si er
Hvis vi ser energi per tonn, så vil vi si at den er på bare for skjelvekonverterplattformen selv, kanskje en 40% mer effektiv energi per tonn. Det er en kombinasjon av at vi klarte av en mindre og tettere plattform, og i terskjønniske generasjoner hadde mer kapasitet. Det er dramatiske endringer. Og
Og det medførte egentlig at når vi hadde den så klar for oss selv og la den ut design, og så kom jo Doggebank og Equinor gjengene og begynte å se på dette her, og de kjøpte jo tre av dem og installerte den. Siste har jeg installert nå, Doggebank C.
Det var klart en step-changer, for da var det flere som var interessert. Så fra den siste generasjonen og frem til i dag har vi finpusset på det, og så ser vi på hva markedet kunne tenke seg fremover også. Men i dag er det den effektive løsningen som vi jobber i, i den typiske 1 gig pluss-klassen.
og har en typisk størrelse at det som vi bruker AtoSy er mindre enn 10 000 tonn på topside. Det er klart at vi presser AtoSy ned og jobber med å få vekten ned, men 10 000 tonn? Ja, det har du en plattform med masse stål og masse likretterutstyr og alle supportfunksjonene.
Men klue er jo, når man gjør noen sånne type ting som det er sånn, det er veldig lett å bygge noe annet enn det du er ute etter. Hva er det vi skulle ha ute i havet? Jo, var en omfølgeorganisasjon, ikke alt annet. Nei. Det er den kunsten med å klare å integrere dette her.
Å være lean og å være begrenset. Men når dere leverer denne, det setter sammen i Haugesund? Vi har flere måter å gjøre det på. Vi bygger stålbiten og hele den utility- og supportfunksjonen designers i Norge. Det gjør vi hele tiden. Og så har vi vår egen jard i Thailand, hvor vi bygger som vi har hatt i 25 år eller noe helt annet.
der bygger vi det til en kvalitet og når vi snakker om lin så er det ikke snakk om lin kvalitet men det er lin hva du trenger ombord og det er en høy kvalitet for det skal leve igjen i 25-30 år eller mer
Så kan man velge å ta en sånn type plattform til Norge og gjøre noe videre med Finestemble, eller du kan ta en full leveranse fra Oyard i Thailand. Og derfra rett til feltet for installasjon på et felt. Og så kommer selve konverteren på et eller annet skip? Nei, det bygges faktisk inn. Den integreres inn til, så den kommer i hundrevis av deler.
Vi samarbeider med Hitachi på engineering. Masse utvekslingsinformasjon. Jeg snakker om store mengder informasjon. Det er ikke bare litt av en klokke, det er store mengder informasjon. Og så kommer alt det med sitt utstyr.
De par tusen tonnene, eller hva det måtte være for noe, i hundrevis av deler, inn på vår hjert, og det er integreringsnivåplattformen. Så dette er et ekte samarbeid om å gjøre løsningen best mulig. Ikke bare en del herfra, en del derfra. Og når man kan jobbe sammen som to partner som er eksperter på hver sitt område, så kan du gjøre noe effektivt. Og det er det som er hovedsaken vår.
Men Tore, dette her er jo en dramatisk voksen opplæring for meg, men jeg må jo spørre deg, dette skal jo plasseres ut på feltet, og til lytterne, vi snakker om bunnfaste utstyr her, ikke flyttende. Men hvordan i all verden får du dette på plass da? Altså det er 10 000 tonn type, det er ikke så mange som kan håndtere det. Nei, det er jo noe av det saken her som jeg nevnte, den første løsningen jeg hadde var jo større enn å...
Hittil forrige generasjon krev det mer plass. Da var toppsaren så stor at vi måtte søke etter effektive installasjonsmetoder. Og det gjorde vi jo. Når man installerer seg i en plattform som er 10 000 tonn eller mindre, så finnes det i dag 8 typisk opp til 3-4 løftefartøy i verden som kan se dette. Det er også viktig å treffe innenfor maksimal antall.
Så du kan bomme og få til i verste fall så treffer du 1 i beste fall treffer du 4. Og det er jo klart, det sier seg jo selv i et marked så ønsker du å treffe 4 i mulighet. Det er jeg ikke i tvil om. Og det er jo også en del av når vi gjør sånn design, vi ser på integrasjonen effektivt, på hvor effektivt vi kan overføre kraftfartartig via vår plattform, men det er klart
det skal kunne effektivt installeres, og det skal kunne effektivt driftes fremover. Så det er flere sånne elementer med installasjon, helt klart. Så standardløsning, den kanskje det mest skal vi si vekt-effektive løsning i dag, er det, vi kaller det en topside og en jacket topside
For de som har sett bilder fra ekofisk, så er det masse plattformer, og de står jo på en jakketer, altså strukturer under deg, det er en jakket, og topsiden står topsiden plattformen.
Det er typisk sånne type løsninger, og det er det vi leverte teknologisk på Dogger Bank, og det er det som i dag er under bygging, og i startleveranse også til Ørsted, som vi har som kunde. Så her ser vi virkelig et resultat av at olje- og gassindustrien har brakt oss inn i nye segmenter, fremtidssegmenter? Det er det vi tar med oss, og kunsten er også å skale av det som er kanskje litt...
Overkill på en olje- og gassinstallasjon var absolutt et nid. Men helt riktig, basert på kunnskap fra olje- og gassindustrien.
Vi må snakke litt om fremtiden. Dere har jo allerede levert dette i mange år, og dere har jo god erfaring, og ikke minst dette med å jobbe så tett sammen med Hitachi, som gjør at dere sammen er dynamitt, har jeg skjønt, i dette markedet. Det er hyggelig. Det er derfor dere er nominert, har jeg skjønt. Men hvordan tenker dere nå i det som skjer fremover i selve havvinn Marike? Vi vet jo her hjemme at det er store kamper om...
om de flytende havvinnprosjektene som jeg snakker om her, det er noe fast bunnfast også, men markedet tikker vel og går videre uavhengig av den krangluggen vi har her hjemme politisk? Ja, det er ikke tvil om det. Det er en utvikling.
Når man snakker om for eksempel en flytende som er en framtidssal, så er det en semeting. Altså det at vindturbinene, altså la oss si at på et fels er det 100 stykker da, som serverer en plattform som vi har, typisk eller 80-90 hund eller sånt alt som det er. De kan man i dag lage flytende. Det har man kunnskap om. Men
Mens disse converter-plattformene, DC-plattformene, altså hoved-DC-teknologien, den er fremdeles ikke helt sånn vi jobber med i flere leirer, men i dag er den bunnfast, så det er sånne semeløsninger. Når man har de semeløsningene, man ser i hele fra tyske bok, se Østersjøen, se UK-sektor og fra, la oss si, ekofisk og sydover, så kan dette serves av den type ting.
utenfor Skottland så er det også sammen, vi har vært i diskusjon med produksjonell kundensid, konverterplattformen setter vi på bunn, det er 90 meter dypt, vi fikser det, we fix it, det er ok, og så kommer vindturbinen flytende. Så det er sånne kombinasjoner. Og så klart, videre i fremtiden så kan man tenke seg at de er flytende begge delene, både konverterplattformen, men du kan tenke deg at her er det sensitiv elektronikk, og det er hundrevis av tonn av den type sensitiv elektronikk.
Det tar litt tid før man vet at det tåler å stå der en stund. Vi skal stå der i ekstra antall av 20 år. Ja, og det tåler vel litt bevegelser, men over lang tid kanskje ikke. Fatig er en interessant sak der. Det er veldig interessant på en installasjon. Når du har sånne store elektroniske strukturer, ja.
Men i dette samarbeidet, dere har jobbet tett sammen, ABB, altså tidligere ABB og Hitachi og dere. Den spesialkompetansen som dere har fra arbeidet dette, kan du beskrive den?
som jeg sier egentlig spesialkompetanse altså når du har en sånn installasjon så har vi to parter og den parten som kan sitt område best skal gjøre den typen og det er klart og det samarbeidet er viktig så det vi kommer med inn i som utgangspunktet
er å kunne bygge en offshore-installasjon. Hva skjer ute i havet? Det er jo tross alt salt i havet fremdeles, og det er mye vinner, og det er mye forhold rundt dette her. Strømninger og vinner. Og du vet, det er stormer, og det er flatt hav, det er alle elementene der. Den kompetansen har vi.
Vi vet hva som skal til for en installasjon og overlegg vi har ved over 20-25 år eller enda mer. Det er der vår kompetanse kommer. Vi mener at nå har vi kompetansen til å integrere et høyspenningsanlegg inn i vår plattform. Da er det våre to hovedelementer. En til å forstå hva en konverterplattform er for noe, hva det er for noe, ikke detaljene, men hva hovedsakene er, hvordan det best integreres.
De der sånn, det er det vi har som hovedkompetanse. Det har tatt oss lang tid å bygge opp den kompetansen, men i dag føler jeg at nå er vi i stand til å diskutere effektivt med en kunnskapsbedrift som Hitachi. Det er mye læring på 15 år da.
Det er masse læring på 15 år. Når vi ser litt, vi pleier å runde av med å se kristallkula, Tore, og jeg tenker jo to ting. Kan dette utstyret baseres på havbunnen i fremtiden, og hvor ellers, hvilke andre energisystemer passer denne løsningen, annet enn havvinn? Vi vet at
Power Transp-overføring. Vi vet at Norge har mye kraft fra Norge til kontinentet. Det er der linkene til Europa kommer fra. Det er der kvaliteteknologien kommer fra. Abel jobber også med det vi kaller Power From Shore, ute i plattformene. Der brukes også teknologien. Vi skal elektrifisere allting. Det var der Abel begynte samarbeidet i 2006.
hvor man skulle ha en del kraft ut etterhånden av, og drive en del enorme kompressorer. Da valgte Statoil en gang, det skulle være med DC, likerettelsesystemet. Så det kan brukes til det, og med kraft mellom to landstasjoner, og det kan være med store linker. I Europa ser man for seg et nettverk i havet, akkurat, som er masse hubber, som server på tvers mellom forskjellige land,
og som server, hvor da man ser at disse vindfeltene spiller inn til disse nettverkene. Men til tross for at det ligger under vann, så kommer Senterpartiet fortsatt til å se dem. Dette er veldig interessant, akkurat det der, og de er store, disse vindturbinerne, det er ikke tvil om. Du, sjefsingeniør Tore Danielsen fra Ebel, dette var en solid voksen opplæring for meg, og
helt avslutningsvis det å være nominert til Norwegian Tech Award hva tenker du om det? Er det noe dere setter pris på intern, tenker du? Ja, jeg synes det, fordi at som jeg sa tidligere, vi har jo ikke hatt noen hjemmemarked, og det har ikke vært kanskje helt den fokusen vi har lovet på. Det har ikke vært veldig kjent. Det har ikke vært veldig kjent, nei. Og når vi så de første artiklene i Toggebank i teknisk hyggelig, da
Så noen ser jo dette her. Og en sånn nominasjon synes jeg er veldig, veldig positivt, og ikke minst for ingeniører som kommer da ny inn og ser at det foregår noe her. Og det er noen i Norge som faktisk er i stand til å konkurrere, og vi må jo si, vi må jo slutte på det, vi må
I USA, selv om det er noen borte her som er dødt til det i den tiden, så kom faktisk investerere i USA og kom til oss og sa at ja, vi har observert hva som foregår i Europa. Vi ser at det er en dominant leverandør. Hva kan det levere til oss?
Så det er klart det er utmeldet, og når vi klarer å vise det via en sånn sak som den her, og at det norske ingeniøret sier at her er det noe, så er det veldig interessant. Det er jo derfor vi har byttet navn, og nå har vi et engelskspråklig navn på Norwegian Technology Award. Det er for at dere skal kunne bruke det ute. Det setter vi i pris. Tore Danielsen, lykke til Kongsberg 19. juni. Vi får se hvem som går av med hovedprisen, og lykke til med det. Takk for det. Mitt navn er Jan Moberg.